Rachel ..the inside story!

Det er snart 8 måneder siden, og jeg hadde akkurat kommet tilbake for fult på jobb. Robin var klar for permisjonslivet med Fiola og deilige sommerdager, og selvfølgelig de andre vanlige tingene som dukker opp i permisjonstiden. Først på planen var 4 års kontroll med Lilja. Det ble hans første kontroll alene med henne, og alt så ut til å være helt tipp topp med den sprudlende 4 åringen vår, helt frem til det ble tatt en kontroll av synet. Med litt usikkerhet i stemmen gjenfortalte han at helsesøsteren hadde sagt at det ikke var helt som det skulle, og at Lilja hadde fått med seg dette og i ettertid lurt på om det var noe galt med henne. Han fortalte også at helsesøsteren skulle gi beskjed videre, og at vi skulle få innkallelse til synstest om litt. Som mamma reagerte jeg selvfølgelig med å si til Lilja at det ikke var noe galt med henne, at helsesøsteren spesielt sjekket øynene til alle 4 åringene, og at det var helt OK å ikke se alt som helsesøsteren pekte på. Jeg påpekte også at pappsen (altså Robin), heller ikke så alt damen pekte på hvis han tok av seg brillene eller linsene sine, og fikk med ett spørsmålet om “skal jeg ha briller da, eller?”. Jeg kunne verken si ja eller nei, fordi jeg viste jo ikke, så jeg svarte med så si at OM hun skulle ha briller, så var jo det helt greit. Hun trakk på skuldrene, og det virket som om at hun hadde kommet seg over at “det var noe galt med henne”.

Tiden gikk, sommerferien var plutselig over, og et nytt barnehageår sto for tur. Vi hadde enda ikke fått noen innkallelse.

Det gikk nesten 5 måneder før vi fikk innkallelse til øyelege.

Her ble Liljas syn undersøkt, for etter hvert å bli dryppet. Dette gjorde de for å få muskelen i øyet til å slappe av, og vi ble fortalt at hos barn er det vanskelig å få ut riktig syn fordi de er veldig flinke til å kompensere et dårlig syn selv, og ønsket at øyet skulle slappe helt av. Derfor var drypping nødvendig. Pupillen hennes ble svart, og jenta vår som normalt sett ikke hadde problemer med å se noe som helst, klarte knapt å kjenne igjen meg. Med dråper i øynene, klarte hun verken å se på telefonen, ut vinduet eller dersom jeg viste frem to eller tre fingre. Etter 20 min virkning ble vi på nytt kalt inn, og synet ble sjekket ved hjelp av en maskin, for så å dobbeltsjekkes av brilleglass, farger og figurer. Jeg begynte å ane at ikke alt var slik det skulle, og ut ifra øyelegens kroppsspråk, mente hun at vi skulle ta praten etterpå. Jeg ment ikke det samme, og spurte hvordan det lå an. “Tja”, sa hun bare, før hun så på Lilja. Hun ville fortsatt ikke si noe, og jeg fikk følelsen av at hun ville “skåne” Lilja for nyheten vi snart skulle få. Etter min mening, var det ingenting å skåne en 4 år gammel oppegående jente for. Hun hadde da allerede skjønt at det var noe på ferde, og øyelegens oppførsel gjorde det ikke mindre forvirrende for henne, så jeg forklarte damen foran oss klart og tydelig at dette var ei jente som veldig gjerne kunne tenkt seg briller, og at vi hadde snakket mye om det å kanskje skulle gå med briller i tiden etter at vi hadde fått innkallelsen. Rosa briller vell og merke..!

Tante Ronja og Lilja ser på bilder på telefonen, bare noen dager etter brillene kom på… Lilja tester synet både med og uten brillene…
Øyelegen senket skuldrene, og la bort alle instrumentene hun hadde brukt. “Ja”, sier hun. “Dere har ikke merket at hun ser dårlig ved at hun feks snubler eller er klumsete?”. Jeg rakk bare å si nei, før hun fortsatte. Hun begynte å forklare om barns evne til å kompensere synet selv, til tross for at de kan ha et dårlig utgangspunkt, og at i dette tilfellet var det veldig bra at 4 års kontrollen fortsatt eksisterte. Vår lille store Lilja som elsker å fargelegge, perle, balansere og holde på med små ting, hadde plutselig et syn på +7 og +9, noe som i grunn tilsa at hun nesten var svaksynt. Som mamma skjønte jeg ikke hvordan det var mulig, og klarte ikke helt å ro meg ned på at det virkelig var SÅ ille. Hvordan kunne man ikke legge merke til det? Hvis hun nesten ikke kunne se? – og igjen forklarte øyelegen at hun mest sannsynlig hadde “ordnet synet selv” ved hjelp av muskeltrening, og at det derfor var en såpas stor forskjell på øynene hennes også.

Med Lilja på fanget, sa jeg med entusiasme i stemmen at NÅ ble det sannelig briller på henne, og at vi skulle gå å plukke ut akkurat de hun vill ha, med en gang.  Hun smilte stort, og fortalte at da kom det til å være tre jenter i barnehagen med briller, men at hun var den eneste på sin avdeling…! Hun var stolt. Veldig stolt.

Med litt for mange tanker i hodet, dro vi fra øyelegen med en henvisning videre til er ortoptist for en samtale om sjørøverlapp på øyet. Det ble sannelig mye informasjon på en og samme dag, men heldigvis skulle vi vente på innkallelse i posten her også, så vi tok turen videre til en brillebutikk. Her fikk Lilja velge og vrake i det hun måtte ønske, og endte opp med rosa Hello Kitty briller, som ikke kunne hentes før etter noen uker. UKER, tenkte jeg.. men ut ifra hva øyelegen sa, så ser hun jo nesten ikke..? Jeg tok meg selv i det, og konkluderte med at Lilja ikke viste hvordan det var å se på en annerledes måte, og at 2 uker ekstra ikke kom til å utgjøre noen forskjell for verken henne eller oss. Og det gjorde det heller ikke. Hverdagen gikk som før, vi merket fortsatt ikke noe, til tross for at vi faktisk viste det, og prøvde å følge med. Men nei, ingen tegn. Til og med barnehagepersonalet begynte å tvile på om det virkelig var sant, om øyelegen ikke hadde gjort en feil.. ? Kunne hun ha gjort det? Med så stor styrke, var det jo rart at vi aldri hadde sett tegn til det ?

