Svangerskapsuke 36

I følge Google og min svangerskapsapp ,står det at i uke 36 er babyen er rundt 2,8 kg og ca 45 cm lang. Videre står det at barnet kan virke roligere på grunn av plassmangel i livmoren og at bevegelsene deretter blir færre. Krabaten jeg har i magen går under unntakene, og har med sine 10 % over snittet ingen planer om å roe ned eller la mammaen få en pust i bakken. Ribbeinene brukes kontinuerlig som punchingbag, og salto er en daglig aktivitet. Det å legge seg med hodet ned for å “gjøre seg klar” er tydeligvis alt for kjedelig, og hadde det vært mulig å komme seg ut andre veier, hadde han vært ute for lenge siden. . Det er med sikkerhet at jeg aldri har hatt en så aktiv baby i magen tidligere, og det kjennes på kroppen at det er stor aktivitet både innenfor og utenfor. Med tre småtroll som trenger oppmerksomhet, i tillegg til mye som skjer på denne tiden av året, har det vært noen tøffe uker frem mot jul.


..jeg skal ikke påstå at dette har vært et supert svangerskap. Snarere tvert i mot. Jeg har vært sliten, følt meg utilstrekkelig både som rugende mamma, mamma til mine tre skatter, kjæreste, kone, venn og sjef. Det har vært dager der jeg har revet meg i håret og lurt på hvordan jeg skal få alt til å gå opp, og det har vært dager der jeg har hatt lyst til å stoppe bilen og bare grine. Jeg har følt meg oversett og avglemt, tjukk og mindre attraktiv. Men når alt kommer til alt, tårene har trillet og frustrasjonen er luftet, er det som regel ikke så ille likevel. Hormonene har løpt løps i denne runden, og satt både meg og de rundt meg på prøve..!

Det er bare 4 uker igjen, og fødselen nærmer seg med stormskritt. Fødebaggen er så vidt ofret en tanke, og utstyret vi mangler har kommet opp på ei liste.. Det begynner å bli på tide å gjøre klart til et nytt og innholdsrikt kapittel.


Magen vokser og vokser, og er ca like stor som den var da jeg gikk gravid med Filip. Altså, er mine guttemager litt større enn jentemagene. Jeg har en normal stor gravidmage, og har verken lagt på meg for mye eller for lite. Heldigvis for oss som går høygravide i desember kan skylde på julemat, julekaker og den slags godsaker..! Uansett, så har jeg ingen bekymringer over at kroppen ikke vil komme seg tilbake, til tross for fire tette svangerskap, og lever i god tro på at jeg kan kle meg i bikini til sommeren også.. !

Bare noen dager før jul ble jeg mildt sagt overrasket med babyshower av mine godevenninner. Det var superkoselig, og helt uventet. Babyshower nr FIRE liksom! Både jeg og babyen fikk så mye fint, og kan nå begynne å krysse av på listen over utstyr som vi har fått i hus. Fortsatt er det mye vi trenger, men noe er det ikke så farlig at vi ikke har helt klart.


Tusen Tusen takk til mine gode venner som tenker på meg. Jeg er rørt <3

Og med hjemmestrikka teppe fra sin mormor, lille lam fra topp til tå, deilige strikkadrakter, fab i Burberry, supersøte sko fra Zara og mange nydelige klær, ble garderoben påbegynt..! – nei, jeg har faktisk ikke kjøpt så mye!! Og til meg selv fikk jeg et spaopphold på Britannia, avslappende te, produkter fra Forever Living og mange deilige produkter jeg kan bruke i badekaret..! De har altså planlagt at jeg skal slappe av og kose meg frem til “due date”..!

…og etter 3 januar, når varetellingen er overstått, så har jeg sannelig tenkt å gjøre akkurat det… ! Can`t Wait..!

Klem fra rugemamma <3

 

Romjul S A L G = 50 % !!

Julefreden har senket seg i de flere hjem, og vi har plassert beina på sofaen. Vi er straks klare for årets første julefilm. Vi har hatt noen hektiske dager med selveste julaften hjemme hos oss med 20 til bords, etterfulgt av dåp til nydelige fadderbarnet mitt Frøya 1 juledag, og videre på middag til svigers i dag 2 juledag.VI priser oss lykkelige over at det er bonus-søndag for oss i morgen, og kan kose oss hjemme! – og siden snøen har kommet, er planen å teste ut noe av utstyret vi fikk til jul, samt slappe helt av og lade opp til årets siste handleuke og varetelling.

I mellomtiden kan dere lesere kose dere med S A L G!

Nå får dere hele 50 % avslag på en hel haug av varer hos www.knertenogkaroline.no ved bruk av kodeord:

Rachel50

KLIKK HER for link til 50 % salgskurv

Se flere farger, modeller og merker under salgs-kurva. Koden skrives inn på side 2 i bestillingen, og trekkes ifra totalsummen. Du kan selvfølgelig handle “ikke rabatterte varer” sammen. Frakt på 59 kr tilkommer uansett hvor mye du handler for.

HAPPY SHOPPING!

.

..satt ut av spill!

Dagene flyr forbi, og plutselig er jula her. Med førjulstidas allerede hektiske tilstander, var det nok en høyere makt som bestemte seg for å teste mine grenser, og satte en stopper for det meste med sykdom på 5 av 5..og etter nesten en uke innenfor husets fire vegger med rullering på barn og sykdommer, snufser vi i gang ei ny uke med mottoet “what doesn`t kill you makes you stronger”. Det skal sannelig bli jul uansett, til tross for at “morsjan” har vært satt ut av spill i noen dager.


Fiola Sofie <3

Jeg kan ikke si at alt er klart, men det gjør egentlig ikke så mye. Familien har hjulpet oss godt de siste dagene, slik at de friske barna har kommet seg i barnehagen, juletreet har kommet på plass og er ferdig pyntet, julebaksten og noen julegaver ble tatt hånd om av søsteren min, og vasking av huset har gått fra “rundvask” til “vask”. Det er utrolig hva man rekker på en “paracettrus”, så omsider har pakkene blitt pakket inn, juleklærne er strøket og klare til den store dagen, og barna er i ekstase over at det bare er TRE dager igjen…!


..denne frøkna er i ekstase over jula og det som følger med. Pepperkaker og hjemmelagede karameller er helt topp, og juletrelys, nisser og julepynt er veldig spennende for tiden. Hun hyler og babler i vei når det har kommet opp noe nytt i stua i forbindelse med jula, og jeg kan nesten ikke vente til julemorgenen og de kommer opp i stua til juletre fylt med pakker..!

 

…da var det klar for dagens første møte, så får jeg se hvordan dagen utarter seg! 🙂

Klem Rachel

 

 

Byavisa: Førjulstid

Mitt tredje innlegg for byavisa er publisert, og denne gangen er det førjulstid i fokus…!

Jeg tviholder på den varme pizzaeska vi akkurat har hentet fra den lokale restauranten i det jeg stabber meg ned den bratte bakken ned til huset. Skrubbsulten. Heldigvis er det strødd, og isen som for noen dager siden var snø er i ferd med å forsvinne. Kveldens barnefrie utflukt gikk til fotografene på Titt Melhuus hvor vi foreviget det som med sikkerhet er siste kul på magen. Og takket være denne fantastiske gravidmagen som etter dagens kontroll på St Olavs, allerede koser seg med 11 % over snittet, fikk Robin innvilget pizza til kveldsmat.

Vel hjemme i sofaen hvor vi har avløst foreldrene mine som har lagt våre tre søte små, begynner morgendagens gjøremål å poppe opp på telefonen. Til tross for distre tendenser, klarer jeg som regel å registrere kommende gjøremål i kalenderen, men blir like overrasket når jeg blir påminnet dem. Det som i utgangspunktet skulle være en fridag fra jobb, ble plutselig langt ifra det ? og jeg blir på nytt minnet på de tingene jeg har utsatt, burde gjort eller må gjøre.


