Sånn inn i mellom, er jeg på randen til sammenbrudd. Søvnsammenbrudd.
Det å ha fullbookede dager som starter tidlig på morningen, samtidig som man har unger som ikke vil sove, er en fryktelig dårlig kombinasjon over lengre tid. Som småbarnsmamma har jeg satt meg selv i situasjonen, og vet at lite søvn er noe som kommer med småbarnspakken. Nå som vi har fire slike småbarnspakker i hus, skulle det i grunn bare mangle at det tærer litt på søvnen til mor. Det hadde jo vært for godt til å være sant, dersom man kunne fått sove en natt eller to, sånn helt alene, uten noe forstyrrelser. . .
Som firebarnsmamma til mange små, begynner jeg nå å kjenne på det at jeg har sovet fryktelig lite de siste årene. Det går fint, og kroppen har vent seg til det, men noen ganger – bare noen – kjenner jeg at det hadde vært så godt med sovende barn. Bare noen netter i strekk, liksom! Spesielt i desember da vi jobber ekstremt mye, og i tillegg har hatt fire barn som har rullert på å være syke og hjemme fra barnehagen, og familie rundt oss som har vært dårlige og i tillegg vært dårlig selv, kjenner jeg at søvn har vært en mangelvare. Januar har liksom startet med underskudd.
Vi har i grunn alltid vært heldige når det kommer til leggerutiner, og har faste rutiner på morgen og kveld. Alle barna følger de samme rutinene, og alle legger seg stort sett til samme tid, men har noe ulike leggemønster ut ifra hva barna liker. Filip liker å bli strøket på ryggen, Lilja liker at vi prater sammen, Fiola vil bare sove og Linus vil ha kos og melk. De er alle forskjellige, og vi synes det er viktig å se dem hver for seg. Og det er heller ikke her det starter. Alle legger seg, og det blir stille. Stille i ca 10 minutter, noen ganger lengre.
Så begynner kveldens evige kamp. Lilja vil ikke sove.
Hun vil bare være med meg. Hun er ikke redd, ikke tørst, ikke sulten og må ikke på do. Hun vil bare ha kos. Og hun får kos. Lange gode klemmer, vi snakker sammen, planlegger, ser fremmover, snakker om ting vi har gjort, og er sammen, bare vi to. Men det blir aldri nok. Hun blir sint, og høylytt dersom hun må tilbake på rommet. Hun vekker de andre barna som sover, og lager et rabalder uten like, dersom hun ikke får sove i vår seng. Sier hun ikke får til å sove, og at hun kommer til å rope og hyle dersom hun må tilbake på rommet sitt. Noen ganger gir vi etter for roens skyld, andre ganger må vi være strenge og konsekvente. Noen ganger prøver vi med kompromiss. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Ofte går vi tilbake på rommet med henne mellom 5-15 ganger før vi legger oss på kvelden. Etter at vi har lagt oss, står hun fortsatt opp med jevne mellomrom gjennom hele natten, og er lys våken når jeg skal stå opp 05.30. Da har hun sovet max 3 timer i strekk, og vært våken mange mange ganger i løpet av kvelden og natten. Dersom hun får ligge inntil meg, kan hun sove hele natten. Det kan jo umulig være normalt? Eller?
..Og hva skal vi gjøre? Hun sier hun trenger mammaen sin, hun vil bare ha en klem. Hvor mye er det å be om, liksom?
..i fornøyd frøken som fikk ligge sammen mammsen..
Hun har gått fra å ligge på rom alene, til å dele rom med Filip. Vi har prøvd med og uten lys, lite og mye klær, åpen og lukket dør, bytte av seng, med og uten bamse, klokke, eventyr og lesing, belønningssystem, mm…
Vi prøvde belønningssystem stjernedryss som fungerte i en periode, men plutselig var hun tilbake i gamle vaner igjen..
Da hun var mindre hadde vi en fase med nattskrekk. Hun våknet i løpet av kvelden, og var hysterisk. vi fikk ikke kontakt me henne, og vi fikk verken snakke med eller røre henne. Hun var i en form for transe. Tydeligvis en tilstand mange barn får, og som går over etterhvert. Hos oss kommer den og går, men har blitt bedre med årene.
Liljas barnerom – som Fiola har tatt over, og Lilja har flyttet inn til Filip..
. . . og de gangene Lilja endelig sover, har hun bråket så mye at minimum et av de andre barna har våknet, og vi må begynne på nye runder med dem. Heldigvis klarer de å sovne lett igjen, men det er klart at dette begynner å slite på oss som foreldre også. Kveldene blir “ødelagte”, og nettene blir slitsomme, og det lille man i utgangspunktet kunne fått av søvn, fordufter. .
