Lykken som brødre..

Det er noe helt fantastisk med det å ha søsken. Selv har jeg to, og de har gitt meg mye opp gjennom årene. Vi har nok ikke alltid vært bestevenner, og kan nok avskrive flere år med krangling, men sammen har vi også opplevd mye og hatt det mye morsomt. I dag har vi et veldig godt forhold, både med hverandre, men også resten av familien. Da jeg var yngre, ønsket jeg at det hadde vært litt kortere tid mellom oss, slik at vi kanskje var litt mer på samme planet i ungdomsårene. Derfor ble det naturlig for oss at våre barn skulle komme tett. Det var nok ikke helt planlagt at man ikke skulle rekke å trekke pusten før nestemann var på vei, men det at de skulle vokse opp med noen å leke med var en baktanke. Vi har blitt en stor familie, noe jeg kun ser på som positivt. Vi har fire tette barn som har utrolig stort glede av hverandre. De strekker seg etter hverandre, og har store som små blitt veldig flinke på både omsorg og empati.

Vi er heldige å har to av hver, født anenhver. Ofte leker de sammen, noen ganger blander de, og noen ganger grupperes det på stor og liten. Alt ettersom aktivitet, tempo, lengde, grad av morsomhet osv. Linus tror ofte han er like stor som storerbor, noe Filip kan føle på som litt plagsomt. Det er ofte ikke langt mellom glede og tårer, og ofte er bagateller store verdensproblem. Men tydeligvis har alt sin sjarm, og jeg blir sannelig ikke mettet av disse skjønningene..