For snart en uke siden var det noen spente småtroll som endelig satte kursen mot varmere strøk, og ferieøya Paros i Hellas. Med minnene fra fjorårets ferietur, var ungene i høygir, og gledet seg veldig. De hadde planen klar; de skulle bade og spise is!
…og med en ødelagt kameralinse på tur, er det sannelig kjipt at bare 80 % av bildene kan brukes…! På grunn av at nettet på hotellet er såppas treigt, blir det ikke mange bildene som blir lastet opp, men er dere nysgjerrige påhvordan vi har det, oppdaterer jeg jevnlig i løpet av dagen på snap 😀 Nick: rachelhauan
MEN vi koser oss glugg her i varmen, og kan kanskje få noen av dere der hjemme til å glede seg litt ekstra til å dra på ferie?
Fiola storkoser seg på stranda, og har blitt en skikkelig tøffing!!
Frøya er også med på tur, og elsker å være i vannet. Hun er ivrig, og skulle nok tenkt seg å kunne flyte på vannet 😛
Tøffa! Ganske så konsentrert med å fiske steiner…. !
…storfamilien på krokodillesafari 😛 Gjengen koser seg i varmen…!
Det er helt topp med to sett besteforeldre på ferietur. Her er det morfar og pappsen som står for strandleken..!
Med så mange små med på tur, er det greit å ha besteforeldrene med seg. Denne gangen har foreldrene til Robin blitt med i en uke, mens foreldrene mine er med de to ukene vi er her. Ronja og Frøya er også fast følge, og Adi (kjæresten til Ronja), kommer nå på søndag. Ellers så er søskenbarna våre, Anna & Jenny med sammen med vår onkel Carsten, og Jørgen & Gitte med familie er også på båten sin i Noussa. One big happy family..!
Alle må mates…men det er dårlig med slush på lille Linus..! Lilja derimot E L S K E R slush!
Sol og varme er helt topp!
…vi lar høre ifra oss veldig snart! ! – i mellomtiden skal vi bade, spise is og baaaare kose oss ! !
I mens jeg prøver iherdig med å laste opp feriebildene her i grekerland, kan dere kose dere med noen tilbudsvarer hos min faste samarbeidspartner knertenogkaroline.no som har samlet mange godbiter til 50 %HER.
Jentene har like drakter som har blitt flittig brukt de første varme sommerdagene hjemme før vi dro på ferie. Disse finner du i tilbudskurven til 50 %!
KODEORD for varer som handles fra tilbudskurven er: Tilbud50
Ellers kan du bruke kodeord: Rachel20 på resterende varer i nettbutikken, som nå er fylt opp med godsaker!
Dersom du ønsker å benytte deg av begge kodene, handler du to ganger, og senderen mail til [email protected] med ordrenr på begge ordrene, så fjerner de fraktomkostninger på en av ordrene slik at du kun betaler for en forsendelse på 59 kr.
playtime <3
KODEORD
Tilbud50 gir deg 50 % – Rachel20 gir deg 20 % på hele nettbutikken
Stay Tuned.. straks kommer første innlegg med feriebilder 😀
Nå er det bare timer igjen før vi setter snutenmot hovedstaden, og videre til varmere strøk. Koffertene står klare i gangen, antrekkene til barna ligger klare, og sommerfuglene i magen begynner sakte men sikekrt å komme frem. Dagen i dag startet jeg med å levere barna i barnehagen til 07.20. Deretter bar det avgårde til Rema for levere Linus til pappsen før jeg skulle videre til førte avtale. Linus måtte selvfølgelig bli sulten på turen, så etter en “puppesnack” i bilen, ble han levert mett og fornøyd. Da var det tid for litt egenpleie for hu mor hos min venninne Zelia som driver salongenBEAUTY STOP TRONDHEIM.Tidligere i uken ordnet hun neglene mine, og i dag var det nye vipper som sto for tur. Det var deilig å endelig føle seg litt fresh ! ! Så trenger du vippeextensions eller negler/shellac her i Trondheim, anbefaler jeg absolutt denne flinke frøkna (sjekk ut facebook her) . <—– her kan du booke time,men vær rask – det er høysesong for både vipper og negler, så det er rift om timene! 😀
Her ser dere FØR og ETTER vippeekstensions. Jeg har volumvipper for første gang, og er veldig fornøyd med resultatet….!
Ingen sminke på øynene, og det er fantastisk deilig! Dersom du vurderer lange vipper, anbefaler jeg å ta kontakt med Zelia på Beauty Stop
Det er deilig å kunne slippe å tenke på å ordne seg spesielt mye om morningen…!!
Etterpå var det tilbake på jobb, og tre møter ventet meg, før henting i barnehagen sto for tur. Med tre ivrige barn som hadde talt dager til avreise, var det god stemning og allsang på vei hjem. VI HADDE FERIE! ! ! – men før jeg kunne senke skuldrene, var det middag, mating, siste pakking og feiring av min gode venninne Tine som sto for tur. Ja, for ikke å snakke om at huset måtte ryddes. Så i det klokken rundet midnatt var jeg vell hjemme, og ferdig pakket. Ting begynte å falle på plass, og lørdagen kunne bare komme. Foreløbig så hadde jeg kontroll.. !
Neste gang, er det nok bilder fra varmere strøk som dukekr opp her, så stay tuned! …og er du litt ekstra nysgjerrig påhva vi gjør fremmover, så kan du jo følge oss på snapchat! Nick: rachelhauan
Sykkeltur er topp, og denne gangen ble det sannelig langtur på oss. Robin var på jobb, og jeg la ut på tur med bøttebaletten. Heldigvis kom mormor til unsetning på veien, og turen ble ikke like kaotisk som dem kunne blitt 😛
Oppdagelsesferder topp. Her er de i fyr og flamme over et tusenbein…!
Ekko i tunellen, og jeg gikk en tur på stien for full hals . .
…klatre stopp 🙂
Fiola var i toppform <3
Lilja syklet uten støttehjul hele turen, og var veldig fornøyd med langtur!!
Endelig kom en lørdag uten spesielle planer, så jeg tok med meg Lilja og Linus til byen, for å i grunn ikke gjøre noe. Vi ruslet litt rundt, kjøpte lørdagsgodt, og endte opp med en bikini, før vi tok bussen hjem. Før vi gikk helt hjem, tok vi en rastestopp på kyvannet for å smake på lørdagsgodisen. Jeg og Lilja fikk god tid til å prate sammen, og samtaleemnet var SYDEN!
Lilja Ambrosia synes det er helt topp med sommer, og kunne endelig ha på skjørt uten strømpis! !
Her i skjørt fra Zara og hjemmestrikket cardigan fra farmor
Lille jenta mi som plutselig ble så stor! !
…og det er helt topp å få all oppmerksomheten fra mammsen, når man til vanlig er vant til å dele med tre andre.. !
Da vi kom hjem, ble det såpebobler, is og kos i sola! Deretter fylte huset seg opp med resten av barna, grilling og hopping på trampolina.
Treningsinspirasjon er noe vi alle trenger, i form av ulike ting. Noen liker å løpe, mens andre kan ikke fordra det. Jeg var tidligere en av de som unngikk å løpe så langt det lot seg gjøre, men har nå funnet en ro ved det å ta joggeskoene fatt. Det skjer noe når jeg får på meg skoene, og den ellers så hektiske hverdagen blir satt til side. Det er ingen som maser eller tar bort oppmerksomheten min, og tankene mine kan flykte dit de vill uten dårlig samvittighet.
Noen ganger kan jeg være mentalt sliten før jeg tar til fornuft og kommer meg ut. Om jeg klarer å tvinge meg gjennom de første 10 minuttene, så begynner jeg å merke treningsrusen, og det er en fantastisk følelse! Jeg elsker følelsen som brer seg i kroppen når de værste minuttene er over, og smilet begynner å bre seg over ansiktet mitt idet jeg springer intervaller opp bakkene. Løpetrening har blitt et fristed.
