I kjent stil ble 16 mai en sen kveld. Ikke fordi jeg hadde tilbrakt kvelden med promille, men fordi jeg som vanlig hadde mye å gjøre. Altså, nå kommer denne nasjonaldagen som regel veldig plutselig, og da har jo ikke jeg rukket å pynte, luke, plante, stryke og bake, så da måtte alt gjøres dagen før, så jeg kunne rope HURRA med god samvittighet. Og sammen med min gode hjelper Lilja fikk vi byttet ut juletreet utenfor døra med roser, og børstet liv i verandaen. Etterhvert ble også frokostbordet gjort klart, skjortene ble omsider strøket og skoene ble pusset. Alle de parene med bunad sko som passet i fjor, tenkte jo ikke jeg på at ikke passet i år, så det hjalp lite med skinnende sko, når samtlige var for små! Også en påminnelse om at 17 mai kom litt brått på i år…

I løpet av de timene jeg ryddet, strøk, vasket og gjorde klart, bestemte jeg meg også for at det var på tide å børste støv av bloggen, så da alle gjøremål var ferdige, satte jeg meg ned for å fortelle dere om min siste utflukt til Las Vegas og Los Angeles, men klarte altså å sovne hengende over pcn, uten så mye som et nedskrevet ord. Så det innlegget får komme når nasjonaldagen har senket seg.

Som skole nr 36 i barnetoget fikk småungene jobbet med tålmodigheten, men omsider fikk vi ropt Lilja og Filip videre H U R R A, og kunne bevege oss til neste post på planen, nemlig IS! Er det 17 mai, så må man få is. Helst så mange man orker…?

Etter en kaosrunde i byen og småskravling med mye kjentfolk, tok vi trikken hjem, hvor Ronja og Bård hadde stelt i stand felles lunsj for familien. Og med 20 grader og knallsol, kunne vi nyte den deilige maten ute! Magisk!

Takk for en nydelig 17 mai!

~ H i p p H i p p H u r r a ~

Følg oss gjerne på andresosiale media Snapchat/instagram: rachelhauan