Desember er en pyton måned med tanke på tid. Det at jeg for første år på lenge er tilbake i fulls tilling, rett inn i juletider i butikken, og det UTEN my wing man, er både rart og utfordrende. Fra vi stengte butikken 22 oktober i år, til nå, har det gått i ett. Jeg har vært på jobb i snitt 15 timer stort sett hver dag siden den dagen, og de få pustehullene som har vært, har jeg fylt med juleforberedelser. Siste pakke ble både kjøpt og pakket inn på julaften, og i løpet av desember måned fikk vi sannelig også gjort en god del koselige ting inn i mellom jobbingen, og alle rundene med syke barn.
Vår førjulstid har vært fin til tross for at jeg har vært litt mer fraværende enn det ungene har vært vant til. Vi har bakt, pyntet, sunget, malt, pakket, shoppet, spist, lekt, gledet og hatt det morsomt. Barna har deltatt i bakingen, og av tradisjon må det alltid lages noe til de flotte menneskene i barnehagen, så denne gangen ble det hjemmelagede fløtekarameller og havreflarn på glass. Enkelt og helt topp gave. Pepperkakebakingen ble unnagjort når en søteste Alicia overnattet hos Lilja, og runde to og tre med karameller foregikk på nattestid..
Adventskalenderen, som til tider var ganske pakkeløs, var et samarbeid mellom mamma og julenissen. Ungene skjønte godt at julenissen ikke kunne komme til dem med pakker hver dag, og konkluderte med at mammsen var en treig pakkeordner. Jammenmeisann, men pakker ble det – selv om jeg ofte våknet med et gisp om at jeg hadde glemt å pakke inn neste dags adventsluke. Ofte er det et hint til en utflukt eller et gjøremål i pakkene, andre ganger noe ekstra til matpakken, en tyggis eller tingde likevell trenger, som feks truser. . Et hint kunne være batterier til lommelykta – som indikerte på at vi skulle på lommelykt tur. Her allierte vi oss med flere som ble med på lommelykttur. Det var stas. Ellers ble pepperkakehuset satt sammen og pyntet, Nisseklærne kunne endelig benyttes på barnehagens nissefest, brevet til nissen ble skrevet, og mammas kakerøre måtte alltid testes ut av tre proffesjonelle smakere.
Førjulstiden består av mye moro, og mye kommer ut av adventskalenderen. Jeg tok med meg de to eldste på kino for å se Snekker Andersens Jul, og Lilja fikk bli med på teater ås e Plutti Plutti Pott. Det vekte gamle minner, og må fra nå av bli en tradisjon! Det er så koselig..! Vi tok oss tid til å dra i pirbadet med tre av fire, og har sett amnge fine julefilmer sammen i førjulstiden. Her likte de Polarekspresse og Arthurs Julerace veldig godt..! Vi har laget julepynt av leire, som vi etterpå har pyntet og pakket inn til resten av slekta 😉
Julekortene ble som vanlig sendt ut i siste juleuke, og ankom de fleste innen julekvelden. Og som nevnt i tidligere innlegg, er det sannelig en kunst å få disse fire søte små til å se inn i kamera, samtidig, uten at vi voksne skal gjøre oss til eller lager lyder. Selvfølgelig ble det noen forsøk, – om ikke mange, – men sannelig ble det julekort og mye moro..!
Søndagene gikk, lysene ble tente, og snøen både kom og gikk. Juletreet ble pyntet rekordtidlig for at vi i det hele tatt skulle få tid til å gjøre det sammen. Det var utrolig koselig pynte litt tidligere enn hva vi er vant til, og ungene synes det var helt topp å dykke ned i de store juleeskene for å se alt jeg hadde spart på fra i fjor..og året før der, og før der osv.. !
Huset luktet omsider nyvasket, og selv om jeg ikke skal ha på meg all æren selv, kan man trygt sia t vi kom i mål i år også.
Julestemningen snek seg sakte men sikkert på, grøt ble det spist opptil flere ganger. På lille julaften, i tradisjons tro, hadde jeg jobbet lenge som vanlig, og kom hjem til disse fine, for å spise grøt med mandel, og se julefilm. Vi feiret at juleferien var i gang, og at vi skulel tilbringe noen dager sammen, uten jobb.
Julemorgenen kom, og de etterlegtede store pakkene som hadde hengt på adventskalenderen skulle endelig åpnes. Der lå det myke, deilige morgenkåper til alle mann. Hele julemorgenen koste vi oss i nattis og morgenkåpe, og spiste frokost akkurat når det passet oss. Vi så film, lekte og forberedte huset til julemiddag noen timer senere.
Med 15 mann til bords på julaften, ble det liv i heimen. Selv om de fleste av de besøkende var i drlig form, ble det en flott julekveld. Støynivået var der det pleier å være, og ungene var ivrige som aldri før. Vi hadde vært snille alle som en, for makan til pakker har vi aldri sett.
Hvert år er pakkene borte fra treet liek raskt som de kom seg dit, og år etter år, sier jeg til emg selv,a t jeg må huske åt a bilder av det fine treet i dagslys. Men husker jeg det? Neida.. da har man så mye annet å tenke på, så det får bli til neste år, tenker jeg! 😛
..og med det sier jeg GOD ROMJUL <3