– Jeg klarte ikke tro på det. Jeg hadde en rar følelse i kroppen.

Før brillene kom, snakket vi litt sammen om det å ha briller, og hvorfor man måtte ha det. Vi forklarte også viktigheten med å bruke dem, og at dette skulle være hennes. Ingen i barnehagen skulle låne dem, og at det kanskje ville ta litt tid før hun merket noen forskjell. Lilja så ut til å ta det hele med knusende ro, og samme dag som vi hentet brillene, var de på nesen som om det var noe hun alltid hadde gjort. Med kontrollspørsmål i ettertid, klarte jeg heller ikke å legge ifra meg bekymringen min om at de kanskje hadde målt litt vell mye styrke på henne, så jeg dro til en optiker for å få en “second opinion”. De fleste optikere drypper ikke øynene til barn, så de kunne kun sjekke synet ut ifra hva Lilja klarte å se eller ikke, så de sjekket både med og uten briller, og skjønte min frustrasjon ut ifra situasjonen. De forklarte at de ikke kunne måle et bestemt syn på henne, men at det helt sikkert var over 5+ ut ifra det hun hadde svart. Jeg roet meg litt, og bestemte meg for å la tiden gå. Med jevne mellomrom spurte vi henne kontrollspørsmål, som hun måtte svare på både med og uten briller, og de to første ukene svarte hun at det var bedre med brillene av enn på. Likevel fortsatte hun med å ta dem på seg hver morgen, og gikk med dem helt til hun skulle legge seg. Sakte men sikkert erfarte vi at trenden snudde, og at hun så bedre med brillene.

Med tiden har øynene hennes begynt å slappe mer av, og lar brillene kompensere synet. Dette har ført til at det “virkelige” synet hennes eksisterer når hun tar av seg brillene, og ser derfor dårligere nå uten briller, enn hun gjorde for bare noen måneder siden. Hun bruker brillene hver dag, og ser ikke på dette som et problem. Fra dag en hos helsestasjonen har vi “hypet” det å ha briller som noe som er kult, og familie og venner har hjulpet oss når det kommer til å gi riktig type oppmerksomhet rundt brillene.

Selv om styrken er høy, og glassene litt tykkere, er det ingen tabu å gå med briller. Det virker i grunn som om at det faktisk er ganske kult blant barna å ha briller, – og slik håper jeg det fortsette å være i fremtiden. Lilja har i ettertid vært hos ortopist, og skal begynne med lapp over det ene øyet i noen timer hver dag, for å trene opp det som har dårligst syn. Hun mente selv at det var helt perfekt at hun skulle ha lapp på øyet siden at hun ble betegnet som “en pirat” på barnehagen, og at hun da ble den eneste ekte piraten…  (aldersklassifisering på avdelingene).

Så ut ifra våre erfaringer, er det veldig lurt å sjekke synet på barnet. Selv om man tror det kan være helt tipp topp, trenger det ikke å være det, og det beste for barnet er jo å oppdage det så tidlig som mulig. Nå snakkes det om å ta bort synstest fra 4 årskontrollene, noe jeg mener man absolutt ikke bør gjøre.. ! Vi kommer til å sjekke både Filip og Fiola tidligere enn 4 år, i og med at vi fikk en overraskelse ved Lilja, og kan berolige andre foreldre med at synet ikke blir tipp topp med brillene med en gang etter start, men at man må ha litt tålmodighet i sekken.  

Briller eller ikke briller, det er i hvert fall ingen hindring 🙂

Klem Rachel

Mitt andre innlegg for Byavisa er ute, og innlegget kan sees i papirutgaven eller på nett HER.

(..innlegget under er samme som står i avisen)

Med forrige helgs julebord vell overstått, er både remakjøpmenn, mine ansatte og jeg et skritt nærmere julestemning. Kula, altså gravid magen, speilet seg i glansen av en tettsittende paljettkjole, og fikk selvfølgelig all verdens av kommentarer, spesielt blant mine kjøpmennskollegaer som er sikre i sin sak på at jeg står for produksjonsrekord av nye ansatte. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I skrivende stund har jeg tatt med meg Robin på tur til London, årets faste barnefrie utflukt før jula for alvor er i gang. Med avslapping, lading av batterier , god mat og pleie av kjærligheten som hovedagenda, skal jeg ikke nekte på at det også handles julegaver. Gjennom Londons julegater trasker vi hånd i hånd, og kysser som et nyforelsket kjærestepar. Det er vår tid. Vår tid til å være bare oss, og pleie det som gjør at vi klarer å være positive til firebarnstilværelsen som venter oss, og fortsatt etter 10 år sier vi er glade i hverandre før vi legger oss om kvelden. Det er ikke bare en baby jeg har i magen, men også sommerfugler.

Jeg er forelsket. 

Etter tre dager i kaotiske London vender vi snuten hjemover med koffertene litt tyngre enn da vi dro, noen kroner mindre kontoen og fulle batterier. Vi er mer enn klare for førjulstid i butikk, og jeg kan nesten ikke vente med å se barnas første møte med pakkekalenderen. Det kribler allerede etter å sette i gang med julebaksten, og jeg deler selvfølgelig mine godsaker til julen med dere på bloggen etterhvert som kakeboksen fylles. 

I mellomtiden ønsker jeg dere en riktig fin advent og førjulstid. 

Klem Rachel 

Desember er måneden liksom alt skal fikses. I følge tradisjonene så skal huset vaskes i alle kriker og kroker, kakeboksene skal fylles, huset skal pyntes og klærne skal strykes. Det er også tid for festligheter, litt i glasset, fine kjoler og mange inntrykk. Det er tiden hvor alle ønsker at etterveksten skal være tipp topp, og tiden for at man skal skinne litt ekstra. I hvert fall er det slik for min del. Rett før desember er det helt sikkert at både bryn, vipper og hår skal ordnes, og som mange andre gjør, venter jeg litt for lenge med å booke meg en time. MEN, i og med at jeg har peakshairextensions gjennom Fiinbeck og Fia her i Trondheim, har de alt booket timene mine så jeg er snasende fin i hvert fall på håret frem mot jul. Jeg har brukt extensions fra peaks i snart 3 år, og er veldig fornøyd, både med tanke på slitasje på mitt eget hår, og kvaliteten på selve håret. Ja, det er dyrt, men for min del er det absolutt verdt det, og får meg til å føle meg så mye bedre.

Nå har også Fiinbeck og Fia startet opp med vippe Extensions fra Pure Lash, og har sin første kundekveld på bryn (Bitch’n Brows)  I DAG kl 18.00 på Fiinbeck og Fia i ILA. VELKOMMEN! Dette er begge merker som søsteren min Ronja har vært med på å utvikle sammen med samboeren sin som er daglig leder for La Cosmetica som står bak disse merkene. Sjekk ut bloggen til søsteren min for mer tips, triks og informasjon om merkene, samt få med dere NYHETEN – FRØYA COSMETICS! !

Vil også tipse dere om Beauty Stop her i Trondheim som en av mine beste venninner akkurat har startet opp, og driver med vippe Extensions fra Pure Lash.

…en litt annerledes look med bølgete hår og briller.. ikke noe jeg er vant til selv, og kanskje ikke noe som blir en vane..!

Jeg har 50 cm hår 🙂

Hjelpes, det er rart å tenke på at advent allerede er her. Det er bare 25 dager igjen til julaften, og startskuddet for både julevask og julebakst går nå. Noen av julegavene på den enormt lange listen vår er heldigvis kjøpt, og i skrivende stund har jeg laget min aller første porsjon med brente mandler. Å sannelig var ikke det en slager! – så oppskrift kommer i løpet av de nærmeste dagene. NAM! ! Videre skal jeg prøve meg på mange nye småsaker i år så lenge kroppen holder ut en liten stund til..!

Tidligere i dag tok vi turen til julefeiring på Sverresborg Museum. Barna synes det var storveis med julenisser og gråtass, og ikke minst å smake varme smultringer for første gang! Etterpå ble det rydding av garasje, stabling av ved, og opphenging av julebelysning utvendig og innvendig. Julestjerna har kommet opp, og det var to superstolte småtroll som la seg med hver sin adventsstake på rommet i kveld.

Bestfriends <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– I dag var barna kledd for vinter og kaldt vær i vinterdress og vinterjakke fra Racoon Outdoor. (ikke spons, men noe utvalg på miinto)

Verdens herligste lille snuppe. . . sjarmtrollet vårt <3

BØLLA! – alle familier trenger kanskje en bølle? I hvert fall så er vi inne i en slik fase nå..! Gutten har tydeligvis ingen ører for tiden, og svarer med at han kan ikke svare fordi ørene ikke virker og at han faktisk holder på å tenke på noe annet…! Makan..!

Frøken hoppe! Hun skal hoppe over alt for tiden… !

Tiden vi går inn i er for mange gravide en utfordrende fase i klesveien. Kanskje er ikke kulen på magen stor nok til at det synes at man er gravid, og man føler seg litt midt på treet, ellers så har man kanskje kommet så langt at det som til vanlig passer og man ser bra ut i, ikke lengre sitter slik det skal. Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke kjøper gravid klær, og at jeg kun kjøper klær i min vanlige normale størrelse, også under svangerskapet. Slik er det fortsatt. Jeg kjøper ikke spesielt mye klær til meg selv i svangerskapet, og prøver å bruke det jeg har. Selvfølgelig kjøper jeg noe, men det er mye gjenbruk. Jeg er spesielt glad i kjoler, og føler meg komfortabel som gravid.

Da magen ikke syntes så godt, brukte jeg tykke store gensere som “kjoler” med tights under, mine egne bukser med et strikk i knappen eller vide kjoler. Nå som mange ikke er til å skjule, og i grunn er ganske så fin å vise frem, har jeg begynt å gå i tettsittende kjoler, slik at jeg ikke føler meg som en flagrete stor hval. Men hvilke kjoler da? Hvor får man kjøpt dem? Under har jeg bilder av meg i noen av de kjolene jeg har brukt mens jeg har vært gravid.

Bilde 1: Ullkjole fra iis Woodling, Bilde 2: Burgunder kjole fra HM, Bilde 3: Svart kjole fra HM

Ullkjole fra iis woodling

ullkjole fra iis woodling

Klem Rachel

I denne utgaven av BYAVISA her i Trondheim kan dere lese en artikkel om meg, samt at dette innlegget er første innlegg fra meg som blogger for Byavisa. Et spennende prosjekt! Artikkelen kan leses HER, og innlegget HER (dette er det samme som dere kan lese under).

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg skrev et innlegg om det å være trebarnsmamma, og at livet i grunn begynte å bli komplett. Jeg gledet meg stort til komme tilbake i full jobb, og begynne å skape en ny hverdag, med vanlige hverdagsrutiner. Nå sitter jeg her igjen med kul på magen, og prøver å forestille meg hverdagen med fire små, og hvilke forskjeller og endringer denne ekstra krabaten vil føre med seg. Hvilke utfordringer vil vi få nå, og hva vil bli annerledes?

Det å få fire barn på løpende bånd er en ting, men det å i tillegg skulle gifte seg, bygge hus og samtidig være kjøpmannskvinne i Rema 1000, samt en drøss av pågående prosjekter, er for mange et galskapsprosjekt. Og takk og lov for at jeg ikke er helt normal, da hadde jeg mest sannsynlig tenkt samme tanken selv. Familie, venner og bekjente lurer ofte på hvor energien kommer ifra, og hvordan vi egentlig takler en slik hektisk hverdag, med så mange små.

Og skuffende nok, finnes det ingen fasit. Vi er forskjellige både som foreldre og barn, og det som fungerer for oss, er kanskje ikke det som fungerer for andre. Som mange vet, er tid mangelvare, og vår nøkkel er å prioritere og planlegge. Vi prøver å ikke gjøre alt så høytidelig og holde stressnivået nede. Vi lar barna delta selv, og har rutiner og regler som skal følges.