Musikk motiverer meg, og for meg er det viktig med god musikk når jeg løper.
Da jeg begynte å løpe startet jeg med korte turer. Etterhvert fikk jeg mer overskudd til å velge lengre veier og nye ruter, og sakte men sikkert har kondisjonen forbedret seg. Jeg startet på rundt 5 km, og var helt totalt tappet da jeg var ferdig. Nå klarer jeg å løpe 1,3 mil og relativt sliten når jeg er ferdig. Her har jo rute, hastighet og vær en del å si, så ofte prøver jeg å forbedre tiden og hastighet min på ruter jeg liker, fremfor å jogge så veldig langt. . Det er ihvertfall overraskende hvor raskt man merker fremgang på løping, og det inspirerer meg til å fortsette. Det er motivasjon i seg selv å ikke være dødssliten etter første km.
Det er også motivasjon i treningsklær. Jeg E L S K E R treningsklær! !
(nå får du forresten 20 % på ALLE varer også merkevarer, ved bruk av kodeord 335472 hos ellos.no, som varer til og med 12/6)
Åhh, jeg gleder meg sånn til å begynne å pakke til ferie. Til helga er det bare en uke til avreise, og da starter også pakkingen. Det å skulle pakke klær til 4 barn og seg selv, er mye planlegging, så jeg må begynne i god tid. Hvilke tips har du til pakking til ferie? Hva er det viktigste dut ar med? Har du noen smarte tips? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet 🙂 Vi skal to uker til Hellas, og skal på samme plass som vi var i fjor. Barna har begynt å telle ned dager, og spør hver dag ved middagsbordet om det virkelig er sant at vi skal reise snart…!
I mellomtiden kan dere få kose dere med Inspirasjon til jentenes sommergarderobe…! Jumpsuitene er på vei hjem i posten 😀 😀
Jepp, vi har sannelig fått denne barnesykdommen i husfor andre gang, og det skulle jo kanskje bare mangle med så mange barn i hus. Lilja fikk hånd, fot og munnsykdom da hun var rundt 3 år, og nå er det Fiolas tur. Det ser ikke ut til at hun bryr seg så veldig mye om det, så vi håper på at også hun får en mild utgave slik Lilja hadde. Dette er også smittsomt for osss voksne som ikke har hatt denne sykdommen i barndommen, og kan virke som en mer ubehagelig affære for oss eldre.
Fiola har blemmer og prikker i underlivet, på føttene og hendene.
Dette er en virusinfeksjon med utslett i munn, hender og fotsåler. Den forekommer først og fremst hos barn under 10 år, er svært smittsom og kan opptre som mindre epidemier. Det er ikke uvanlig at flere på en avdeling i barnehagen har denne sykdommen samtidig. Den forekommer mest på sommer og høst, og det finnes ingen spesiell behandling. Eventuell febernedsettende og kald lindrende drikke. Sykdommen er ufarlig, og utslettet/Blemmene vil forsvinne innen en ukes tid. Minner ofte om vannkopper i starten. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet mot det viruset som forårsaket infeksjon. (info hentet fra nhi.no)
Flaks vi fikk dette i hus FØR ferien, så kanksje vi rekker å bli ferdige dersom felr av oss skulle få det!
Det er ikke lenge igjen til ferie, og jeg trenger sårt en ny garderobe! Her kommer noen av mine favoritter akkurat nå, og som også er på vei hjem i postkassa.
Er det noe jeg ofte får mail om, eller folk spør om på snapchat, så er det hva jeg gjør for å komme i form etter svangerskapene. Hva trener jeg, hvor ofte, hva spiser jeg,hva er mest effektivt, hvordan får jeg tid, osv.. Tema er vidt, og jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne.
Etter fire svangerskap er det klart at kroppen har forandret seg.
Selv om det var lettere før jeg fikk barn, var det i grunn ingen sak å komme tilbake til meg selv etter verken første eller andre fødselen, til tross for at det var relativt kort mellomrom mellom dem. Da jeg ble gravid med Fiola var jeg inn i en god fase, og var fornøyd med meg selv, helt intill magen på nytt begynte å forandre seg til en gravidmage. Jeg hatet magen. Ihvertfall i de 7 første månedene. Så kom det to måneder hvor jeg synes kroppen var helt fantastisk flott, før det fulgte mange mange måneder med kroppsforakt. Selv om jeg hadde verdens herligste baby i armene, og den gang to småtroll løpende rundt meg, var det perioder jeg følte meg kvalm av meg selv, samtidig som andre kunne fortelle meg hvor flott jeg så ut. Jeg husker jeg jobbet hardt med å ikke falle i grus, ikke falle tilbake i gamle vaner og dårlig dømmekraft. Jeg ønsket jo mest av alt å være et sunt godt forbilde som mamma.
Trenings cover jakke fra Adidas, Tights fra HM og Sko fra Mizuno
Etterhvert måtte det skje noe med det som hadde blitt “mammakroppen”. Jeg bestemte meg. Jeg bestilte et kostholdsprogram, og hadde full gass. Jeg fikk resultater med en gang, men like før den viktigste sesongen av dem alle, nemlig sommeren, stoppet alt opp. Det funket ikke lengre å spise slik jeg hadde gjort, og jeg følte på nytt at kroppen tok egne veier. Jeg bestemte liksom ikke lengre. Jeg husker jeg ble frustrert, sint og ikke minst lei meg. Jeg hadde jo jobbet så hardt. Selv om alle andre mente jeg hadde en fantastisk figur, og hadde en kropp mange kunne drømt om å ha, så var det ikke slik jeg følte det. Jeg var ikke vant til å se meg slik, og jeg nektet å “godta” at dette var meg. Jeg har aldri delt slike tanker. Ikke med dere. Fordi, det handler jo om å være et godt forbilde, være en god og sunn mor, som skal vise barna veien i livet. .Jeg turte ikke vise at jeg var svak. Jeg turte ikke vise at jeg hadde en fiende. En fiende som var meg selv. Jeg hadde ikke lyst til å høre trøstende kommentarer om at jeg var bra nok. Jeg var ikke det.
Etterhvert fant jeg ut at stagneringen av kosholdsplanen ikke var “min feil”, men det faktum at jeg hadde en baby “on board”. Jeg hadde sannelig blitt gravid med mitt fjerde barn på fire år, og viste ikke helt om jeg skulle le eller gråte. Jobben jeg hadde gjort med meg selv de siste månedene etter svangerskapet føltes plutselig forjeves, og jeg fikk nye måneder med en kropp i utvikling, før den på nytt var et resultat av en ny baby. Her er det viktig å si at jeg er takknemlig over alt på jord over å ha fått fire friske nydelige barn, men når man setter dem litt til siden, er liksom ikke ting slik de var.
Ofte føler jeg at det er litt tabu å si at man ikke er fornøyd med seg selv. Man skal liksom være fornøyd med det man har, og ikke dvele slik over hva man hadde før. Man skal være gode forbilder for barn og unge, og det å være misfornøyd med kroppen er å være selvopptatt. . Men jeg føler meg ikke selvopptatt. Jeg føler meg trist, motbydelig og skjemmende. Ikke ovenfor noen andre, men meg selv. Jeg kunne ikke ha det slik. Jeg måtte gjøre noe med det.
Jeg måtte gjøre det på riktig måte. På en måte som jeg kunne være en mamma, et godt forbilde for både barn og unge, og kanskje en inspirasjon til andre mødre som føler en fortvilelse over kroppen sin etter en, to, tre eller fire svangerskap. Jeg ville finne en måte som fungerte for meg. Jeg ville finne tilbake til livsgnisten, gleden og energien min. Den hadde jeg nemlig mistet. Nei, du viste ikke det du, men den var borte. Helt borte. Jeg hadde vært en rugemaskin i snart fire år, uten å klage spesielt mye over det, så nå følte jeg for å være litt lei meg. Innerst inne følte jeg meg litt fortapt.
Jeg bestemte meg atter en gang for at NOE måtte skje med tivolikroppen min, og at denne gangen skulle det være en varig endring. Jeg hadde satt en stopper for flere barn i flokken, og var klar for å fokusere litt på meg selv. Det skal sies at da frustrasjonen tok meg på alvor, og jeg krøp gråtende til sengs etter å ha sett meg selv i speilet på vei ut av dusjen, at Linus hadde rundet to måneder, og hormonene fortsattløp løpsk i en ellers så sliten mammakropp, og at panikken kom lettere enn den ellers gjorde. Likevell lagde jeg en plan uten hjelp fra noen. Kun meg selv, som var beregnet på min vekt, mine mål og min tid.
4 april, like etter påske gikk startskuddet.
Og nå, 9 uker senere, har sinnstilstanden endelig begynt å endre seg. Selv om det har tatt tid, har kroppen endelig begynt å svare på tiltakene, og jeg håper at motivasjonen min holder litt lengre. Så hva er det egentlig jeg har gjort? Og hvordan er det mulig å kombinere med småbarn i hus?
Det første jeg gjorde, var å måle meg med et målbånd de plassene på kroppen jeg absolutt ønsket en nedgang. Jeg lagde en fil i excel, og skrev opp dagens cm, hovedmål og delmål. Deretter la jeg bort skjema, og tok det kun frem en gang i uken. I mellomtiden skulle jeg først og fremst spise sunt, og være mer aktiv enn tidligere. Ambisjonene er mange når man sitter en søndagskveld å planlegger kommende uke, så her er det viktig å lage realistiske mål, middager og en treningsplan som er overkommelig.
Jeg satte et delmål med dato samme dag som vi reiser på ferie, og et hovedmål til den dagen jeg fyller 30 år (13 nov).
I løpet av de siste 9 ukene har jeg løpt rundt 3 dager i uken, og trillet turer. Jeg spiser ca 1600-1800kcal . Jeg har også en spisedag i uken der jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg spiser mer enn jeg gjorde før, men riktigere matvarer. Matplanen kommer i et senere innlegg dersom det er av interesse.
Foreløbig har det resultert i en cm nedgang totalt på kroppen på 27 cm og en vektnedgang på 6,5 kg. Det har gått sakte men sikkert hver uke, og for å i det hele tatt klare det, har jeg unnet meg noen måltider en gang i uken med valgfri mat. Det vil si feks “spisedag” på lørdag, hvor jeg velger lasagne til middag og potetgull til snacks. Ellers om dagene spiser jeg rent kjøtt, grønnsaker, bær, ris, noe pasta, speltlomper, fisk, mager kesam, havregryn, kalkunpålegg, egg, skyr, knekkebrød + noe mer. Jeg drikker vann og sukkerfri saft, og har nå etter så mange uker sluttet å telle kalorier siden jeg vet hva næringsinnholdet i de produktene jeg trenger er, og hvilken mengde jeg skal ha. Jeg går på en diett uten proteinpulver eller shaker, og har vanlige matvarer i kostholdsplanen min. Jeg kan variere mye dersom jeg planlegger min mat-hverdag.
Siden jeg er i permisjon, tror mange at jeg har sykt mye tid til å trene på, men det har jeg i grunn ikke, og føler jeg står på lik linje med dere som jobber. Jeg jogger sjeldent med vogn, og venter som regel til kvelden etter at ungene har lagt seg. Turene er ikke så lange, og jeg har et eneste mål, som er å “jogge uten stopp”. Jeg har testet ut flere løyper, og funnet noen på ulike km som jeg velger ut ifra dagsform. Jeg liker best å jogge alene med musikk, da løper jeg kjappest, men jogger ofte med feks mamman min på “prate-tur”. Poenget er å komme seg ut, og gjennomføre.
. . . og jeg skal ikke sitte her å si at det har vært lett, fordi det har det ikke. Jeg har grått mine tårer, vært sulten, forbanna, og lei. Jeg legger fortsatt hånda over magen når jeg sitter lettkledd blandt folk, og jeg har enda mange kilo igjen etter svangerskapet med Linus. Jeg har fortsatt klær som ikke passer, og føler fortsatt at veien er lang til målet, men ikke like lang som den en gang var. Jeg har også sakte men sikkert funnet tilbake til deler av meg selv. Jeg har innsett at jeg må bruke lengre tid enn før, og at jeg kanskje må prøve andre treningsformer og matvarer. Jeg har prøvd så godt jeg kan til å gjøre dette om til en livsstil og ikke noe som bare skal vare i noen måneder til kiloene er borte. Jeg har også vært flinkere til å legge til rette for meg selv, men også slik at barna skal kunne spise det samme som oss, men i en mer barnevennlig utgave..
Feks dersom vi ønsker noe godt til fredagen, kan vi fortsatt lage taco. Da får barna vanlige tacolefser, mens vi spiser speltlomper. Eller hvis vi skal ha pizza så lager vi hjemmelaget pizzabunn til barna, og bruker speltlomper til bunn til oss selv. Ellers er mye av det samme til oss og barna, bortsett fra at vi ikke bruker feks saus eller ferdigprodukter (som feks karbonader/pølse/supper). Da lager vi kylling eller fisk, noe barna er mer en glad de slipper mer enn en gang i uken..! Barna synes det er helt topp med kesam og bær hvis vi skal kose oss, og spørr sjeldent hvorfor vi ikke spiser akkurat det samme. Jeg har virkelig prøvd, og til tross for at kroppen ikke er i mål, så er jeg stolt over å ha kommet så langt.
Nå er det bare 2 uker igjen til ferie, og til jeg skal ha nådd mine første delmål. Kroppen er sakte men sikkert i forandring, og med tålmodighet, motivasjon og litt ekstra krutt, kan det hende jeg klarer å slappe av litt, til tross for at mammakroppen fortsatt eksisterer. Som firebarnsmamma har jeg et mål om å føle meg vel, ikke bli en supermodell eller se ut som jeg gjorde da jeg var 20 år. Jeg skjønner at man må se helheten, og ikke kroppsdel for kroppsdel, selv om det i bunn og grunn er det jeg gjør. Jeg jobber iherdig med motivasjonen og psyken, og får god hjelp av mine snapchatfølgere som hele tiden gir meg gode tilbakemeldinger. Jeg har også satt meg belønninger, så i kveld, etter å ha løpt ukas første økt, skal jeg feire 6,5 kg nedgang med å shoppe treningsklær! DET er faktisk lov 😉
Jeg håper at min frustrasjon og mine mål kan få noen der ute til å føle seg litt mindre fortapt i kroppsfiskeriet. Det er lov å være opptatt av kroppen sin, og det er lov å være litt på tuppa. Det er lov å ikke helt skjønne hvor man skal begynne, og det er helt greit å være litt sjalu. Det som ikke er lov, er å syte dersom man ikke i det minste prøver å gjøre noe med det, og det vanskeligste er kanskje å innse at forandringen ikke skjer over natta. Kanksje ikke de første 5 ukene heller, men at den kommer. DET LOVER JEG!
Hvis du vil følge med på treningen min, så legger jeg ut en del om det på snapchat, så følg meg gjerne der: RACHELHAUAN.
Jeg er klar for ukas første økt ! !
Heng deg på, og følg meg på snapchat 😀 “rachelhauan”