Når man har små barn så er det støtt og stadig noe man kan bekymre seg for. Spiser de nok, spiser de riktig, er de for varme eller akkurat passe, har de sko som passer og hvordan ser man at de passer? Er de syke eller bare snørrete, har de vondt i ørene eller bare klør det, har de problemer med sinnet eller er det bare en naturlig del av alderen, sier de mange nok ord eller henger de etter i utviklingen? Hva er egentlig normalt? Er det slik at gutter er treigere enn jenter, og eventuelt hvor lenge etter skal gutta være?

Mange er opptatt av om barnet sitt utvikler seg normalt, eller om det er noe man kan tilrettelegge. Spesielt når man har flere barn er det enklere å sammenligne, noe jeg tar meg selv i å gjøre støtt og stadig. Spesielt har jeg hengt meg opp i språket, da Filip er mye tregere enn det Lilja var, – men etter mye lesning har jeg konkludert med at den lille pjokken på under 2 år er helt normal, og i rute når det kommer til språkutvikling. 

Da Lilja var på samme alder som Filip er nå, kunne hun snakke i setninger, og forklare seg. Per i dag har Filip kun basis-ord som feks mamma, pappa, mere, ferdig, mat, hade, hei, ja, nei, sitte, baby + +, men forstår alt vi sier. I dag testet jeg om han forsto hva jeg mente ved å spørre om han kunne hente telefonen til mamma som lå i sofaen under putene. Han trengte ikke tenke seg om to ganger før han sto stolt med telefonen og ropte MAMMAAAAA. Så forståelsen er mer på plass en selve språket. 

I følge språkforsker Manghild Selås er det ikke så viktig at barnet klarer å si alle ordene, men at de forstår hva du sier. Språkutvikling hos barn handler om mye mer enn bare plassering av lyder i munnen.Grovt sett bør et barn som er ett år, kunne si ett ord. Et barn som er to år bør kunne omtrent 50 ord, og begynne å sette to ord sammen til små setninger. De fleste barn har en skikkelig spurt i ordforrådet en gang etter de er blitt 18 måneder gamle, der nye ord læres i stor fart. Om de fremdeles sier tate i stedet for kake er ikke så viktig så lenge de vet hva ordet betyr. Det er store variasjoner i barns språkutvikling, og enkelte snakker senere enn andre uten at det gir noen grunn til bekymring. Men hvis vi som foreldre ser at barnet selv er frustrert fordi det ikke klarer å uttrykke seg, og dette går utover sosialisering og lek med andre barn, bør det vurderes om man skal sette i gang tiltak for å hjelpe barnets språkutvikling. Og med enkle tips kan man få fart på barnets språkutvikling gjennom lek og lesing.

Fem enkle tips for bedre språkutvikling

• Les for barnet i 15 minutter hver dag. Snakk om hva dere har lest, og koble det til noe barnet selv har opplevd, sett eller gjort.
• Ta med barnet i egne gjøremål som for eksempel matlaging, og snakk om hva dere gjør.
• Opplev nye ting sammen med barnet, og snakk om det. Det trenger ikke være mer enn en tur med bussen for at barnet skal oppdage nye ord.
• Vis interesse for hva barnet ditt holder på med. Hvis barnet sitter og stirrer på en maur, kan det være fint å snakke litt om mauren, hva den gjør og hva slags dyr den er. Det utvider barnets interesse.
• Syng barnesanger, og lær barnet rim og regler. Da møter barnet nye ord og begreper som stimulerer språkutviklingen.

. . . og for min egen del, og kanskje oppnå en god følelse av å ha tilrettelagt for en max mulighet for utvikling for min lille pøbel, tenker jeg at vi skal begynne å synge litt mer fra sangbøker og lese litt mer uten at storesøster Lilja skal få bestemme alt. Jeg synes igrunn vi er flinke til å ta begge barna med på matlaging og forklarer det vi gjor, og de får lov til å hjelpe til med det meste, men man kan alltids bli bedre og mer forklarende og lærende.

Språkutvikling handler både om forståelse og om produksjon. Enkelte barn forstår mye, men sliter med å uttrykke seg. Andre sliter med begge deler. Barn kan også ha ganske utbredte vansker med uttale, eller med å bruke språket på en passende måte. For eksempel kan barn med mildere diagnoser i autisme-spekteret ha problemer med å forstå de sosial-kulturelle kodene for språkbruk, uten at de har andre språkvansker. Det er også en høyere opphopning av disse diagnosene hos gutter. Barns språkutvikling er veldig individuell, men gutter er generelt senere til å snakke enn jenter. – I følge språkforsker Imac Maria Zambrana ligger guttene litt etter i de første to tre årene, men at alt tyder på at guttene tar igjen dette forspranget.

Det er store individuelle forskjeller i barns tempo i den tidlige språkutviklingen. Det er noe av grunnen til at det kan være vanskelig både for foreldre og andre å vite om det handler om reelle språkvansker, eller om barnet kun er litt senere enn gjennomsnittet i starten. Det finnes ikke et fullkomment verktøy som kan forutsi om et barns tidlige språkforsinkelse er forbigående eller handler om mer vedvarende språkvansker. Noen barn sier sitt første ord før de er ett år gamle, andre sier det først når de er 18 måneder. Begge deler kan være normalt. Det er likevell viktig å følge med på utviklingen til barn som kommuniserer lite eller snakker sent, selv om det ikke nødvendigvis betyr at man trenger å sette i gang tiltak med en gang. Er man bekymret kan man som et første steg ta dette opp med helsesøster eller eventuelt barnehagen og høre hva de tenker.

Det er generelt mer grunn til å følge litt ekstra med hvis barnet har vansker med språkforståelsen i tillegg til at han eller hun ikke snakker så mye. Hvis barnet ikke har språk og heller ikke forsøker å ta kontakt på andre måter, bør man være ekstra oppmerksom. På et tidspunkt blir det også tydelig at vanskene ikke vil gå over med det første, slik at for eksempel en fireåring som snakker svært lite bør få hjelp. 

. . . og etter foreldresamtale i barnehagen for noen dager siden, er det ingen grunn til bekymring for vår del. Ordene kommer sakte men sikkert, og han skal få lov til å ta det i sitt eget tempo og være gutt, men med en liten påvirkning av oss foreldre gjennom lek og sang.

Deler av innlegget er hentet fra en artikkel hos klikk.no

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse