Jeg har mange gode minner fra da jeg var liten. Et av dem er at jeg fikk lov til å være med mamma og morfar ut for å fiske etter leggetid. Jeg husker spenningen i det vi slapp snøret med nyplukkede blåskjell ned i sjøen, og ventet. Ventet og ventet på at det skulle nappe. Noen ganger var vi heldige, og havnet midt i en sildstim, og fikk masse masse sild. Det var stas, og etter fisketuren lærte morfar meg å gjøre opp fisken.
Lilja og Filip hadde lenge snakket om at de ville være med på fisketur, så en fantastisk sommerkveld i Åsenfjorden tok jeg med meg storungene. Alle tre var spente på om fiske ville bite på, så vi ventet i spenning..
Etter litt fisking, ble det mer stas å bare se på bølgene, spise kjeks og prate tull.
Men mens vi gjorde det, fikk mammsen napp, og dro opp en stoooor sei!
Vi elsker hyttelivet altså! -og møtet med en fisk på kroken ble en splittet opplevelselse. Først så mente de at vi måtte slippe den fri, men så husket de at “Beste” hadde sagt at de måtte få masse fisk, så da bestemte de seg for at vi skullebeholde den likvell. Vi hadde jo tross alt tatt med oss redskaper i båten slik at vi kunne få den til å stoppe å sprelle. Det hadde nemlig mormor gjort en gang da Filip var med henne. “Da bare dunka dem fisken, så sovna han”. Så etterhvert sovna fisken vår også, og de kunne sakte men sikkert bevege seg bort til baljen der den lå.
To stolte fiskere!
..og ikke nok med at vi fikk fisk, men det var to som var superstolte over å få være oppe SÅÅÅ sent..!
Lilja som er i en ekstrem spørrealder, lurte på veldig mye om denne fisken. Hun ble mest facinert over at den ikke hadde øyelokk,og lurte på hvordan han klarte det under vann, egentlig. Hun lagde “sånne” grimaser for å vise hvordan hun kom til å være med åpne øyne, og lo høyt og sa at “Nei det,va no litt rart da”.
R.