Jeg går inn i 2013 med tanker om at bloggingen fortsatt skal være noe jeg har lyst til å gjøre, og ikke noe jeg føler jeg må.Jeg har hele tiden sagt at den dagen jeg føler jeg må skrive fordi “noen” forventer at jeg gjør det, så slutter jeg. Heldigvis har det ikke gått så langt, og jeg trives med å dele hverdagen med dere.
Det kommende året vil det nok skje forandringer med tanke på innhold.Barna er selvfølgelig en stor del av det hverdagslige som skjer og ikke minst er det de som opptar meg mest, men etterhvert blir byggingen av drømmehuset mer sentralt, jeg skal tilbake i jobb, Filip skal i barnehage, Vi skal gifte oss, og flere reisemål står for tur.Alt i Alt et hektisk spennende år, med litt av alt. Akkurat slik jeg liker å ha det.
Jeg håper du vil følge oss i år også, og at vår hverdag gir deg inspirasjon, tips, og en tanke om at alt ikke treger å være perfekt!
….OK, er godt nok!
Jeg vil også “spørre” deg om å nominere til “mamma blogg award”, som straks avsluttes. Din stemme taes imot med stor takk 🙂 Og det er spennende å være nominert for første år 🙂
Etter at de siste julegavene var handlet, kom min kjære søster Ronja for å passe barna i noen timer, så jeg fikk dra på jobb. Først og fremst for å hjelpe til, men også med en baktanke om at jeg “bare måtte” sjekke om dette var veien å gå for julestemningen. Og det var det. Møtt med fakler, fulle handlevogner, herlige tall, blide mennesker og ansatte i fulls ving, sto jeg med en klump i halsen da jeg kjente den etterlengtede julestemningen snike seg på.Om det var “mammahormonene” eller noe annet, det spiller ingen rolle, for følelsen var herlig!
Rød = i år… MASSE MASSE melk!!!!!Nok å gjøre!
Lille julaften nærmer seg, og jeg kan nok takke meg selv for at skuldrene ikke er helt senket, og at energien snart er brukt opp.Det å skulle rekke alt, og samtidig jobbe og ha samvittighet ovenfor to småtroll, er faktisk ikke en god kombinasjon.. Ihvertfall ikke i praksis. Etter å ha “offet” meg over at “det tar så lang tid når jeg må dra med ungene over alt”, har jeg smekket meg selv på labbene, og stått med pekefingeren i speilet. Fordi det er jo ikke barna sin feil at jeg har tusen ting jeg vill gjøre, eller burde gjort. Det jo rett og slett jeg som må lære meg å nedprioritere, og ikke tro jeg faktisk skal rekke akkurat like mye, om ikke mere, med to barn i tillegg. Håpløse Rachel! Heldigvis har jeg etter i kveld lagt kokesjokoladen i skuffa, vasket min nye ROSA kitchenaid blank og fin, og gjemt bort oppskriftene. Nå er det nok bakst for i år. Både julepapir og juletråd er brukt opp, og pakkene står klare for levering. Det er kanskje lov å kalle seg for ferdig da?
Til tross for at Lilja & Filip til tider har en håpløs over-engasjert mamma med hundre jern i ilden, tror og håper jeg at de lærer seg at “alt er mulig”.
Vil du og tror du, så fikser du 😉 – though, min påstand, mitt motto!
Lilja debuterte med omgangssyken forrige helg, mammsen startet denne, og pappsen avslutter med dobbel runde. . .
Dagen i dag har vært slitsom, men koselig. I og med at Robin var sliten etter nattens “herjing over doskåla”, ble barna min oppgave, så i dag har vi tegnet til den store gullmedaljen. Lilja har blitt en reser på å tegne, og vil egentlig ikke gjøre annet. Inn i mellom tegning og tusjing, gikk vi en tur med Sonja & Celina, før vi dro hjem for å lage vafler , for så å …ja, tegne. I tillegg har vi brettet rundt 10 maskiner med rene klær som har hopet seg opp på vaskerommet (… ja, her er det dårlig med å gjøre ting med en gang…), plassert alt i skapene, laget fiskeboller til middag, nevnte jeg at vi tegnet? , og kost masse.
Da leggetiden plutselig var her, hadde Lilja akkurat spist ferdig middagen sin. Hittil vår leeeengste middag…!
Lilja ville plutselig ikke ha fiskeboller og poteter, så hva gjør man da?
Vilot henne gråte ifra seg, være litt irritert, for så å få kos, og prøve på nytt. Ingen suksess, så vi startet hele regla på nytt. Etter en god stund med sutring, litt sympatigrining fra Filip, og tapre forsøk fra min side, var jeg iferd med å gi opp. Jeg HATER å gi opp..! Jeg forsøkte en gang til. Jeg lagde et nytt fat, tok to store fiskeboller som jeg skjærte i biter og toppet dem med ketchup. Vips så skulle hun ha mer..!
Da Filip var foret med dobbel dose pupp OG en skvett fra fryseren, sovnet han som en dupp. Ihvertfall imens jeg og Lilja dusjet og sang på badet. Ja, Lilja insisterte til og med på at vi skulle lakke neglene! Med Tingeling-nattis og nylakkerte negler, en stor mammakos og mett fiskebollemage, lå hun lenge å pratet med skybert før hun sovnet. .. Er det ikke herlig å bare sitte å høre på at de koser seg?
Ja, så var det denne turbulente helga da..
Fordi det kunne jo ikke ende med at Lilja koste seg, Filip sov som en dupp, Robin hadde lagt seg for lengst og jeg satt med senkede skuldre alene i sofaen?
Neida..jeg rakk å nyte 20 sekunder etter at jeg hadde lagt ned Lilja, og satt meg i sofaen, før Filip vrælte.
Julegnisten har forsvunnet litt, og jeg håper så virkelig at den kommer tilbake!
♥ – kjære julenisse, jeg har et ønske, men jeg vil ikke si det høyt…. kan du komme hit så kan jeg hviske det til deg? ♥
Etter en laaaang natt, og en enda lengre dag, sitter jeg som gèle i sofaen, med en blandet følelse av dagen. I dag har vært en “sånn” dag. En slik som man helst bare vil pakke bort og sende ned elva!
Dagen min strekker ikke til, og til min store forundring så gjør ikke jeg det heller…! HVA SKJER?
Dagene flyr avgårde litt raskere enn jeg kunne tenkt meg, og sannelig så blir begge barna mer og mer krevende for hver dag som går.. Altså, jeg klager ikke på det, men jeg henger litt etter på det å innstille meg på at nå er det faktisk ikke “bare meg”. Det å klare å holde på positiviteten etter våkenetter, tomme pupper og alt for mange ventende gjøremål, er ikke like lett hver dag! Som dere vet, så er jeg veldig glad i kveldene mine, der jeg kan sitte å pusle med “mitt” til langt på kveld, uten forstyrrelser fra verken mann eller barn. De siste dagene har det vært dårlig med rom “for a mor”, og jobbrelaterte ting har tatt min tid. Ja, for ikke å snakke om lille godgutten Filip som plutselig har bestemt seg for at det beste er å sovne mellom puppene på mora si, og nekter å sove uten en ekstra “dæsj” kos! Balansegangen mellom å legge barna og forlate rommet, og det å ligge der til de har sovnt, eksisterer til vanlig ikke i min verden. Her i huset legges barna mellom 19-1930, og da sovner de som regel innen 10 minutter, om de ikke ligger å gurgler litt for seg selv. Men unntak forekommer, slik som nå for tiden… ikke hver dag blir som man forvener. Ikke med disse små !
Når man i tillegg til to natteranglere har morgenfugler, for mye på dagsplanen og humørsvigninger, og får uforberedte beskjeder og gjøremål, er det ikke rart at min verden nesten faller i grus. Jeg liker å ha ting planlagt og kontrollert til en viss grad, men er så absolutt spontan, – så lenge jeg har TID!
I dag blir en av de dagene jeg husker fordi den ikke ble som den skulle.
Etter en natt med en krakilsk liten gutt, våken storesøster, og frustrert mamms, ble dagen også deretter. Robin hadde allerede dratt på jobb da klokka slo 05.30, og begge barna hylte i kor. Akk.. med blå ringer under øynene, som så pent blir tildekket av foundation, ble jeg nesten god som ny. Likevell verket kroppen innvendig etter SAMMENHENGENDE søvn. Vell hjemme igjen fra barnehagen, hadde jeg i tankene å ta igjen den “tapte” alenetiden, men i det jeg hadde satt rundstykkene i ovnen, tulla meg inn i teppet, med Filip i den ene kroken og pcn på fanget, ringte telefonen.“Du må i et møte om 5 min!!”.
Det gikk en FAEN i meg, det skal jeg love deg!
