svangerskapsuke 26 – magebilde –

Jeg har entret min 26 svangerskapsuke, og livet suser og går som vanlig. Det begynner å bli tygre, og jeg merker at jeg “hindrer” meg selv mer og mer for hver dag som går. I mitt andre avangerskap ble jeg sykemeldt i 80 % allerede nå, mens denne gangen er jeg fortsatt i 100 % jobb. Jeg har fortsatt mine vanlige gjøremål, og dagen etter jobb er mer hektisk nå enn for et år siden. Hverdagen har blitt en annen, og selv om vi kanskje ikke tror vi rekker over så mye, så rekker vi mye mer enn før. Det var selvfølgelig en omstilling å skulle bli tobarnsforeldre, og endringen ble ikke større før etter en stund. Nå som vi går trebarnstilværelsen i møte, ser vi ikke mørkt på dette kapitlet heller, og gleder oss til å fylle smutthullene av fritid til randen. . Med en familie på allerede to barn, to voksne og to firbente, blir det godt å flytte inn i nytt hus, og starte på det nye livet der, med nye rutiner og den slags. .

Jeg har vært gjennom flere svangerskapsplager de siste årene. Det begynte i mild dose med Lilja, med kun rastløse bein. lavt blodtrykk, svimmelhet og mild bekkenløsning i de siste ukene. Med Filip oppgraderte jeg til tidlig bekkenløsning, rastløse bein, svimmelhet, lavt bodtrykk, carpal unnel syndrome, problemer med hisjas nerven, migrene og utmattelse. Mens i dette svangerskapet har jeg foreløbig holdt meg til svimmelheten, migrene, lavt blodtrykk og en halvveis rygg. Ellers kan jeg si meg meget fornøyd med å ligge på magen store deler av natten, og ikke minst få innvilget timeout på sofaen på kveldstid. Jeg som aldri sover på ettermiddagen, før leggetid, har sannelig begynt å duppe til både titt og ofte. Selvfølgelig er det tyngre for kroppen denne gangen, med to små som trenger mamman sin i tillegg, og som er såppas små at de ofte vil bæres og koses med, så jeg kjenner jo at kroppen har godt av disse småduppene, og at migrenen kanksje sniker seg på oftere nå enn før fordi kroppen sier ifra på en form for måte..  Begge mine små er mammaunger, noe som er en dårlig kombinasjon med bollemage og slitne mammaceller. Uansett, så får vi det til på et magisk vis, og det virker som at ungene bare gleder seg til at babyen skal komme.

Jeg har i grunn hatt to like, men ulike fødsler. Begge ble født på samme side av døgnet, og på bare noen timer. Jeg brukte ingen smertestillende med Lilja, men prøvde lystgass med Filip. Nå som lystgassen er borte fra St. Olavs, er det ikke noe mer å be om, så jeg forbereder meg mentalt på å komme meg gjennom denne fødselen også uten sterkere saker. Dere kan lese Liljas dramatiske, men fine fødsel HER, og Filips fantastiske fødsel HER. Selv om jeg har født to ganger tidligere, så er det samme tankeprosessen som går gjennom meg denne gangen også. Jeg skal ikke lyve på meg noe, og er like nerøs, spent og optimist om denne fødselen også. Jeg gruer og gleder meg på samme måte, og gleder meg stort til å få oppleve det igjen, samtidig som jeg kan nesten ikke vente på å få det overstått. .

. .. og selv om magen kanskje ikke ser såå gedigen ut på bildene, så føles den større ut. Det føles ut som om at jeg skal sprekke til tider, og at det er en ivrig krabat der inne som sørger for at den plassen som en gang var “til go”, blir brukt til all verdens akrobatikk. Det merkes godt å ha morkaken på baksiden, når man har hatt to svangerskap med det motsatte. Sparkingen begynner å bli mer som et mønster, men jeg frykter at dette er en baby som skjønner at det er bare å holde seg våken for å få med seg det som skjer, så det er skjeldent rolig der inne. Robin synes det er litt absurd at jeg kan klare å sove når hele magen min rister av full fest. .Jeg krysser fingrene for at denne skatten er like snill og go som de to jeg har, og at lykkerusen stiger til nye høyder om noen måneder. .

Flere har etterspurt en utstyrsguide, og siden jeg har solgt unna det meste etter Lilja & Filip, så trenger vi så og si alt nytt. En utstyrsguide er på vei 🙂 Må bare bestemme meg for hva jeg vil ha! ! Noen erfaringer har man jo gjort seg opp gjennom årene, og noen favoritter har jeg sannlig fått! !

 

Klem fra Mammsen & magen

 

3 kommentarer
    1. Hvordan tenker du å gjøre det med rom til den nye babyen? Har dere et rom til overs i det nye huset, eller skal h*n dele? 🙂 spennende!

    2. Kjære Rachel:-)
      Så fin babymage:-) Du må passe på og ikke stresse for mye nå! Jeg er selv gravid og levde et til tider meget hektisk liv før det plutselig sa stopp. Da jeg var 24+6 satte riene i gang og vi ble i full hast lagt inn på sykehus. Heldigvis greide de å stoppe fødselen og vi er nå allerde i uke 30+2 😀 Kroppen greier ikke lenger det den gjorde før og jeg er 100% sykmeldt. Dagene går med til å ruge <3
      Jeg trodde ALDRi noe slikt skulle skje med meg, men det gjorde det faktisk. Det var en tankevekker, og jeg innså at jeg virkelig ikke hadde tatt hensyn til den lille i magen.
      Det er ikke lett å ballansere jobb, barn og en voksende mage:-D
      Det er godt å lese at du er i god form, og jeg krysser fingrene for deg om at det fortsetter slik! (dette var ikke ment som å skremme eller sette frem pekefingeren altså:-p)
      Jeg nyter å lese om ditt svangerskap og gleder meg til å følge deg videre:-D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg