Tanker rundt tilværelsen som firebarnsmamma…

I denne utgaven av BYAVISA her i Trondheim kan dere lese en artikkel om meg, samt at dette innlegget er første innlegg fra meg som blogger for Byavisa. Et spennende prosjekt! Artikkelen kan leses HER, og innlegget HER (dette er det samme som dere kan lese under).

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg skrev et innlegg om det å være trebarnsmamma, og at livet i grunn begynte å bli komplett. Jeg gledet meg stort til komme tilbake i full jobb, og begynne å skape en ny hverdag, med vanlige hverdagsrutiner. Nå sitter jeg her igjen med kul på magen, og prøver å forestille meg hverdagen med fire små, og hvilke forskjeller og endringer denne ekstra krabaten vil føre med seg. Hvilke utfordringer vil vi få nå, og hva vil bli annerledes?

Det å få fire barn på løpende bånd er en ting, men det å i tillegg skulle gifte seg, bygge hus og samtidig være kjøpmannskvinne i Rema 1000, samt en drøss av pågående prosjekter, er for mange et galskapsprosjekt. Og takk og lov for at jeg ikke er helt normal, da hadde jeg mest sannsynlig tenkt samme tanken selv. Familie, venner og bekjente lurer ofte på hvor energien kommer ifra, og hvordan vi egentlig takler en slik hektisk hverdag, med så mange små.

Og skuffende nok, finnes det ingen fasit. Vi er forskjellige både som foreldre og barn, og det som fungerer for oss, er kanskje ikke det som fungerer for andre. Som mange vet, er tid mangelvare, og vår nøkkel er å prioritere og planlegge. Vi prøver å ikke gjøre alt så høytidelig og holde stressnivået nede. Vi lar barna delta selv, og har rutiner og regler som skal følges.

Hverdagen har så absolutt forandret seg de fire siste årene, og som mange andre foreldre sitter jeg igjen med tanken om «hva gjorde jeg egentlig før?». Mange tror at det å få barn gjør at alenetiden forsvinner, eller at man ikke får tid til å være med venner, ta seg en fest eller reise på kjærestetur. Mange lager seg en forestilling om at livet som topptrent og «i bikiniform» er over, og at ferieturene må legges til charterturer eller Danmark. Og det er med sikkerhet at livet blir forandret, men det blir også hva du gjør det til.

Som familie lever vi et relativt normalt hektisk liv, med en touch av galskap. For oss er det helt normalt at barna helst vil være med på jobb, og det å stable maisbokser går på lik linje som legoklosser. I en alder av 1, 3 og 4 år, har de allerede relasjoner og bånd med flere av kundene våre, og setter et ekstra smil om munnen på flere av dem. Det varmer et mammahjerte å se at barna blir akseptert, men ikke minst varmer det et kjøpmannshjerte at jobben man liker, elsker og har levd for i så mange år, blir akseptert på hjemmebane. Selv om barna ikke kjenner noen annen form for livsstil enn den vi lever i dag, er det godtatt at det er Rema 1000 som er tingen, og at det bare er slik det er. For når både mamma og pappa jobber over gjennomsnittet, og i tillegg er i samme bransje, kjede og butikk, er det ikke rart at man også bruker litt butikktaktikk hjemme, og at det hektiske, interessante, impulsive, spennende, og utfordrende livet som kjøpmann blir en del av hele familien.


Tid og planlegging er viktigere enn før, og prioriteringene er kanskje endret, men det betyr ikke at ting er endret til det negative og til det uoppnåelige. Hverdagen blir hva du gjør den til. Det å skulle bli firebarnsmamma i tillegg til å ikke «miste meg selv» er ikke en av mine utfordringer, og det kribler i magen når jeg tenker på tilværelsen som venter. Ja, det er kanskje galskap for noen, men for oss føles det per i dag helt normalt. Det skal sies at frustrasjonen var stor og tankene mange da det gikk opp et lys for meg at det kanskje var en årsak til at jobb buksa bare ble trangere og trangere til tross for mat-planen jeg hadde fulgt i noen uker på vei til å komme i bikiniform til årets sydentur.

Luringen i magen kom som et sjokk på oss, og til tross for min trang for å skravle, klarte jeg ikke si det til noen. Til og med mamma som jeg deler det meste med, fikk ikke vite noe før etter en god stund. Vi ventet i over 4 måneder før vi delte nyheten med omverdenen, og da på en litt annerledes måte enn tidligere (se innlegget på bloggen). Nyheten var ute, og jeg kunne begynne å puste igjen.

Vi klarte endelig begynne å glede oss.


Overgangen fra ett til to barn var tøffere enn fra to til tre, og foreløpig får vi se på fjerdemann som en bonus. Han blir ikke den attpåklatten vi hadde vurdert fem år frem i tid, og vi vil mest sannsynlig møte de samme utfordringene som vi gjorde med trebarnstilværelsen. Det vil bli situasjoner man føler man har både tre og fire armer for lite, og at bredden på fanget ikke er stor nok til alle. Det er mest sannsynlig fire som trenger oppmerksomhet akkurat samtidig, spesielt når man står i dusjen, lager middag eller kjører bil. Det er typisk at alle må på do samtidig, eller at alle blir syke samtidig. Jeg tror at krangling, uenigheter og volum vil være tilnærmet det vi har i dag, og at konkurransen om å bli «førstemann» blir større. Med litt flaks vil jeg tro at antall rullende, skrikende barn på gulvet etter barnehagetid er det samme som i dag, og uenighetene om middagene avverges av en bestemt og planleggingsorientert mamma. Jeg er rimelig sikker på at også denne krabaten vil kaste maten på gulvet, gulpe ut sofaen, tisse i senga og skrike i bilen, og at antall bannord i stillhet og frustrerte øyeblikk fra meg høynes noe.

Men til tross for frustrerte, oppgitte og kaotiske situasjonene, vil det også være fire som vil gi deg natta klem, som sier de er glade i deg, eller som ønsker å sitte i fanget. Det er fire smil, fire ulike måter å le på, og fire forskjellige personligheter. Jeg gleder meg til å sitte med alle i sofakroken, og gleder meg til å se på at gjengen leker sammen, er bestevenner, hjelpsomme og kjærlige med hverandre. Jeg gleder meg til at de er fire som løper rundt i stua og danser til «DDE ? rompa mi», og høre latteren fylle rommet. Jeg gleder meg til kaotiske ferieturer, høylytte bilturer og en formue i is på bensinstasjonen. Jeg gleder meg til å høre «mamma se på mæ» fra fire, og bli møtt av 8 skitne hender ute i barnehagen. Jeg gleder meg til enda flere milepæler, minner og følelser. Jeg har lært meg å prioritere riktig slik at den dårlige samvittigheten ikke lengre dukker opp så ofte som den gjorde tidligere, og at jeg faktisk har nok kjærlighet til alle. Jeg har med tiden fått bevise for meg selv at jeg er en god nok mamma, og at jeg ikke trenger å gjøre som alle andre for å bevise noe.

Med en positiv innstilling, en smule galskap og mye kjærlighet, går vi inn i rollen som firebarnsforeldre med godt mot. Med verdens beste mann, bestevenn og pappa på laget, har jeg foreløpig ingen bekymringer for den kommende fjerdemann. Prioriteringer, tålmodighet og planlegging er nøkkelen til vår suksess, og vi har lært oss at forklaring, tempo og tålmodighet hindrer krangler, skrikende unger og dårlig stemning. Vi har lært og erfart at det meste er mulig, og at ting ikke trenger å gjøres «by the book», men at fornuft fører deg langt.

Klem Rachel

 

13 kommentarer
    1. Jeg er gravid selv, og synes du kler deg i så mye fint tøy! Kunne du laget et innlegg om gravidklærne dine, og hvor du liker å handle? 🙂

    2. Fanastisk innlegg!! Virkelig!! Jeg vil egentlig bare si tusen takk for at du satt ord på ting!
      Nyt hver eneste dag med den store familien din – og tenk hvor heldige dere er som får oppleve dette. Mange strever og lengter etter det dere har i et helt liv uten å oppnå det! Den tanken tipper jeg i seg selv gjør det verdt å være litt sliten eller føle at ting er kaotisk av og til. For livet dere lever nå er jo bare toppen av lykke, det er iallfall min mening!! Ta vare på deg selv, Rachel og nyt resten av svangerskapet. Du er et sunt og godt forbilde <3

    3. Jeg liker måten du alltid tenker så positivt på:) vi venter selv vår nr 3 og av og til får jeg litt sug i magen av tanken.,. Spennende tid i møte for oss begge:) lykke til!
      Klem fra Østlandet

    4. Marte: takk for det 🙂 positivitet kommer man langt med! Og det et lov å ha pust i bakken fra å være positiv også 😉 så spennende med tre! Det er veldig stas 🙂 🙂 lykke til selv!

    5. Du er veldig tøff 🙂 Stå på! Selv gikk jeg gravid samtidig med deg da du ventet nr. 2. (Jeg med nr. 1) og nå venter jeg min nr. 2 (ser ut som jeg er et par uker før deg). Men du verden hvor tøff jeg synes du er. Synes det er travelt og tøft nok nå jeg. Men for all del. Man klarer helt sikkert å tilpasse seg nye utfordringer som kommer. Og med tanke på all gleden denne “utfordringen” gir så må det gå bra 🙂 Lykke til!!

    6. Så fantastisk innlegg! Vi har selv 3 barn på under 2 år da minstejenta plutselig meldte sin ankomst så tett etter tvillingene. Nå har vi tre jenter og nyter dagene, med alt som følger med! Hverdagen består av litt av alt, men med god kommunikasjon, godt samarbeid og positive tanker så er det virkelig mulig å nyte situasjonen! Jeg er sikker på at det blir travelt til tider med 4, men det tror jeg virkelig det er med “kun” to også 😉

    7. Heihei: så gøy at vi får ca samtidig da 🙂 det er i grunn ikke så mange jeg kjenner som skal ha barn nå. Utfordringene klarer du fint:) overgangen fra en til to synes jeg var større menn fra to til tre osv, men då lenge man er innstilt på at det skal gå bra, så gjør det det! Overbevist 😉 mye glede i all kaosen også 🙂 lykke til 🙂

    8. Jeg er helt enig. Det er hva man gjør det til. Personlig syntes jeg det var lett å ha mange barnehagebarn – de travle dagen ble ikke før flere av de gikk på skolen. Da var det oppfølging av lekser, treninger og kjøring til kamper. Men så lenge man prioterer slik man ønsker og ikke “by the book” så kan man fortsatt gjøre det til ett koselig kaos!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg