Ja, da var jeg ENDELIG plantet i sofaen, 30 minutter før vi går inn i en ny dag, og lille julaften!

Etter utallige gjøremål, er både julebaks, julegaver, julepynt og julestemning snart i boks, og planen er å ringe julen stille inn.

Jeg har “jobbet” hardt for å få julestemningen tilbake etter en liten “knekk” tidligere i uken, og sannelig lå løsningen rett forran nesen på meg.

Ja, du kan jo gjette? Nemlig! – jeg måtte rett og slett dra PÅ JOBB for å få julestemning.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Etter at de siste julegavene var handlet, kom min kjære søster Ronja for å passe barna i noen timer, så jeg fikk dra på jobb. Først og fremst for å hjelpe til, men også med en baktanke om at jeg “bare måtte” sjekke om dette var veien å gå for julestemningen. Og det var det. Møtt med fakler, fulle handlevogner, herlige tall, blide mennesker og ansatte i fulls ving, sto jeg med en klump i halsen da jeg kjente den etterlengtede julestemningen snike seg på. Om det var “mammahormonene” eller noe annet, det spiller ingen rolle, for følelsen var herlig!

Rød = i år…                                                                             MASSE MASSE melk!!!!!Nok å gjøre!

Lille julaften nærmer seg, og jeg kan nok takke meg selv for at skuldrene ikke er helt senket, og at energien snart er brukt opp. Det å skulle rekke alt, og samtidig jobbe og ha samvittighet ovenfor to småtroll, er faktisk ikke en god kombinasjon.. Ihvertfall ikke i praksis. Etter å ha “offet” meg over at “det tar så lang tid når jeg må dra med ungene over alt”, har jeg smekket meg selv på labbene, og stått med pekefingeren i speilet. Fordi det er jo ikke barna sin feil at jeg har tusen ting jeg vill gjøre, eller burde gjort. Det jo rett og slett jeg som må lære meg å nedprioritere, og ikke tro jeg faktisk skal rekke akkurat like mye, om ikke mere, med to barn i tillegg. Håpløse Rachel! Heldigvis har jeg etter i kveld lagt kokesjokoladen i skuffa, vasket min nye ROSA kitchenaid blank og fin, og gjemt bort oppskriftene. Nå er det nok bakst for i år. Både julepapir og juletråd er brukt opp, og pakkene står klare for levering. Det er kanskje lov å kalle seg for ferdig da?

Til tross for at Lilja & Filip til tider har en håpløs over-engasjert mamma med hundre jern i ilden, tror og håper jeg at de lærer seg at “alt er mulig”.

Vil du og tror du, så fikser du 😉 – though, min påstand, mitt motto!