Flere har spurt meg om jeg ikke kan skrive litt om hvordan det er å være kjøpmann i Rema 1000, og hvordan jeg ble det.
Det var nok ikke helt planlagt at det var Rema 1000 jeg skulle ende opp i, men det hele startet da jeg fikk meg jobb på Rema 1000 Lade for ca 7 år siden. Da jobbet jeg ved siden av skolen for å tjene litt ekstra penger til tull og fanteri. Etterhvert ble jeg sammen med Robin, som jeg ble kjent med gjennom BI, og som også fikk seg jobb på Rema 1000 Lade. Sommeren 2006 flyttet vi til Oslo, for å gå varehandelsledelse på BI, men fortsatt ingen plan om yrkesretning. Vi fikk oss begge jobb på Rema 1000 ILA på St.haugen, og trivdes allerede godt i kjeden. Siste året på BI måtte vi velge studiespesialisering, og valget falt på “dagligvarehandel”, noe som da virket naturlig for oss begge. I 2008 var vi ferdig utdannet, og hadde Bachelor i varehandelsledelse, med fordypning innen dagligvarehandel, og flyttet hjem til Trondheim.
Etter 2 år i oslo med mye jobbing, hadde vi spart opp penger til å reise på en rundtur i Asia. Backpackertur!– men dagen før vi hadde planlagt å bestille oss biletter, ringte regionssjefen i Rema 1000.
Han hadde fått “snusen” i at vi var to arbeidsvillige ferske Rema mennesker som var nyutdannet innen dagligvare.
Vi fikk et tilbud vi ikke kunne si nei til, nemlig å drive vår egen butikk. Det var for godt til å være sant, og samme sommer startet mitt liv som RemaKjøpmann. Samtidig som vi tok over en butikk, måtte jeg som kjøpmann gjennomgå et kurs som kalles “rema skolen”. Her ble jeg innført i mer grunnleggende rema 1000 filosofi, samt gode råd og tips på veien mot en dyktig kjøpmann.
Du kan lese en artikkel i Byavisa om meg som Rema 1000s yngste –> LES HER.
Det er kanskje lett å tenke at “jobber man i rema, så har man penger”, men for å avkrefte en slik myte, så er det ikke alltid slik. Det som er sant, er at vi i Rema 1000 jobber for Rike & Lykeklige kjøpmenn, men det at veien dit er lengre for noen enn andre, er ikke til å legge under bordet. Vi var/er unge, og veien mot millionene er lang og hard. Og for de som kjenner oss litt bedre enn dere blogglesere, så vet de det at vi har “jobbet våre timer”, og lagt ned mye svette og frustrasjon i butikken. Selvfølgelig har hverdagen blitt en annen etter at vi fikk barn, men har man valgt å bli kjøpmann i Rema 1000, så må man ta hele pakka.
Akkurat nå kunne jeg ikke tenkt meg å jobbet noen annen plass enn i Rema 1000, og jeg GLEDER meg til å komme tilbake i jobb etter permisjonen.
Jeg elsker å omgås med mennesker, og noe av det beste med jobben min er at man får ta del i livet til kunden.
Hadde dere egentlig vist hvor mye vi viste om dere, så hadde dere nok blitt litt overrasket.
Ja, fordi vi kjenner faktisk kundene våre. Vi vet at dere har et fast “middagsmønster”, og hvilken dag som er fisk eller spagetti dag. Vi har det klart når dere skal på hytta, hvilke dager dere trener på og til hvilke tidspunkt dere handler. Vi kjenner navnene på barna deres, hvilke idretter eller aktiviteter de går på, og hvor gode de er. Vi vet hvor dere bor og hvilken bil dere kjører. Vi vet når noe er galt, eller når dere er ekstra glade. Vi får “ta del i” fødsler, bursdager, sykdom, giftemål, dåp, julefeiring og påsketurer. Vi vet hva yndlings potetgullet deres er, og når dere har “frihelg”.
… det er akkurat disse tingene som får meg til å glede meg til å gå på jobb. Det er spennende å ikke vite hvem jeg skal møte, eller utfallet av dagen. Det å vite at det alltid er mer enn nok å gjøre, og at det alltid er rom til forbedring, er en faktor som gir meg utfordringer hver dag. – En dag er aldri lik.
Jeg elsker følelsen jeg får når en kunde er fornøyd! – og sannelig skal det ikke mye til!
Nå for tiden er butikken fylt til randen av juleprodukter, og om ikke mange dagene kan vi faktisk begynne å glede oss til jul også!
Butikken går som det suser for tiden, og vi er stolte av alle mann. Det er en fryd å motta sekunderinger fra Regionssjefen, spesielt når man troner på første plass dag etter dag. Det vil jo si at vi gjør noe riktig, og som kunden liker og setter pris på.
Og for å skryte; så har vi fra da vi tok over i juli 2008 og frem til i dag økt fra en årsomsetning på 30 mill til 40 mill.
Though, en liten butikk, but its getting bigger and bigger!
Familiekultur på rema 1000 er godt tatt vare på hos oss.
Så ja, livet som RemaKjøpmann er hektisk, stressende og arbeidssomt, men mest av alt morsomt. Lønnsomt, morsomt, og ikke minst givende!
Det var litt om meg og Rema 1000 🙂
..akkurat nå og frem til 17 desember har vi en konkurranse om å vinne et gavekort på 500 kr på våre facebooksider.
Da var Lilja endelig klar for barnehagen igjen, etter en helg og noen dager uten. Lilja har vært sent ute med tenner, men nå begyner vi sannelig å få ei fin remse med perler! Så når Lilja har blitt frisk, er det mammsens tur å bli slapp og forkjølet. Noe som passer meg MEGET dårlig med tanke på at kjærestehelga i Køben nærmer seg med stormskritt!!
Rosa ullsokker //NAME IT// rosa flanelsbukse //LINDEX// rosa tynngenser //WHEAT// rosa ullgenser m mønster //NAME IT//
Jeg er akkurat ferdig med jobbintervju, og skulle egentlig ut på tur, men formen tillater det ikke. Senere skal jeg å ta bilder av søskenbarna mine, og i mellomtiden skal jeg slappe av på sofaen!
Det så forbaska UNØDVENDIG å være i dårlig form!!!
Julen sniker seg på oss, og sannelig er det under en måned igjen til det braker løs. Jeg har følelsen av at det kommer til å bli ei fantastisk jul, og spesielt koselig med to små. Jeg er overbevist om at Lilja kommer til å være i ekstase når hun ser alle pakkene! Det er nok for tidlig til at Filip skjønner så mye av det, men julestemning skal vi nok få alle mann. Jeg elsker å bake og styre på til jul, så det skal ikke stå på julebaksten i år heller. Jeg har jo selvfølgelig tenkt å dele både oppskrifter og bakst med dere, men alt til sin tid! Nå har jeg snart bestemt meg på farge på denne Kitchen Aid maskinen jeg har fått meg, så når den er i hus, begynner bakingen!I mellomtiden er det julegaver som skal handles og pakkes, husvask og julekort. Ja, for ikke å glemme at vi har dåp midt inne i alt dette.
Julekortene er straks i boks, og her har jeg fått hjelp av skjønne Liliann fra Liafoto. Hun er ei dame som driver et koselig studio i Ila her i Trondheim, og har nok det største utvalget av “props” som jeg har sett. Jeg skrev jo tidligere om da Lilja var sur som en sitron, og måtte komme tilbake to ganger for å prøve å få et smilebilde, men den gang ei. Uansett så ble bildene nydelige, og jeg er superfornøyd.Jeg angrer derimot bittert på at jeg ikke viste om henne da Filip var liten, for her kunne vi fått til mange herlige bilder!
Dere kan ikke få se alle bildene enda, da noen kanskje blir til julekort, men en sniktitt:
Til dere som er interesserte i å ha noen flotte minner, anbefaler jeg virkelig liafoto. Liliann tar bilder både ute, inne og hjemme hos dere. Hun er flink med redigering, og har alt av utstyr selv. Hun har lang erfaring, og et godt øye for det som ser godt ut på bilder. For en times fotografering og 20x høyoppløselige redigerte bilder koster det 3000 kr, noe som kan virke stivt ved første øyekast. Tenker du deg om, så er ikke prisen så “tosken” likevell, med tanke på at de fleste fotografer kun gir ut lavoppløselige bilder til bruk på feks facebook, mens disse kan man kopiere opp selv så store man vill. Her kan man selv bestille fra hvilken som helst leverandør man vil, og slipper å bruke mangfoldige tusen for å få kopiert opp bildene hos fotografen. Perfekt – og akkurat slik jeg vil ha det!
Ta en titt på www.liafoto.no, eller kontakt Liliann på tlf: 95098079
Anbefales!
Hvor bestiller du julekortene dine? – har du planer om å gi fotogaver til jul?
I går tok jeg turen til Natalie for å knipse noen bilder av sønnen hennes Mathias. Mathias hadde nok bestemt seg på forhånd at dagen ikke var spesielt god å ha fotosession på, så selv om høygravide mamma Natalie hadde ordnet istand og fått låne loven til naboen, var ikke humøret til å snu! Typisk med disse små…..
Det skal sies at det var kaldt ute, men inn i mellom tårer og bobblejakka, knipset vi noen brukbare juleinspirerte bilder.
I denne “forvandlingen” fra gravid til dvask til normal, er det virkigt å sette lys på de små tingene og å ha delmål “along the way”. Det er fortsatt lenge til jeg har nådd målet som henger der framme, men det er faktisk en milepæl å komme seg inn i buksene sine igjen. Nå har jeg brukt “mine egne klær” en god stund, men det å faktisk føle at de sitter ok, er en god følelse. Selvfølelsen jobbes med, og med litt godlukt, nyfønet prinsessehår, og fornøyd kjæreste, er målet plutselig et hakk nærmere. Det er en flott dag, og sannelig blir dagens første innlegg om bare meg, til en forandring!!
Fløtegutten har kost seg med en rolig dag, og tar en timeout ute i vogna. Senere i dag kommer svigerforeldrene mine på middag, og for å sitte barnevakt.
Filip har på seg det som for tiden er yndlingsdrakten vår. Ulldrakt fra Racoon i 100% merinoull. Superdeilig og myk! Den kan blant annet kjøpes hos MinSommerfugl. Finnes også i jentemodell! Anbefales. Super til å ha i vognen med bare strømpis og body under.