Førjulstida vår …

Desember er en pyton måned med tanke på tid. Det at jeg for første år på lenge er tilbake i fulls tilling, rett inn i juletider i butikken, og det UTEN my wing man, er både rart og utfordrende. Fra vi stengte butikken 22 oktober i år, til nå, har det gått i ett. Jeg har vært på jobb i snitt 15 timer stort sett hver dag siden den dagen, og de få pustehullene som har vært, har jeg fylt med juleforberedelser. Siste pakke ble både kjøpt og pakket inn på julaften, og i løpet av desember måned fikk vi sannelig også gjort en god del koselige ting inn i mellom jobbingen, og alle rundene med syke barn.

Vår førjulstid har vært fin til tross for at jeg har vært litt mer fraværende enn det ungene har vært vant til. Vi har bakt, pyntet, sunget, malt, pakket, shoppet, spist, lekt, gledet og hatt det morsomt. Barna har deltatt i bakingen, og av tradisjon må det alltid lages noe til de flotte menneskene i barnehagen, så denne gangen ble det hjemmelagede fløtekarameller og havreflarn på glass. Enkelt og helt topp gave. Pepperkakebakingen ble unnagjort når en søteste Alicia overnattet hos Lilja, og runde to og tre med karameller foregikk på nattestid..


Adventskalenderen, som til tider var ganske pakkeløs, var et samarbeid mellom mamma og julenissen. Ungene skjønte godt at julenissen ikke kunne komme til dem med pakker hver dag, og konkluderte med at mammsen var en treig pakkeordner. Jammenmeisann, men pakker ble det – selv om jeg ofte våknet med et gisp om at jeg hadde glemt å pakke inn neste dags adventsluke. Ofte er det et hint til en utflukt eller et gjøremål i pakkene, andre ganger noe ekstra til matpakken, en tyggis eller tingde likevell trenger, som feks truser. . Et hint kunne være batterier til lommelykta – som indikerte på at vi skulle på lommelykt tur. Her allierte vi oss med flere som ble med på lommelykttur. Det var stas. Ellers ble pepperkakehuset satt sammen og pyntet, Nisseklærne kunne endelig benyttes på barnehagens nissefest, brevet til nissen ble skrevet, og mammas kakerøre måtte alltid testes ut av tre proffesjonelle smakere.


Førjulstiden består av mye moro, og mye kommer ut av adventskalenderen. Jeg tok med meg de to eldste på kino for å se Snekker Andersens Jul, og Lilja fikk bli med på teater ås e Plutti Plutti Pott. Det vekte gamle minner, og må fra nå av bli en tradisjon! Det er så koselig..! Vi tok oss tid til å dra i pirbadet med tre av fire, og har sett amnge fine julefilmer sammen i førjulstiden. Her likte de Polarekspresse og Arthurs Julerace veldig godt..! Vi har laget julepynt av leire, som vi etterpå har pyntet og pakket inn til resten av slekta 😉

Julekortene ble som vanlig sendt ut i siste juleuke, og ankom de fleste innen julekvelden. Og som nevnt i tidligere innlegg, er det sannelig en kunst å få disse fire søte små til å se inn i kamera, samtidig, uten at vi voksne skal gjøre oss til eller lager lyder. Selvfølgelig ble det noen forsøk, – om ikke mange, – men sannelig ble det julekort og mye moro..!

Søndagene gikk, lysene ble tente, og snøen både kom og gikk. Juletreet ble pyntet rekordtidlig for at vi i det hele tatt skulle få tid til å gjøre det sammen. Det var utrolig koselig  pynte litt tidligere enn hva vi er vant til, og ungene synes det var helt topp å dykke ned i de store juleeskene for å se alt jeg hadde spart på fra i fjor..og året før der, og før der osv.. !


Huset luktet omsider nyvasket, og selv om jeg ikke skal ha på meg all æren selv, kan man trygt sia t vi kom i mål i år også.


