Høsten er en favoritt, og nå som vi koser oss med deilige plusssgrader, er det ihvertfall ingenting å klage på. Ettermiddagene virker lengre, og humøret på både store og små er bedre. Terskelen for å gjøre noe etter jobb er lavare, og jeg digger at vi tar oss tid til å faktisk “gjøre noe”.
Selv om vi er en stor familie, så er det ikke alltid alle har lyst til å bli med på alt. Ofte deler vi oss, og denne ettermiddagen var det minste lillebror og største storesøster som ble med på trilletur til Trollskogen. Her leter vi etter småkryp, leker gjemsel og husker på en stokk hengende ned fra trærne..
Ulltøy fra Celavi er omtalt på bloggen ved flere anledninger, og årets kolleksjon er superfin. Inspirert av naturen, og rolige farger.
Min minste lille fining på oppdagelsesferd i skogen..!
Det er ikke noe nytt å lese at jeg er ekstremt glad i ullklær. Ull er basisklær spesielt på vinterstid, men også nå som vi er godt inn i høstvære, er ullgarderoben begynt å ta seg opp. Barna går med ull tett på kroppen, under kjoler, inne i barnehagen, og har ull under ytterklærne. Ulike tykkelser, farger, mykheter og prisklasser. Hos oss er den tynneste ulla bruksvare, og da er det veldig greit når man kan kjøpe noe litt billigere enn til vanlig.
Å bruke ull innerst er selve fasiten for å holde barn tørre og varme. Ull holder på varme, isolerer, og puster. Ull gjør liksom alt..
Det er noe helt fantastisk med det å ha søsken. Selv har jeg to, og de har gitt meg mye opp gjennom årene. Vi har nok ikke alltid vært bestevenner, og kan nok avskrive flere år med krangling, men sammen har vi også opplevd mye og hatt det mye morsomt. I dag har vi et veldig godt forhold, både med hverandre, men også resten av familien. Da jeg var yngre, ønsket jeg at det hadde vært litt kortere tid mellom oss, slik at vi kanskje var litt mer på samme planet i ungdomsårene. Derfor ble det naturlig for oss at våre barn skulle komme tett. Det var nok ikke helt planlagt at man ikke skulle rekke å trekke pusten før nestemann var på vei, men det at de skulle vokse opp med noen å leke med var en baktanke. Vi har blitt en stor familie, noe jeg kun ser på som positivt. Vi har fire tette barn som har utrolig stort glede av hverandre. De strekker seg etter hverandre, og har store som små blitt veldig flinke på både omsorg og empati.
Vi er heldige å har to av hver, født anenhver. Ofte leker de sammen, noen ganger blander de, og noen ganger grupperes det på stor og liten. Alt ettersom aktivitet, tempo, lengde, grad av morsomhet osv. Linus tror ofte han er like stor som storerbor, noe Filip kan føle på som litt plagsomt. Det er ofte ikke langt mellom glede og tårer, og ofte er bagateller store verdensproblem. Men tydeligvis har alt sin sjarm, og jeg blir sannelig ikke mettet av disse skjønningene..
Noen ganger klarer jeg ikke å få helt tak på søndagene. Skal vi bruke den til å bli ajour med det vi ikke har rukket tidligere i uka, eller skal vi gå søndagstur? Burde jeg egentlig bakt og fylt fryseren, eller besøkt noen venner? Kanskje burde jeg egentlig gjøre om litt på jobb, eller gjøre ting jeg egentlig skal gjøre på mandagen, for å forenkle starten på uka? Eller burde vi bare slappet av og sett en film? Kanskje skulle jeg vasket litt hus, eller brettet klær, ja, eller skiftet på sengene? Ja, for ikke å snakke om alle bildene som hoper seg opp, og venter på å få en plass i årsalbumet, som foreløbig er datert i 2013. Burde vi egeetlig tilfredsstilt alt det barna har lyst til, med sykkeltur, vanlig tur, perling, tegning, vaffeldag og film?
Søndagene er komplekse..! Den går for fort,…rett og slett..!
ELSKER min nye genser fra InWear! Kan kjøpes HER. (Tips: I DAG får du 40 % på valgfritt plagg påellos.no)
I dag endte vi opp med å ligge i senga litt lengre enn vnalig. Ja, enn det da. Vi har fire små unger, og i dag sto vi ikke opp før 09.45…! Ungene lekte seg så fint sammen, og hadde til og med dekket frokostbordet da vis to opp.. . Vell og merke “utsultet”, ogklare for action, men uansett så var det magisk godt!
Det kjipe med meg, er at jeg blir stresset over å sove lenge, og ikke rekke alt jeg har tenkt jeg skal rekke i løpet av en dag. I dag sto det mye på planen, og migrenen sniker seg på meg disse dagene. Planene var mange, men jeg må nok innse her jeg sitter i søndagsmodus i sofaen, at jeg ikke rekker alt som planlagt i dag. Til tross for at vi har ryddet i huset, vasket litt, vært på minitur, ordnet oss til bursdag, som vi etterhvert fant ut at ikke var før om en uke (sjekk snap), vært på jobb, lekt oss, perlet, laget søndagspizza, sett film og tatt helga dusjen, tatt bilder, blogget og ordnet album for 2013, er det mye som er ugjort, og min søndag kunne gjerne vært dobbelt så lang!
But thats life..!
…og bildeoppdragene står i kø…men det er liksom ikke alltid det passer seg slik. Å ta bilder altså..! På blokka mi står de på vent, til det plutselig passer seg . Kanskje er det ikke sol den dagen man tenker at det hadde gjort seg med litt sol, og vips så er det ingen regn når mans kal promotere regntøy. Plutselig vil alle ungene ta bilder, mens andre dager vil ingen, og man må utsette planen. Den ene dagen passer det perfekt til en shoot som jeg har sett for meg i hodet,men som regel er det kun meg og ingen andre som er klare for akkurat det da.
…og samtidig som jeg hadde bildeoppdrag av kidsa, måtte også mammsen foran kamera for en gangs skyld..!
Ellos har mange skjulte skatter, og jeg blir så glad når ALT jeg bestiller er akkurat som forventet..! ELSKER den nye boblejakka mi! – og ikke minst den deilige genseren imohair ull fra InWear! Direktelink til produktene finner du her: JAKKE, GENSER, BUKSE. //sponset//
– og husk, 40 % på dyreste plagg til og med 18.september – KODE: 365892
Nå er jeg klar for ei ny og spennende uke. Det som ikke ble gjort i dag får vente til enste gang det passer seg. Gjørelista for kommende uke er lengre enn langt, og som alle andre uker, er også dette ei spennende og interessant uke, med mye action.
Ønsker du å følge oss litt tettere, sjekk ut vår snapchat @rachelhauan
I løpet av et døgn snakker jeg med utrolig mange mennesker, og har mange spennende, interessante, overfladiske, morsomme, kjipe og triste samtaler. Jeg deler mye av meg selv på jobb, og de fleste av våre faste kunder vet også mye om meg, og oss som familie. Jeg prøver å ta meg tid til de som ønsker en prat i hverdagen, og har alltid et mål om å lokke frem noe i de som ser på handling som en tiltak og et ork. I løpet av en arbeidsdag er jeg mottaker for mange kritiske spørsmål, gode og positive kommentarer, gretne morratryner, smørblide A mennesker, gode og dårlige dager. Jeg sier “Hei” uendelig mange ganger iøpet av en dag, og snakker om alt mellom himmel og jord, alt ettersom hvem jeg snakker med, hvor god tid jeg har, og hva personen egentlig trenger. Noen trenger bare en prat, andre ønsker tips, men andre vil bare være i fred. Noe av det beste med jobben min, er at jeg får lov til akkurat dette. Snakke med mennesker, og gjøre en forskjell for noen. Ikke alle, men noen.
Det som er pussig, er at det sjeldent går en dag uten at noen stiller meg spørsmålet “når kommer nestemann da?”. Litt som om at det står “verpesjuk” i panna på meg, noe det ikke gjør. Eller, gjør det?
Svaret de får, er alt ettersom hvem som spør. De fleste konkluderer for meg før jeg rekker å si noe, og er bestemte i sin sak når de sier at nok er nok. Hos de eldre ender jeg ofte opp med en seksualundervisning, mens fra de litt yngre får jeg en pekefinger som sier at jeg også skal klare å oppdra flokken min. Alt er heldigvis opp til meg. Nei, la meg tenke. OSS. . .
På hjemmebane er det ofte barna som tar opp dette tema. De mener det er litt synd på Linus som ikke får bli storebror, og at når vi først har 7 seter i bilen, at vi like greit kunne vørt 7personer også. Sju er mye altså..! Men etter all undervisning om blomsten og bien i løpet av jobbhverdagen, må man være to om saken, og Robin føler nok at han har nok armer og bein i alle retninger for tiden, så de som har ofret oss en bekymring, kan ta det helt med ro..!