Er det noen som har vært bort i noe lignende? Eller har tips å komme med?
Vi hadde det sånn med Benjamin,han var fra 1 år og nekta og sove om han ikke fikk sove i senga vår.Legging var et mareritt,han hylte til han kasta opp.Våkna flere ganger om natta osv.Vi hadde jo Jessica som også ville ha oppmerksomhet.Men vi ga opp,rett og slett for og få sove.Så han sov med en av oss i senga vår og sov som en stein.Da han fikk eget rom og juniorseng sov han som en drøm….
Da jeg og barnefar skilte oss sov ungene sammen,trygt og godt for de.Nå sover de i senga mi med meg,de deler rom og har køyeseng men vil ikke sove der….de er 5,5 og 8 år.Det skal ikke være lett.Håper det ordner seg hos dere.Syns dere er flinke med barna jeg:)
Jeg synes du burde ta kontakt med fastlege eller helsesøster, den av de du har best kontakt med. Det her går ut over hele familien, og kan umulig være lett for stakkars Lilja. Har du snakket med pedagogen i barnehagen?
Masse lykke til!
Ida: Har spurt de i barnehagen, men de merker ikek så mye til at hun er trøtt. Hun har alltid vært ei ksoejente, så kommer ofte til de voksne for en god klem, men så er hun ut i lek igjen..
Nina: Det er liksom lett å ta de opp i senga, men jeg sover sååå dårlig da, så det er liksom ikek en langvarig løsning heller.. ! Men får se om jeg må prøve noe annerledes en periode likevell da..!
Har dessverre ikke noen erfaringer med dette, men håper det løsner seg for deg! Jeg håper du får en fin kveld 🙂
Prøvd å legge ei madrass på golvet på deres soverom som Lilja kan sove på? Kan være nok å bare være i samme rom som deg.
Hei Rachel og Lilja ! Jeg er ikke noe ekspert på dette, men leser om alle ting dere har prøvd med Lilja for å få henne til å sove, og tror at problemet ligger der. Hold dere til en ting og bare det over tid. Barn er smarte og nå er det hun som har styringen på dere. Prøv følgende. Fast legge tid, en kort samtale og godnatt klem. Vær hyggelig (som dere er) men helt konsekvent! Skal det leses så gjør det før hun legger seg. Dette blir tøft i begynnelsen, men fir ikke på noe. For dere som foreldre må ta tilbake kontrollen. Snakk også på dagtid med henne og fortell at slik kan vi ikke fortsette. Dette blir du sliten av, alle må hjelpe til for å få et godt familie liv. Ta disse samtalene flere ganger. Den største gaven du kan gi dine barn er å fortelle de om Jesus, kjøp en barnebibel og les for de om du ikke har det. Det er et budskap jeg ikke kan få sakt nok ganger. Husk at barn må lære seg grenser og det er det vi som foreldre som må lære de. Barn tåler å høre et bestemt Nei, og samtalene og tiden med de er alt. De må ha ro før leggetid, ingen nettbrett ! Så var det sagt også. Godnatt og lykke til, håper det ordner seg .
føler virkelig med dere! er i lignende situasjon, og har tre. Ei god veninne av meg har også 3, og hun holdt det gående.. det året som tre barns mor, som i tillegg er veldig mye alene med barna pga, mannens jobb ble rett og slett for mye, og hun dro til legen. For å snu den onde sirkelen de var i, ble jenta (5) satt på vallergan i 5 dager.. Jentungen sovnet i sengen hver kveld, og sov natten gjennom og fikk masse skryt dagen etter. De gjorde ikke noe nummer ut av at hun fikk noe ekstra før leggetid, og roste henne opp i skyene som hadde sovet i sengen hele natten. De også drev med noe belønningssystem oppi det hele. Hun sover flere netter alene og hele gjennom, men kommer 2-3 dager enda.. men er en vesentlig bedring, og en bedring som hun tenker er normal som småbarns foreldre, og det er jeg jo enig i. Jeg så godt hvordan mor var, og hvordan hun er i dag. Så, kanskje det kan være lurt å drøfte muligheten?
Uansett, lykke til! Du er inspirerende å lese <3
Ikke medisiner friske barn! Barn sover best som de er. Dette er jeg trygg på at det ordner seg naturligt.
Endetiden: medisinering har nok ikke vært et alternativ i denne situasjonen.. ihvertfall ikek før noe er bevist. Tror vi begynner i det små med små endringer som flere har tipset om 🙂
Endetiden: vi har alltid vært bestemte, og barna har aldri fått se p nettbrett elelr telefon før de legger seg. De tingene som gjøres før hun har sovnet har vært prøvd ut over elngre tid, så tror i grunn ikke de ligger der. Svaret ligger nok i nærhet, men spørsmålet blir hvor mye er nok? Barnet må jo sove, og kan ikke sove i fanget mitt hver kveld.. det blir feil. Det er mange fine historier i bibelen, og vi leser ofte hitorier før leggetid. Men det blir hun ikke trøtt av,, bare avslappet. Hun er støpt i min form, og er lik mamman sin. Skal alltid være med, få emd seg det som skjer, er nysgjerrig og trenger nærhet.. Vi må bare finne riktig måte å være streng på, slika t det ikek går ut over at hun faktisk viser at hun er glad i oss og trenger oss..
Lise: ja, madrasskunne funket, men da er det jo flere en bare henne som vil ligge inn til oss. FØler det blir urettferdig ovenfor feks Filip som skjønner at hun får lov til noe ikke han får lov til..
Har selv vært gjennom noe av det samme, og det som fungerte til oss var å legge madrass på gulvet inne hos oss. Hun fikk streng beskjed om å legge seg der UTEN å vekke oss, og etter en god stund sluttet hun bare å komme inn. Hun var bare rundt 4år, og vi hadde prøvd ALT, og jeg hadde ikke troen på at det skulle fungere, men det gjorde det heldigvis 😊
Har selv ei jente som er like gammel som Vilja, og jeg syns 5-6års alderen er utfordrende…
Håper dere finner en løsning 😊
Hilsen 3-barnsmamma 😊
Jeg har en sønn på 6 som er av samme kaliber som Lilja. Veldig våken og var på ting rundt seg. Vi har hatt flere perioder der han ikke har fått sove på kveldene eller våknet på natten for å sove hos oss. Vi har i likhet med dere prøvd oss fram for å finne løsninger. Sist runde endte det opp med at vi kuttet ut lesing på senga, pratet oss ferdig på badet (brukte litt ekstra tid på det) og gjorde han klar på at det kun var “god natt, sov godt”, kyss i panna og “i love you” i det jeg lukket døra. Opptil flere ganger forlot jeg rommet som avtalt med han liggende desperat etter en samtale i senga. Gjerne med en “æ e tørst” akkurat i det døra gikk igjen. Det gikk jo ikke lange tiden før han “måtte på do” eller lignende. Jeg fulgte han da på do, unngikk å svare på hans forsøk på samtaler, ga han en ekstra klem og fulgte han tilbake med samme godnatt regle. Kvelden etter prøvde jeg å eliminere de problemene fra kvelden før med å forsikre meg om at han tisset godt nok og fikk litt vann før han la seg. På den måten var det veldig mye enklere for meg å nekte han vann og dobesøk når han “måtte” igjen like etter vi hadde sagt god natt. Jeg unngikk å komme med lange forklaringer på hvorfor. “Nei, du har nettopp drukket både til kvelds og før fluortablett” (Han er veldig klar over at tabletten beskytter tennene hans mot hull).
Til slutt stoppet han å stå opp, fortsette samtalen etter jeg har sagt god natt og etter en liten uke så sovnet han etter en liten halvtime.
Problemet til min sønn er nok at når det er tid for å roe ned begynner topplokket å koke. Han får plutselig tid til å tenke over alt mellom himmel og jord. Jeg er veldig overbevist om at små barn ikke prøver å kontrollere oss bevisst. Ofte vet de ikke selv hvorfor de reagerer som de gjør. Det er naturlig å gjøre det man kan for å tilfredsstille seg selv og sine behov. Lilja har nok et behov for mamman sin og mest sannsynlig er det bare en fase. Kan du gi henne det behovet i bytte mot at hun ikke hyler på kveldene? Lov henne noe som bare dere skal gjøre i 10 min dagen etter, men ta det bort etter et forutbestemt antall advarsler? Ikke “tving” henne til å sove, si at det er greit at hun ligger våken så lenge hun ikke forstyrrer de andre eller dere, men at du skal komme å se til henne om en stund?
Håper dere finner en løsning:)
Lykke til!
Dette høres kjent ut.