Julestemningen snek seg sakte men sikkert på, grøt ble det spist opptil flere ganger. På lille julaften, i tradisjons tro, hadde jeg jobbet lenge som vanlig, og kom hjem til disse fine, for å spise grøt med mandel, og se julefilm. Vi feiret at juleferien var i gang, og at vi skulel tilbringe noen dager sammen, uten jobb.


Julemorgenen kom, og de etterlegtede store pakkene som hadde hengt på adventskalenderen skulle endelig åpnes. Der lå det myke, deilige morgenkåper til alle mann. Hele julemorgenen koste vi oss i nattis og morgenkåpe, og spiste frokost akkurat når det passet oss. Vi så film, lekte og forberedte huset til julemiddag noen timer senere.


Med 15 mann til bords på julaften, ble det liv i heimen. Selv om de fleste av de besøkende var i drlig form, ble det en flott julekveld. Støynivået var der det pleier å være, og ungene var ivrige som aldri før. Vi hadde vært snille alle som en, for makan til pakker har vi aldri sett.


Hvert år er pakkene borte fra treet liek raskt som de kom seg dit, og år etter år, sier jeg til emg selv,a t jeg må huske åt a bilder av det fine treet i dagslys. Men husker jeg det? Neida.. da har man så mye annet å tenke på, så det får bli til neste år, tenker jeg! 😛


..og med det sier jeg GOD ROMJUL <3

 

ROMJULSALG på knerte og karoline

GOD JUL!

Prets siste innlegg i samarbeid med knertenogkaroline.no, og jeg sparker i gang romjulssalget.

HER kan du finne alle salgsvarer, med hele 50 % avslag!

..under finner du bilder fra tidligere innlegg hos knerte og karoline, hvor mange mange av klærne nå er å finne på salget 😀


PS: se bort ifra 20 % (bildet er fra tidligere innlegg)



 

Frakt på 59 kr tilkommer uansett hvor mye du handler for 🙂

GOD ROMJUL!! 🙂

Klem rachel

 

Årets Julekort

Inn i mellom alt det andre som skjer i desember, skal det også ordnes julekort. Ja, jeg er vokst opp i en familie der julekort er et “must”, så her kan man da altså ikke “sløyfe” julekortet. Som regel er det Titt Melhuus som har tatt bildene våre, men i år ble det ingen tid, så hu mor måtte stå for fotograferinga selv. Ja, rettere sagt, selvutløser. Det som kanskje er mer imponerende er at samtlige i storfamilien klarte å se inn i kamera samtidig.. ihvertfall sånn nesten!

Nå som julaften er i gang, kalkunen er ferdig marinert, tilbehøret står klart for å puttes o kjelen, bordet er dekket og siste gave er nettopp plassert under treet, ønsker vi dere en riktig god jul, og en super julefeiring!

GOD JUL FRA OSS


Robin, Linus August 11 mnd, Filip Valentin 4 år, Lilja Ambrosia 5 år, Fiola Sofie 2 år og mamma Rachel

PS: for dere som ikek øsnker så dyre julekort, bestill vanlige bilder og skriv på tekst i et bildeprogram. Disse ksotet 0,5 øre pr stk 😉
 

Julegavetips i siste liten..

Det er en uke igjen til selveste julaften, og pakkene ligger i dunger og poser inne på kontoret. Jeg har foreløbig kontroll, men er ikke helt i mål når det kommer til innkjøpene. Jeg mangler liksom guttaboys i familien..! Hva gir dere til mannfolka som har alt? I skrivende stund har jeg satt Robin i arbeid med å klippe julekort. Ja, fordi det skal jo gjøres på en økonomisk måte, så jeg bestiller alltid vanlige bilder. Jeg redigerer på tekst i et program, og bestiller altså vanlige kopibilder som ikke koster mer enn 0,5 kr pr stk. Så for våre 50 julekort, ble det ikke mer enn litt over 200 kr! Det er en OK pris det! – bakdelen er at noen ganger er kortet bittelitt for stort til konvolutten, så da må det klippes for hånd. – og det er nettopp dennejobben mannen i huset har fått i kveld. Som plaster på såret har han også fått et glass rødvin, så det ble da i grunn riktig så koselig å klippe disse julekortene.. (som dere skal få se om litt)

På bildet under kommer noen av mine tips til den som har igjen noen gaver enda.. . . HER kan dere finne mange ihvertfalL!

