Noen dager, spesielt de dagene man kanskje har hatt en eller ti ting for mye å gjøre, fylles topplokket med tanker og teorier. Ja, jeg tror i grunn det finnes et lager for følelser der oppe også, ihvertfall så gjør slike dager at jeg blir mer sentimental og følelsesregisteret er mer følsomt enn vanlig. Og i skrivende stund, er jeg helt enig med meg selv om at humøret, nei det har da vell ikke forandret seg noe under svangerskapet? Min skybert er i grunn ikke helt på min side og mener at det ikke alltid er overfylte dager og smågretne unger som gjør at tårene triller på de minst tenkelige tidspunkt. . . og hadde jeg spurt Robin samme spørsmål, hadde han nok ikke turt å si noe annet enn at han ikke hadde “lagt merke til noen forskjell”. Selvfølgelig hadde nok jeg som jente analysert det svaret, og tenkt som så at han ikke legger merke til forandringene som skjer under graviditeten, og konkludert for meg selv at han ga meg alt for liten oppmerksomhet, og blitt småsippen av min egen konklusjon. Kanskje til og med så sippen at jeg hadde tatt meg en lang dusj, bare for å dvele litt mer ved mitt eget svar, for så å sette meg i sofakroken med røde øyne og svare på hans spørsmål “at det ikke er noe spesielt!, – for så å tro at han skal skjønne at NÅ er tidspunktet til å krype inntil meg, stryke meg over håret og si at jeg ser aldeles nydelig ut, og at han gleder seg til å bli trebarnspappa. For å smøre ekstra på, hadde jeg nok da håpet på at han også skulle stryke meg over magen og kose med den ufødte babyen..
Fordi vi damer er jo litt slik, at vi vil jo veldig, men vi vil ikke legge alt i fanget på mannfolka, men likevell håper, tror og forventer at de skal skjønne alt som skjer med oss under graviditeten. Vi ønsker at de skal delta selv, vi ønsker at de skal ønske å delta, og ikke minst vise at de øsnker det. I løpet av mine tre svangerskap har jeg skjønt at ikke gutta er satt sammen på samme måte som oss jenter, og at tankegangen når det kommer til dette med innvolvering i svangerskapet er noe vi jentene har laget oss en fantasi om hvordan skal være, og at vi forventer at det vi leser om er slik det skal være. Det høres jo veldig koselig ut at den kommende pappan skal pludre og snakke med magen, at i følge babyappen som vi kommende mødre har lastet ned sekundet etter at vi ble gravide så skal han vite at NÅ er det anbefalt å rose den kommende moren opp i skyende fordi nå “er hun på det tidspunktet hvor hun føler seg best”.
Ofte er det slik at mor blir til mor før far blir til far.
Fedrene får ikke oppleve mors morgenkvalme, sparkende barn i magen, søvnproblemer og strekkmerker. Far kan fort bli litt distansert, og kanskje litt frustrert over hva som forventes av han. . Noen er fantastisk flinke til å spørre, innvolvere seg, være interessert og si de rette tingene, mens andre tenker ikke tanken på at den gravide trenger noe mer enn vanlig, og lever slik de pleier å gjøre, og i uvitenhet om at partneren har forventninger og behov. Jeg er av den oppfatning av at de fleste kommende fedre ønsker å stille opp for mor og barn på best mulig måte, men at ikke alle vet helt hva de kan, skal eller bør gjøre. Ikke minst hva de skal si og ikke si. De fleste er ikke av typen som googler, laster ned svangerskaps apper, legger seg til grupper på facebook for å spørre om det de eventuelt måtte lure på eller spørr kompisene om hva som er vanlig hos “frua”. Som nevnt innledningsvis så føler jeg selv at humøret ikke er spesielt påvirket av svangerskapet, men at følelsene blir lettere satt ut av spill. Jeg føler nok oftere at verden ikke er helt på min side, og at jeg godt kunne trengt min manns støttende ord litt oftere enn ellers. Og selv om jeg har gjort dette to gang tidligere, og Robin har vært gjennom min “sinnstilstand” tidligere, så er det ikke noe lettere av den grunn. Men det vi har lært oss, er å snakke mer sammen. Vi har lært oss at det å kommunisere er nøkkelen til det meste, og at bare man setter ord på følelser, frustrasjon og tanker, så blir hverdagen lettere for alle parter.
.Involver partneren, og han kan lettere gi deg følelsen av at dere er to om graviditeten.
Bildet er fra da jeg var gravid med Lilja
Som jente og gravid så skjønner jeg mye av frustrasjonen over mannfolk der ute, og mange er håpløse, men kanskje flere enn vi tror har et ønske om å være der for oss. Det vet bare ikke hva vi trenger og når. Uten at vi forteller, så er det feige lag, og jeg skjønner at flere kakker hodet i veggen og banner i søvne.. (sånn inn i mellom). Fordi hvordan skal de vite at du trenger flere positive kommentarer på klærne du har på deg fordi at du selv føler at ikke noe ser fint ut lengre og ikke passer? Hvordan skal de vite at nå er riktig tidspunkt å si at du er fin som gravid, eller at de liker deg enda bedre nå som gravid? Hvordan skal de vite at du analyserer hvordan de ser på deg nå kontra da du ikke var gravid, og at vi som gravid kan gjøre en stor sak ut av et blikk? Hvordan kan de skjønne at siden du har hatt ekstra med kynnere akkurat den dagen, at det er et smart trekk å si selv at du kan ta både oppvask, kveldsstell på barna og tilby sofakveld? Hvordan skal de vite at den ene kvelden vil du ha bare sunt, mens den neste kvelden skal ha sjokolade? Hvordan skal de vite at akkurat denne kvelden hadde du lyst til at han skulle ta litt mer på deg, kjenne på magen og ligge inntil deg? Hvordan kan han vite at akkurat i dag vil du noe mer, kontra de andre dagene der ting er forbudt…
Flere dager på rad, har Robin uoppfordret fortalt meg at jeg har vært fin. Selv om jeg har sovnet på sofaen uten å i grunn gjort noe mer spesielt den dagen, så har han kommentert at jeg har vært vakker når jeg sover, og fortalt meg at han synes den nye kjolen min var kjempefin. Han har kost med magen, og strøket meg over håret. Han har sagt at jeg har vært nydelig, og at han liker hvordan kroppen min har forandret seg (..jada, større rumpe og pupper, hvem liker ikke det?!). Men poenget er, at alle disse små kommentarene har fått meg til å føle meg bra. Det har fått meg til å føle meg bedre, og glede meg mer over graviditeten og det som skjer med kroppen.. Det får meg til å bli småforelsket igjen, og til å sette pris på den mannen jeg har kapret meg. Love u <3
For 3 år siden ble verdens herligste lille jente født. Til tross for sin turbulente start på livet, har hun vokst seg stor og sterk, og blitt en nydelig jente med et stort hjerte. Vi er så heldige å ha fått ei jente som er glad i å vise de rundt seg at hun er glade i dem, og bryr seg, og jeg som mamma elsker å ha ei jente som ønsker å sitte inntil, kose og klemme. Lilja Ambrosia er ei lita men likevell stor jente som setter sitt preg på livet, og som har klart å finne sin plass både i barnehagen og på hjemmebane. Hun er ei fantastisk storesøster til Filip, og ei jente som aldri stopper å overraske.
Man blir så uendelig glad i disse barna, og det var ikke før jeg fikk barn at jeg forsto hvordan denne uadskillelige følelsen er. Barna er det beste som har hendt meg, og er nok de eneste som klarer å få frem hele følelsesregisteret på en og samme dag. De er fantastiske og overraskende, og gjør hver dag spennende, slitsom, fylt av glede og ikke minst verdifull.
I dag startet vi dagen med bursdagssang og vafler. Lilja hadde lagt frem klær kvelden før, og var overivrig på å ha på finkjole i barnehagen. Turen gikk videre til jobb, hvor Robin ventet på oss med bursdagsgaven. Jeg hadde forberedt henne på at pakken kanskje ikke var pakket inn, og da hun så sykkelen med kortet ble hun oppspilt. Hun fant bokstavene sine og navnet sitt i kortet, og skjønte at den var til henne, og ville prøve med en gang! !
Det ble barnehagedag på begge barna i dag siden dagen i dag på jobb er relativ hektisk. Det er stengt på butikken i morgen, og siden vi skulel ha selskap etter jobb, var det HEKTISK ! ! Det ble ingen tid til å tenke på verken mor eller baby, så i skrivende stund er beina lagt høyt og joggebuksa er på! Vi har hatt bursdagsselskap med familien, og i morgen er det barnebursdag på planen. Vi har bedt inn barna i vennekretsen vår, og siden det er fridag og meldt knallfint vær, blir det utebursdag med grilling og godsaker. Jeg synes kanskje det er litt tidlig å be jem barna fra barnehagen, så det får vente til neste år og nytt hus! !
Nå har snuppa endelig sovnet – høy på sukker – og rimelig klar for en ny dag og mere skøyerstreker!
Jeg har entret min 26 svangerskapsuke, og livet suser og går som vanlig. Det begynner å bli tygre, og jeg merker at jeg “hindrer” meg selv mer og mer for hver dag som går. I mitt andre avangerskap ble jeg sykemeldt i 80 % allerede nå, mens denne gangen er jeg fortsatt i 100 % jobb. Jeg har fortsatt mine vanlige gjøremål, og dagen etter jobb er mer hektisk nå enn for et år siden. Hverdagen har blitt en annen, og selv om vi kanskje ikke tror vi rekker over så mye, så rekker vi mye mer enn før. Det var selvfølgelig en omstilling å skulle bli tobarnsforeldre, og endringen ble ikke større før etter en stund. Nå som vi går trebarnstilværelsen i møte, ser vi ikke mørkt på dette kapitlet heller, og gleder oss til å fylle smutthullene av fritid til randen. . Med en familie på allerede to barn, to voksne og to firbente, blir det godt å flytte inn i nytt hus, og starte på det nye livet der, med nye rutiner og den slags. .
Jeg har vært gjennom flere svangerskapsplager de siste årene. Det begynte i mild dose med Lilja, med kun rastløse bein. lavt blodtrykk, svimmelhet og mild bekkenløsning i de siste ukene. Med Filip oppgraderte jeg til tidlig bekkenløsning, rastløse bein, svimmelhet, lavt bodtrykk, carpal unnel syndrome, problemer med hisjas nerven, migrene og utmattelse. Mens i dette svangerskapet har jeg foreløbig holdt meg til svimmelheten, migrene, lavt blodtrykk og en halvveis rygg. Ellers kan jeg si meg meget fornøyd med å ligge på magen store deler av natten, og ikke minst få innvilget timeout på sofaen på kveldstid. Jeg som aldri sover på ettermiddagen, før leggetid, har sannelig begynt å duppe til både titt og ofte. Selvfølgelig er det tyngre for kroppen denne gangen, med to små som trenger mamman sin i tillegg, og som er såppas små at de ofte vil bæres og koses med, så jeg kjenner jo at kroppen har godt av disse småduppene, og at migrenen kanksje sniker seg på oftere nå enn før fordi kroppen sier ifra på en form for måte.. Begge mine små er mammaunger, noe som er en dårlig kombinasjon med bollemage og slitne mammaceller. Uansett, så får vi det til på et magisk vis, og det virker som at ungene bare gleder seg til at babyen skal komme.
Jeg har i grunn hatt to like, men ulike fødsler. Begge ble født på samme side av døgnet, og på bare noen timer. Jeg brukte ingen smertestillende med Lilja, men prøvde lystgass med Filip. Nå som lystgassen er borte fra St. Olavs, er det ikke noe mer å be om, så jeg forbereder meg mentalt på å komme meg gjennom denne fødselen også uten sterkere saker. Dere kan lese Liljas dramatiske, men fine fødsel HER, og Filips fantastiske fødsel HER. Selv om jeg har født to ganger tidligere, så er det samme tankeprosessen som går gjennom meg denne gangen også. Jeg skal ikke lyve på meg noe, og er like nerøs, spent og optimist om denne fødselen også. Jeg gruer og gleder meg på samme måte, og gleder meg stort til å få oppleve det igjen, samtidig som jeg kan nesten ikke vente på å få det overstått. .
. .. og selv om magen kanskje ikke ser såå gedigen ut på bildene, så føles den større ut. Det føles ut som om at jeg skal sprekke til tider, og at det er en ivrig krabat der inne som sørger for at den plassen som en gang var “til go”, blir brukt til all verdens akrobatikk. Det merkes godt å ha morkaken på baksiden, når man har hatt to svangerskap med det motsatte. Sparkingen begynner å bli mer som et mønster, men jeg frykter at dette er en baby som skjønner at det er bare å holde seg våken for å få med seg det som skjer, så det er skjeldent rolig der inne. Robin synes det er litt absurd at jeg kan klare å sove når hele magen min rister av full fest. .Jeg krysser fingrene for at denne skatten er like snill og go som de to jeg har, og at lykkerusen stiger til nye høyder om noen måneder. .
Flere har etterspurt en utstyrsguide, og siden jeg har solgt unna det meste etter Lilja & Filip, så trenger vi så og si alt nytt. En utstyrsguide er på vei 🙂 Må bare bestemme meg for hva jeg vil ha! ! Noen erfaringer har man jo gjort seg opp gjennom årene, og noen favoritter har jeg sannlig fått! !
Denne helga har vært litt utenom det vanlige. Fredag ettermiddag tok foreldrene mine med seg Lilja på hytta, så Filip har vært enebarn for kansjke første gang over to dager. Det har gjort godt for både han og oss, men det er sannelig rart å ha bare ett barn! ! Jeg og Filip startet lørdagsmorgenen tidlig som vanlig, men koste oss med frokost og barnetv i sofaen. Da klokken slo 09 var vi allerede på vei for å gjøre unna helgas gjøremål. Parkett sto på planen! Etter flere timers farting både her og der, snudde vi snuten hjemmover, og duppet noen timer, før pappsen var ferdig på jobb, og vi ar i gang med en ny runde gjøremål. Vi spiste ute, og var ikke hjemme før leggetid. Det var en rimelig fornøyd gutt som fikk sitte mellom mamma og pappa i sofaen med en skål potetskruer før leggetid.. . og det var sannelig luksus å få ha både mamma, pappa OG potetskruene for seg selv.. !
Søndag kom, og vi hadde håpet på at Filip tok til fornuft, og sov lenge. Men det var nok litt for mye å be om! Dagen startet kjapt, og fortsatte med en deilig tur.
I dag vil jeg også tipse dere om RACHELS RYDDEKURV hos knertenogkaroline. Jeg har nemlig fått samle flere favoritter i en ryddekurv, og har den gleden av å gi dere hele FEMTI PROSENT ( 50 % ) på alt under denne kategorien. Her kan dere finne MANGE kupp, og jeg anbefaler å ta en titt om det er flere fargealternativer enn de som vises på bildene. Name it kommer ofte i flere farger, og for de av dere som ikke har så mye av mintgrønn i garderoben til barna, anbefaler jeg denne fargen. Den er supernydelig! ! – og ikke vist frem på så mange bilder, men ligger som alternativer på flere (spesielt body og bukser hos de minste).
For å utløse rabatten på 50 % skriver dere inn rabattkoden: ryddekurv , på side 2 i betalingsprosessen.
. . . med 50 % på så mye klær er det en gylden mulighet til å kjøpe inn litt bursdagsgaver til smårollinger fremover? Jeg har ihvertfall bukret opp med noe til de jeg vet jeg skal gi noe til. Jeg har også begynt å kjøpe noe til lille i magen, men siden vi ikke vet kjønnet, så er det litt vanskelig med farger..!
PS: her vil dere få knallgode ytterklær til rundt hundrelappen, så det gjelder å være rask ute! !Her har både Lilja og Filip ytterjakker fra Name It, + at Filip har jakken nederst til venstre i mørk blå og den nederst til høyre med hvit/blå striper. Knallgode collagejakker og topp til vår og sommerdager!
Dere kan selvfølgelig handle fra resten av nettbutikken også, og fraktprisen kommer på 59 kr uansett hvor mye du kjøper!
Flere av våre favoritter ligger i kurven, og vi er svært fornøyd med alle våre Name It klær fra knertenogkaroline. Jeg gleder meg til å få baby i hus igjen, og begynne å bruke alle disse små søte og nusselige klærne, i duse gode farger! !
Sjekk også ut NYHETENE i nettbutikken. Disse er det ikke 50 % på, men utrolig mye fint som har kommet inn. Jeg kjøpte “like” shorts og tskjorter til barna, og gjett om det var stas!! Lilja fikk to tskjorter, en i rosa og en i lilla ( den lilla er det ikke bilde av i nettbutikken, så sjekk fargen på bildet under), og Filip fikk en i mørk blå. Denne er også bare avbildet i turkise i nettbutikken, så under ser dere fargen på den som er mørkeblå. Her kan dere finne jenteshorts & gutteshortsen.
Ryddekurven med 50 % rabatt varer fra SØNDAG 25 mai til og med ONSDAG 28 mai
Det er alltid stas å ha giveaway når det er så mange som melder seg på. Denne gangen var premien et gavekort på hele 2000kr fra Kappahl, og den heldige vinneren står i bildet under. Med 2000 kroner kan man sannelig fylle noen saftige handleposer med vår og sommernytt til både store og små! !
Det er ikke lenge til det dukekr opp nye og spennende konkurranser her, så staaaay tuned peeeps! 😛
28 mai fyller Lilja 3 år, og det er så stas å snart ha en 3åring i hus. Barna er beviste på sin egen bursdag på en helt annen måte i denne alderen, enn bare for et år siden, så jeg gleder meg til å se reaksjonen på både besøk, gaver og kaker. Selv om hun ikke har sagt at hun ønsker seg noe spesielt, så er det jo alltid noe vi foreldre mener de trenger mer enn andre ting. Det er sjeldent vi får klær, siden barna har en shoppegal mor, men nå som det nærmer seg eget barnerom og innflytting i nytt hus, så er det mye til rommet som står på ønskelisten. Hun er glad i å lese, og vi kunne nok utvidet boksamlingen med mer vekt på barnebøker enn babybøker… Ellers så er skogarderoben laber, og ikke minst natt-tøy er mangelvare! (..jeg glemmer rett og slett å kjøpe det + sokker!)
Til rommene til barna ser jeg for meg Hemnes seng fra IKEA, med delig stor hodepute som jeg har kjøpt på princess, med et av de knallfine sengesettene de har fått inn på barnas hus. Dette er jo ting som er suuuperkjedelig å kjøpe selv, så uten at Lilja egentlig helt vet det, så ønsker hu seg penger til å kjøpe seg seng!
Når det kommer til kakebakingen så føler jeg presset. I fjor lagde jeg min første prinsess /barbiekake til Liljas 2 årsdag, og jeg har i grunn lyst til å lage noe spennende i år også. Men HVA?? Det kan ikke være for avansert, men samtidig være LITT imponerende. Noen som har noen forslag? Og da helst forslag i bilder.. :PHer ser dere fjorårets resultat, og oppskrift på barbiekake kan dere finne HER.
Etter en lang dag innenfor jobbens fire vegger, har jeg rukket å trekke noen åndedrag og myst i sola, før den sakte forsvant bak horisonten, og natten er på tur.. . Dagen har vært lang, men ble i grunn ikke så ille til slutt, da det var ei smørblid snuppe som ventet på meg da jeg kom hjem. Det første hun sa var “oii mamma, magen din e blitt stor!!” – så kjappet hun seg å si “men det har min også da. Den har faktisk hamburger i sæ”. Hun lo, og ga meg en stor klem, og fortsatte utspørringsrunden. For de av dere som har treåringer eller som har hatt det, så er det tiden for spørsmål, så skravla sto ikke stille på ungen. Hun snakket seg gjennom avkledning, dusjing og påkledning. Ja, jeg rakk faktisk å lage meg mat samtidig som hun pratet og fortalte ivrig om dagen sin. . Og spesielt stas er det med denne magen for tiden. Hun er veldig opptatt av babyen i magen, og spørr MYE. Hun begynner å ha det meste klart om denne babyen, men selvfølgelig er det noen ting hun ikke får helt til å stemme. Som feks i dag var det store spørsmålet HVEM skulle ligge i magen til mamma neste gang..?! Alts, når babyen som var i magen nå hadde kommet ut, og begynt og fått pupp, og ligget i fanget til Lilja uten å gråte, HVEM skulle i magen da? Hun så veldig frustrert ut da jeg prøvde å fortelle at det ikke skulle være flere babyer i magen, og prøvde seg gang på gang at det kanskje skulle komme enda en Liljababy..
..sorry søta!
. . . uansett. Selv om Lilja hadde hamburger i magen i dag, så ble det dårlig med grilling på mammsen siden ejg jobber sent på tirsdager, MEN i går så koste vi oss godt. Med grillspyd og kroneis ble det en knalls tart på uka, som endte i migrene og sengetid for meg og ungene før klokken åtte. Robin som hadde stukket av på sykkeltur, ble overrasket over at jeg som er så rastløs til vanlig, klarte å sove meg gjennom en hel kveld OG natt, og sannelig så var det ganske så deilig…!
Det ble leking på platten og bestikkelser med is for at vi skulle få ta turen opp i huset for å se! !
Pesien begynner å komme på plass, så det blir spennende å se de kommende dagene!
Som de fleste ndre her til Lands, feiret vi 17 mai med familie og venner. Vi hadde finstasen på og ekstra stas var det i med Liljas første bunad, som bare noen timer tidligere ble ferdig. Barna er så heldige å ha en farmor som strikker som en vind, så begge barna ble kledd i strikkeplagg.
Vi dro til byen, og rakk akkuat å se noen av de siste barneskolene, før vi møtte på familien til Robin. Vi tuslet litt rundt om i byen for å få stemningen, og for at barna skulle få en opplevelse av 17mai feiringenen. Etter magen full av is, og litt mingling med familien Skrødal, spiste vi middag, før vi satte snuten mot åsenfjorden for å møte foreldrene mine.
Barna synes det var så stas å se alle festkledde menneskene, og ikke minst alle ballongene!!!
Da vi kom på hytta fikk vi besk av Anna og Jenny.
Det ble deilig vær, så vi benyttet muligheten til å få litt farge på kroppen!
Med tradisjonelt sodd, og jordbær med fløte og krem til dessert, vendte vi hjemmover etter en fullspekket dag med mange inntrykk. Barna var såppas høy på sukker da vi satte oss i bilen, at de overraskende nok ikke sovnet på turen hjem, og var klare for senga da vi trillet over dørstokken!
…og litt skøyersaker er lov !
Vi hadde en strålende 17-mai feiring, med mange gode minner plassert i hjertet <3
Når man har små barn så er det støtt og stadig noe man kan bekymre seg for. Spiser de nok, spiser de riktig, er de for varme eller akkurat passe, har de sko som passer og hvordan ser man at de passer? Er de syke eller bare snørrete, har de vondt i ørene eller bare klør det, har de problemer med sinnet eller er det bare en naturlig del av alderen, sier de mange nok ord eller henger de etter i utviklingen? Hva er egentlig normalt? Er det slik at gutter er treigere enn jenter, og eventuelt hvor lenge etter skal gutta være?
Mange er opptatt av om barnet sitt utvikler seg normalt, eller om det er noe man kan tilrettelegge. Spesielt når man har flere barn er det enklere å sammenligne, noe jeg tar meg selv i å gjøre støtt og stadig. Spesielt har jeg hengt meg opp i språket, da Filip er mye tregere enn det Lilja var, – men etter mye lesning har jeg konkludert med at den lille pjokken på under 2 år er helt normal, og i rute når det kommer til språkutvikling.