…SÅ tenker du kanskje nå; “er du seriøs? Hadde du vurdert flere unger?”. Og svaret er JA. Jeg kunne hatt mange.. What is there not to like? Alle har utfordringer, uansett antall. Jeg ser nesten bare fordeler med å ha mange barn ..
Men nei, det skjer ikke. Hvorfor? – noen ganger må fornuftigheten seire.
Noen mennesker får alt til å virke så enkelt. Alt er liksom en lek. Så lett.
Her i huset er det absolutt ikke slik. Jeg kjenner jeg blir frustrert helt innerst i kroppen når ungene ikke liker, ikke vil smake,eller ikke vil ha middag.
“Det er lurt å etablere rutiner ved matbordet, spise ved en fast plass, bruke innestemme, og være fast bestemt på å sitte på stolen mens man spiser, er tipsene man får når man googler “barn ved matbordet”. ” Etter å ha lest flere artikler, sitter jeg igjen med en følelse av å gjøre alt rikig, men samtidig feile totalt. How come? …for å være ærlig så synes jeg kombinasjonen av unger med mark i kroppen, som ikke vil ha mat, og som hyler fordi det som står på bordet ikke er favoritten, er vanskelig å ikke heve stemmen over. .Det søren meg vanskelig å være pedagogisk korrekt til enhver tid, og det som kanskje fungerer til de som har skrevet disse artiklene, fungerer altså ikke hos oss…! Jeg blir frustrert.. Do you blame me?
Videre står det at man må la barna velge selv, ikke la dem sitte igjen ved matbordet for å spise mat, og la dem få lov til å “ikke like”. Det anbefales å fokusere på de positive tingene under måltidet, og heller prøve på nytt senere. – og noe er jeg enig i. Barn er ekstremt utholdende når det kommer til matvilje. Men som mamma blir jeg frustrert og oppgitt. Fordi, vi blir fortalt å ha klare retningslinjer for barna våre. Vi må ha sunne og gode måltider, slik at de får i seg de riktige vitaminene, og vokser seg store og sterke. Vi skal være konsekvente, vi skal veilede og lære. Men selv hvor mye gulerot jeg spiser foran Fiola, er et godt gulerotspiserforbilde, hvor positivt jeg snakker om denne guleroten, eller hvor mange varianter jeg har laget den i, så nektes det å spise. Selv om jeg har ventet i dager og uker for å prøve på nytt, nekter hun. “Mamma, æ spise den neste gang sjø”, sier hun.Vi starter alltid her. Rolig og behersket, med innestemme, men etterhvert som de andre blir ferdige, og maten fortsatt ikke er rørt, og hun forstår at hun må smake på maten, blir det et kaos uten like. Dermed faller også matroen, den rolige beherskede stemmen, og lydnivået i grus. Det trenger ikke være en gulerot, men hvilken som helst ting som ikke er fra topplista.
Så er det da greit å la barna ikke smake? Er det greit å alltid la dem slippe unna?
For oss som har fire små barn som alle holder på å lære seg å spise ulik mat, synes jeg det blir feil at en skal få lov å slippe, når resten må. Slipper en unna, er det enklere for nestemann å si det samme. Og plutselig har vi fire unger som kun skal ha pølser og ketchup. Hos oss har de fått “slippe unna” frem til de har vært 3 år. Mat har sakte men sikkert blitt innført, og barna må spise den i ulik grad ut ifra alder.. Men alle MÅ smake. Det er en regel alle klarer å følge, bortsett fra 3 åringen i huset, som helst vil ha pannekaker til middag hver dag. . .
Generelt er de flinke til bordskikk, men noen utfordringer med å ha fire så små tette unger er det jo også..!
Selv om det å vaske hendene før middagstid kan ofte resultere i krangling fordi vasken ikke er stor nok til fire stk samtidig, kommer de i tur og orden tilbake til bordet. Ja, nesten alle ihvertfall. Det hender joa t det er noen som sporer av, og heller begynner leke seg med vannet istede..! Pussig nok! Vell plassert rundt bordet, er det andre utfordringer som står for tur. Fordi, alle vil jo ha mat samtidig. Uansett hvor rutinerte vi er med å skjære opp før de skal sette seg, eller mens de krangler på badet, rekker vi aldri å være i forkant av alle sammen. Så selv om regelen er at man venter på tur, er det sannelig ikke enkelt å følge når man er så sulten at man nesten dør. Ja, for i følge barna så er de supersultne og kan egentlig ikke vente helt til slutt…! Ikke være sist liksom. Da blir de nemlig ikke sultne lengre..! Nå er det ikke mange sekundene det tar før alle har fått servert maten sin, og da er det drikke som står for tur. Da trenger de faktisk ikke å være tørste, men bare det å ha drikke i glasset, er noe som må skje straks maten treffer tallerkenen. Helst skal alle være først her også. Og hvordan løse det med at fire stk skal bli “førstemann”? (…joda, vi har funnet løsningen!)