Link til produktene:

Barnevogntilbehør, Badeleke, Såpe, Joggesko, Walkietalkie barn, knagg stjerne, bamse, UGG sandal 1, UGG sandal 2, lilla sportsgenser, rosa jakke, svart veske, svart kjole, svarte pumps, klesstativ, boks, stol, lykter, skjorte.

God førjulstid alle sammen 🙂

Kvalitetstid skaper minner

Med så mange barn i hus, er det viktig for oss å se dem hver for seg. Det er godt både for oss og barna å være litt alene, og noen ganger skille på det å være stor og liten. Her i huset kategoriseres Fiola og Linus som “småungene”, mens Lilja og Filip er “storungene”.

For ikke så lenge siden tok jeg med meg storungene på tur til Oslo. Vi besøkte tante Ronja og Frøya, og var på Dora Show. Ungene storkoste seg, og satte veldig pris på tiden de fikk med meg alene. Fokuset kunne da være på de to, og ikke fire. Som regel er de jo sammen her i huset, og da er det ofte vanskelig å høre og se dem alle samtidig. Ja, fordi alle skal jo vise, fortelle eller gjøre noe akkurat samtidig. Slik er det bare. 

De snakker fortsatt om turen, og senest i kveld ville Lilja at vi skulle snakke sammen om da vi var i Oslo og så på slottet til kongen. Hun lurte veldig på når det ble en ny slik tur, og synes at det var veldig kult at storungene hadde begynt å få lov til litt andre ting enn de småungene fikk.


….VI var sannelig H O P P E N D E glade alle mann på tur…


Vi besøkte slottet, og her var det to nysgjerrige som lurte veldig på denne kongen som hadde SÅ stort hus..!


Det ble leking i løpvet i slottsparken..

Klær: Little Mountains <3


CrazyFilip <3

Kvalitetstid er godt for både meg og barna, og jeg føler de setter litt ekstra pris på det. Nå i disse travle hverdagstider har vi innført kosekveld på fredagene. Da får de to eldste lov til å være litt lengre oppe. Vi lager oss litt snacks og sitter i sofaen og ser på voksentv. Det vil si en julefilm eller noe annet passende for barna 😀 Jeg tørr å påstå at disse fredagskveldene er et av ukas høydepunkt for dem.

Klem Rachel
 

Kjære Julenissen!

Som lite barn, er julen ofte noe helt spesielt. Det er noe litt hemmelig over julen, og alt som skjer og skal skje. Barna synes det er spennende at ikke alle kalendergavene har kommet opp, og lever i god tro på at det er nissens små hjelpere som har det enormt travelt, som gjør at pakkene ofte ikke henger der før morgenen. Det å se gleden og spenningen i øynene deres når de pakker opp er ubeskrivelig. Og det som er det herligste av alt, er at de blir så uendelig glad for de tingene som er i kalenderen. Ja, fordi det skal ikke så mye til. Mange tror at det er så dyrt med disse pakkekalenderene, men nei, det behøver ikke være det.

Her om dagen var det kun en papir-rull med tråd rundt som var dagens pakke. Ungene var spente som vanlig, og da de pakket opp, jublet de av lykke. Der var det nemlig en ønskeliste til julenissen. Denne var da hjemmesnekret i Word av mammsen, og kostet meg tre hvite ark og 5 minutter bak skjermen. Den ettermiddagen skrev vi ønskeliste til julenissen, og dekorerte konvolutter som vi skulle sende til selveste julenissen.