Pliktoppfyllende som jeg er, dro jeg i møte, men glemte selvfølgelig alt av stelleveske og penger her hjemme, så da jeg og Filip hadde sprunget i 10 min fra parkeringsplassen, og entret døren, klarte han å drite ut over hele seg. Redde det som reddes kan, så gutten ble kledd av før jeg hastet avgårde til nærmeste rema butikk… jeg hadde jo ikke penger, så jeg måtte få låne meg bleier hos en kollega! Hastet tilbake igjen, og fortsatte møtet med en krakilsk sutregutt. Etter 2,5 time var vi ferdig, og jeg løp tilbake til bilen med bilstolen på slep, satte kursen hjem for å hente stelleveske, kle på Filip, og få med meg penger! Vell hjemme har hundene tisset OG spydd på teppet fordi jeg har glemt å lukke døra til stua, og jeg oppdager i min frustrsjon og fortvilelse at både stelleveske og penger ligger i vognen som er i bilen. Ja, så satte jeg kursen mot byen IGJEN, og var klar for babykino. Her trodde jo jeg at etter natten som var og dagen hittil, så skulle Filip etter min beregning være trøtt som en dupp, men neida! Han skulle selvfølgelig ikke hvile! Filmen gikk, Lilja ble hentet i bhg. Jeg hadde flerstemt kor i baksetet, og null energi til overs. Jeg hadde glemt å spise, fordi rundstykkene lå jo i ovnen (som jeg faktisk hadde husket å skru av), og resten av dagens timer hadde gått så alt for fort at det hadde blitt nedprioritert. Middag neste. Neeei.. jeg hadde glemt å handle! ! Tomatsuppe ble kastet sammen med Filip på hofta og Lilja på benken. Sånn ble det bare.
Av og til, som i dag, er det nesten så det renner over. Det behøver ikke være noe spesielt, men bare det å være sliten kan være nok. Bare det å ikke ha igjen melk, ikke finne par i sokkene eller ikke bli kysset, kan være mer enn nok til at det blir for mye. Jeg velger jo hva jeg skal gjøre selv, men noen ganger hoper det seg litt opp, og det som egentlig er morsomt, blir til noe jeg bare MÅ gjøre for å bli ferdig med det. Nå er det mye som ligger for tur, som feks dåp, julekort, takkekort, julegaver, adventskalender, planlegging av bryllup, planlegging og tegning av rommene i huset vi skal bygge, julevask, blogging, nyansettelser på jobb, julerush i butikken, møter om ombygging,osv, og i tillegg klare å være mamma til Filip & Lilja, og ikke minst kjæresten til Robin. Stakkar, det er jo ikke mye oppmerksomhet denne herlige mannen får for tiden! <3
Jeg krysser på sovende barn i natt, og en bedre dag i morgen!
Det finnes nok mange varianter av en “smukk” og her i huset kalles den for “tutten”.
I sommer sluttet Lilja med tutten på dagtid, så nå får hun den bare når det er kosetid, sengetid, eller i bilen. Vi har våre faste plasser til tutten, og Lilja har en helt egen skål, men mange mange smukker i! Det er fryktelig stas når vi tar frem denne skålen, og hun får velge akkurat hvilken smukk hun skal ha! I dag ble det nemlig prinsessekjole OG prinsessesmukk!
Elelrs så har dagen vært fylt til randen. I dag var det klart for ukens TREDJE barseltreff, og jeg kjenner det blir hardere og hardere å motstå dette sukkersuget! Jeg og noen av jentene spaserte dit vi skulle, og sannelig var det ikke mye lengre enn vi trodde, så vi fikk ihvertfall kjent på formen. Not good!
Da jeg kom hjem fra tur, barseltreff og henting av Lilja i barnehagen, lå det SEKS lykkelige pakker i postkassen! … og sannelig var ikke mange av dem til nettopp DERE.
Ja, for dere har fått med dere at jeg skal ha ADVENTSKALENDER for mine lesere i år? Årets “SNAKKIS kalender” med superflotte premier!
…etter 6 år med blogging er det sannelig på tide, og jeg har fått med meg MANGE spennende leverandører og butikker. . (Er du leverandør og ønsker å bli med, send meg gjerne en mail!!)
GiveAway fra Rema 1000 kommer etter kl 21 😀 (..en episode med dexter først, sååå kommer det!!)
Jeg, Filip og Lilja sitter godt plantt i sofaen med litt tvgodt. Vi har tent i peisen, og lekt oss masse. Robin har dratt på “guttetur” med noen Rema kollegaer til Ukraina for å se Rosenborg, så for noen dager så blir jeg alenemor. I dag har jeg og minstemann vært på barseltreff hos Victoria & Sebastian, sammen emd mange flotte store og små.
Lilja drikker en halv kopp med biola hver morgen, sammen med to brødskiver med leverpostei, og topper det hele med en boks druer.