Vår løsning var å utsette leggetiden på eldstemann, som var den som laget krøll for resten, og det var nok til det løste seg. Avtalen var at dersom hun fikk legge seg en halvtime seinere enn de andre, tilbringe den halvtimen med en av oss, så skulle hun legge seg uten å lage bråk. Ble det bråk måtte hun neste dag legge seg samtidig med søsknene, vi snakket veldig mye om det der. Hun var da nesten 6 år.
Jeg sover heller ikke godt med unger i sengen, skjønner deg veldig godt. Håper det vil løse seg.
Det er jo helt opplagt at hun trenger nærhet fra mamman sin. Storesøster som må dele mamma med 3 mindre søsken. La henne sove i sengen deres. Hun blir ikke liggende med dere til hun er 18 om hun får den nærheten hun så tydelig ber om nå i en periode .
Vår eldste datter fyller snart sju år og hun har alltid vært akkurat sånn som du beskriver Lilja. Her har vi rett og slett bare latt henne få lov til å sove sammen med oss, for at vi alle skal få de nødvendige timene med søvn. Vi har en ekstra dobbeltseng på rommet til minstemann som den av oss som skal opp tidligst kan legge seg i dersom det blir mange barn i vår seng, og for at vi evt kan ta en av de andre barna med i den senga. Jeg er litt sånn at barna er jo bare små en liten periode av livet vårt, så jeg nyter litt å ha de i senga sammen med oss, og jeg er dessuten så heldig at jeg sover godt sammen med de. Skjønner at vi alle er forskjellige og at vår løsning ikke funker for alle, men det var bare litt om hvordan vi gjør det 🙂 Håper det bedrer seg for dere, det er så tungt når man ikke får nok søvn!
vi har det ikke like `ìlle`. Men når vi har hatt litt problemer med ho eldste så har vi laget en deal at hvis ho er flink og legger seg fint og sover i sin seng i så og så mange netter så skal jeg sove på madrass på rommet hennes en natt. Jeg sover ikke noe godt hvis noen av barna ligger i vår seng men på en madrass på gulvet får jeg hvertfall sove;) pluss at ho ikke har fått den uvanen av å skulle sove inne hos oss:)
Vi har hatt det ganske likt her med 5 åringen men er heldigvis i en bedre periode nå… det som har funket for oss er en blanding av at han fikk ligge i vår seng og madrass på gulvet. Han kommer som regel fortsatt inn 1-3 ganger om natta men godtar som oftest uten veldig mye diskusjon at det er best for alle å sove i egen seng. Men han trenger mye nærhet og det er derfor han har kommet inn til oss… og å sove hos oss funket bra. Men nå som lillesøster også har blitt eldre tror jeg nok de hadde funnet trygghet i å dele seng… for hun sover jo gjennom det meste og han skjønner at han må være rolig siden hun sover.
Hei Rachel. Jeg har selv en jente på 5 år, som er storesøster, men jeg prøver stadig å minne meg på selv at hun faktisk ikke er så stor selv om hun er størst. Så selv om Lilja er størst av 4 søsken, så er hun fortsatt en liten jente på bare 5 år – som trenger masse kos, nærhet og bekreftelse fra sine nærmeste. Mitt tips til dere: la henne være oppe til småsøsknene har sovnet, la henne deretter få legge seg i deres seng – så kan dere prøve å bære henne over i sin egen seng når dere skal legge dere selv! Dersom hun våkner la henne få ligge i deres seng om natten (selv om man blir sliten av det, så er det viktig å få noen timer uten barn og styr på kvelden, jeg verdsetter hverfall de timene høyt). Uansett så er det snakk om bare en liten periode. Man vender seg til å sove på litt mindre plass selv også etterhvert 😉
Lykke til 🙂
Vi har hatt det på samme måte, prøvd alt mulig. Det som tilslutt funket best var at jeg ble sittende i fotenden i senga og bare var tilstede, uten å snakke, men bare være der til han sovnet. Eldstegutten delte også rom med lillebroren sin. Etter hvert tok det mindre og mindre tid, og begge hadde sovnet på max 10 minutter. På den måten fikk han den nærheten han trengte, på samme tid som vi fikk kvelden for oss selv. Nå går det mye bedre (han er 6,5) og jeg kan fint gå i stua uten styr. Vi har også vært gjennom runder med nattskrekk, føles helt forferdelig mens det står på…
Da min datter var lita, løste vi soveproblemet med å plassere en madrass på gulvet ved vår seng. Hun kunne når som helst gå å legge seg der, men regelen var at hun ikke fikk opp i senga vår og hun fikk ikke lov å vekke oss. Det høres kanskje strengt ut, men dette fungerte fint for oss, å nettene på madrassen ble færre og færre. Tror bare vissheten om at hun kunne hjalp mye. Å da fikk også jeg ei god natts søvn:)
Lykke til:)
Hos oss sover storesøster og mellomste sammen på storseng. De får trygghet av hverandre da.. det funker godt her!