Lilja er godt i gang med å skrive ønskelisten sin. Hun ønsker seg skisko, rullesko, hodelykt og Raphunsel/Frost ting…


…ei fornøyd frøken som synes kalendergaven var helt topp!

Rett før vi sender kortene, skriver jeg på adressen vår. Det er fordi jeg ønsker å motta dem selv i posten, så jeg kan spare dem, og vise de til dem når de blir eldre. Dette selvfølgelig uten at de ser at jeg får dem. Så har jeg skrevet et brev i word, med store bokstaver og gammel skrift, som forteller at nissen har mottatt ønskelisten, og at det er vitkig å være snill og bry seg om andre, så kanksje et ønske blir oppfylt. Dette brevet legger jeg i postkassen når det nærmer seg jul 🙂 Jeg er spent på reaksjonen på dette brevet 😉

Har du et billig tips til kalendergave? 🙂

Klem Rachel

Ut på tur, aldri sur

Mellom juleforberedelser og jobb, er det alltids tid til noe av det vanlige. Ungene elsker å gå på tur, og det er veldig godt når vi bestemmer oss for å dra ut. Vi bor like ved bymarka, og har mange turmuligheter. Vi kan velge både korte og lange løyper, alt ut ifra dagsform, vær og hvem som skal på tur. De to eldste vil ofte gå litt lengere, menser Fiola til fots må vit a en kortere runde. Har vi både med bæresele og vogn, kan alle bli med uansett lenge, og er jeg alene, velger jeg ruter som ikke er så vanskelige.

Jeg har tidligere vist dere trollskogen. Dette er i grunn en klynge med store trær, rett ved en gård og en liten skog. Navnet kommer at av trærne har så mye skjegg, så vi kaller det for trollskjegg, og dermed ble det trollskogen. Her har det blitt hengt opp noen plankehusker i trærne, samt noen stubber. Noe som er helt topp for ungene. Turen er perfet lengde, og vi slipper å gå samme vei frem og tilbake.


Gjengen er klar for ettermiddagstur 🙂


Vinteren er på tur…


Filip var virkelig i siget denne ettermiddagen! !


Fiola funderer på om hun når opp til dissa… noe hun fort fant ut at hun ikke gjorde, og det ble drama i noen minutter..

Filip i farta!

Nå går vi bare å venter på at snøen skal komme igjen. Den har allerede rukket å komme og dra to ganger, så nå er ungene klare for å gå på ski!

Klem Rachel

God Morgen!

Jeg trekker beina opp under meg, og kniper øynene sammen, med et ørlite håp om at lyden av vekkerklokka bare er en drøm. Den intense lyden av at dagen er i gang trenger seg inn i hodet mitt, og etter at fem alarmer har kjimt under hodeputa i x antall minutter, er det på tide å innse at en ny dag har startet. Klokken er 05.30, og kroppen har så vidt rukket å reagere. I følge armbåndet jeg har rundt armen, har jeg sovet i nesten 5 timer, noe som i grunn er over snittet de siste ukene, vært våken eller rastløs 17 ganger, og allerede gått 1000 skritt siden jeg la meg for da nesten 5 timer siden.

Jeg kan føle småbarnslivet på kroppen.

Jeg er trøtt, kald og sliten, og fordi badegulvet vårt er kaldt, tuller jeg beina inn i en ullgenser mens jeg pusser tennene, vasker ansiktet og børster håret. Blåtonen under øynene blir raskt sminket bort, og jeg kler på meg den litt for trange uniformbuksa mi. Jeg er klar for en ny dag. Så klar som jeg kan bli.

er det stille i huset. Helst sille. sover de.

Jeg tuller meg inn i teppet jeg har i bilen. Uansett grader ute, er det alltid kaldt i bilen så tidlig på morningen, og det hjelper i grunn lite at bilen ikke er varm før jeg parkerer på jobb, en kjøretur 10 minutter unna. Heldigvis har jeg lært med tiden, og tatt på meg både ullsokker, bobblejakke og votter. Jeg føler meg som en eskimo der jeg sitter med glidelåsen på jakken helt opp under nesa, og hetta langt ned i panna. Inne i jakka begynner det å bli varmt, og idet jeg parkerer har jeg glemt hva klokka er. Dagen er i gang. Jeg er på jobb.


¨Bilde tatt hos Titt Melhuus
Til dagens hitliste på spotify går rutinene av seg selv. Og selv om klokka går i rasende fart, står tiden likevel stille.

Jeg er helt alene. Jeg har alenetid. Min eneste i døgnet.

Innen klokka er 07 er det mye som har skjedd, og jeg er ikke lengre trøtt og sliten. Et adrenalin har bygd seg opp i kroppen, og jeg er klar for en ny dag, med nye muligheter og blanke ark.. Nye utfordringer, samtaler, problemstillinger, erfaringer og mennesker. Game on..!

Dagen flyr avgårde, og innen klokken har passert 10, har jeg allerede gått mine 10 000 skritt. Jeg har fått høre at jeg er både udugelig og enestående, og jeg har gledet mange, og skuffet noen. Jeg har hatt mange gode samtaler, men også blitt oversett og kjeftet på. Jeg har blitt snakket til som om at jeg “bare en i kassen på Rema”, men også som om at jeg er Kjøpmann Rachel. Noen har tøyset med meg, fortalt meg historier og delt av seg selv. Jeg har fått høre hemmeligheter og sladder. Jeg har fått skryt, smil, positive vibber og bekreftelse, men også møtt på de med en dårlig dag, og de som mener at alt er andres feil. Min feil. Jeg har også klart å få sistnevnte til å smile, gråtende barn til å le og ensome til å føle seg sett. Jeg har allerede opplevd mye. Før kl 10.

Det er verdt det.

Morgentimene er glemt.

Innen klokken er slagen og det er tid for å dra hjem fra jobb for å lage middag til de fire små på hjemmebane, har skrittelleren passer 30 000 skritt. Ørene mine begynner å bli mørk røde, noe som indikerer på at kroppen min har fått nok av arbeidsdagen. Buksen som var nyvasket for snart 12 timer siden hadde blitt skitten, og sminken somtidligere hadde dekket over den slitne firebarnsmamman, hadde forsvunnet. Det var tid for neste stopp og hjemmebane.

Comming up: To be a mom. . .

…og fortsettelsen er slik den altid er: never the same. . !


Bilde av oss på Rema 1000 Flatåsen, tatt av fotografene på Titt Melhuus

Hilsen Rema Rachel 😉

Hverdagen

Nå som jeg er tilbake i jobb og Robin i delvis permisjon med Linus, har jeg en fast dag i uken der det er min oppgave å hente og levere unger. Resterende dager starter jeg 06 på jobb, og har stort sett ikke vært hjemme før leggetid. Denne dagen har blitt spesiell, og ungene gleder seg veldig til disse dagene. De er vant til å ha meg tilgjengelig i større grad, så nå har det vært ekstra viktig å planlegge, og ha noe å glede seg til. Dette  må til for at ettermiddagene skal gå så smertefri som mulig, og for at vi skal klare å få alle fire i seng til *rett tid*.

Her er det snakk om å planlegge hva vi skal ha til middag, snakke om hverdagen vår, fortelle hverandre hvordan og hva vi ønsker, for så å finne ut hva som skal gjøres eller hvordan det kan gjennomføres. Vi legger planer, lager lister, og ikke minst – vi koser og bruker tid med hverandre. 

Selv om jeg kommer hjem sent, ofte like før de skal legge seg, er det alltid rom for mammakos.

Her er det nemlig ikke barne barna som trenger påfyll. . .

Det beste med å være litt mer borte fra barna, er at de blir sååå glad når jeg kommer hjem <3

I morgen kommer en ny HELDAGS SNAP fra oss her i huset.

Følg oss gjerne på snapchat: rachelhauan for å se hva vi gjør og hvordan en helt vanlig lørdag er her i huset.