Hverdagen har så absolutt forandret seg de fire siste årene, og som mange andre foreldre sitter jeg igjen med tanken om «hva gjorde jeg egentlig før?». Mange tror at det å få barn gjør at alenetiden forsvinner, eller at man ikke får tid til å være med venner, ta seg en fest eller reise på kjærestetur. Mange lager seg en forestilling om at livet som topptrent og «i bikiniform» er over, og at ferieturene må legges til charterturer eller Danmark. Og det er med sikkerhet at livet blir forandret, men det blir også hva du gjør det til.

Som familie lever vi et relativt normalt hektisk liv, med en touch av galskap. For oss er det helt normalt at barna helst vil være med på jobb, og det å stable maisbokser går på lik linje som legoklosser. I en alder av 1, 3 og 4 år, har de allerede relasjoner og bånd med flere av kundene våre, og setter et ekstra smil om munnen på flere av dem. Det varmer et mammahjerte å se at barna blir akseptert, men ikke minst varmer det et kjøpmannshjerte at jobben man liker, elsker og har levd for i så mange år, blir akseptert på hjemmebane. Selv om barna ikke kjenner noen annen form for livsstil enn den vi lever i dag, er det godtatt at det er Rema 1000 som er tingen, og at det bare er slik det er. For når både mamma og pappa jobber over gjennomsnittet, og i tillegg er i samme bransje, kjede og butikk, er det ikke rart at man også bruker litt butikktaktikk hjemme, og at det hektiske, interessante, impulsive, spennende, og utfordrende livet som kjøpmann blir en del av hele familien.

Tid og planlegging er viktigere enn før, og prioriteringene er kanskje endret, men det betyr ikke at ting er endret til det negative og til det uoppnåelige. Hverdagen blir hva du gjør den til. Det å skulle bli firebarnsmamma i tillegg til å ikke «miste meg selv» er ikke en av mine utfordringer, og det kribler i magen når jeg tenker på tilværelsen som venter. Ja, det er kanskje galskap for noen, men for oss føles det per i dag helt normalt. Det skal sies at frustrasjonen var stor og tankene mange da det gikk opp et lys for meg at det kanskje var en årsak til at jobb buksa bare ble trangere og trangere til tross for mat-planen jeg hadde fulgt i noen uker på vei til å komme i bikiniform til årets sydentur.

Luringen i magen kom som et sjokk på oss, og til tross for min trang for å skravle, klarte jeg ikke si det til noen. Til og med mamma som jeg deler det meste med, fikk ikke vite noe før etter en god stund. Vi ventet i over 4 måneder før vi delte nyheten med omverdenen, og da på en litt annerledes måte enn tidligere (se innlegget på bloggen). Nyheten var ute, og jeg kunne begynne å puste igjen.

Vi klarte endelig begynne å glede oss.

Overgangen fra ett til to barn var tøffere enn fra to til tre, og foreløpig får vi se på fjerdemann som en bonus. Han blir ikke den attpåklatten vi hadde vurdert fem år frem i tid, og vi vil mest sannsynlig møte de samme utfordringene som vi gjorde med trebarnstilværelsen. Det vil bli situasjoner man føler man har både tre og fire armer for lite, og at bredden på fanget ikke er stor nok til alle. Det er mest sannsynlig fire som trenger oppmerksomhet akkurat samtidig, spesielt når man står i dusjen, lager middag eller kjører bil. Det er typisk at alle må på do samtidig, eller at alle blir syke samtidig. Jeg tror at krangling, uenigheter og volum vil være tilnærmet det vi har i dag, og at konkurransen om å bli «førstemann» blir større. Med litt flaks vil jeg tro at antall rullende, skrikende barn på gulvet etter barnehagetid er det samme som i dag, og uenighetene om middagene avverges av en bestemt og planleggingsorientert mamma. Jeg er rimelig sikker på at også denne krabaten vil kaste maten på gulvet, gulpe ut sofaen, tisse i senga og skrike i bilen, og at antall bannord i stillhet og frustrerte øyeblikk fra meg høynes noe.

Men til tross for frustrerte, oppgitte og kaotiske situasjonene, vil det også være fire som vil gi deg natta klem, som sier de er glade i deg, eller som ønsker å sitte i fanget. Det er fire smil, fire ulike måter å le på, og fire forskjellige personligheter. Jeg gleder meg til å sitte med alle i sofakroken, og gleder meg til å se på at gjengen leker sammen, er bestevenner, hjelpsomme og kjærlige med hverandre. Jeg gleder meg til at de er fire som løper rundt i stua og danser til «DDE ? rompa mi», og høre latteren fylle rommet. Jeg gleder meg til kaotiske ferieturer, høylytte bilturer og en formue i is på bensinstasjonen. Jeg gleder meg til å høre «mamma se på mæ» fra fire, og bli møtt av 8 skitne hender ute i barnehagen. Jeg gleder meg til enda flere milepæler, minner og følelser. Jeg har lært meg å prioritere riktig slik at den dårlige samvittigheten ikke lengre dukker opp så ofte som den gjorde tidligere, og at jeg faktisk har nok kjærlighet til alle. Jeg har med tiden fått bevise for meg selv at jeg er en god nok mamma, og at jeg ikke trenger å gjøre som alle andre for å bevise noe.

Med en positiv innstilling, en smule galskap og mye kjærlighet, går vi inn i rollen som firebarnsforeldre med godt mot. Med verdens beste mann, bestevenn og pappa på laget, har jeg foreløpig ingen bekymringer for den kommende fjerdemann. Prioriteringer, tålmodighet og planlegging er nøkkelen til vår suksess, og vi har lært oss at forklaring, tempo og tålmodighet hindrer krangler, skrikende unger og dårlig stemning. Vi har lært og erfart at det meste er mulig, og at ting ikke trenger å gjøres «by the book», men at fornuft fører deg langt.