Da Lilja var på samme alder som Filip er nå, kunne hun snakke i setninger, og forklare seg. Per i dag har Filip kun basis-ord som feks mamma, pappa, mere, ferdig, mat, hade, hei, ja, nei, sitte, baby + +, men forstår alt vi sier. I dag testet jeg om han forsto hva jeg mente ved å spørre om han kunne hente telefonen til mamma som lå i sofaen under putene. Han trengte ikke tenke seg om to ganger før han sto stolt med telefonen og ropte MAMMAAAAA. Så forståelsen er mer på plass en selve språket.
I følge språkforsker Manghild Selås er det ikke så viktig at barnet klarer å si alle ordene, men at de forstår hva du sier. Språkutvikling hos barn handler om mye mer enn bare plassering av lyder i munnen.Grovt sett bør et barn som er ett år, kunne si ett ord. Et barn som er to år bør kunne omtrent 50 ord, og begynne å sette to ord sammen til små setninger. De fleste barn har en skikkelig spurt i ordforrådet en gang etter de er blitt 18 måneder gamle, der nye ord læres i stor fart. Om de fremdeles sier tate i stedet for kake er ikke så viktig så lenge de vet hva ordet betyr. Det er store variasjoner i barns språkutvikling, og enkelte snakker senere enn andre uten at det gir noen grunn til bekymring. Men hvis vi som foreldre ser at barnet selv er frustrert fordi det ikke klarer å uttrykke seg, og dette går utover sosialisering og lek med andre barn, bør det vurderes om man skal sette i gang tiltak for å hjelpe barnets språkutvikling. Og med enkle tips kan man få fart på barnets språkutvikling gjennom lek og lesing.
Fem enkle tips for bedre språkutvikling
Les for barnet i 15 minutter hver dag. Snakk om hva dere har lest, og koble det til noe barnet selv har opplevd, sett eller gjort.
Ta med barnet i egne gjøremål som for eksempel matlaging, og snakk om hva dere gjør.
Opplev nye ting sammen med barnet, og snakk om det. Det trenger ikke være mer enn en tur med bussen for at barnet skal oppdage nye ord.
Vis interesse for hva barnet ditt holder på med. Hvis barnet sitter og stirrer på en maur, kan det være fint å snakke litt om mauren, hva den gjør og hva slags dyr den er. Det utvider barnets interesse.
Syng barnesanger, og lær barnet rim og regler. Da møter barnet nye ord og begreper som stimulerer språkutviklingen.
. . . og for min egen del, og kanskje oppnå en god følelse av å ha tilrettelagt for en max mulighet for utvikling for min lille pøbel, tenker jeg at vi skal begynne å synge litt mer fra sangbøker og lese litt mer uten at storesøster Lilja skal få bestemme alt. Jeg synes igrunn vi er flinke til å ta begge barna med på matlaging og forklarer det vi gjor, og de får lov til å hjelpe til med det meste, men man kan alltids bli bedre og mer forklarende og lærende.
Språkutvikling handler både om forståelse og om produksjon. Enkelte barn forstår mye, men sliter med å uttrykke seg. Andre sliter med begge deler. Barn kan også ha ganske utbredte vansker med uttale, eller med å bruke språket på en passende måte. For eksempel kan barn med mildere diagnoser i autisme-spekteret ha problemer med å forstå de sosial-kulturelle kodene for språkbruk, uten at de har andre språkvansker. Det er også en høyere opphopning av disse diagnosene hos gutter. Barns språkutvikling er veldig individuell, men gutter er generelt senere til å snakke enn jenter. – I følge språkforsker Imac Maria Zambrana ligger guttene litt etter i de første to tre årene, men at alt tyder på at guttene tar igjen dette forspranget.
