Jeg prøver å kave meg over en haug av gjøremål og happenings, og ser lyset i tunellen mot slutten av uka. Mai har sannelig bydd på mye spennende, men det er i grunn litt godt at vi nå går inn i sommermodus, og teller ned dager til vi reiser på ferie. Siden sist har vi feiret en 5 åring i hus hele to ganger, og avslutter feiringen førskommende onsdag med barnebursdag og stor ståhei. Helga har gått med til å planere ut 3 lastebillass med jord rundt huset, så nå ser det sannelig ut til at det blir gress på oss, og vi kan begynne å ta i bruk uteområdet, – og ikke minst bursdagsgaven til Lilja. ..!
Ellers så er det alltid mye som skjer, og bildene ligger i kø..!
Finværet har kommet, og det er obligatorisk grilling til middag..!
Fiola følger spent med når morfar kjører en gravemaskin med jord rundt huset.. Det ble kjørt maaaaange lass, og takk og pris for at vi hadde leid inn forsterkninger (traktor), og var mannsterke til arbeid.
Sliten type etter barnehagen..
Blid Frøken <3 Utekos på verandaen er topp! Endelig kan vi ta i bruk huset på en annerledes måte, og vi elsker det å ha en ekstra plass ute.
Her hadde helga så vidt begynt, og forrige uke er som et blaff. Jeg henger ikke med!! ..også den treningen og sommerkroppen det jobbes med da.. den kanskje jeg skulle skrevet om.. og bursdagsplanlegging.. og kanskje litt nye kreative tips? Så mye på hjertet.. ! I morgen da, kanskje?
Nettsider som Ebay, Aliexpress og Wish er sider det er lett å gå seg vill i, og ofte ende opp med mye man kanskje egentlig ikke trenger. Ihvertfall er det slik for min del. Jeg surfer, finner noe jeg liker, og siden det er så billig så kjøper jeg det. Det er ikke alltid jeg er er like heldig med det jeg kjøper, men noen ganger føler jeg at jeg virkelig har gjort et kupp.
Som jentemamma går det mange kroner til dilldall og hårpynt. Søte små hårspenner må man ofte betale mellom 59 og 99 kr i butikk, så da jeg kom over disse søte hårspennene måtte jeg bare slå til. De kom i posten etter rundt 14 dager, og er veldig fornøyd med kjøpet. Jeg kjøpte to ulike typer. Den ene er alligatorspenner med klips, mens de andre er kun en satengblomst uten clips. Disse skal jeg selv sette på clips ved hjelp av limpistol. (kan vise dere når jeg kommer så langt).
Jeg har bestilt MANGE spenner, og de på bildet er bare noen av dem. Jeg har bestilt fra flere selgere med ulik kvantum og pris.
Hvis man regner snittprisen per hårspenne, har jeg betalt UNDER 2,5 kr per stk.. DET er helt ok! – og knallfine gaver å ha i backup når det er barnebursdager.
Noen favoritter <3
Ca 2,5 per stk for de store og ca 3 kr pr tk for de små.. inkludert frakt..!
Disse er uten clips, så de kjøper jeg utenom, og limer på selv med limpistol. Clips kan man kjøpe HER.
Det er med trist hjerte at ledelsen i Byavisa meddeler at gratisavisen legges ned, og det da blir slutt på mine faste innlegg. I dag er siste utgave av avisen ute, og du kan lese om det kommende bursdagsbarnet. Avisen finner du HER, og artikkelen finner du på en av de første sidene.
Tittel: Gratulerer med dagen, Lilja.
Hun sniker seg opp i fanget og borrer nesen inn i håret mitt. «Mamma» hvisker hun. «Ja?» svarer jeg. Jeg vet hva hun vil. Jeg vet hva stemmen betyr. Hun sier navnet mitt igjen. «Mamma..» . Jeg vet at hun ikke kommer til å si noe mer. Hun vil bare være der. Dypt inn armkroken med hodet gjemt i håret mitt. Klokken nærmer seg midnatt, og den lille kroppen hadde nesten over natten blitt så stor. Snart 5 år. Hun hadde blitt storjente allerede som 1 åring da Filip kom til verden. Storesøster. Det krevde en rolle å være storesøster så tidlig. Hun ble så fort stor og kunne ting så tidlig. Likevell måtte vi passe på at vi ikke glemte at hun også var liten. Hun trengte kos og nærhet. Hun trenger det fortsatt. Hun trenger å sitte i fanget nesten midt på natta uten å si så mye. Hun trenger mammaen sin litt alene.
Denne fantastiske energifylte glade jenta vår som straks blir 5 år har gjortlivene våre rikere. Tiden har flydd av gåre, og hvert år mimrer jeg tilbake på tiden da hun kom til verden, og klemmer henne litt hardere inntil meg samtidig som tårene presser seg på. Jeg er så takknemlig.
28 mai 2011ble vårt første barn født. Lilja Ambrosia kom til verden med styrtfødsel, og det som skulle bli mitt møte med mammatilværelsen var ikke slik jeg hadde sett det for meg. For å gjøre en lang historie kort, ble fødselen en påkjenning for henne, og var livløs da hun ble født. Hun ble ført til nyfødt intensiv, lag i respirator og til nedkjøling for å hindre hjerneskader på grunn av dårlig oksygentilførsel siste del av fødselen. Først etter mange timer fikk jeg se mitt første barn, i kledd en hvit vest hvor det strømmet vann, og utallige slanger og ledninger koblet til hele kroppen. Spørsmålene var mange, men de kunne ikke gi oss svar. De viste ikke. De sa hun var en fighter, men at de ikke kunne gi oss noe svar på utfallet. Det handlet ikke lengre om det å få et friskt barn på brystet etter fødselen, men at hun skulle overleve. Vi skulle takle alt det andre. Jeg følte meg ikke som en mamma.
Etter flere dager i respirator, og utallige undersøkelser fikk vi endelig vite at hun kom til å overleve. En ekte fighter, og ei jente som skulle gjøre seg fortjent til navnet Ambrosia, som betyr «udødelig». Dagene gikk, og jeg fikk skifte bleie for første gang på min egen lille baby. Så liten, full i ledninger, og fantastisk nydelig. Livet hadde fått en annen betydning. Hun var frisk.
Jeg husker at jeg gråt meg til søvn hver kveld. Jeg var så ufattelig redd, men samtidig overlykkelig. Jeg hadde enda ikke holdt henne, og jobbet dag og natt med å holde melkeproduksjonen i gang, slik at hun skulle få servert ekte vare når tiden var inne. Dagen kom. Det føltes ut som om at jeg hadde ventet i evigheter. Den dagen som jeg i dag feller en tåre for, og som rangeres som en av mine aller beste minner.
Jeg fikk holde henne. Jeg hadde endelig blitt mamma.
Vi hadde blitt foreldre. Endelig. Vi kunne endelig starte tilværelsen som nybakte foreldre til ei frisk lita jente, og fikk etter hvert dra hjem. Tiden etter har vært uten komplikasjoner, og med god oppfølging av St.Olavs. Vi har alltid følt oss i trygge hender, og takker alle som har bidratt i prosessen. Hele fødselshistorien og innleggene fra tiden på sykehuset kan man lese på bloggen. Innlegg nr 1, 2, 3, 4 , 5, 6 og 7.
Nå er det bare noen få dager igjen til Lilja Ambrosia blir 5 år, og tiden har mildt sagt flydd av gåre siden dagene på sykehuset. Nå nærmer klokken seg midnatt, og etter mange timers bannskap og tålmodighet har fire av fire sovnet i sin egen seng, og jeg kan endelig avslutte skribleriene mine.
Søndag 22 mai ble vår kjære lille Linus August døpt i Havstein Kirke. Vår fjerde dåpsbarn, hvor tre av dem er døpt i denne kirka. Samme kirke som jeg er døpt i, konfirmert i og som vi giftet oss i. Foreldrene mine har også giftet seg her. Det ble en fin sermoni, og dåpsbarnet oppførste seg så og si eksemplarisk. Etter kirka ble det middag og kaker hjemme hos oss i #VillaRachel.
Når det kommer til dåp så er det mange som lurer på så mangt. Er det riktig å døpe barna? Skal man velge en annen kirke enn den man sogner til? Hvem skal man ha som faddere? Og hva er en gudmor? Hvor skal man ha selskapet? Hjemme eller i et lokale? Servering eller ikke? Hvor mye mat trenger man? Hvem skal man be? Hva kan man ønske i gaver til dåpsbarnet? Hvor mange kaker trenger man? Skal man lage bordkort? Hvordan skal man lage dåpsinvitasjonene og takkekort? Hvordan skal man dekke bordet? Etc..
Spørsmålene om denne dagen er mange, og etter å ha gjort dette noen ganger, kan jeg ihvertfall dele mine erfaringer med dåpen.
Stolte foreldre til dåpsbarnet Linus August som har på seg en “familiekjole” som moren til Robin laget da hun ble mormor for første gang.
Vi har valgt å døpe barna fordi vi selv er døpt, konfirmert og gift i kirka. Det er også en slags tradisjon som jeg synes er fin å holde på, og er åpen for at barna heller kan melde seg ut av statskirka dersom de har et ønske om det senere i livet. Min formening er at det er vanskeligere å melde seg inn enn ut som ungdom/voksen.
Valg av kirke er i utganspunktet en enkel sak, da man alltid sogner til en kirke i nærheten av der man bor. Når det kommer til dåp så kan man kostnadsfritt bytte til en annen kirke man ikke sogner til, men her har kirken begrensede plasser til de som kommer utenfra tilhørighetsområdet. Det er enkelt å mede seg oppt il dåp, noe man i disse dager gjør over nettet. Hos oss er Lilja døpt i en annen kirke enn de tre andre, rett og slett fordi vi ikke viste at det gikk an å bytte til “vår” kirke, som alltid har vært Havstein.
Når det kommer til faddere så er det mange som har sine årsaker til de man velger. Vi har vært fast bestemt på at de som velges til faddere ikke bare skal være tilstede under dåpen, men også ha muligheten til å følge barnet på livets vei, være en støttespiller, og ha en interesse for barnet i seg selv. Vi har valgt faddere vi stoler på, og som vi føler har evnen til å ta fornuftige valg dersom det skulle ha skjedd noe med oss som foreldre. Vi har mange av de samme fadderene på alle barna, rett og slett fordi vi føler at det har vært riktig. Vi synes det er viktig for barnet at en fadder er en person som også skal stille til konfirmasjon og bryllup, og være en person barnet skal se på som nær. Det er kun Linus av våre barn som har Gudmor, og her valgte vi mormoren hans.
Presten, foreldre, dåpsbarn, søsken, Gudmor og faddere
Det er vanlig å be inn til mat etter dåpen, så her har vi alltid bedt inn til middag, kaffe og kaker. Vi har invitert gjestene hjem, noe som er helt topp dersom man har plass til alle. Vi har vært mellom 25-30 stk hver gang, inkludert barn, så det har gått helt fint. Her er det også vanlig å leie et lokale på en skole, et idrettshus, en kantine, etc. Når det kommer til mat, så har jeg alltid laget maten hjemme (..med god hjelp av familien). Vi har servert forskjellige gryter i alle dåpene, og denne gangen valgte vi Biff Stroganoff gryte med ris, salat og foccacia brød. Og med en gryte laget av rundt 5,5 kg rent kjøtt ble det nok til alle, og litt til. Oppskrift på gryten kommer i et senere innlegg dersom det er av interesse. Vi pleier å ha “buffet”, slik at vi setter frem alt på kjøkkenet, så kan alle forsyne seg selv. Vi serverer brus fra store flasker og blander mugger med saft til barna. Her er det Robin som er “drikkesjef” og sørger for at glassene er fulle. Store flasker får ned kostnadene på matbudsjettet, og jeg ser ingen grunn til å svi av mer enn nødvendig! Når maten er ferdig, har jeg alltid alliert meg med noen som hjelper til å ta av bordet og få alt inn i oppvaskmaskinen, mens jeg setter frem kaffeserviset på samme plass som middagsbuffeten. Da sparer man også litt tid/penger på oppdekking og servering 🙂 Kaker: Som regel har jeg bakt en del selv, og den nærmeste familien har bakt. Det har vært en grei ordning, men denne gangen spurte jeg om fadderene kunne bake, så jeg kunne konsentrere meg om maten. Det endte i fem kaker og cupcakes (vi var totalt 30stk, hvorav 10 barn ). Kakene vi hadde denne gangen var: Oreokake, Sjokoladekake, Verdens Beste, Ostekake, IS-ostekake og Cupcakes. Det ble selvfølgelig mer enn nok!
Dekking av bord er et kapittel for seg selv. Jeg er ofte ubestemmelig i lang tid, og synes plutselig alt og ingenting er fint. Det ender ofte opp veldig enkelt, men her er også erfaringen at det enkle er ofte det som også ser best ut. Man trenger ikke bruke en formue i blomster, når man kan bruke det som årstiden byr på, eller tenke litt alternativt. Man MÅ heller ikke ha lyserosa eller lyseblått, men kanskje heller velge en farge man kan bruke i huset senere.
Bordet ble dekket med servietter og lys i bl¨åtoner kjøpt på KID, ecualyptusblader og en bukett blomster fra Mestergrønn og hvitveis.
Hvem ber man inn til dåp? Her er det litt ut ifra hvor stor familie osv man har, men vi har alltid bedt kun den nærmeste familien + faddere m/fam. Og med nærmeste familie så mener jeg at vi ber barnets besteforeldre, oldeforeldre, onkler, tanter og søskenbarn. Her er det selvfølgelig med følge/familie.
Og hva kan man ønske seg? Noen har det klart hva de skal gi eller ønske seg til dåp, mens andre ganger kan det være greit å komme med ønsker. Barna er heldige og har alltid fått veldig mye fint til dåpen sin. Denne gangen fikk Linus blant annet skrin for å legge “min første tann” og “min første hårlokk”, sølvbestikk til barn, sølvbelagt drikkekopp og bestikk til barn, sparegris fra Georg Jensen, Navnepledd (som nå alle barna har fått av fadder Sonja, og i forskjellig farge), penger (som ble puttet rett på sparegrisen!), aksjer, skinnteppe med inngravert fødselsinformasjon(bilde kommer) og sølvje til bunad. (bilde av gavene kommer). Andre tips kan være: smykker, fødselstavle, spikkekniv med inngravering, smykkeskrin eller “boken om meg”.
Når det kommer til innbydelser så er jeg ganske så enkel av meg. Med Lilja så gikk jeg “all in”, og lagde alt fra bunnen og styrte veldig. Med nr 2, 3 og 4 har det vært av enkleste sort, så jeg har laget en kollasj i et bildeprogram, bestilt det som et vanlig bilde hos feks Japan Photo, og betalt rundt 50 kr for alle invitasjonene. Dette er en helt suveren måte å gjøre det på, både til innbydelser og takkekort. Et tips er å bestille disse samtidig, så slipper man dobbel frakt, dersom man ikke skal bruke et bilde fra dåpen.
Invitasjonen jeg lagde ble slik. Bildene er tatt hos Minneskrinet.no
t.v: Presten og Gudmor Anne Lise, t.h: Dåpsbarnet med faddere Ronja, Håkon, Zelia & Sonja, og gudmor Anne Lise.
Både vi og dåpsbarnet hadde en flott dag, og starter nå på neste kapittel av livet.
Det er kun en uke igjen av mai, og det er endelig “lov” å pakke bort ullklærne. Jeg har stupt ned i eskene jeg pakket bort etter fjorårets sommerhalvår, og funnet frem mange godsaker som fortsatt skal taes i bruk. Nettbutikkene rundt om fylles med sommerklær, og jeg har allerede mange favoritter. Hus knertenogkaroline.no får dere denne uke 20 % på hele butikken med kodeord “Maitilbud”, og kan ved å bruke rabattkoden vinne et gavekort på 1000 kr. Knertenogkaroline.no trekker en tilfeldig vinner av alle som bruker koden.
Jeg har mange favoritter, og elsker å sette sammen antrekk. Her er noen av mine favoritter 🙂
Badedrakter trengs ikke bare brukes i vannet, men kan gjøre seg godt som en topp! Gjør et antrekk søtere med rysjesokker, eller tøffere med en caps.. Du kan finne skjørt HER og shorts HER.
I fjor hadde jentene to slike jumpsuits hver (kommer også som kjole). De ble brukt utrolig mye, og ble ikke pakket ned for gjennbruk, så nå venter vi på den blomstrete til begge to. Finnes for både små og store jenter.
Det begynne rå komme inn sommerklær også for de minste. Fiola har den stripete kjolen i begge fargene, og den er supersøt. Den lyseblå dongri romperen er også nydelig! Linus skal få utvide garderoben sin med alle plaggene til venstre til vi skl på ferie. Sannelig flyr tiden, og det er bare 4 uker til vi reiser til Hellas. Stort utvalg i solhatt. Med solskjerming HER vanlig HER og HER
Mange flotte T-skjorter til guttaboys, og de kan man ikke ha for mange av. Her er det T-skjorter som er tingen for tiden!
Rabattkoden skrives inn på side to i bestillingen, og frakt på 59 kr tilkommer uansett hvor mye du bestiller (gratis ved henting). Du er automatisk med i konkurransen når du bestiller varer med kodeord “maitilbud”. . Som oftest har jeg varene i postkassen dagen etter bestilling, og av og til etter to dager. Super rask levering! Rabattkoden varer til og med onsdag 26 mai.
I løpet av de dagene vi var på hytta ble det tatt nesten 1000 bilder, så det er litt av en jobb å plukke ut de beste, og de som sier best hvordan vi har hatt det. Her kommer enda flere bilder fra pinsa 2016.
Fiola, den lille utforskeren..!
Enda mer fjærelek. Her hadde vi malt på plankene som skulle kastes på pinsebålet..
Jeg er inn i min sjuende dag som alenemamma til fire, og det begynner å kjennes på kroppen at man er alene om våken-nettene. Med et snitt på 5 timer søvn i døgnet, hvor jeg også er våken rundt 20 ganger, begynner også min kropp å kjenne på at det er tøft å være supermamma. Med pinsefeiring, 17 mai feiring, stor omsetning i butikk, barn hjemme fra barnehagen, og planlegging av dåp førstkommende søndag, er hodet overfylt og dagene suser avgårde.
…men til tross for at det er slitsomt til tider, så har vi det også veldig koselig. Vi har kost oss sammen med mormor, tante og Frøya på hytta i noen dager, før vi vente snute hjemmover og feiret 17 mai på tradisjonellt vis med barnetog, is og god mat.
…nesten som strandlivet…! Fjæra må ryddes for stein, så det blir nok en dugnad her til sommeren..!
Filip er sjefen for trillebåra med alle krabbene i… Og jeg fikk hederspris for beste krabbesamler. ! Jippii!
Vaffelfest hos Beste er alltid en suksess ! !
Min lille solstråle <3
Nydelige Lilja Ambrosia <3 ..som synes det er helt topp å fra is fra Beste. .
Filip var i ekstase da han fikk låne traktoren til Anton, som er like gammel. . Det var lykkens leketøy!
Balansesykkelen er også en favoritt som vi har tatt med oss på hytta.
Nå kan ungene raskt komme seg mellom hyttene til tanter, unkler og besteforeldre..
Åsenfjorden Pinsa 2016 (14 mai)
Vi har hatt noen flotte dager på hytta, etterfulgt av flere feiringer. Om bare noen dager er det dåpsdag for Linus, etterfulgt av en 5 åring i hus. Vips så er vi inn i juni, og feriene er rett rundt hjørnet! Hipp hipp Hurraaa!
Pinsehelga tilbringes på hytta med søsteren min og mamma, samt alle barna. Robin og pappan min har tatt turen til Kroatia på seilkurs, og har det helt topp på sjøen! I mellomtiden koser vi oss med pinsebål, marsmellows, innekos og hyttelivet. Ungene storkoser seg, og til tross for ville tilstander med så mange småunger, går det overraskende bra uten at far i huset er hjemme.. 😛
Min lille smily <3
Lilja & Frøya leker godt sammen. Lilja er superflink til å passe på 🙂
Filip kokkelerer…
Mellom regn og sol er det godt med påfyll av mormorkos og marsmellows…!
Krabbefunn i fjæra..!
Steinkasting er helt topp !
Vi skal nyte noen dager til, før vi vender snuten hjemover og feirer nasjonaldagen på tradisjonell måte..!
Byavisa er ute, og denne gangen skriver jeg om en av mange planleggingsdager… Les nettutgaven HER(side 40 + 41)
Det er vår i lufta, og i de siste dagene har vi sannelig fått en forsmak på sommervarmen. Mai har så langt levert, og med fridager både her og der, er det rom for å kose seg, og bare nyte. Nyte tiden med hverandre, og leve i nuet. Det var i hvert fall det vi gjorde for akkurat ett år siden, da vi uten å være klar over det lagde det som i dag er 3 måneder gamle Linus. Det er helt uvirkelig at bare for et lite år siden ikke hadde en anelse på at jeg skulle bli firebarnsmamma.
Mai er en hektisk måned, spesielt i butikk, men også på hjemmebane. Den inneholder hektiske, kaotiske, morsomme, utfordrende og festlige dager. Noen dager gleder jeg meg veldig til, mens andre gleder jeg meg også til å ha overstått, og være ferdige med. Planleggingsdager er ofte en av de jeg grugleder meg til.
Med fire kids hjemme fra barnehagen, er det klart at man må ha en liten plan på hvordan dagen skal utarte seg. I hvert fall av erfaring. Det er lett å si at man skal ta tingene som de kommer, men på ett tidspunkt begynner man å angre på den dårlig planlagte dagen. Planlegging er hos oss en suksessoppskrift, både for store og små, og gjør at dager som ofte blir lange og slitsomme, blir litt mer overkommelige og minnerike. Planleggingen skjer ofte sammen med barna, og på denne solfylte planleggingsdagen i mai var det bollebaking og tur på agendaen.
Som småbarnsforeldre må man ofte finne seg i det å sove litt mindre enn man kanskje skulle ønske, og ofte starte morgenen tidligere enn planlagt. Denne dagen var intet unntak, og innen klokken var 09.15, hadde vi parkert på parkeringsplassen i bymarka, og var klare for tur. Da hadde vi alt bygget LEGO, sett Barne-Tv, satt en bolledeig, laget havregrøt, knust noen glass og vannet planter. Noen av barna hadde vært i time-out, felt noen tårer og fått nye skrubbsår. De hadde også rukket å ha latterkrampe, krangle, være uvenner og bestevenner på ett og samme minutt. Vi hadde sammen klart å kle på oss uten høye stemmer og tårer, noe som slettes ikke var vanlig, og kommet oss avgårde til marka mens entusiasmen enda var på topp. Teisendammen sto for tur.
Den 2,5 km lange løypa rundt vannet ble til en to timers lang oppdagelsesferd, fylt av undrende utforskende spørsmål, sutring og bestikkelser. For mange kan det nok virke som ren galskap å ta med seg fire barn på tur alene i skogen, og for å være ærlig er det minutter jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det. Men mest av alt er det koselig. Ja, så fremt man har sekken full av tålmodighet, positivitet og bestikkelser, så kan man i grunn begi seg ut på det meste.
I løpet av de to timene i marka hadde barna lært seg navn på flere nye markblomster, sett en død frost, som etter deres mening ikke hadde hatt det så bra, lært om beveren, lekt sjørøvere med pistolpinner, fisket liksom krabber, lett etter troll i skogen, klatret, sunget, sett både en og to hester, hinket og løpt. De hadde også ligget strødd som landkrabber på stien i håp om å få kjeks før rastestoppet, trillet noen tårer fordi føttene egentlig ikke virket lengre, og vært rasende fordi de ikke fikk viljen sin for noe de hadde glemt hva var. I noen sekunder skuffet jeg som mamma fordi jeg hadde lovt alle snille flinke barn lekeplass og kjeks, noe som viste seg å bare være en flytebrygge, før jeg på magisk vis hentet meg inn og tryllet frem en aktivitetsplass, hvor barna fikk utløp for lek og energi over en kopp saft og noen kjeks.
Og med litt sukker om bord, ble de siste meterne til bilen omgjort til et kappløp og nye skrubbsår.
..enn å finne sine egne bokstaver på et skilt i marka da.. det var ganske så tøft!!
Vel hjemme ble det bollebaking, nye krangler, trøtte småtroll og på nytt av og påkledning, for så å ut for å sykle. Og med to selvstendige syklister, en i styrbar trehjulssykkel og sistemann i vogn, ble det sykkelløp i gata, etterfulgt av grilling på verandaen. Vips så var dagen over for de små, og uvanlig nok sovnet de straks hodet traff puta.
Kvelden fortsatte med kakebaking til neste dags konfirmasjon, stryking av bunad skjorter, opprydding, og til slutt en joggetur for å gjøre plass til en ny dag med tålmodighet, positivitet og gode minner. Da klokken nærmet seg voksenleggetid hadde jeg enda ikke rukket å «slappe av», så mens dagens siste diettmåltid skulle inntas, ble det strikking på siste sommerprosjekt samtidig som en episode av Suits rullet på skjermen. Og jeg kunne nok sittet slik natten gjennom, men ble brått revet ut av tilværelsen av en sulten liten kar.
De siste dagene har jeg og Linus tilbragt i Oslo sammen med søsteren min og lille Frøya. Vi har kost oss i slottsparken med perfekt vær, og det har vært helt topp å endelig få noen dager med denne frøkna. Det har blitt noen spaserturer i Oslos gater med både bæresele og vogn, da jeg har passet begge barna, og nå er vi tilbake i Trondheim etter en lang biltur fra Oslo.
Frøya fikk smake melon, og kjenne gress mellom tærne. Det var tydeligvis helt topp med sommervær ! ! !
