Sånn inn i mellom, er jeg på randen til sammenbrudd. Søvnsammenbrudd.
Det å ha fullbookede dager som starter tidlig på morningen, samtidig som man har unger som ikke vil sove, er en fryktelig dårlig kombinasjon over lengre tid. Som småbarnsmamma har jeg satt meg selv i situasjonen, og vet at lite søvn er noe som kommer med småbarnspakken. Nå som vi har fire slike småbarnspakker i hus, skulle det i grunn bare mangle at det tærer litt på søvnen til mor. Det hadde jo vært for godt til å være sant, dersom man kunne fått sove en natt eller to, sånn helt alene, uten noe forstyrrelser. . .
Som firebarnsmamma til mange små, begynner jeg nå å kjenne på det at jeg har sovet fryktelig lite de siste årene. Det går fint, og kroppen har vent seg til det, men noen ganger – bare noen – kjenner jeg at det hadde vært så godt med sovende barn. Bare noen netter i strekk, liksom! Spesielt i desember da vi jobber ekstremt mye, og i tillegg har hatt fire barn som har rullert på å være syke og hjemme fra barnehagen, og familie rundt oss som har vært dårlige og i tillegg vært dårlig selv, kjenner jeg at søvn har vært en mangelvare. Januar har liksom startet med underskudd.
Vi har i grunn alltid vært heldige når det kommer til leggerutiner, og har faste rutiner på morgen og kveld. Alle barna følger de samme rutinene, og alle legger seg stort sett til samme tid, men har noe ulike leggemønster ut ifra hva barna liker. Filip liker å bli strøket på ryggen, Lilja liker at vi prater sammen, Fiola vil bare sove og Linus vil ha kos og melk. De er alle forskjellige, og vi synes det er viktig å se dem hver for seg. Og det er heller ikke her det starter. Alle legger seg, og det blir stille. Stille i ca 10 minutter, noen ganger lengre.
Så begynner kveldens evige kamp. Lilja vil ikke sove.
Hun vil bare være med meg. Hun er ikke redd, ikke tørst, ikke sulten og må ikke på do. Hun vil bare ha kos. Og hun får kos. Lange gode klemmer, vi snakker sammen, planlegger, ser fremmover, snakker om ting vi har gjort, og er sammen, bare vi to. Men det blir aldri nok. Hun blir sint, og høylytt dersom hun må tilbake på rommet. Hun vekker de andre barna som sover, og lager et rabalder uten like, dersom hun ikke får sove i vår seng. Sier hun ikke får til å sove, og at hun kommer til å rope og hyle dersom hun må tilbake på rommet sitt. Noen ganger gir vi etter for roens skyld, andre ganger må vi være strenge og konsekvente. Noen ganger prøver vi med kompromiss. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Ofte går vi tilbake på rommet med henne mellom 5-15 ganger før vi legger oss på kvelden. Etter at vi har lagt oss, står hun fortsatt opp med jevne mellomrom gjennom hele natten, og er lys våken når jeg skal stå opp 05.30. Da har hun sovet max 3 timer i strekk, og vært våken mange mange ganger i løpet av kvelden og natten. Dersom hun får ligge inntil meg, kan hun sove hele natten. Det kan jo umulig være normalt? Eller?
..Og hva skal vi gjøre? Hun sier hun trenger mammaen sin, hun vil bare ha en klem. Hvor mye er det å be om, liksom?

..i fornøyd frøken som fikk ligge sammen mammsen..
Hun har gått fra å ligge på rom alene, til å dele rom med Filip. Vi har prøvd med og uten lys, lite og mye klær, åpen og lukket dør, bytte av seng, med og uten bamse, klokke, eventyr og lesing, belønningssystem, mm…

Vi prøvde belønningssystem stjernedryss som fungerte i en periode, men plutselig var hun tilbake i gamle vaner igjen..
Da hun var mindre hadde vi en fase med nattskrekk. Hun våknet i løpet av kvelden, og var hysterisk. vi fikk ikke kontakt me henne, og vi fikk verken snakke med eller røre henne. Hun var i en form for transe. Tydeligvis en tilstand mange barn får, og som går over etterhvert. Hos oss kommer den og går, men har blitt bedre med årene.

Liljas barnerom – som Fiola har tatt over, og Lilja har flyttet inn til Filip..
. . . og de gangene Lilja endelig sover, har hun bråket så mye at minimum et av de andre barna har våknet, og vi må begynne på nye runder med dem. Heldigvis klarer de å sovne lett igjen, men det er klart at dette begynner å slite på oss som foreldre også. Kveldene blir “ødelagte”, og nettene blir slitsomme, og det lille man i utgangspunktet kunne fått av søvn, fordufter. .
Er det noen som har vært bort i noe lignende? Eller har tips å komme med?