På kalenderen har vi alt kommet midt i juli måned, noe hudfargen på langt nær samsvarer med. Fregnene i ansiktet har såvidt begynt å komme, sommerkroppen ga jeg vell egentlig opp i januar, og solen lar vente på seg. Trøndelag kan i år smykke seg med en av tidenes dårligste sommere, noe som får kroppen til å lengte etter sol og varme. Jeg kan nesten kjenne følelsen av sand mellom tærne, her jeg sitter under ullpleddet i sofaen ute, for å tviholde på at “i juli koser vi oss ute på sommeren”.
En litt annerledes sommer har det jo blitt, uavhengig av sola. Det er første år med en litt annerledes ferie, både med og uten unger, men summen av opplevelsene hittil, har vært magiske. Sommerferien er til for opplevelser, enten man lager dem selv, eller oppsøker dem. Det er tiden for å være litt mer sammen enn vanlig, og kose seg litt mer enn man kanskje egentlig burde. Alt er liksom litt mer lov. Litt flere is, litt lengre oppe på kvelden, litt mindre klær, litt flere opplevelser.
Årets stikkord for sommeren har blitt naturopplevelser.
Første utflukt med barna gikk til Hunderfossen. Vi kjørte nedover torsdag ettermiddag etter jobb, slo opp lavvoen vår i utkanten av en campingplass sånn rundt midnatt, og var nedrigget og klare for en hel dag i Hunderfossen innen klokken var 10.00 neste morgen. Da hadde vi spist frokost i det fri, vasket oss i bekken, og pusset tennene fra brygga. Ungene hadde alt rukket å matet fiskene, lage blomsterkranser og vært på oppdagelsesferd. Fredag gikk som et lyn inne i parken, og siden vi var såpass tidlige ute og før fellesferien, fikk vi parken nesten for oss selv. Fredag ettermiddag kjørte vi hjemover og til Nerskogen for å besøke mormor og morfar på hytta. Der lå vi i en natt, før vi kjørte hjem igjen, slik at ungene rakk alle de tre bursdagene de var bedt i denne helga.
En meget effektiv og innholdsrik helg i begynnelsen av juni.
