Tiden raser avgårde, og det er ikke mange dagene til Lilja har bursdag, og det er hele 8 år siden jeg ble mamma for første gang. Den magiske, surrealistiske og voldsomme følelsen av å bli mamma er ubeskrivelig, og det at hun snart begynner i 3 klasse får meg til å virkelig kjenne på at tidel flyr i rasende fart! Her kommer noen bilder fra tidligere bursdager..
Siden jeg var liten har jeg vært glad i å gå på tur. Ihvertfall har jeg mange gode tur minner fra da jeg var barn, men om alle turene var like lystbetonte og optimistiske er det vel bare mamma og pappa som kan svare på. Uansett, har jeg alltid ønsket at barna mine skal lære seg å like det å være ute, og ikke minst sette pris på å få lov til å bli med på aktiviteter og opplevelser. Og slik har det i grunn blitt. Barna har blitt lokket med på tur, i all slags vær, og totalopplevelsen har alltid vært positiv.
“Mamma, Takk for turen, den var fin. No va det godt med frokost!”, sa Fiola her om dagen.
Da hadde vi tatt med oss frokosten ut i marka, noe som var en ny opplevelse for barna.
Med sekken full av kjøleskapets nytelser, trasket vi avgårde på tom mage, og satte kursen for en av bymarkas barne paradis, nemlig Tusseløypa. Her campet vi, og sannelig var det ikke en gjeng med storspisere jeg hadde med meg på tur. Etterpå ble det lek og moro i skogen.
Vi hadde det mye gøy på tur. Barna skulle lære meg å turne, og det var sannelig ingen enkel sak, og konkluderte etterhvert med at jeg hadde litt for mange bein i kroppen. Barna lekte også fotograf, noe som resulterte i litt annerledes bildeperspektiv, men også mange blinkskudd.
Jeg anbefaler virkelig å legge frokosten ute i det fri. Barna synes det var veldig stas, og vi fikk en litt annerledes start på dagen. Vi hadde marka så og si for oss selv, og storkoste oss alle sammen 😀
I kjent stil ble 16 mai en sen kveld. Ikke fordi jeg hadde tilbrakt kvelden med promille, men fordi jeg som vanlig hadde mye å gjøre. Altså, nå kommer denne nasjonaldagen som regel veldig plutselig, og da har jo ikke jeg rukket å pynte, luke, plante, stryke og bake, så da måtte alt gjøres dagen før, så jeg kunne rope HURRA med god samvittighet. Og sammen med min gode hjelper Lilja fikk vi byttet ut juletreet utenfor døra med roser, og børstet liv i verandaen. Etterhvert ble også frokostbordet gjort klart, skjortene ble omsider strøket og skoene ble pusset. Alle de parene med bunad sko som passet i fjor, tenkte jo ikke jeg på at ikke passet i år, så det hjalp lite med skinnende sko, når samtlige var for små! Også en påminnelse om at 17 mai kom litt brått på i år…
I løpet av de timene jeg ryddet, strøk, vasket og gjorde klart, bestemte jeg meg også for at det var på tide å børste støv av bloggen, så da alle gjøremål var ferdige, satte jeg meg ned for å fortelle dere om min siste utflukt til Las Vegas og Los Angeles, men klarte altså å sovne hengende over pcn, uten så mye som et nedskrevet ord. Så det innlegget får komme når nasjonaldagen har senket seg.
Som skole nr 36 i barnetoget fikk småungene jobbet med tålmodigheten, men omsider fikk vi ropt Lilja og Filip videre H U R R A, og kunne bevege oss til neste post på planen, nemlig IS! Er det 17 mai, så må man få is. Helst så mange man orker…?
Etter en kaosrunde i byen og småskravling med mye kjentfolk, tok vi trikken hjem, hvor Ronja og Bård hadde stelt i stand felles lunsj for familien. Og med 20 grader og knallsol, kunne vi nyte den deilige maten ute! Magisk!
Takk for en nydelig 17 mai!
~ H i p p H i p p H u r r a ~
Følg oss gjerne på andresosiale media Snapchat/instagram: rachelhauan