Bildet er tatt hos Titt Melhuus

I disse juletider er det mye koselig som står for tur, og som småbarnsforeldre er det med sikkerhet at vi får med oss det som er verdt å få med seg i førjulstiden. Barnehagen er flinke til å hjelpe til med julestemningen i en ellers så travel desember hverdag, og sørger for at barna nynner julesanger, dufter pepperkaker, snakker om adventstiden og lærer seg å lage julepynt. Vi som foreldre får en powerpust i bakken ved julegrantenning, julefrokost og luciafeiring, og tar stegene sakte men sikkert mot julestemning. Men hva er egentlig julestemning? Hvordan får man den? Hos noen kommer den ikke før maten står på bordet på julaften, mens andre har følt på den lenge. Vi har alle forskjellige «kriterier» som må oppfylles før julestemningen er på plass, inkludert meg.

Etter at jeg fikk barn, har julestemningen sneket seg på raskere enn tidligere. Kanskje ser jeg på de små julesyslene litt annerledes fordi jeg opplever de sammen med barna, eller fordi vi feirer i vårt eget hus, med vår egen lille store familie i vårt eget tempo. Det å henge opp adventsstjerna og sette frem de i grunn grufulle adventsstakene har blitt koselig, og til en velkomst av desember måned med et startskudd for julestemningen. Videre er det luker i adventskalenderen som bidrar til stemning for store og små, som for eksempel bak søndagens luke hvor den skjulte seg pepperkakeformer. Da hadde jeg samkjørt med flere venninner med barn, slik at huset fyltes med entusiastiske små pepperkakebakere kledd i julekjoler og nissedrakt. Samtidig som lukten av pepperkaker begynte å fylle huset og kakeboksene tok et skritt nærmere overfylte, hørte vi på tradisjonelle julesanger.


Bildet tatt hos Titt Melhuus

Sakte men sikkert kommer julestemningen i hus med tradisjoner fra oppveksten kombinert med mitt voksne liv. Jeg må fortsatt pakke inn julegaver helt alene med min favorittjulemusikk på høyt volum, og det hører med å være litt sent ute. Det er en tradisjon å bake litt for mye og for mange sorter, og det er en prestasjon i å prøve seg på noe nytt hvert år, i tillegg til de tradisjonelle godsakene som for eksempel risboller, havreflarn, pepperkaker og hvite kakemenn. Huset trenger ikke nødvendigvis å være rundvasket, men det bør ligge en applauderende innsats til grunn slik at grønnsåpelukta sniker seg på i det man åpner ytterdøra. Det hører med til helhetsbildet å se en julefilm jeg har sett x antall ganger tidligere, og kanskje til og med gå lei julegodteriet tidlig i desember. Vi må ha besøkt kirkegården, gitt noen kroner til frelsesarmeens gryte på torget, og gledet noen vi ikke kjenner. Jeg elsker å motta julekort fra venner og bekjente, og føler en lettelse når våre kort er sendt avgårde. Og mest av alt, så må jeg ha opplevd julekaos i butikken. Jeg må ha følt på stressnivået, sett varene fly ut av butikken, og kundene fylle vognene med julemat. Jeg må ha delt juleopplevelser, tradisjoner og bakeglede med kundene, og jeg må ha gode samtaler med juletremannen utenfor butikken. Det er kanskje rart for noen, men for oss blir det sannelig ingen julestemning før 23 desember er vel overstått.

Etter at vi fikk barn, har jeg begynt å glede meg mer og mer til jul. Det å se reaksjonen deres i det lysene på juletreet tennes er magisk, og kriblingen i de små kroppene når julepynten finnes frem er til å bli glad av. De små tingene betyr så mye mer. Treet skal pyntes sammen, og det er litt av sjarmen at alle de barnevennlige kulene henges i en klynge nederst på treet. På lille julaften er det grøt-tid, og da skal selvfølgelig også nissen ha grøt. Da er det også på sin plass at denne nissen fyller juletreet med gaver når han først er på tur, slik at alt er klart til den store dagen. Øyeblikket i det de kommer opp i stua på julaften, blide og fornøyde over at julesokken som har hengt på døra deres tom i flere dager, endelig er full, og ser alle gavene under treet, er uerstattelig. . og med regelen «ikke røre, bare se», ligger de på magen så tett opp i julegavene som de får til, og fniser seg imellom. De leter etter «bokstavene sine» og kan nesten ikke vente til juleselskapet er i gang, og startskuddet går. Min julestemningen er nesten komplett. I år som i fjor, er det først når stearinlysene tennes, ungene er ferdigpyntet, julemusikken er skrudd på, og jeg småstresser over julematen som skal stå klar og varm til gjestene kommer, at julestemningen er på plass.


Bildet tatt hos Titt Melhuus

Heldigvis er ikke juletida over enda, og vi kan kose oss i noen uker til før januar og et nytt år står for tur. Det er mye som skjer i desember, og jeg blir i grunn småsliten av tanken på alt som gjenstår, men er fult bestemt på at det sannelig skal bli jul i heimen i år også, – så tar vi det litt som det kommer med alle de gjøremålene man burde gjort eller har utsatt, og fokuserer først og fremst på de som må gjøres.. 

God førjulstid! Klem Rachel 

Oppskrift: Brente Mandler

Brente mandler er en slager, og noe som gjør seg både til pynt, som gave eller til snacks.. Jeg har prøvd meg på både glaserte mandler og litt mer crunchy mandler. Her foretrekker jeg de crunchy, selv om disse ikke blir helt sprø. De som glaseres blir helt sprø…! Her er det smak og behag!


Fremgangsmåte:
Tips: gjør klar en eller to plater med bakepapir som man smører med litt nøytral olje før du begynner med mandlene..

Brente Mandler på glass, perfekt som gave! !

LYKKE TIL MED BAKINGEN!

 

Klem Rachel

Inspirasjon til julebakst..Oppskrift: Havreflarn

Adventstid er baketid her i huset, og kakeboksene skal fylles til randen med godsaker. Noen av de tradisjonelle julekakene er fortsatt med, mens noen er byttet ut med konfekt og andre søtsaker. Havreflarn, Pepperkaker og hvite kakemenn er standard julebakst hos oss, mens fløtekarameller, brente mandler, troika, Sarah Bernard snipper, konfekt og annen deilig sjokolade er kommet med i de senere årene.

Først ut er havreflarn og pepperkaker, etterfulgt av fløtekarameller og brente mandler. Deretter setter jeg i gang med alt de andre, som ikke skal spises opp før jul! 😛

Havreflarn er perfekte å gi bort. De kan feks bindes forsiktig sammen med en tråd og settes i en cellofanpose, eller i et lukket glass. Har man feks barn i barnehage, kan det være helt topp med en slik oppmerksomhet til de ansatte. Første år i barnehagen ga jeg bort Sjokolade med peanutt og oreo, andre året Sjokoladekonfekt med pistasjenøtter, og i fjor ble det Havreflarn. Sjokolade Crusli Kjeks er også supre å gi bort, og magisk gode! Prøv også knasende mandel nougat!

I år skal det bli noe annet spennende, og jeg deler oppskriften etter hvert som baksten lages 🙂

OPPSKRIFT HAVREFLARN:

225 gram tine smør

300 gram havregryn

375 gram sukker

3ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

3 egg

1. Sett ovnen på 200 grader, og gjør klar stekeplater med bakepapir

2. Smelt smør, og bland deretter med havregryn

3. Pisk egg og sukker til eggedosis, og tilsett deretter resterende ingredienser

4. Bland alt sammen med en slikkepott (havregryn/smør/eggedosis)

5. Bruk en teskje, og fordel på stekebrett. Anbefaler å ha god plass i mellom, da de siver ut. Max 9 kjeks per brett.

6. Stek midt i ovnen på 200 grader i ca 5-7 min. Følg med. De er ferdige når de er brune i kanten.

 

Oppskriften blir ca 90 havreflarn. Jeg pleier å doble den med en gang, da jeg vet at disse blir spist opp!!

Lykke til med bakingen!

På bildene under ser dere noen av sortene jeg har nevnt i innlegget…

Mammahjørnet: når barnet ditt trenger briller..

Det er snart 8 måneder siden, og jeg hadde akkurat kommet tilbake for fult på jobb. Robin var klar for permisjonslivet med Fiola og deilige sommerdager, og selvfølgelig de andre vanlige tingene som dukker opp i permisjonstiden. Først på planen var 4 års kontroll med Lilja. Det ble hans første kontroll alene med henne, og alt så ut til å være helt tipp topp med den sprudlende 4 åringen vår, helt frem til det ble tatt en kontroll av synet. Med litt usikkerhet i stemmen gjenfortalte han at helsesøsteren hadde sagt at det ikke var helt som det skulle, og at Lilja hadde fått med seg dette og i ettertid lurt på om det var noe galt med henne. Han fortalte også at helsesøsteren skulle gi beskjed videre, og at vi skulle få innkallelse til synstest om litt. Som mamma reagerte jeg selvfølgelig med å si til Lilja at det ikke var noe galt med henne, at helsesøsteren spesielt sjekket øynene til alle 4 åringene, og at det var helt OK å ikke se alt som helsesøsteren pekte på. Jeg påpekte også at pappsen (altså Robin), heller ikke så alt damen pekte på hvis han tok av seg brillene eller linsene sine, og fikk med ett spørsmålet om “skal jeg ha briller da, eller?”. Jeg kunne verken si ja eller nei, fordi jeg viste jo ikke, så jeg svarte med så si at OM hun skulle ha briller, så var jo det helt greit. Hun trakk på skuldrene, og det virket som om at hun hadde kommet seg over at “det var noe galt med henne”.

Tiden gikk, sommerferien var plutselig over, og et nytt barnehageår sto for tur. Vi hadde enda ikke fått noen innkallelse.

Det gikk nesten 5 måneder før vi fikk innkallelse til øyelege.

Her ble Liljas syn undersøkt, for etter hvert å bli dryppet. Dette gjorde de for å få muskelen i øyet til å slappe av, og vi ble fortalt at hos barn er det vanskelig å få ut riktig syn fordi de er veldig flinke til å kompensere et dårlig syn selv, og ønsket at øyet skulle slappe helt av. Derfor var drypping nødvendig. Pupillen hennes ble svart, og jenta vår som normalt sett ikke hadde problemer med å se noe som helst, klarte knapt å kjenne igjen meg. Med dråper i øynene, klarte hun verken å se på telefonen, ut vinduet eller dersom jeg viste frem to eller tre fingre. Etter 20 min virkning ble vi på nytt kalt inn, og synet ble sjekket ved hjelp av en maskin, for så å dobbeltsjekkes av brilleglass, farger og figurer. Jeg begynte å ane at ikke alt var slik det skulle, og ut ifra øyelegens kroppsspråk, mente hun at vi skulle ta praten etterpå. Jeg ment ikke det samme, og spurte hvordan det lå an. “Tja”, sa hun bare, før hun så på Lilja. Hun ville fortsatt ikke si noe, og jeg fikk følelsen av at hun ville “skåne” Lilja for nyheten vi snart skulle få. Etter min mening, var det ingenting å skåne en 4 år gammel oppegående jente for. Hun hadde da allerede skjønt at det var noe på ferde, og øyelegens oppførsel gjorde det ikke mindre forvirrende for henne, så jeg forklarte damen foran oss klart og tydelig at dette var ei jente som veldig gjerne kunne tenkt seg briller, og at vi hadde snakket mye om det å kanskje skulle gå med briller i tiden etter at vi hadde fått innkallelsen. Rosa briller vell og merke..!


Tante Ronja og Lilja ser på bilder på telefonen, bare noen dager etter brillene kom på… Lilja tester synet både med og uten brillene…
Øyelegen senket skuldrene, og la bort alle instrumentene hun hadde brukt. “Ja”, sier hun. “Dere har ikke merket at hun ser dårlig ved at hun feks snubler eller er klumsete?”. Jeg rakk bare å si nei, før hun fortsatte. Hun begynte å forklare om barns evne til å kompensere synet selv, til tross for at de kan ha et dårlig utgangspunkt, og at i dette tilfellet var det veldig bra at 4 års kontrollen fortsatt eksisterte. Vår lille store Lilja som elsker å fargelegge, perle, balansere og holde på med små ting, hadde plutselig et syn på +7 og +9, noe som i grunn tilsa at hun nesten var svaksynt. Som mamma skjønte jeg ikke hvordan det var mulig, og klarte ikke helt å ro meg ned på at det virkelig var SÅ ille. Hvordan kunne man ikke legge merke til det? Hvis hun nesten ikke kunne se? – og igjen forklarte øyelegen at hun mest sannsynlig hadde “ordnet synet selv” ved hjelp av muskeltrening, og at det derfor var en såpas stor forskjell på øynene hennes også.

Med Lilja på fanget, sa jeg med entusiasme i stemmen at NÅ ble det sannelig briller på henne, og at vi skulle gå å plukke ut akkurat de hun vill ha, med en gang.  Hun smilte stort, og fortalte at da kom det til å være tre jenter i barnehagen med briller, men at hun var den eneste på sin avdeling…! Hun var stolt. Veldig stolt.

Med litt for mange tanker i hodet, dro vi fra øyelegen med en henvisning videre til er ortoptist for en samtale om sjørøverlapp på øyet. Det ble sannelig mye informasjon på en og samme dag, men heldigvis skulle vi vente på innkallelse i posten her også, så vi tok turen videre til en brillebutikk. Her fikk Lilja velge og vrake i det hun måtte ønske, og endte opp med rosa Hello Kitty briller, som ikke kunne hentes før etter noen uker. UKER, tenkte jeg.. men ut ifra hva øyelegen sa, så ser hun jo nesten ikke..? Jeg tok meg selv i det, og konkluderte med at Lilja ikke viste hvordan det var å se på en annerledes måte, og at 2 uker ekstra ikke kom til å utgjøre noen forskjell for verken henne eller oss. Og det gjorde det heller ikke. Hverdagen gikk som før, vi merket fortsatt ikke noe, til tross for at vi faktisk viste det, og prøvde å følge med. Men nei, ingen tegn. Til og med barnehagepersonalet begynte å tvile på om det virkelig var sant, om øyelegen ikke hadde gjort en feil.. ? Kunne hun ha gjort det? Med så stor styrke, var det jo rart at vi aldri hadde sett tegn til det ?

– Jeg klarte ikke tro på det. Jeg hadde en rar følelse i kroppen.


Før brillene kom, snakket vi litt sammen om det å ha briller, og hvorfor man måtte ha det. Vi forklarte også viktigheten med å bruke dem, og at dette skulle være hennes. Ingen i barnehagen skulle låne dem, og at det kanskje ville ta litt tid før hun merket noen forskjell. Lilja så ut til å ta det hele med knusende ro, og samme dag som vi hentet brillene, var de på nesen som om det var noe hun alltid hadde gjort. Med kontrollspørsmål i ettertid, klarte jeg heller ikke å legge ifra meg bekymringen min om at de kanskje hadde målt litt vell mye styrke på henne, så jeg dro til en optiker for å få en “second opinion”. De fleste optikere drypper ikke øynene til barn, så de kunne kun sjekke synet ut ifra hva Lilja klarte å se eller ikke, så de sjekket både med og uten briller, og skjønte min frustrasjon ut ifra situasjonen. De forklarte at de ikke kunne måle et bestemt syn på henne, men at det helt sikkert var over 5+ ut ifra det hun hadde svart. Jeg roet meg litt, og bestemte meg for å la tiden gå. Med jevne mellomrom spurte vi henne kontrollspørsmål, som hun måtte svare på både med og uten briller, og de to første ukene svarte hun at det var bedre med brillene av enn på. Likevel fortsatte hun med å ta dem på seg hver morgen, og gikk med dem helt til hun skulle legge seg. Sakte men sikkert erfarte vi at trenden snudde, og at hun så bedre med brillene.


Med tiden har øynene hennes begynt å slappe mer av, og lar brillene kompensere synet. Dette har ført til at det “virkelige” synet hennes eksisterer når hun tar av seg brillene, og ser derfor dårligere nå uten briller, enn hun gjorde for bare noen måneder siden. Hun bruker brillene hver dag, og ser ikke på dette som et problem. Fra dag en hos helsestasjonen har vi “hypet” det å ha briller som noe som er kult, og familie og venner har hjulpet oss når det kommer til å gi riktig type oppmerksomhet rundt brillene.

Selv om styrken er høy, og glassene litt tykkere, er det ingen tabu å gå med briller. Det virker i grunn som om at det faktisk er ganske kult blant barna å ha briller, – og slik håper jeg det fortsette å være i fremtiden. Lilja har i ettertid vært hos ortopist, og skal begynne med lapp over det ene øyet i noen timer hver dag, for å trene opp det som har dårligst syn. Hun mente selv at det var helt perfekt at hun skulle ha lapp på øyet siden at hun ble betegnet som “en pirat” på barnehagen, og at hun da ble den eneste ekte piraten…  (aldersklassifisering på avdelingene).

Så ut ifra våre erfaringer, er det veldig lurt å sjekke synet på barnet. Selv om man tror det kan være helt tipp topp, trenger det ikke å være det, og det beste for barnet er jo å oppdage det så tidlig som mulig. Nå snakkes det om å ta bort synstest fra 4 årskontrollene, noe jeg mener man absolutt ikke bør gjøre.. ! Vi kommer til å sjekke både Filip og Fiola tidligere enn 4 år, i og med at vi fikk en overraskelse ved Lilja, og kan berolige andre foreldre med at synet ikke blir tipp topp med brillene med en gang etter start, men at man må ha litt tålmodighet i sekken.  

Briller eller ikke briller, det er i hvert fall ingen hindring 🙂

Klem Rachel

 

 

Byavisa: førjulstid

Mitt andre innlegg for Byavisa er ute, og innlegget kan sees i papirutgaven eller på nett HER.

(..innlegget under er samme som står i avisen)

Med forrige helgs julebord vell overstått, er både remakjøpmenn, mine ansatte og jeg et skritt nærmere julestemning. Kula, altså gravid magen, speilet seg i glansen av en tettsittende paljettkjole, og fikk selvfølgelig all verdens av kommentarer, spesielt blant mine kjøpmennskollegaer som er sikre i sin sak på at jeg står for produksjonsrekord av nye ansatte. 

Julebordssesongen er godt i gang, og det er nok flere både gravide og ikke-gravide som river seg i håret når antrekket skal plukkes ut. . . og utvelgelsen er nok ikke enklere for meg enn for andre, spesielt i den voksende perioden jeg er inn i. Et tips på veien er at jeg alltid har en wingman når det kommer til spesielle anledninger. Da mener jeg at jeg spør en person som jeg vet svarer ærlig, på om det er OK å gå slik. I mitt tilfelle er det søsteren min, som alltid kommer med konstruktiv tilbakemelding og en klar beskjed om at jegmå kjøre på og representere det beste av meg selv“. – og det fungerer. Med lipgloss, tettsittende kjole og krøllete lokker, gikk jeg med hevet hode og følte meg som en flott gravid julekule. 
Julestemningen sniker seg sakte men sikkert på. Selv om det er mange gjøremål både i butikk og på hjemmebane før skuldrene kan senkes helt, er vi i gang. Ja, nå slår det meg at skuldrene i grunn aldri senkes før etter julematen står på bordet, men at hvertfall de små tingene som står for tur før jul sakte men sikkert blir luket bort litt etter litt. 
Med en høygravid kule på magen ringer vi julen inn i #villarachel med 20 mann til bords, og på menyen står det både kalkun og pinnekjøtt, med all verdens av tilbehør som hører med. Julaften er for meg en familiedag, og det skal være litt takhøyde når det kommer til volum. Men før den tid, er det mye som gjenstår. Advent sniker seg på, og den berømte adventskalenderen skal straks henge klar. Tradisjonen med pakkekalender føres videre fra min barndom, noe som selvfølgelig ble barnas høydepunkt på morgenen i fjor, og som for min del avverget flere sure miner og kranglefanter. Selv om det å lage en pakkekalender er noe mer arbeidsomt og kostbart enn å kjøpe en sjokoladekalender til 10kr, føler jeg at innholdet i gavene gir en større mening. Hos oss inneholder over 50 % av gavene en aktivitet som vi som familie skal gjøre sammen. Det kan feks være et bilde av trikken som indikerer at vi skal på trikketur til byen, eller barnas egne armringer som forteller dem at vi skal å bade. Dette er gaver som ikke koster noe i den forstand, og gjør at førjulstiden vår ikke forsvinner i stress, kaos og gjøremål. Førjulstiden er baketid, og med det har man plutselig flere luker i kalenderen med pepperkakeformer den ene dagen, og pynt den neste. Slik får man også barna til å forstå at en gave ikke nødvendigvis trenger å være nye ting, men også opplevelser. Tradisjonene og minnene skapes nå og i tiden fremover, og jeg gleder meg virkelig til førjulstida og det den fører med seg. 
I skrivende stund har jeg tatt med meg Robin på tur til London, årets faste barnefrie utflukt før jula for alvor er i gang. Med avslapping, lading av batterier , god mat og pleie av kjærligheten som hovedagenda, skal jeg ikke nekte på at det også handles julegaver. Gjennom Londons julegater trasker vi hånd i hånd, og kysser som et nyforelsket kjærestepar. Det er vår tid. Vår tid til å være bare oss, og pleie det som gjør at vi klarer å være positive til firebarnstilværelsen som venter oss, og fortsatt etter 10 år sier vi er glade i hverandre før vi legger oss om kvelden. Det er ikke bare en baby jeg har i magen, men også sommerfugler.
Jeg er forelsket. 

Etter tre dager i kaotiske London vender vi snuten hjemover med koffertene litt tyngre enn da vi dro, noen kroner mindre kontoen og fulle batterier. Vi er mer enn klare for førjulstid i butikk, og jeg kan nesten ikke vente med å se barnas første møte med pakkekalenderen. Det kribler allerede etter å sette i gang med julebaksten, og jeg deler selvfølgelig mine godsaker til julen med dere på bloggen etterhvert som kakeboksen fylles. 
I mellomtiden ønsker jeg dere en riktig fin advent og førjulstid. 
Klem Rachel 

…det lille ekstra før jul?

Desember er måneden liksom alt skal fikses. I følge tradisjonene så skal huset vaskes i alle kriker og kroker, kakeboksene skal fylles, huset skal pyntes og klærne skal strykes. Det er også tid for festligheter, litt i glasset, fine kjoler og mange inntrykk. Det er tiden hvor alle ønsker at etterveksten skal være tipp topp, og tiden for at man skal skinne litt ekstra. I hvert fall er det slik for min del. Rett før desember er det helt sikkert at både bryn, vipper og hår skal ordnes, og som mange andre gjør, venter jeg litt for lenge med å booke meg en time. MEN, i og med at jeg har peakshairextensions gjennom Fiinbeck og Fia her i Trondheim, har de alt booket timene mine så jeg er snasende fin i hvert fall på håret frem mot jul. Jeg har brukt extensions fra peaks i snart 3 år, og er veldig fornøyd, både med tanke på slitasje på mitt eget hår, og kvaliteten på selve håret. Ja, det er dyrt, men for min del er det absolutt verdt det, og får meg til å føle meg så mye bedre.

Nå har også Fiinbeck og Fia startet opp med vippe Extensions fra Pure Lash, og har sin første kundekveld på bryn (Bitch’n Brows)  I DAG kl 18.00 på Fiinbeck og Fia i ILA. VELKOMMEN! Dette er begge merker som søsteren min Ronja har vært med på å utvikle sammen med samboeren sin som er daglig leder for La Cosmetica som står bak disse merkene. Sjekk ut bloggen til søsteren min for mer tips, triks og informasjon om merkene, samt få med dere NYHETEN – FRØYA COSMETICS! !

Vil også tipse dere om Beauty Stop her i Trondheim som en av mine beste venninner akkurat har startet opp, og driver med vippe Extensions fra Pure Lash.

…en litt annerledes look med bølgete hår og briller.. ikke noe jeg er vant til selv, og kanskje ikke noe som blir en vane..!


Jeg har 50 cm hår 🙂