Klem Rachel

DA har vi startet julesesongen for fult, og årets andre julebord er vell overstått. Etter å ha gått i en alt for trang kjole til kulemagen i nesten to hele kvelder i edru tilstand, er det godt å tenke på at neste tilstelning ikke er før jula ringes inn. Den ringes nok inn med et brak her i heimen med 20 mann til bords og fult kjør. Uansett, det er noe jeg ser frem til, og gleder meg til å ta fatt på de koselige juleukene som venter.

I helga fikk ungene en forsmak på jula. Gjennom mitt faste samarbeid med knertenogkaroline.no har jeg bestilt juleklær til barna, og var spent på om det ble noe ut av min halvplanlakte julefotografering på hjemmebane. Fotografering ble det, og ungene var i de første 2 minuttene ganske så velvillige. Ja, så velvillige som unger da kan være på å “sitte stille” “smiiiile” og “nei nei, ikke gå, bare sitt og smil”.. Frustrasjonen trengte seg på, og kreativ som jeg var, hentet jeg julekuler, en julenisse og noen lykter. Ja, også følte jeg i gjerningsøyeblikket at det ville være superfint å få med vår firbente på samme bilde.. akk.. fire stk til å se inn i kamera uten å se ut som at de ønsket seg langt vekk, er sannelig ikke lett. I tillegg til at vi måtte jo ha stemning, så jeg kjørte i gang julemusikken. Barna ble så entusiastiske over julekulene, nisseluene, musikken og det som var, at de skulle i hvert fall ikke sitte stille… men stas, det var det!

Uansett, så ble det noen julebilder som viser noen av juleplaggene man finner hos knertenogkaroline.no

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med kodeord Rachel20 får du 20 % på HELE nettbutikken + de som handler for over 500 kr får automatisk 100 kr i gavekort som kan brukes ved neste bestilling! !

… “på loven sitter nissen” er skrudd på, og som dere ser, har vi kommet til “og han skotter og han skotter”…

Fiolas Kjole HER, Liljas kjole i både sølv og blå HER (denne koster bare 159 kr!!) ,rød strømpebukse HER, Nisselue HER, Filips dress HER, Sløyfe HER, Bukseseler HER.

Julekuler er stas! Mye mer stas enn å se på mammsen som gjør seg til….!

..og i all min frustrasjon, gjorde jeg slik som de gjør.. noe de synes var veldig kult, og ville gjøre det de også! ! !

Eldstefrøkna er nok mer vant foran kamera, og vet at det ikke skal så mye til får jeg blir fornøyd.

…jul blir en ny opplevelse for denne frøkna.. En høytid jeg tror hun kommer til å ELSKE!

Det finnes også mange andre finklær hos knertenogkaroline. Nå som dere får 20 % på HELE butikken, og et gavekort dersom du handler for over 500 kr, er det jo greit å handle varene på nett, og ikke i butikk! Dressen som Filip har på seg er supergod i stoffet. Den er myk, og ikke stiv slik man ofte opplever findresser. Anbefales!

HER er et godt kjoleutvalg fra nettbutikken

HER er dress til større gutter + bukse, denne sløyfa er supersøt! – her er ale sløyfer.

KODEORD Rachel20

Frakt på 59 kr tilkommer uansett hvor mye du handler for.

Varene kommer veldig raskt, og husk at plaggene kan finnes i flere farger selv om bildet kun viser en farge.

//innlegg i samarbeid med knertenogkaroline.no//

Tiden mot jul går fort, og hver år tenker jeg at jeg skal være tidligere ute med julegavene enn jeg var i fjor. Tanken er liksom så god, men det er sjeldent jeg klarer å gjøre noe med det før desember allerede er godt i gang. I år har jeg gjort et samarbeid med smartphoto som er en fotobutikk på nett. De lager fotobøker, lerret, julekort, kalendere og en masse morsomme små gaver som er aktuelle nå mot jul. De har ofte gode tilbud, som blant annet nå får man opp til 40 % på en rekke produkter.

Med litt planlegging, er det ikke mye som skal til før man har laget en julegave med litt mer mening og omtanke. Vi lager ofte fotobøker, eller skrytealbum til oldeforeldre og besteforeldre, og de setter like stor pris på det hver gang. Et skrytealbum trenger jo ikke å være så stort, og koster ikke mer enn fra 70 kr. I år har jeg bestilt litt av hvert fra Smartphoto, som blant annet noen kalendere, et spill som skal være en del av adventskalenderen til barna, noen underlagsbrikker til kaffebordet som skal gis i gave, et lerret til Fiolas rom, og noe småtterier. Det jeg angrer meg for at jeg ikke bestilte er  personlige juletaggs for å ha på julegavene. Tenk så koselig det hadde vært å sende med et bilde av hele familien som til og fra lappe på julegavene, eller et bilde av barna.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et utvalg av våre produkter bestilt hos smartphoto.no. Noen julegaver er jo også bestilt, så de kan jeg ikke avsløre 😉

En personlig kalender er midt i blinken til de som har alt. De kan lages i mange forskjellige størrelser og fasonger, og bildene velger du enkelt selv.

Notatbøker er noe som flittig brukes her i huset, og er en super ting å feks legge med som en ekstra personlig oppmerksomhet til jul.

Bildelotto blir en av gavene i årets adventskalender til barna. Helt topp med eget design! !

 
Fiola har fått et oppdatert bilde til sitt rom. Her er lerret plassert på stua i påvente av plass!

Klem Rachel

Å vite akkurat hva man trenger å handle inn før babyen kommer er ikke så lett. Enda vanskeligere er det å bestemme seg for hva man vil ha, hvilket merke og hvilken farge. Det kan være en kostbar affære å gå til anskaffelse av alt som trengs, så her er det lurt å skille mellom hva man absolutt må ha, og hva som kanskje ikke er så nødvendig. Hva trenger man som nybakt mamma, og er det nødvendig med alt som står skrevet på de utallige listene man finner på nett?

Som rugende snart firebarnsmamma skulle man tro at utstyret var i boks, men fordi vi i grunn var ferdige med småbarn da Fiola ble født, har vi kvittet oss med det meste, og føler at vi begynner på nytt når det kommer til både utstyr og klær. Det fine med prosessen denne gangen er at jeg vet mer hva jeg vil ha, hva jeg kommer til å bruke, og hva som i grunn ikke har vært så nødvendig hos oss. Så ut ifra mine erfaringer med typer/merker/modeller, har jeg kommet frem til produkter, utstyr og plagg jeg ønsker til denne krabaten, og som jeg føler at vi trenger. Jeg har også tatt med noen “needs” til mammsen som jeg regner med er i hus innen fødebaggen skal pakkes. Fødebaggen er et annet kapittel, så den kan vi snakke om når tiden nærmer seg.

MINI`s UTSTYRSLISTE:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

VOGN: Det er utallige vogner å velge mellom. Her er det viktig at man går etter hvilke behov man har, hvor stor plass man har i bilen, hvor man bor, om man ønsker kombivogn eller duovogn, skal den ha tre eller fire hjul, om vognens høyde kan stilles inn til deres høyde (dersom du for eksempel er lav), eller skal den ha lufthjul eller punkteringsfrie hjul? Sjekk hvor langt frem solskjermingen på baggdelen går, og er det viktig for dere at vognen kan kombineres med et bilstoladapter, slik at dere kan klikke en bilstol direkte på vognen? Jeg har hatt Emmaljunga til de to første og Brio Happy til Fiola. Førstnevnte var en fin vogn, men tung. Denne ble solgt etter Filip, og da Fiola kom kjøpte jeg en brukt vogn fra en venninne. Denne har også vært god, men tung å ha med seg feks på kjøpesenter (vanskelig å manøvrere raskt). Denne har dog levd sitt gode liv, og velger  prøve ut en vogn jeg har hatt lyst på lenge: Duovognen Petite Cherie Heritage. Jeg har ikke testet denne enda, men den er på vei i posten. Husk også myggnetting og regntrekk til vognen (et som ikke er helt tett, men som puster!)

VOGNPOSE: Det er absolutt viktig med en god vognpose. Her bør man tenke årstid, og hvor lenge man ønsker å bruke posen. Noen poser kan brukes året rundt, hvor man bytter overtrekket på posen, mens andre er enten for varm eller for kald til motsatt årstid. Jeg har erfaringer fra flere typer, som blant annet Voksi pose med dun – som jeg synes ble for stor og klumpete, spesielt om man har en liten vogn. Risa Rosa posen testet jeg til Filip, og denne er super, men litt stiv i prisen. Til Fiola har jeg testet Petite Cherie vognpose og Nordlys bilstolpose. Disse likte jeg veldig godt, da førstnevnte kan brukes hele året fordi man kan bytte trekk (dun trekk til vinter, kun vindtrekk til varmere tider + at man kan også kun bruke halvparten av posen som feks. sitteunderlag i vognen). Denne posen kom i hus når hun begynte å bli litt eldre, men kunne absolutt vært brukt tidligere. Nordlys posen brukte vi først og fremst i bilstolen, men også i vognen til hun ble for lang (jeg hadde den minste typen). Denne gangen føres Fiolas Petite Cherie pose videre, samt at jeg har kjøpt en ny Nordlyspose i årets gråfarge (den forrige ble gitt bort til søsteren min som fikk ei jente i august).

BILSTOL: Vi har valgt å bruke samme stolt til alle barna. Så lenge stolen ikke har vært mistet i bakken, og man vet historien bak stolen, er det ikke noe i veien for at barn kan arve eller at man kan kjøpe brukt. Det viktigste av alt er at stolen og ikke minst barnet festes på riktig måte, så husk å få med bruksanvisning. Vi har En Maxi Cosi med Iso Fix base, noe som er veldig genialt. Flere stoler fås kjøpt med et adapter som kan festes på barnevognen, slik at man kan ta med seg den sovende babyen i stolen på en enkel måte. Jeg har aldri hatt dette, emn på den nye vognen vår er det en mulighet.

BILSTOLPOSE: Som nevnt i avsnittet om vognpose, har vi valgt en Nordlys bilstolpose. Disse kan kjøpes i større utgaver, slik at barnet kan bruke dem lengre. Med de to første barna hadde jeg ikke en slik pose, og det var noe jeg absolutt savnet, og valgte å kjøpe når Fiola skulle komme. Det er veldig praktisk med en god lun pose barnet kan feks løftes rett over if ra sengen. Jeg som leverer i barnehagen, synes det er helt topp at babyen kan få sove til the bitter end, og lempes rett over i en varm og god stol, for å sove videre.. Den grå posen på bildet over har jeg erfaring med fra tidligere, og synes årets modell er enda bedre enn i fjor. De lange hårene er ikke så lange, og posen kan brettes helt ut som et teppe, hvis man feks stikker innom en plass og ønsker å legge ifra seg babyen og ikke har tenkt på å ta med noe å ligge på.

BABYCALL: Vi har brukt Neonate til de to første, og vært fornøyde med den. Til Fiola fikk vi teste ut babycallen “Nabby“, og har siden den gang brukt denne daglig. Dette er en enhet som kobles opp mot telefonen. Den har lang rekkevidde med Bluetooth, 70 timers batterilevetid, verdens laveste stråling fra babycall, og ingen signalforstyrrelser. Den er superlett å ta i bruk, og man kan laste ned appen slik at at både mor, far og besteforeldre kan koble seg på den samme “nabbyen”.  (på min instagram kan du nå vinne din egen nabby. Sjekk ut:  @rachelhauan)

VUGGE: Med de to første hadde vi en gammel skuvseng som vi pleide å legge barna i når de skulle sove på stua. Med tiden har jeg fått øynene opp for flere nydelige vugger, og da Fiola kom til verden kjøpte jeg en brukt Leander vugge på finn.no. Denne gikk i arv til søsteren min som fortsatt bruker den, så denne gangen har jeg lagt min elsk på So-Ro vuggen. – så dersom noen skal selge en slik, er jeg interessert! 🙂

SENG: Det finnes mange nydelige senger. Her er det viktig å tenke på hvor lenge man ønsker at barnet skal bruke sengen. Har sengen dere velger gått i arv, er det viktig å lese litt om oppbevaring og renhold av madrass osv. Til de to første brukte vi en vugge som har vært i bruk i Robin familie i mange år, mens når det var Fiolas tur, hadde vi flyttet, og det var ikke plass på soverommet. Da endte vi opp med en Baby Dan Vugge. Denne var helt topp, og det ser ut som om at jeg går for samme denne gangen også, dersom jeg ikke finner en Stokke mini til salgs rimelig snart! Sengehimmel er ingen must, men absolutt noe som gjør sengen “tryggere” og koseligere for babyen. Skjermer også for en del lys, spesielt på sommeren, eller om man feks har lys ved sengen. Her kan man enten sy selv, eller kjøpe en som hører til sengen. Mange velger ens eng som barnet kan bruke til de skal over i juniorseng (vanlig seng), mens andre velger å bytte når barnet begynner å reise seg opp/snu seg rundt.

DYNETREKK: Dyne og Pute er et must. Her har vi valgt å ha to sett, ett til vogn/vugge og en til sengen. Her må man kjøpe nye og større etter hvert som barnet vokser. Dyne og Putetrekk er det mye fint å velge i, så her er det greit å i hvert fall ha 2 sett slik at man har et alternativ når noe må vaskes. Samme gjelder laken.

BABYNEST: Det har blitt mer og mer populært med babynest eller babyrede. Jeg har kun brukt det en gang tidligere og synes dette er en genial oppfinnelse. Vi brukte nestet både i sengen og i sofaen/vuggen. Redet gjør at barnet får det litt tettere rundt seg, og dermed føler seg ofte tryggere. Det finnes mange private som lager slike, men fås også kjøpt i kjente nettbutikker. Dette er vår erstatning for sengekant. Vi investerte i en sengekant da hun gikk over i sprinkelseng. Jeg kjøpte mitt første rede hos hjertenest, som har fine priser og nydelige rolige design på nestene sine. Mange babynest kan også brukes som en ammepute. (jeg har aldri hatt behov for en ammepute, da jeg har brukt vanlige puter som fungerer helt topp.)

 BRYSTPUMPE: For min del har jeg hatt god nytte i denne, men det hender jo også at ammingen ikke blir helt som planlagt. Derfor er det å kjøpe en kostbar brystpumpe kanskje ikke noe man MÅ ha i hus før babyen kommer, men som heller kan vurderes når barnet er født og ammingen er i gang. Man får uansett kjøpt slike pumper på døgnåpne apotek dersom nøden skulle melde seg. Jeg har testet ut manuellpumpe fra Avent, Medela elektrisk pumpe og avent elektrisk pumpe. Sistnevnte er min favoritt, og blir brukt denne gangen også. I og med at ammingen har gått greit med de første, håper jeg det denne gange også, og har utstyrt meg med kommer til å ha melken i, slik at den oppbevares godt i fryseren. Koppene er fra avent, og kan skrues rett på pumpa.

AMMEKREM: Den første ammetiden kan være tøff. Ofte har man ikke så mye melk med en gang, og brystene kan bli såre. Da er det greit å ha en krem som fungerer godt. Både Purelan og ammekremen fra Lykkelig som Liten har vært brukt her i hus, og fungerer godt. Dersom man skulle bli veldig sår, anbefaler jeg å kjøpe brystskjold. Disse kan brukes mellom ammingen slik at man får luft inn, og disse kan brukes under amming (er flere str).

GULPEKLUTER: Det er greit å ha noen før babyen kommer, men se an om du får en gulpebaby eller ikke. Jeg har behøvd en hel drøss av disse, mens andre trenger knapt en pakke på rullering. .

STELLEBORD/STELLEMATTE: Vår første baby fikk stellebord, men som vi raskt byttet ut med kun en matte på gulvet. Jeg er lav, og personlig følte jeg at jeg fikk mindre kontroll med babyen på stellebordet. Alternativet vårt har vært å legge en stellematte på gulvet, og ha noen kurver under baderoms innredningen til bleier og diverse ting man trenger på badet til babyen. Plassbesparende og mye sikrere enn å ha en baby på stellebord!

SMUKK: Mange jordmødre og sykehuspersonell forteller deg at du ikke bør begynne med smukk så tidlig. Jeg hørte på hva de sa, men når ungene hadde ligget lenge nok til puppen, puttet jeg i smukk for å forhindre at jeg ble sår. Dette har fungert helt topp med alle mine tre, så smukken blir med på sykehuset denne gangen også! Husk å kjøpe de minste smukkene, og tenk over at dersom din baby ikke tar smukk til å begynne med, så er det menge typer å velge mellom. Våre unger har likt MAM sine smukker best, noe som vil si at vi også kjøpe MAM tåteflasker når vi skulle prøve med det. Her er babyer forskjellige, så man må bare prøve seg frem – ergo, ikke kjøp inn alt av slikt utstyr før man har prøvd hva barnet vil ha.

VIPPESTOL: Dette er ikke noe du trenger fra dag 1, men noe som mange velger å ønske seg til feks kommende besteforeldre fordi det er en kostbar investering. Det er absolutt noe man får bruk for når babyen begynner å bli litt eldre. Vi synes av Baby Björn sin vippestol er den beste, og har hatt denne til alle våre tre.

BÆRESELE/BÆRESJAL: Vi har testet ut Ergo Baby + Ergo Baby 360 og Baby Björn sine bæreseler. Jeg synes den desidert beste er den vanlige Ergo Baby bæreselen som vist på bildet over. Nyfødtinnlegget er for mange en utfordring, men HER ser dere en video av hvordan det gjøres (ca 1 min ut i videoen). Bæresjal har jeg ingen erfaring med.

STELLEUNDERLAG: Et stelleunderlag er noe som er praktisk og hygienisk å ha. Man skifter ofte i feks senga, og da er det greit å ha noe å legge under i tilfelle det skulle skje et uhell. Stelleunderlagene fra feks Newbie er superfine og har et plastunderlag slik at eventuelle uhell ikke trekker gjennom. Disse er et must i stelleveska!

LEKEMATTE: Er absolutt ikke noe som er nødvendig. Spesielt ikke i den første tiden. Vi har alltid brukt noe av det vi har dersom babyen skal ligge på gulvet. Når Fiola ble rundt 6 mnd, fikk hun lekematte av besteforeldrene sine. Det som er viktig med lekematter er at dere sjekker om de er giftfri. Barna spiser, biter og sikler på matten, så det er viktig at den er beregnet for små barn. XXL har slike matter til en rimelig pris.

LEKEGRIND/BABYGYM: Er heller ikke noe man MÅ ha i begynnelsen. Vi har ikke hatt lekegrind til noen av våre tre første, men vurderer det nå som vi har så mange små. .  Her må man vurdere plassen og hvor mye det eventuelt vil bli brukt. Babygym derimot har alle hatt, og er noe som er veldig greit når babyen skal stimuleres mer for slik type lek. Ikke noe man trenger med en gang.

BABYKLÆR: Årstid påvirker valg av klær til babyen. Mot vinter trenger babyen litt mer ull og varme klær, mens på sommeren er det kortermet og lette klær som gjelder.  Det er vanskelig å si hvor mye man skal kjøpe av alt og i hvilke størrelser. Babyer er forskjellige, så her kommer MIN liste over antall “needs” til årstiden vi går inn i (vinter). Her er det tatt i betraktning at man butikkene faktisk er åpne 6 dager i uken, og at det er fult mulig å kjøpe klær når barnet har kommet for å slippe å “bomme” på størrelsen. Jeg har blitt veldig fan av heldresser til de små. Det er behagelig for barnet, og veldig praktisk for oss som foreldre. Av erfaring blir ting med hette ofte klumpete i vognposen, dresser med trykk knapper eller glidelås er å foretrekke, og bodyer med åpning i siden er for mange en stor fordel.

BODY: 2 stk i str 50, 2 st str 56 + 1 stk i ull str 50

STRØMPEBUKSE/SOKKER: 2 stk vanlige + 1 stk ull, 3 par sokker + 1 ull

BUKSER/UNDERDELER: 2 bukser + 1 ulltights

GENSER/JAKKE: 1 genser, 1 jakke, 1 ullgenser/strikkaplagg

HELDRESS: 2 heldresser (jumpsuit/joggedress) + 1-2 heldresser (fleece/ull/vindtett)

PYSJAMAS: 3 pysjamas

LUE/VOTTER: 1 innelue + 1-2 uteluer (en med hals og en ull lue), 1 par innevotter + 1 par utevotter uten tommel.

TEPPER: 1-2 tepper for å ha i vogn, bilstol, på sofaen, etc.

KOSEBAMSE: 1 stk + 1 evt med lyd i

Her er generell oversikt over størelser til barn:

50 cm: Nyfødt
56 cm: 0?2 måneder
62 cm: 2?4 måneder
68 cm: 4?6 måneder
74 cm: 6?9 måneder
80 cm: 9?12 måneder
86 cm: 12?18 måneder
92 cm: 18?24 måneder
98 cm: 24?36 måneder

 STELLEPRODUKTER: Til en nyfødte er det anbefalt å kun bruke vann, og eventuelt litt olje i vannet, så alle produkter er ikke like aktuelle den første tiden. Jeg kommer til å bruke produktene fra Rema 1000 fordi de er gode produkter som koster lite. Av erfaring er de like gode som de man kjøper på apoteket. Bleier må man ha, og her må man føle seg frem på hvilke man liker best. Jeg har brukt pampers fra nyfødt, for så å gå over til Rema 1000 bleier. Det finnes også mange ulike kremer man kan kjøpe, som man nødvendigvis ikke trenger til å begynne med. Her er blant annet inotynol og bepanthen noe som finnes i vårt skap. Her kan også ammekremen Purelan nevnt lengre opp i innlegget brukes til andre ting. Kuldekrem er også greit å ha etter hvert.

BADEBALJE: en slik har vi aldri hatt, men pga bred kran på badet, ser jeg at dette kan være en praktisk sak for oss. Ikke spesielt dyr heller (mellom 69 – 99 kr) så det tar vi oss råd til.

TERMOMETER/DIVERSE: febermåler er greit å ha dersom det allerede ikke finnes i hus. På apoteket får man kjøpt “poser” for å ha utenpå termometeret for hygieniske årsaker. Avbildet febermåler er testvinner av digitale febermålere (Braun High Speed). Neglesaks er greit å ha, da neglene til babyen vokser veldig fort. Ellers finnes det mange smarte ting å kjøpe, men som jeg ikke ser på som helt nødvendige. Se an situasjonene og dine og babyens behov.

Håper at denne listen var til hjelp for noen, så ønsker jeg dere lykke til på veien mot nybakte foreldre!

Jul og festligheter nærmer seg med stormskritt, og ofte har barna vokst ut av fjorårets finstas. Butikkene bugner nå av paljetter og glitter, og det er vanskelig å bestemme seg for hva man skal velge. Jeg prøver å tenke fornuftig, og at jeg bør kjøpe noe som barna kan bruke flere ganger, og ikke bare i jula. Dersom man har flere barn, er det jo også litt stas å kunne matche antrekkene, spesielt når det kommer til julekort og bildegaver. I år har jeg valgt en farge som kan brukes ved flere anledninger, ikke bare rundt jul, og er foreløpig veldig fornøyd med valg av sammensetninger. (jeg har kjøpt fra over alt, og endt opp på mint og gull farger til jentene, og blått/gull til Filip).

I dag kommer litt inspirasjon til deg som har jenter i hus. . . Varene er plukket i hovedsak fra “vanlige” butikker, med vanlige priser.

1,2,3,4:Zara, 5: Lindex, 6:HM, 7: Name It, 8:Little Pices, 9/10:HM, 11:Lindex, 12,13,14,15,16: HM, 17:Name It, 18: Lindex, 19:Name It, 20:Little Mountains, 21:Cubus

1: Lindex, 2/3: HM, 4/5: Zara, 6:Name It, 7:Lindex, 8/9:HM, 10:Lindex, 11:Kappahl, 12:HM, 13/14:Name It, 15:zara, 16:Kappahl, 17/18:Name It, 19/20:Lindex, 21:Little Mountains, 22:Cubus, 23:HM, 24:Cubus, 25:Name it