Kjøleskapsdøra blir åpnet for n`te gang, og hånda strekkes mot den iskalde smashposen som ble kjøpt for bare noen timer siden. Bare EN til kan da ikke skade?  Posen begynner å bli halvfull. Jeg har for lengst hoppet i joggeklærne, for at ikke samvittigheten skal føles på bukselinningen. Akk ja, det er jo snart mandag. På mandager er det jo ny start. Alltid ny start. Jeg begynner å tenke på å bli sunn, skjerpe meg, og endre kostholdet. Det varer i noen minutter, kanskje til og med en time, før søt suget tar meg igjen, og jeg atter en gang har sneket meg bort til kjøleskapet. Det er jo helg! Det er jo lov?

Jeg trekker inn magen for å se «hvordan jeg egentlig kan se ut». Æsj, i hvert fall ikke sånn. Bare nesten.

Been there done that!

Men noen muskler og litt oppstramming hadde i grunn ikke skadet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg går bort i kjøleskapet for å se om vi har noe godt.. Lørdagskvelden er ikke helt den samme uten noe ekstra. Spesielt når man så absolutt ikke er på noen form for diett eller matregime å forholde seg til. Jeg er ingen slanker, men jeg har så absolutt vært bort i mye rart opp gjennom årene.

Tiden og kostholdet før bryllupet var nøye planlagt, og målene ble nådd med god margin. I tiden etter har jeg i grunn unnet meg det jeg har hatt lyst på, og selvfølelsen blir jo deretter. Altså, jeg er ingen boms, men jeg er absolutt for et måteholdent kosthold. Vanlig mat, helst med mye proteiner, og trening! ..og trening er et sjeldent ord for tiden! Jeg begynner å drømme. Drømme om det kanskje mange andre drømmer om. Være fornøyd. Selv om man ikke er direkte misfornøyd, så er man ofte ikke helt fornøyd. Noe kan forbedres, og hos noen mer enn andre. Jeg tenker på alderen min. Gud, jeg nærmer meg 30. Tiden flyr avgårde, og tendensen til å tenke “neste uke, neste mandag” begynner å virke håpløs. Er det ikke NÅ vi skal leve? I “nuet”, liksom?

Jeg blir mer og mer irritert på meg selv desto lengre ut i dette innlegget jeg kommer. Desto lenre tid jeg bruker på å få ned tankene mine på papiret, innser jeg at det er kun en ting å gjøre. Ja, for ikke å nevne at jo lengre tid det tar fra jeg begynner å skrive, til det er publisert, jo mer rart blir alt jeg har skrevet. Dele slike tanker med hvem som helst? Akk.. jeg tror igrunn det er mange som sitter med de samme.  De samme tankene og ordene som jeg sier hver mandag, “denne gangen, NÅ skal jeg begynne”. Fornøyd eller ikke fornøyd. Det er ikke det jeg skal frem til her. Det er kun en tanke, som kanksje kommer oftere i perioder enn andre.  Jeg drømmer ofte om å være noen andre. Kanskje ikke for alltid, men for en periode, eller bare en dag. . jeg kan godt innrømme at jeg til tider en ganske så misunnelig på flere sjeler der ute. Misunnelig og sjalu i den forstand at det er positivt. Det er mange jeg ser opp til, som jeg så gjerne skulle lært mer av.

… kjøleskapsdøra går opp igjen. Pepsi Max. Det er min redning. Ihvertfall for i dag.

Rachel

PS: Husk å bli med i konkurransen min om å VINNE GAVEKORT (2 X 700KR) FRA KAPPAHL.

Det er tre timer siden leggetid, og jeg har allerede rukket å telt til 10 opptil flere ganger. I løpet av arbeidsdagen skryter jeg barne opp i skyene, men sannelig går det en liten faen i meg når de spiser opp det lille som er igjen av dagen etter sengetid. Når barnehagedagen er over, er det middag og lek før vi avrunder på badet med sang og tannpuss. Så er vi i gang med den eviglange leggingen. Jeg føler vi har prøvd det meste, men når ingen triks hjelper, så er det lett å bli oppgitt, og heve stemmen. Det er kanskje å være egoistis, men litt mammatid, og ikke minst kjærestetid er noe vi trenger for å fungere her i heimen. Med en liten søtis som murrer på forksjølelse og to gedigne fortenner, og ei tuppe som for tiden ikke er spesielt trøtt, til tross for kutting av dupp på dagtid, er det ikke alltid like lett å være positiv. I kveld, som de siste kveldene de siste ukene, har jeg telt til ti flere ganger, og fortalt meg selv at dette er bare en fase.Jeg HÅPER det er en fase.

Våken snuppe langt på kveld! ! !Nattis fra Ebay – se her –

Ellers så har Lilja merket at hun ikke er alene om å gå i barnehagen. Hun skjønner at Filip ikke skal være med mammsen lengre, og at hun må dele oppmerksomheten også på barnehagen. Han har blitt mer klengete i de siste dagene etter barneagestarten til Filip. Her jobber vi for å dele oppmerksomheten så godt vi kan, og bytter på hvem vi leverer først, og hvem vi henter først. Foreløbig er det nok bare Lilja som skjønner om hun blir hentet først eller sist, men for å gjøre likt, så blir situasjonen vurdert for hver dag.

Veien til og fra barnehagen er også en utfordring, da vi er vant til å ha 5 minutter uten rushtrafikk, til å nå bruke 45 til eller fra barnehagen i rushtrafikk. Lilja er trøtt som en dupp etter barnehagen, og utfordringen ligger i at hun ikke skal sovne. Her har vi utstyrt oss med forksjellig ting i bilen, slik at vi klarer å holde henne våken. Her har vi funnet ut at en boks med bær eller en smoothie i tillegg til en god samtale gjør susen.

Mine to søte små skatter….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Snupsi i støvler fra //Bisgaard – kjøpt på trendsales.no til bare 70 kr, Strømpis fra //Ebay, Genser og tunika fra //PompDeLux

Har du noen gode tips eller triks for å få barna til å sove på kveldene?

Og har du noen tips for at de ikke skal sovne på vei hjem fra barnehagen?

Det har vært noen travle dager, og de av dere som har fulgt bloggen, har kanskje fått med dere at vi er i ferd med å selge rekkehuset vårt, og at dette medfører en god del ekstra arbeid i tillegg til alt det andre som foregår om dagen. Pakking, Rydding, Maling og Flytting går igrunn greit, og ungene har fått være med å hjelpe til. De synes tydeligvis at det er helt topp å ha “mange båter” i stua (..altså pappesker)!

Selv om dagene fylles til randen, og humøret er relativt på topp til enhver tid, er det småtterier som vipper meg av pinnen, og som jeg irriterer meg grøtnn ihjel over..

Dagen i dag har ikke vært helt topp..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen startet med at jeg forsov meg, og da jeg hadde kommet meg på jobb etter 10 minutter, hadde jeg ikke jobbnøklene. I og med at jeg også hadde glemt telefonen min på jobb dagen før, hadde jeg verken telefon eller jobbnøkler, så jeg måtte kjøre helt hjem for å lete. Ingen nøkler, så Robin måtte ring en kollega. Omsider kom jeg meg inn i butikken, og da var sannelig alt det andre forsinket. Noe pga meg, og noe bare pga dagens flaks. Dagen fortsatte og flaksen min uteble. Ja, og når man har en slik dag, der ingenting går veien, er det ekstra sårt å høre ting man helst ikke vil høre.

Jeg er ei følsom jente, og tar kanskje ting folk sier litt for personlig. .

..fordi, når man er oppe hver eneste morgen, jobber så svette renner, og prøver å tilfredsstille de fleste mennesketyper, er det ekstra vanskelig og sårt når det kommer noen som forteller deg at du så absolutt ikke bryr deg, er rasist, eller at du ikke gjør jobben din godt nok. Får du fortalt at det du gjør er feil, og at alle andre gjør det mye bedre enn deg, så er det vanskelig å la være å ta det til seg. Det er sårt at noen snakker negativt om “ditt maleri”, og det er sårt at noen skal være bedrevitere når det kommer til noe du skal være best i. Når jeg snakker om maleri, så er mitt maleri butikken. En kunstner blir målt og dømt ut ifra malerier og kunstverk, mens vi som kjøpmenn blir dømt ut ifra butikkens utseende og sortiment. Vi blir dømt ut ut ifra ansatte, blomster frukt, fryste grønnsaker, hmelk og kneipbrød. I mangens øyne er vi udugelige på å mange felt. Hos en kunstner er alt et mesterverk ut ifra øynene som ser, mens i min jobb er det kun godt nok ut ifra preferansene til kunden. Mitt maleri er godt nok om kunden finner det den ønsker.. og etter rmin mening er det enklere å fortelle en butikkansatt hva som er dårlig, enn å fortelle en kunstner at bildet ikke er bra. . ? 

… på dager som i dag er det ekstra kjipt å møte på de som aldri blir fornøyde. De som aldri takker, hilser eller setter pris på jobben du gjør… !

………D A G E N S  –  S Y T …………..

Endelig har fredagskvelden kommet, og jeg har en “sunn” pitapizza i magen, og er klar for å male i vei! 

Flere har sikkert fått med seg at jeg har skjerpet kostholdet, og begynt å trene? Joda, og denne gangen har jeg faktisk klart å holde meg til et opplegg, og gjennomført uke etter uke. Jeg er faktisk skikkelig stolt over meg selv, og føler dette er noe jeg kommer til å klare å fullføre. For min del er den største motivasjonsfaktoren at vi skal gifte oss om noen måneder, men sydenferien om en måned er også en fin gulrot..!

