Kveldens gravidhjørne..

Noen dager, spesielt de dagene man kanskje har hatt en eller ti ting for mye å gjøre, fylles topplokket med tanker og teorier. Ja, jeg tror i grunn det finnes et lager for følelser der oppe også, ihvertfall så gjør slike dager at jeg blir mer sentimental og følelsesregisteret er mer følsomt enn vanlig. Og i skrivende stund, er jeg helt enig med meg selv om at humøret, nei det har da vell ikke forandret seg noe under svangerskapet? Min skybert er i grunn ikke helt på min side og mener at det ikke alltid er overfylte dager og smågretne unger som gjør at tårene triller på de minst tenkelige tidspunkt. . . og hadde jeg spurt Robin samme spørsmål, hadde han nok ikke turt å si noe annet enn at han ikke hadde “lagt merke til noen forskjell”. Selvfølgelig hadde nok jeg som jente analysert det svaret, og tenkt som så at han ikke legger merke til forandringene som skjer under graviditeten, og konkludert for meg selv at han ga meg alt for liten oppmerksomhet, og blitt småsippen av min egen konklusjon. Kanskje til og med så sippen at jeg hadde tatt meg en lang dusj, bare for å dvele litt mer ved mitt eget svar, for så å sette meg i sofakroken med røde øyne og svare på hans spørsmål “at det ikke er noe spesielt!, – for så å tro at han skal skjønne at NÅ er tidspunktet til å krype inntil meg, stryke meg over håret og si at jeg ser aldeles nydelig ut, og at han gleder seg til å bli trebarnspappa. For å smøre ekstra på, hadde jeg nok da håpet på at han også skulle stryke meg over magen og kose med den ufødte babyen.. 

Fordi vi damer er jo litt slik, at vi vil jo veldig, men vi vil ikke legge alt i fanget på mannfolka, men likevell håper, tror og forventer at de skal skjønne alt som skjer med oss under graviditeten. Vi ønsker at de skal delta selv, vi ønsker at de skal ønske å delta, og ikke minst vise at de øsnker det.  I løpet av mine tre svangerskap har jeg skjønt at ikke gutta er satt sammen på samme måte som oss jenter, og at tankegangen når det kommer til dette med innvolvering i svangerskapet er noe vi jentene har laget oss en fantasi om hvordan skal være, og at vi forventer at det vi leser om er slik det skal være. Det høres jo veldig koselig ut at den kommende pappan skal pludre og snakke med magen, at i følge babyappen som vi kommende mødre har lastet ned sekundet etter at vi ble gravide så skal han vite at NÅ er det anbefalt å rose den kommende moren opp i skyende fordi nå “er hun på det tidspunktet hvor hun føler seg best”.

Ofte er det slik at mor blir til mor før far blir til far.

Fedrene får ikke oppleve mors morgenkvalme, sparkende barn i magen, søvnproblemer og strekkmerker. Far kan fort bli litt distansert, og kanskje litt frustrert over hva som forventes av han. . Noen er fantastisk flinke til å spørre, innvolvere seg, være interessert og si de rette tingene, mens andre tenker ikke tanken på at den gravide trenger noe mer enn vanlig, og lever slik de pleier å gjøre, og i uvitenhet om at partneren har forventninger og behov. Jeg er av den oppfatning av at de fleste kommende fedre ønsker å stille opp for mor og barn på best mulig måte, men at ikke alle vet helt hva de kan, skal eller bør gjøre. Ikke minst hva de skal si og ikke si. De fleste er ikke av typen som googler, laster ned svangerskaps apper, legger seg til grupper på facebook for å spørre om det de eventuelt måtte lure på eller spørr kompisene om hva som er vanlig hos “frua”. Som nevnt innledningsvis så føler jeg selv at humøret ikke er spesielt påvirket av svangerskapet, men at følelsene blir lettere satt ut av spill. Jeg føler nok oftere at verden ikke er helt på min side, og at jeg godt kunne trengt min manns støttende ord litt oftere enn ellers. Og selv om jeg har gjort dette to gang tidligere, og Robin har vært gjennom min “sinnstilstand” tidligere, så er det ikke noe lettere av den grunn. Men det vi har lært oss, er å snakke mer sammen. Vi har lært oss at det å kommunisere er nøkkelen til det meste, og at bare man setter ord på følelser, frustrasjon og tanker, så blir hverdagen lettere for alle parter. 

.Involver partneren, og han kan lettere gi deg følelsen av at dere er to om graviditeten.

Bildet er fra da jeg var gravid med Lilja

Som jente og gravid så skjønner jeg mye av frustrasjonen over mannfolk der ute, og mange er håpløse, men kanskje flere enn vi tror har et ønske om å være der for oss. Det vet bare ikke hva vi trenger og når. Uten at vi forteller, så er det feige lag, og jeg skjønner at flere kakker hodet i veggen og banner i søvne.. (sånn inn i mellom). Fordi hvordan skal de vite at du trenger flere positive kommentarer på klærne du har på deg fordi at du selv føler at ikke noe ser fint ut lengre og ikke passer? Hvordan skal de vite at nå er riktig tidspunkt å si at du er fin som gravid, eller at de liker deg enda bedre nå som gravid? Hvordan skal de vite at du analyserer hvordan de ser på deg nå kontra da du ikke var gravid, og at vi som gravid kan gjøre en stor sak ut av et blikk? Hvordan kan de skjønne at siden du har hatt ekstra med kynnere akkurat den dagen, at det er et smart trekk å si selv at du kan ta både oppvask, kveldsstell på barna og tilby sofakveld? Hvordan skal de vite at den ene kvelden vil du ha bare sunt, mens den neste kvelden skal ha sjokolade? Hvordan skal de vite at akkurat denne kvelden hadde du lyst til at han skulle ta litt mer på deg, kjenne på magen og ligge inntil deg? Hvordan kan han vite at akkurat i dag vil du noe mer, kontra de andre dagene der ting er forbudt…


Flere dager på rad, har Robin uoppfordret fortalt meg at jeg har vært fin. Selv om jeg har sovnet på sofaen uten å i grunn gjort noe mer spesielt den dagen, så har han kommentert at jeg har vært vakker når jeg sover, og fortalt meg at han synes den nye kjolen min var kjempefin. Han har kost med magen, og strøket meg over håret. Han har sagt at jeg har vært nydelig, og at han liker hvordan kroppen min har forandret seg (..jada, større rumpe og pupper, hvem liker ikke det?!). Men poenget er, at alle disse små kommentarene har fått meg til å føle meg bra. Det har fått meg til å føle meg bedre, og glede meg mer over graviditeten og det som skjer med kroppen.. Det får meg til å bli småforelsket igjen, og til å sette pris på den mannen jeg har kapret meg. Love u <3 

 

 

7 kommentarer
    1. Kjenner meg SÅ godt igjen! Du er flink til å sette ord på ting. Stå på du, tre tette står det søren meg respekt av:)

    2. ååå… så fint innlegg…. gravid i uke 33+4 her og har lagt på meg 2-3 kg siste uka! Føler meg feit og stygg, rett og slett… appen sier jeg veier 5 kilo for mye og det hele 7 uker før termin, bikka nettopp 83 kilo med mine 167 cm og har da altså allerede gått opp 14 kilo. Alle sier at jeg er så fin og at det er helt vanlig å legge på seg både her og der under graviditeten, men for en som alltid har slitt med jojo-vekt, så overskygger ofte vekttankene gleden av å gå gravid. Derfor synes jeg det var et veldig flott innlegg. Og jeg synes du ser veldig flott ut i den kjolen. Ja, jeg ser at du har fått gravid-former, men på deg synes jeg det er kjempefint:I Og da må det jo se fint ut på meg også, selv om hjernen min prøver å si meg noe annet. Angsten over å aldri få igjen kroppen forsvinner også litt når jeg ser deg for du har jo klart det hele to ganger før, flott under graviditeten og flott etterpå. Kanskje jeg skal prøve å foksuere mer på at det er ammelager, at snupppa vokser og har det bra i magen og at jeg vil klare å komme inn i buksene mine igjen? Du motiverer i hvertfall med å være så ærlig:)

    3. Kathrine: så godt æ høre at jeg kan være til hjelp med å få deg på gode tanker ?? jeg gikk opp rundt 14 kg med Filip sist, men jeg er 10 cm lavere enn deg, så regner med vi ligger rundt samme formen til slutt da 🙂 og fortvil ikke, formen kommer tilbake:) ja, du må jobbe litt for den, men vil du så kan du 🙂 nyt graviditeten og takk for at du ga meg et smil om munnen denne kvelden 🙂 snuppa di har det best med en fornøyd og glad mamma ??

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg