På toppen av Snøhetta

Sommerferien i fjor ble innholdsrik og en god Norsk opplevelse. Både jeg og ungene fikk oppleve nye ting, og spesielt teltturene har satt seg i hukommelsen deres. De gleder seg allerede til vi skal på neste telttur. Selv om store deler av ferien tilbringes på hytta i Åsenfjorden, ble det også en roadtrip på meg og ungene til Hunderfossen. Ellers opplevde jeg mye norsk natur, og fikk gått flere flotte toppturer, og en av de jeg husker best er toppturen til Snøhetta sammen med mamma.

Vi kjørte fra Trondheim og til Hjerkinnhus på ettermiddagen. Her hadde vi sjekket bussrutene til skyttelbussen som skulle ta oss videre inn til turisthytta Snøheim, som er startpunktet for toppturen til Snøhetta. Her er det muligheter for både mat og losji, så vi sjekket oss inn på en koselig rom, og spiste en felles middag med de turistene som også hadde bestilt middag på hytta. Her var det flere som allerede hadde besteget toppen, som kunne gi oss noen tips, mens noen skulle begi seg ut neste dag slik som oss.

Turen er kategorisert som K R E V E N D E, med et tidsbruk på 4 – 5 timer og 820m stigning opp til toppen på 2286moh.

Etter en god natt søvn i deilig frisk fjelluft, frokost og pakking av matpakke, satte vi kursen mot toppen. Vær og temperatur var helt perfekt!

Det er fin sti helt frem til man begynner å stige i høydemeter. Da er det stein stort sett hele veien, bortsett fra rett før toppen, der det mest sannsynlig ligger snø. Selv om turen er beskrevet som krevende, vil vi si at det er mer middels fordi den en godt merket og har en fin løype. Slitsom ja, men overkommelig. Ingen av oss var spesielt trente fra før, men klarte turen med glans på tid.

Største del av turen går i slikt terreng. . .

Det var helt magisk å komme seg på toppen, med knallvær, god sikt og herlig temperatur!

“Baksiden av snøhetta” 

Et lite parti med snø før toppen..

På vei ned…

Vell nede ved turisthytta Fjellheim igjen etter en flott opplevelse. Vi brukte ca 4 timer tur/retur på de 11,8 km opp til toppen.

Takk for en magisk tur, mamma

R.

En litt annerledes frokost…

Siden jeg var liten har jeg vært glad i å gå på tur. Ihvertfall har jeg mange gode tur minner fra da jeg var barn,  men om alle turene var like lystbetonte og optimistiske er det vel bare mamma og pappa som kan svare på. Uansett, har jeg alltid ønsket at barna mine skal lære seg å like det å være ute, og ikke minst sette pris på å få lov til å bli med på aktiviteter og opplevelser. Og slik har det i grunn blitt. Barna har blitt lokket med på tur, i all slags vær, og totalopplevelsen har alltid vært positiv.

“Mamma, Takk for turen, den var fin. No va det godt med frokost!”, sa Fiola her om dagen.

Da hadde vi tatt med oss frokosten ut i marka, noe som var en ny opplevelse for barna.

Med sekken full av kjøleskapets nytelser, trasket vi avgårde på tom mage, og satte kursen for en av bymarkas barne paradis, nemlig Tusseløypa. Her campet vi, og sannelig var det ikke en gjeng med storspisere jeg hadde med meg på tur. Etterpå ble det lek og moro i skogen.

Vi hadde det mye gøy på tur.  Barna skulle lære meg å turne, og det var sannelig ingen enkel sak, og konkluderte etterhvert med at jeg hadde litt for mange bein i kroppen. Barna lekte også fotograf, noe som resulterte i litt annerledes bildeperspektiv, men også mange blinkskudd.

Jeg anbefaler virkelig å legge frokosten ute i det fri. Barna synes det var veldig stas, og vi fikk en litt annerledes start på dagen. Vi hadde marka så og si for oss selv, og storkoste oss alle sammen 😀

Rachel