Etter å ha født to barn, så skal jeg helt ærlig si at kroppen ikke er akkurat som før, men at jeg egentlig ikke trenger å klage. Jeg er ikke misfornøyd, men vet at det er rom til forbedring, så nå som jeg har mitt livs største dag forran meg, er det en fin mulighet til å stramme opp både her og der. For å nå målene mine har jeg fått satt opp en kostholdsplan, samt tips om trening. Heldig for meg er en av jentene i barselgruppen min superflink på området og har stilt i flere konkurranser, så jeg stoler på at hun har god peiling. Jeg har fått gode råd og tips på veien, og ikke minst oppfølging.

Jeg vil presisere at dette er noe jeg skal holde på med i noen uker for å nå et mål.
Planen er laget ut ifra min vekt og mine mål, og er ikke noe jeg skal fortsette med ut i evigheten! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagens handlerunde endte i mye godt! Grillmaten er for fult på vei inn i Rema 1000s disker, og jeg har kjøpt både marinert kyllingfilet og ytrefilet av svin.

F R O K O S T

30 gram havregryn + 1,5 dl ektra lett melk + 2 egg

Her pleier jeg å variere mellom kokt havregrøt, spise havregryn med melk, koke eller steke eggene. Man kan også lage proteinpannekaker med feks 30 gr havregryn, 20 gr mandelmel, vann, 2 egg, vaniljeekstrakt/noen skjeer vaniljekesam (kesam fra kveldsmat boksen). Man kan også kutte melken og heller bruek 50 gram havregryn med vann. En dag i helgen bytter jeg ut havregryn og melk, med to tynne grove brødskiver som jeg bruker til eggene.

L U N S J

100 gram magert kjøtt (kalkunpålegg, kokt skinke, kyllingpålegg, kylling, svin, svinestrimler,laks etc)
+ 2 knekkebrød (rugsprø/hjemmelaget/grovt) + agurk/paprika + 1 skyr.

Her kan man også variere mye på pålegg, så lenge det er magert kjøtt. Jeg pleier å steke kylling i biter og lage en salat. Da kutter jeg knekkebrødene, og tar 200gr kylling. . 100 gram er relativt mye pålegg (faktisk en hel pakke…!), så det er enklere å spise oppskåret kylling. Ofte lager jeg matpakke dagen før om jeg skal ut på tur eller ikke er hjemme til lunsj. Jeg har også bakt egne knekkebrød, og de kan du se oppskriften på her.

M E L L OM   M Å L T I D

1 stk eple.. .
– her hender det at jeg har spart skyr youghurten fra lunsj til mellommåltidet.. da det er MYE mat til lunsj!

M I D D A G

200 gram magert kjøtt (kylling, fisk, svin) + 100 gr grønnsaker + 50 gr ris (ukokt)

Her er det mange muligheter. Man kan bruke krydder fritt, og vi pleier å variere mellom å steke, koke, grille og “bake” maten. på fredager bytter jeg ut all ris, med EN stk tortillalefse. Da skjærer jeg kyllingen i små små biter, krydrer med tacokrydder, og lager TACO! Det er himmelsk godt..topper tacolefsa med litt mager vanlig kesam.

K V E L D S  M A T

1 boks mager vaniljekesam + 50 gr bær

Så som dere ser, så er det mye mat jeg skal ha i meg i løpet av en dag. De dagene jeg trener skal jeg også spise 3 riskaker OG en proteinshake.

Det er planen at jeg skal trene tre ganger i uken, og da variert trening.

Jeg er nå i uke 4 av kostholdsplanen min, og det er enda 4 uker til jeg skal ha en pause. Hittil har jeg gått ned noen kg, men mest av alt mange cm. Spesielt rundt midje, hofter og lår..- så jeg må si meg fornøyd med resultatene så langt. Jeg føler at kroppen ser bedre ut, og jeg føler meg bedre selv. Jeg kjenner at ting er i forandring, og det til det bedre. Og det beste av alt er at jeg slipper å gå sulten. Det er nok mat til at jeg holder hele dagen, og tenker ikke spesielt over at jeg er på en diett. Selvfølgelig får jeg lyst på noe godt, og på søndagene har jeg fått lov til å unne meg noe godt. Da spiser jeg et par spiseskjeer dream is/lett is (da droppes kveldsmat).

Hittil er rekorden min på planken 02.16 min. . . .

