Svangerskapets snart 40 uker har gått temmelig raskt, og med kroppen godt plassert inn i uke 37, begynner det meste å falle på plass. I hvert fall det jeg føler er det mest nødvendige i den første tiden, så får alt det andre komme sånn etter hvert. Med barn nummer fire på vei, skulle man nok tro at dette med fødsel var noe man ikke tenkte så mye på, og at fordi man har gjort det tidligere, ikke har så mange bekymringer, spørsmål og tanker som kanskje førstegangsfødende har. Joda, fordelen min er at jeg vet hva jeg går til, og hvilke “forskjeller” jeg må kjenne etter på kroppen, jeg vet hvilken smertelindring jeg ønsker, og kan nok si at jeg kjenner kroppen min godt i en fødselssituasjon.. Robin vet sine “oppgaver” når tiden er inne, og er klar over at kortene mine ligger tett til brystet før jeg faktisk skjønner at det er noe på gang. Likevel er tankene mange, og jeg jobber iherdig med å ikke skremme meg selv, ikke lese alt for mye, eller gå i panikktilstand.
Bilde tatt hos Titt Melhuus
Svangerskapet har gått raskt, men likevel føles det ut som en evighet siden vi fant ut at familien skulle bli større. I løpet av dette og tidligere svangerskap har jeg fått ta og føle på ulike svangerskapsplager, og har blant annet kvalme, lavt blodtrykk, jernmangel, carpal tunnel syndrome, vann, bekkenløsning, isjas plager, hjertebank, migrene, utslett, og svangerskapsforgiftning på listen min. Heldigvis ikke alt i samme runde, men føler nå at det blir godt å la kroppen få komme tilbake til det normale.
Med en smule glimt i øyet, litt humor og mye uhøytidelighet ble mage foreviget hos Titt Melhuus. Kropp er kropp, og jeg er stolt av å ha slike bilder i fotosamlingen min. Magen er noe helt spesielt, og puppene og rumpa som følger med, samt det lille ekstra både her og der er helt topp. Det bor en skatt her inne <3
Gravidbilder tatt hos Titt Melhuus
Til tross for en aktiv baby som elsker å ha beina langt inn under ribbeina mine, og leke akrobat til alle døgnets tider, er det mest koselig å kjenne bevegelsene til babyen vår. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan kvinnekroppen klarer å bære frem noe så vakkert og unikt, og setter veldig pris på at jeg straks blir firebarnsmamma. Jeg prøver å holde fokus på premien som venter, og har et realistisk bilde til tiden etter fødselen. Jeg er så utrolig spent på hvordan han ser ut, og hvordan han er i forhold til de andre. Jeg gleder meg til å titte ned på en sovende baby på brystet mitt, og jeg ser frem til koselige sofastunder med amming og tv-kos. Jeg gleder meg til alle fasene, men alt til sin tid. Først ut er fødselen!
Ikke alt er en dans på roser og slik det bli fremstilt på instagram. For et fåtall skriver jo om hemoroider, blødninger, ryggsmerter, utslett, etter rier og hormonsvingninger i tiden etter fødselen. De fleste legger vekt på alt det koselige, og det er jo flott det. Men et tips på veien til dere som er førstegangsfødende er å lese litt om tiden etter fødselen. Jeg er spent på hva de tre siste ukene vil bringe. Forrige svangerskapskontroll endte med bekymringsmelding fra legen om å ta det helt med ro, og tenke på kroppen og ikke minst barnet. . Fra å ha en relativt lavt blodtrykk på 100/60, hadde det steget til 140/90, noe som tydeligvis ringte i noen bjeller hos legen, og kom med en aldeles så liten befaling. Jeg skal tilbake rett over helga, og forhåpentligvis har jeg roet meg ned de siste dagene, slik at babyen fortsatt har det greit i magen. Jeg er ingen tilhenger av å bli satt i gang, og håper at kroppen kan ordne med fødselen selv denne gangen også. Ja, jeg har tidligere blitt både strippet og vært til modnings og fødsels akupunktur, og må si at jeg har best tro på at det første fungerte, så fremt det blir gjort til riktig tidspunkt – altså ikke lenge før aktuelle termin. Jeg skal holde dere oppdaterte!
Termin er 5 februar, men når tror DU at lillebror kommer ?
Klem fra Rugemamma