Det er store individuelle forskjeller i barns tempo i den tidlige språkutviklingen. Det er noe av grunnen til at det kan være vanskelig både for foreldre og andre å vite om det handler om reelle språkvansker, eller om barnet kun er litt senere enn gjennomsnittet i starten. Det finnes ikke et fullkomment verktøy som kan forutsi om et barns tidlige språkforsinkelse er forbigående eller handler om mer vedvarende språkvansker. Noen barn sier sitt første ord før de er ett år gamle, andre sier det først når de er 18 måneder. Begge deler kan være normalt. Det er likevell viktig å følge med på utviklingen til barn som kommuniserer lite eller snakker sent, selv om det ikke nødvendigvis betyr at man trenger å sette i gang tiltak med en gang. Er man bekymret kan man som et første steg ta dette opp med helsesøster eller eventuelt barnehagen og høre hva de tenker.
Det er generelt mer grunn til å følge litt ekstra med hvis barnet har vansker med språkforståelsen i tillegg til at han eller hun ikke snakker så mye. Hvis barnet ikke har språk og heller ikke forsøker å ta kontakt på andre måter, bør man være ekstra oppmerksom. På et tidspunkt blir det også tydelig at vanskene ikke vil gå over med det første, slik at for eksempel en fireåring som snakker svært lite bør få hjelp.
. . . og etter foreldresamtale i barnehagen for noen dager siden, er det ingen grunn til bekymring for vår del. Ordene kommer sakte men sikkert, og han skal få lov til å ta det i sitt eget tempo og være gutt, men med en liten påvirkning av oss foreldre gjennom lek og sang.
Deler av innlegget er hentet fra en artikkel hos klikk.no
Ofte går det flere dager før jeg gir lyd ifra meg her på bloggen, men det betyr jo ikke at livet står stille. Snarere tvert imot. Og selv om det ikke florerer av nye og spennende ting her om dagen, så er det fortsatt nok å holde fingrene i. De siste dagene har gått med til planleggingsdag, konfirmasjon,jobbing, kurering av en ny runde influensa, kakebaking, trappevalg, tapetbestilling, vaskeromsplanlegging, dugnader, vennebesøk og alt det andre som står på dagslanen. Ukene går fort, og spennende utflukter nærmer seg med stormskritt. Det er ikke mange ukene til vi stikker av til Barcelona i noen dager, og det er heller ikke mange ukene før vi tar med oss de ansatte til Oslo på en heidundranes feiring av Rema 1000. Det er heller ikke mange ukene til vi har en 3 åring i hus, og det er sannelig ikke lenge igjen til vi skal flytte inn i nytt hus. Tiden mot termin går rasende fort, og med så mye som skjer i tiden fremover, tror jeg dette svangerskapet går raskere enn aldri før. Før turen til Barcelona som finner sted 10 juni, er planen å presse inn en god dose selvpleie med både hår, negler, bryn og vipper. . . noe som mest sannsynlig blir det “siste” som skjer på mammafronten før trebarnstilværelsen setter sine spor. Jeg har en plan om å gjennomføre en jentetur til Oslo for meg og Lilja, for å besøke tante Ronja innen kjæresteturen finner sted, og sannelig skal vi feire 17 mai, kristi himmelfart og pinse innen den tid. Tjoho som vi skal ha hektiske dager fremover!
. . så de dagene det kanksje ikke blir opdatert så mye her, så ligger jeg kanskje langflat i sofaen og ser på en av seriene dere tipset meg om for en stund siden, sover søtt på madrassen på gulvet som vi har hatt som seng det siste året, eller prøver å gjøre ferdig et av de mange gjøremålene som står på dagsplanen før jeg stuper til sengs. . . og de gangene jeg ikke stuper til køys med en gang ejg er innenfor dørstokken, så kan det jo hende at jeg oppdaterer dere på instagram. Så følg gjerne med der for litt mer inside information om livene våre for tiden <3
I dag er det cookie baking på planen. Planen var i utgangspunktet å lage knekkebrød, men heeeei, cookies er jo NESTEn det samme? 😛 De ble ihvertfall knasende gode, og til og med Robin som ikke er noen kjeksmann har allerede spist mange! Oppskrift kommer!