OG, her om dagen skjedde noe heeeelt sykt..! Jeg og søsteren min var å trente, og plutselig sier hun “syyykt Rachel, sjekk den blodåra på foten din”. Jeg så ned på foten min, og ser en diger blodåre på foten. Skikkelig svulmet opp og sikekrt en cm utenfor foten. Helt sykt..! Det begynte å stikke i foten, og jeg ble redd.. Jeg trodde faktisk den skulle sprekke, så jeg fant meg en trener å spørre. Jeg måtte jo le litt da jeg psurte om det var skummelt.. og han så på foten min, og begynte å snakke om soldater i afganistan på øvelse. Jeg presiserte at jeg ikke var noen ekstremist på trening, og at jeg kun hadde jogget og trent markløft. Da lurte han på om jeg hadde slått meg, men det hadde jeg heller ikke. Han sa at soldatene pleide å få slik når de hadde vært ute i felten over lengre tid, og fått for lite veske. Han spurte selvflgelig om jeg drakk nok, og svaret var jo nei.. Jeg drikker kanskje ikke nok. . Så note to my self: DRIKK MER!

På bildet er den kanksje halvparten av så stor som den var..! Og dagen etter hadde den gått ned, med jeg hadde et slangeformat blåmerke på foten!!

4 weeks to go..!

Klokken er litt over åtte, og jeg har plassert baken i sofaen. Jeg sitter å prøver å sortere tankene i hodet, samtidig som jeg gløtter på idol, skriver blogginnlegg, planlegger morgendagen og bursdagsfeiring på søndag.

Med andre ord, så er hodet oversvømt.

SpringFeeling <3

Det er under fire måneder til bryllupet, og invitasjonene er enda ikke sendt ut. Jeg kjenner jeg begynner å stresse meg selv, og føler aldri at tiden strekker til. På dagtid er det ikke tid til bryllupsplanlegging, da Filip krever 90% av min tid, og etter klokkel har slaget 16 er det full rulle med to små her i heimen. Da skal det lages middag, lekes og stelles, og omsider når klokken har slaget 20 må kjøkken og stue ryddes, hundene luftes og middagstallerkene vaskes. Som regel er det et blogginnlegg som ligger på lur, og en hel haug av mailer som skal besvares. I tillegg skal man klare å ta vare på treningsformen, besøke venner, ja, planlegge bryllup, bygge hus, – og ikke minst være kjæreste..Tidsklemma er her for de fleste av oss, og jeg føler på kroppen at etter å ha fått to barn å ta meg av at jeg ikke strekker til.

Men det er ikke bare syt og strev om dagen. Jeg har det igrunn ganske så bra!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag, for eksempel, så har jeg og Filip brukt store deler av denne nydelige fredagen til å bare kose. Vi har lekt og rullet på matta, vasket litt hus inni mellom og tatt en tur på trening, men ellers har vi hatt mye kosetid. Jeg kjenner det litt på kroppen at ofte trenger jeg litt mer kos enn andre dager, og i dag var sannelig en kosedag! Jeg trenger å føle at han føler at jeg er der. Jeg trenger å se at han koser seg gløgg når mammsen tilbringer bare litt mer tid på gulvet, og det å ha tid til å sitte med han i fanget og ikke “skulle” noe annet.

Min nydelige prins som jeg elsker over alt på jord!

Jeg tror kroppen min har gått inn i en transe av gjøremål. Jeg føler energisluket står på vidt gap, og at jeg aldri får tettet noen av hullene. Noen ganger tetter jeg små hull med slike blogginnlegg som i dag. Bare det å skrive ned slikt, og faktisk bli mer klar over det selv, at jeg blir sliten av å ha litt for mange gjøremål. Jeg sier jo alltid at jeg liker å ha mye å gjøre, and thats true, men nå er det såppas store gjøremål som henge rover meg, at jeg ikke får ro i kroppen. Jeg sover dårlig fordi jeg ligger sene kvelder og tenker, jeg våkner ofte fordi barna våkner, og jeg klarer ikke legge meg i rett tid fordi det er så mye jeg skulle ha gjort. En ond sirkel. Man vil jo være med på alt?

<3

Jeg er livredd for at når hverdagen med jobb begynner, så mister jeg alt det jeg har hatt slik glede av i permisjonstiden, og kanskje derfor fyller dagene til randen.

Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb og få kontroll, men jeg gruer meg til å se barna så lite. Jeg gleder meg til å bli sjef igjen, men gruer meg til å være den som tar med meg arbeidet hjem. Jeg gruer meg til å ikke stå opp med barna om morgenen eller kjøre dem i barnehagen, men gleder meg til at det er meg de venter på i vinduet når jeg kommer hjem. Jeg gruer meg til å ha mindre tid til venner, mindre tid til trening, mindre tid til hjemmekos, mindre tid til meg selv og mindre tid til alt det andre. Jeg gruer meg til den dagen Robin forteller at filip har tatt sitt første skritt uten at jeg var der, eller at han sier sitt første ord uten at jeg hører det. Jeg liker ikke tanken på at jeg kan bli en “stressmamma” som skal rekke over alt, men synes det er helt greit at Robin skal få lade batteriene i permisjon. Jeg derimot gleder meg til å komme hjem å få en god klem fra barna, eller at barna løper imot meg i barnehagen. Jeg gleder meg til å få middag når jeg kommer hjem av og til, og komme hjem til et “levende” hus. Jeg gleder meg til at noe av de hverdagslige husrutinene ikke lengre blir mitt ansvar (hint hint?!). 

Ups and Downs.. slik er det jo hele tiden. I dag er en fin, men siten dag. Formen er fin, men kroppen er trøtt.

P I P  – P I P  – time is up!

Dagens “gitte” bloggtid er ferdig,

og jeg har tenkt å gjøre meg FERDIG med bryllupsinvitasjonene. Ja, da snakker jeg om ferdig i som i å skrive dem.. ikke pynte..!

Thats another day!

De av dere som ikke har deltatt på ukens herlige giveaway fra WHEAT, kan delta HER. Har du ikke barn, kan du melde deg på for å gi den bort til noen du kjenner, eller tipse noen som kanskje kunne tenkt seg en VALGFRI JAKKE FRA WHEAT 🙂

For øyeblikket er hodet fult i tanker om alt og ingenting. Jeg føler meg tom, samtidig stappfull i tanker..! Det har vært noen hektiske dager, ja, uker igrunn. Det å både skulle være tobarnsmamma til to småtroll under 2 år, være kjøpmann i Rema 1000, planegge bryllup, bygge hus, være sosial, trene og alt det andre, er noe som har tatt fra energilagrene… Nå tror jeg sannelig det er på tide å fylle dem opp igjen, og ta en pust i bakken. .kanskje neste uke?Ja, fordi jeg må faktisk være ærlig å si at jeg er sliiiiten i hodet, og vil bare sove sove sove…!!

I dag vil jeg vise der min søte lille kakebaker!!

– det er nemlig Lilja som godkjenner baksten her i huset…!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lilja var helt sikker på at denne cupcakerøra var SUPERGOD!!!!

Dårlig med givende innlegg i dag folkens. Nå skal jeg tømme hodet for tanker, ta en god varm dusj, og sleng meg på sofaen før natten er her. Jeg kommer sterkere tilbake! Jeg har jo SÅÅ mye å fortelle!! I morgen blir en spennende dag på husfronten, jeg skal trille med barselgjengen, og prøve meg på en kondisjonstrening. Tjoho.. morgendagen kommer til å være over før den begynner! 

I`ll Be Back

Er det slik hos dere at i helt vanlige situasjoner så begynner dere å tenke på alt og ingenting? Jeg er en grubler, og analyserer ofte ting uten å helt tenke over at jeg gjør det. Det skjer selvfølgelig ikke hele tiden, men feks her om dagen, begynte jeg å tenke på ordet “appreciation”. Årsaken til at jeg begynte å tenke på akkurat det, var fordi jeg så en “unggutt” bære på en stor bukett roser. Han bar de så stolt under armen, og virket veldig tilfreds og selvsikker der han trasket avgårde. Mest sansynig skulle han ta bussen og overraske en eller annen heldig jente, som fikk kvelden reddet av en stilk og noen blader. Han var så håpefull i blikket, og det smittet over på meg. Jeg begynte å tenke på at denne gutten skulle vise at han satte pris på noen, og at han utgjorde en forskjell med denne “oppmerksomheten”. Det var selvfølgelig Valentinesdag denne dagen, så det var kanskje ikke kjemperart at man så noen med blomster under armen, men i mitt tilfelle fikk dette meg til å tenke på alt det andre jeg setter pris på. 

Jeg synes det er så lett at slike ting man virkelig setter pris på forsvinner inn i den vanlige hverdagen, og at minnene om akkurat det man synes er så flott, forsvinner litt i mengden av alle andre inntrykk. Barna er jo stjernene våre. Vi elsker dem over alt på jord, men i mengden av inntrykk og hverdagen i sin råhet, glemmer jeg litt å tenke over disse “stundene” man har.

Derfor er det så flott med slike grublesøndager i godkroken. Jeg liker å få det ned, for så å lese inntrykkene mine om igjen og om igjen.

Mine egne inntrykk, av min egen hverdag.

For min del er det de små tingene som gjør hverdagen. Det kan være de gangene Lilja ler med “manndig” stemme og roper “Jaaaa Mamma”, bare fordi hun skal få sitte på kjøkkenbenken å se på at jeg lager middag, eller at jeg sier at vi skal bake. De gangene jeg ser at Lilja underholder Filip og får han til å smile, er stunder jeg har lyst til å ha for evig tid. Jeg elsker å se dem to sammen, smile til hverandre, og virkelig vise at de er så glade i hverandre på en helt unik måte. De øyeblikkene når Lilja ser at det er pappan sin som kommer ut av bilen, og følelsen hun viser, er nesten ubeskrivelig. Ubeskrivelig herlig. De gangene Filip hyler og jeg kommer løpende, men som viser seg til å bare være et skrik etter oppmerksomhet, er ganger jeg ikke kunne vært for uten. Jeg elsker å se at han kjenner meg igjen, og at han viser at han har lyst til å være nær meg. Jeg setter sånn pris på mannen min som gang på gang sier hvor glad han er i meg, og hvor heldig han er som har meg, og hvor heldige barna er som har meg som mamma. Jeg synes det er en fin ting å alltid si god natt til hverandre, og vise at man setter pris på hverandre. Det å kjenne at noen alltid er der for deg, er en følelse jeg kjenner jeg ikke kunne levd uten. Jeg er så glad for at jeg har akkurat den familien jeg har. Jeg synes det er helt ok å plutselig få et klask på rumpa, bare fordi Robin synes at jeg ser smashing ut, eller det at Lilja legger merke til at mammsen har pyntet seg. Jeg skulle ønske at akkurat den følelsen som løper i kroppen i det barna tar sitt første skritt, sier mamma for første gang, spiser selv for første gang, får den første tanna, eller spiser grøt for første gang er varig. Minnene er jo der, men akkurat den følelsen, forsvinner ofte litt i mengden av alt det andre. Jeg vil tviholde på min lille solstråle som er så uskyldig, men likevell utspekulert og rampete..Det beste i verden er når barna legger seg inntil meg, bare fordi de trenger noen sekunders pause, eller de gangene Lilja kommer krypende opp i sofaen og setter seg helt inntil. De gangene hun kommer med et teppe til meg fordi hun ser at jeg holder på å sovne, eller de gangene hun passer på at jeg har nok drikke i glasset eller har sukker på grøten. Jeg elsker kombinasjonen av jente og gutt, og hvordan livet har blitt med barn. .Dette innlegget kunne jeg skrevet inn i evigheten, men ja, jeg synes det er deilig å tenke slik. Tenke på alt jeg setter pris på, som så alt for ofte bare skjer. Situasjonene bare er der, på en måte.

Jeg synes det er deilig å kunne reflektere så mye over noe som er rett forran meg, bare fordi jeg så en gutt med blomster..

I appreciate it..!

Jeg er overbevist om at litt vellvære, egenpleie og selvfokus er god investering.. . .why now??

Nå skal det sies at jeg har ikke alltid sett på det slik…Fordi… Jeg er nok jenta man helst finner i joggebuksa, usminket og med en ball av hår på hodet.Jeg trives i det som er komfortabelt, det som ikke strammer om jeg hiver i meg en sjokolade for mye, og som ikke uthever mine “svake sider”. Jeg har aldri vært den jenta med stelte negler, den fresheste sminken eller de fineste lokkene. Jeg alltid vært helt vanlig, men også alltid skilt meg ut på andre måter. For eksempel ved å snakke. Alle har jo sine gode egenskaper, og det å prate for meg selv, er kanskje en av mine bedre.

Uansett, så var det ikke min pratsomme evne som skulle ta fokuset her! – det var selvfølelsen.

Mange av dere som har fulgt bloggen en stund, har sikkert plukket opp at det med kropp og mat har vært et tema i oppveksten. Det har selvfølgelig satt spor, men som jeg i det voksne liv har valgt å vri til det positive. For, til tross for ei joggebukseglad jente med en hårball på hodet, så er selfølelsen viktigere enn aldri før. Det å ha født to barn på så kort tid, gør noe med kroppen, og for min del ikke til det bedre.

Okei, pamela pupper og Rihannarumpe i et blaff av noen måneder, men så var sannelig det også over..!

For meg er det viktigere enn aldri før, å føle meg bra. Veldig viktig.  Fokuset på utseende og kropp er ikke til å gjemme bort, og for at jeg skal klare å holde meg selv “i sjakk”, så har jeg begynt å unne meg! 

Og neida, det er ikke snakk om de store tingene. Jeg unner meg tid uten barn til frisøren, eller et par joggesko. Det kan være en bodylotion fra bodyshop, eller bare et par klips øredobber fra hm. Det kan være å bruke tid om morgenen for å se litt freshere ut, og utfordre meg selv til å IKKE skifte til joggeklær i det jeg treffer dørstokken. Noen ganger unner jeg meg en lang lang varm dusj med himmelske lukter og min musikk. Og noen ganger blir det sanneliglakking av negler, napping av bryn og peeling. Ting som får selvfølelsen til å skyte til værs, og de rundt meg til å merke at ting faktisk er OK! ..og det er nettopp disse gangene, når man føler seg litt ekstra fresh fordi man har unnet seg noe, at komplimentene ikke lar vente på seg.

Prøv det… jeg LOVER det fungerer!!

For noen uker siden var jeg og søsteren min, Ronja, i London på jentetur.Kvelden før avreise tok jeg turen til Anita på Fiinbeck & Fia på byåsen her i Trondheim for å fikse håret. Anita og teamet er en del av Peaks Hair, som leverer blant annet tape extensions som jeg bruker. Denne kvelden fikk jeg tatt av min gamle peaks tape, kuret og vasket håret + farget ettervekst og satt på nye. It felt good! ! Og etterpå var jeg temmelig klar for jentetur.

Og vet dere hva? Jeg tror ALDRI i hele mitt liv jeg har fått så mange positive kommentarer om både meg og håret, noe jeg tror kommer av (selvfølgelig at håret ble knallfint), men først og fremst fordi jeg følte meg smashing! Enig?

..her har jeg tatt av gamle tape extensions fra Peaks Hair. De kan brukes på nytt, ettter en runde vasking og kuring.Dette er noe av det mest geniale med peaks – nemlig at håret kan brukes på nytt! Her skulle man også kanskje tro at lengden ble redusert mye fra gang til gang, men nei, det er veldig lite som går bort. Det som skjer er jo bare at ditt eget hår også vokser seg lengre!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik ser tapefestene ut. Mellom hvert lag med tape er det hår, slik at det er mulig å sette opp håret akkurat hvordan man vill uten at festene synes.

Jeg har valgt å klippe de på sidene i to, slik at det blir enklere med feks sidefletter og håroppsatser.

Her begynenr lengden å ta form. Jeg har 60 cm, og bruker tre forskjellige “blond” farger. Dere ser her hvor godt peaks håret blander seg med mitt eget!!

Her ser dere håret etter farging, både FØR og ETTER jeg har satt på peaks tape.. AMAZING, right? :D:D

Her har jeg brukt en BØLGETANG fra The Big Wave. Tangen fås hos alle Fiinbeck og Fia til rundt tusenlappen. Med denne bølger du håret på max 5 minutter!

Kan få lagt ut en film med forklaring senere 🙂

Krøllene har jeg laget med en spiraltang – noe jeg ikke har men som ønskes! Jeg brukte Ronja sin, og den var genial!

Så for de av dere som vurderer å gjøre noe med håret, da feks extensions, så anbefaler jeg så absolutt peaks hair tape extensions. Jeg har hatt punktfester flere ganger, men håret mitt har aldri vært så lite slitt som denne gangen. De er ikke vonde, og håret former seg godt inn i mitt. Peaks Hair har mange farger, og venter inn flere nye. Lengdene kommer fra 30 – 60 cm, og antall pakker hår man trenger kommer an på hvor tykkt hår man har fra før, og hva man ønsker å oppnå. Ønsker man kun litt fylde? Bare lengde?

Jeg har rundt 3 pakker med 60 cm, som jeg bruker om igjen og om igjen.

Det kan virke som en stiv pris, men når man begynner å tenke seg om, så er jo ikke dette hår man kaster etter en gang. Det brukes om og om igjen. Det å få fjernet håret, og løftet det opp igjen koster rundt 1800 kr, alt etter som hvor mange fester man har. – og man betaler jo ofte godt over tusenlappen for et besøk hos frisøre uansett??!

Håret er en av mine ting som får opp selvfølelsen. Jeg ELSKER mitt “nye” hår, og kommer til å fortsette med Peaks Tape Extensions i en evighet!

…for å virkelig slå på stortromma, så har jeg og Sonja tenkt å starte neste uke med en times massasje,

etterfulgt av et glass vin i bassenget. Jeg kjenner roen i sjela allerede! Det gledes!!

Er du flink til å unne deg selv noe? Hva gjør du for en bedre selvfølelse? 🙂

Da er tiden kommet for å stemme på årets mammablogger, og jeg har for første gang blitt nominert til

årets mest INSPIRERENDE mammablogger ! !

Takk for nominasjonen, og nå trenger jeg deres hjelp til å komme til tops!

Stem HER – Mamma Rachel –

Og for de av dere som ikke har tatt turen innom skjønneste Rebekka som er mammaen bak “mer enn bare ord” bloggen, ta en titt HER. Hun er nominert i kategorien “Årets mammablogger”.

Mange flotte blogger som er nominerte i ulike kategorier, så anbefaler en titt!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag startet morgenen GRYTIDLIG!

I går ble jeg nemlig oppringt av TV2, som ønsket at jeg skulle være “motpart” i en sak om personvern for barn.

Så i dag kl 08.00 på nyhetskanalen satt jeg klar, gjennom Skype.

Jeg takket ja, nettopp fordi jeg mener at saken bør ses fra forskjellige sider.