Og endelig har maten kommet på tallerkenen hos de voksne også. Og i det jeg skal til å spise, har en eller flere spist opp, og man begynner forfra igjen. Det hender jo også at det er som nevnt i innellget over, at det er noe de ikke liker, og selv om de har fått “ok” på å ikke spise, er det totalt uaktuelt å spise det andre som er på fatet, så lenge det de ikke liker ligger der..! “Crie me a river” tenker jeg da, og har lyst til himle med øynene. – Jeg biter det i meg, og tenker noen sekunder på om jeg skal ta kampen eller ikke. Som regel løser det seg etter litt ramaskrik og noen forklarende ord fra søskenene om at alle MÅ smake, men det finnes litt for mange av de gangene der alt går i stå også. Noen ganger tar vi kampen, andre ganger ikke.
…men hvordan skal man liksom vite hva som er riktig? Det virker så himla enkelt når man leser om det. Det er “bare å gjøre sånn eller sånn”.
Det skal sies at vi har mange koselige stunder rundt matbordet også. Hvis man ser bort ifra middager som presenteres som en NYHET eller de som inneholder gulrot, så har vi det ganske så hyggelig. Alle spiser, maser, venter, drikker, er både først og sist, vasker hender, takker for maten og dekker av etter seg selv. Rutinene er på plass, de er flinke, men det snur så rasende fort..!
Når det kommer til interiør om innredning, har jeg ikke spesielt stor interesse for det, men liker selvfølgelig at det ser OK ut rundt meg . Jeg kunne helst tenkt emg at noen kom inn og fortalte meg hvilke ting som passer sammen, og hva som “mangler”. Det skal sies at det tar tid å bo seg inn i et hus, men det må da også være måte på. Vi går nå inn i vårt 3 år i VillaRachel, og vi har allerede skiftet sofa tre ganger. Jeg har malt, og tatt opp og ned bilder, skiftet farger og solgt mye av det som en gang var det jeg absolutt ville ha. Huset er i endring, og hjemmefølelsen blir heldigvis større og bedre for hver gang.
Nå har jeg skiftet ut sofa og TV benk, og er på leting etter salongbord. Kom gjerne med forslag..!
Sofa fra IKEA, puter fra Kremmerhuset/Ikea/HM Home, skinn fra Ellos.
Det å finne den perfekte TV-benken er vanskelig. Jeg har lett lenge, og endte opp med denne flotte fra IKEA. I ettertid har jeg jo sett at det finnes mange fine på nett også, så for de av dere som er på leting, kan denne siden være verdt en titt. Trademax.no er en nettside som forhandler møbler fra flere merker og leverandører. De feirer 9 års jubileum, og har derfor 5 % på alt i nettbutikken + flere ekstra gode tilbud på tv-benker.(sponset lenke)
Høstens rognebær gjør susen som pynt. Henger du de opp ned, vil de tørke slik og du kan bruke dem leeeenge..!
Det er vanskelig å capture the feeling på et bilde, men stua tar form, og følelsen sier hjemme…!
Noe av det som gir meg energi og påfyll, er å gjøre ting litt utenom det vanlige. Det å finne på noe som ikke er hverdag, og lage minner som rommer mer enn fredagstaco, gir meg en boost, og ikke minst god samvittighet. Torsdag kveld bestemte vi oss for å dra på telttur etter skole, jobb og barnehage på fredag. Vi sjekket om den bortgjemte lavvoen innerst i garasjen fungerte, og pakket med oss tepper og soveposer. Bilen var nesten ferdigpakket da vi kjørte avgårde til skole, jobb og barnehage fredag morgen, og klærne for neste ettappe på ettermiddagen lå klare hjemme. Ungene var superspente, og gledet seg veldig til helgas store utflukt. Det tok oss ca 1 time fra vi kjørte hjem, til vi var på plass i skogen. Ingen avansert planlegging.
Destinasjonen ble Lavollen i Bymarka, og gåturen var ikek lengre enn 4 minutter. Vi hadde bestemt oss for plass før vi dro, så slapp vi å bruke unødvendig tid på det. Dette var en av de første plassene jeg og Robin var på date da vi var yngre, og hadde allerede gode minner fra plassen.
Lavvoen ble satt opp i en fei, og middag sto på agendaen. I kjent teltturstil ble det pølser på barna, og ukas planlagte middag på oss voksne. Håndspist marinert kyllingfilet, grillet på engangsgrill. Det smakte magisk..! (… det handler jo også om å ta litt av det man ha. En telttur skal ikke være fordyrende! – så da var det kylling vi hadde. Denne marinerte jeg og la i en pose da jeg kom hjem fra jobb. Da vi skulle grille var den perfekt marinert!)
Det er alltid populært med pølsefest!
<3 småbarna <3
Når man først er i skogen, hører det med at man må på tur når mørket er på vei. Ungene hadde med seg lommelykter, og siden vi hadde slått camp ved den berømte og vell kjente tusseløypa ble det kveldsbesøk hos trollene i skogen.
<3 storungene <3
Tusseløypa ble en suksess, og når klokken nærmet seg langt over vanlig sengetid, var alle barna klare for å sjekke ut teltet. Her hadde vi rigget til med presening i bunnen (… ikke bunn i lavvoen), tepper, soveposer og som en bonus hadde vi tatt med noen dyner i tilfelle vi skulle fryse. Til Linus på 1,5 år hadde jeg tatt med en vognpose. På rekke og rad la de seg, og etter noen strofer nattasanger, litt hyling fra Fiola, og krangling mellom de to største, var alt som normalt, og de sovnet. Alt dette skjedde i løpet av 15 minutter, så skogslufta virket godt, og ungene sov tungt natten gjennom.
…. og mens barna sov, tente vi bål utenfor, og koste oss med et glass vin og sjokolade. (…sjekk ut filmen på snapchat.. og adder du oss nå, rekker du kanskje å se noe av opplevelsene våre på tur @rachelhauan)
Kvelden ble romantisk og spennende. Med fire rever luskende rundt oss, var stemningen til å ta og føle på. Ellers gikk natten smertefritt. Ingen av barna var våkne en eneste gang, og sov helt til klokken 07 neste morgen. Da var det klart for morgenstrekk og frokost. Til alles store begeistring hadde vi fått besøk av sauer, noe som gjorde opplevelsen komplett.
<3
Campen vår 😀
Frokost må man også ha! Kakao, polarbrød med skinkeost, som ble toppet med turkjeks og smoothie..!
En fornøyd gjeng <3
Vi avsluttet utflukten vår etter frokost, og dro videre i barnebursdag kl 12..!
Det er endelig sofatid etter en L A N G jobbhelg. Ukedagene er for min del lengre enn mange andres, og når man i tillegg jobber helg, og har varetelling på søndag, blir det alt for liten tid til å se barna. Denne helga merker jeg godt at mammafølelsen absolutt ikke er på topp, og river meg i håret for å få endene til å henge sammen. På en annen side, er det godt det er søndag, så mandag og en ny spennende uke kan begynne.
Blanke ark.
Ungene er forskjellige, og har ulike behov. Noen ganger klarer jeg ikke å dekke alt hos alle, og må ta det litt etter litt, så i kveld E T T E R badetid, fikk Lilja og Linus bli med på kveldstur med Casper. Da fikk jeg og Lilja tid til å prate litt om alt og ingenting, og Linus fikk litt mer oppmerksomhet enn han rekker å få til vanlig.
//reklame//
Linus har vært så hedig å få teste ut en ny vogn fra Petit Cherie fra Jollyroom.no. Etter mange år med testing av ulike merker og vogner, er det noen vi har brukt mer enn andre. Vognen fra Petit cherie som Linus fikk da han ble født, har vi brukt mye og lenge, og har stor tro på denne nye lekre modellen som heter Petite Cherie Lively.
Lively fra Petit Cherie kan vendes begge veier, samt legges ned i full liggestilling. Det er en kombivogn, med ligge og sittedel i ett. Dette er en moderne vogn, og vår første med et slikt sete. Det medfølger også adapter til å sette på bilstolen, slik at den kan kobles direkte på understellet. Vognen kommer i to ulike farger, svart og grå, og er veldig lett å trille. Bøylen er avtagbar, og høyde på håndtak kan reguleres. Skjermen/kalesjen er stor, og kan utvides. Setet er utstyrt emd fempunktsbelte, og justerbar rugg og fotstøtte Den får plass i vanlig bagasjerom med alle hjulene, og i mindre bagasjerom ved å ta av bakhjulene (veldig lett). Hjulene er luftfylte, og pumpe følger med.