Det er ikke lett når det dras ut på leggingen på kveldene. Hos oss har det vært styr med legging til og fra hele høsten med vår 5 åring (snart 6 år). Jeg synes også det er bra å ha en madrass liggende i vårt soverom som barnet kan legge seg på under natten om det våkner. Forklar for andre søsken at det er vanskelig for Lilja om nettene og derfor har dere for en periode et alternativ for henne. Jeg tror det er viktig å være ærlig med barna og bare si som det er, at dere blir slitne om dere ikke får sove – for det blir jo barn også og de merker det sikkert på dere også om dere blir trette.
Jeg gikk et kurs for et år siden. Det lærte jeg at mye handler om å hi udelt oppmerksomhet til et barn som det er litt ekstra “styr” med eller konfliktfylt. De sa at en forelder skal bruke 15 minutter hver dag til barnet, og gjøre en aktivitet som barnet liker. Eks bygge lego, spille et spill, lese, leke osv. Noe som ikke inneholder TV/skjerm, man skal legge bort telefon og være “avkoblet”. Så forteller man til barnet at man har 15 min til å gjøre noe bare med det, dere to, og så bestemmer hun/dere aktivitet. Jeg har selv gjort dette i perioder der vår sønn har vært mye urolig og krevd litt ekstra oppmerksomhet (som da gjerne har blitt negativ pga mas, lite tålmodighet på kvelder ol) og har opplevd at det har minsket problemet. Sønnen har blitt mer fornøyd og lettere å ha med å gjøre. I tillegg har jeg fortalt at det blir slitsomt for oss foreldre om det er samme mas hver kveld, og at vi gjerne vil være med han men at vi heller er det på ettermiddagen. Vi har tre barn og det er full rulle hele ettermiddagen, men samtidig tror jeg det er viltig å gi positiv oppmerksomhet og det igjen vil hjelpe på å minske problemet.
Nora: dette høres ut som en metode jeg skal prøve:) har jo satt av tid til hver og en, men ikke alltid det blir så lenge om gangen. Takk for supert tips 🙂 og lykke til med alle dine tre 🙂
Stall-tips: En veldig gid tanke at man ikke ønsker at noen skal oppleve det urettferdig, samtidig er det sånn at det noen ganger må være litt urettferdig for at det skal bli rettferdig 🙂 selv om de er jevne i alder har de ulike behovv. En ide er å la Lilja være oppe en halvtime lenger, så skape en rolig kveldsstell-situasjon. En regel om at man må legge seg i sin egen seng, men om man våkner er det lov å gå stille og rolig og legge seg på madrassen ved mammas seng. I begynnelsen kommer hun fortsatt etter ti minutter, men etterhvert vil det ta lenger tid før hun kommer. Dette må selvfølgelig avtales før krisen er i gang 🙂 nå er det hun som sitter med forhandlingskortene og dette må snus. (Og det greier du og dere garantert). COS foreldrekurs har de fleste helsestasjoner – det anbefales på det varmeste. Masse lykke til 🙂
Hei!
Dette er helt normalt og menneskene er de eneste som ikke lar sine barn sove med seg. Det er helt naturlig å samsove, og det er det som er det mest naturligste ting i denne verden. Hun trenger deg, la hun sove med det. Utvid sengen, det hr vi gjort!
Er så glad vi har somsovet med barna fra første stund, mye mindre frustrasjon ved legging og søvn.
Jeg forstår deg så inderlig . Sitter her med jenta mi på 5 år som ikke vil sove. Har sittet i 3 timer i kveld !! Og sånn er det hver natt. Vi sitter leser eventyr, koseprate, stryker håret, holder hånda osv ..opptil 2-3 timer. Har alltid vært sånn. Gutten min på 3 år sovner momentant , mens 5 åringen er skrudd sammen på en helt annen måte. Det et ufattelig krevende… tålmodighet er virkelig en egenskap jeg skulle hatt mer av kjenner jeg, men man kommer seg igjennom det og henter inn et ekstra gir fordi man må. Klemmer og kos får man aldri nok av. Heller ikke søvn . Hilsen hun som kommer innom og kjøper Pepsi Max kl 0750 hver mårra 😊