Spørsmål som blant annet kom opp var:

• Hva tenker du om at din blogging krenker ditt barns personvern?
  

Jeg forstår at det er ulike synspunkt på dette området, men etter min mening er bildene på bloggen min uskyldige. Det er ikke bilder for å forsterke en ønsket fasade, men bilder som er glade, positive og inspirerende, lagt ut av en stolt mamma. De som leser blogger, leser det som er i «nuet». Det som har skjedd tidligere, er ikke så relevant. Derfor har jeg valgt å fjerne innlegg fra en tid tilbake, slik at mine barn ikke trenger å finne seg selv på mammas blogg når de vokser opp. Jeg ønsker å vise hverdagen min per i dag, og hverdagen for ett år siden, er ikke lik som nå, og trenger ikke ligge ute for offentligheten.Jeg personlig synes ikke at mine bilder er krenkende på noen måte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Hvorfor velger du å blogge om barna dine?

Barna er en stor del av meg, så jeg synes det er naturlig å skrive om barna. Spesielt nå når jeg er hjemme i mammapermisjon, og det for andre år på rad, så er det de som er hverdagen min.
Jeg skriver om og avbilder barna fordi jeg er stolt av dem. Jeg tror at mange kjenner seg igjen i vår vanlige hverdag, og et fåtall vi si at jeg er en fasadebyggerblogg gjennom barna.Jeg bruker bloggen som en arena for å dele både tips og råd med andre, og ting som opptar min hverdag som mamma. Det handler ikke om å skrive om det perfekte livet. Jeg skriver om hverdager. Gode og mindre gode dager. Oppturer og nedturer, tanker og drømmer. Jeg deler gode historier, men forteller også om de dagene man kanskje ikke avbilder.  Ting folk kan kjenne seg igjen i. Jeg ønsker  å være en ærlig blogger.

Glade, positive, inspirerende og koselige bilder deler jeg mer enn gjerne med andre. Men de dagene vi har trassige barn, syke barn, sutrete og grinete barn, er ikke de dagene jeg står fremme med kamera. Så ja, det er helt riktig at bildene som legges ut er »lykkelige». Men her forteller jeg jo om dagen, og de som leser og forstår, kjenner seg ofte igjen i det jeg skriver, uten å se bilder.
Det er jo nettopp fordi at man vil skjerme seg litt at man ikke legger ut alt.

• Har du tenkt på at bloggingen kan føre til problemer for barna senere i livet?

Jeg kan forstå at feks en 14 år gammel jente kanskje har et annet syn på seg selv som baby der og da, men som voksen synes bildet er søtt, og publiserer det selv. Bildene mine er beskyttet, og blir fjernet etterhvert, så jeg ser ikke at dette skal bli et problem for mine barn når de vokser opp. Per i dag ligger det svert få bilder av mitt første barn, Lilja, på bloggen fra hele 2011 – nettopp fordi det ikke behøver å ligge ute til enhver tid. Det er nåtiden som er interessant. Dette er et bevist valg fra min side som mamma, med baktanke for barna.

Jeg tror også det at når jeg er selektiv med hvilke bilder som publiseres, vil dette gjenspeiles i hvilke bilder barna mine velger å publisere selv. Kanaler som facebook, twitter, flicker har kommet for å bli,
og da synes jeg det er bedre at mine barn legger ut «riktige» bilder. Bilder vil de legge ut uansett ? det er jeg overbevist om!

Per i dag slik jeg blogger ser jeg ikke hva en eventuell arbeidsgiver skal kunne sette fingeren på gjennom den informasjonen jeg har gitt om barna.

• har du noen begrensninger på hva slags informasjon du legger ut? 

Selvfølgelig. Enhver blogger har nok sine begrensinger, og hos oss ? vi som foreldre. Vår grense går på avkledde bilder/nakne, bilder i positurer/posisjoner som kan være oppfordrende,
 bilder der barna har det vondt, gråter, er lei seg eller syk, og bilder vi føler er intime/private. Jeg er bevist på hvilke personer som er avbildet i bloggen, og har alltid et samtykke fra feks foreldre til andre barn. Jeg skriver ikke adresser eller navn på feks barnehagen til Lilja. Ja, bloggen er personlig, men ikke privat.. (altså, jeg skriver ikke private ting)

• Hva mener du om et lovverk som sier at foreldre ikke fritt frem kan legge ut bilder og informasjon om barna sine?

Jeg synes det blir litt voldsomt å skulle nekte foreldre å vise frem barna sine, men jeg er så absolutt for et lovverk hvor bilder som «er på kanten» ikke skal godtas over alt eller publiseres fritt.
Nakenhet er ikke noe man trenger å publisere i slike offentlige kanaler, da med en beskrivelse av hva nakenhet er ? for eksempel magebilder av en gravid kvinne er for meg ikke nakenhet.