Søndag 15 februar er det årets internasjonale barnekreftsdag, og i den forbindelse ønsker jeg å oppfordre alle mine lesere til å gi 100 kroner til en fantastisk god sak. Hadde jeg vist om dette tidligere, hadde jeg ønsket at alle dere som har stemt på meg som Årets mammablogger, heller skulle sendt EN melding med: “barnekreft 16” til 2160 og gi 100 kr til denne saken. Ved å bruke tallet 16 bak barnekreft, får vi registrert alle giversummene som går gjennom meg 🙂 Litt gøy å se hvor mye man kan klare å samle inn!
Håper dere vil spre innlegget, slik at flere kan hjele til å bidra 🙂
Klikk HER for å se hvor mye som har kommet inn i “Mamma Rachel Bøssa”.
Jeg vet jeg er heldig som har friske barn, og blir ekstra sentimental når jeg ser slike filmer som årets kampanjefilm. Jeg synes dette er en flott sak å gi bort penger til, så vi har selvfølgelig støttet opp. . .
Jeg vil hjelpe til, slik at vi også redder den femte! SE FILMEN!
Dette innlegget er ikke sponset, og skrives fordi jeg opriktig ønsker at flere skal bidra til at andre har mulighet til å hjelpe de det gjelder.
Annen hver dag får barn og ungdommer i Norge kreft. Selv om prognosen for overlevelse har økt til 80 % har statistikken stått stille de siste årene og ett av fem barn dør av kreftsykdommen. I den vestlige verden er kreft den vanligste dødsårsaken blant barn mellom 1 og 15 år.
Barn rammes av andre krefttyper enn voksne og behandlingen er ofte komplisert og krevende. Det er derfor et stort behov for mer forskning på området for å øke kunnskapen om behandlingsmetoder, resultater og bivirkninger. Dessverre har ikke norske barnekreftforskerne fått bevilget midlene som er nødvendig for å kunne drive dette viktige arbeidet videre og produsere ny forskning på området.
Barnekreftforeningen jobber målrettet med å spre kunnskap om utfordringer som kreftsyke barn og deres familier erfarer under og etter behandling. I anledning den internasjonale barnekreftdagen mobiliserer de små og store hjelpere til kamp mot kreften.
Lørdag 14. og søndag 15. februar vil derfor barn fra norske skoler og barnehager være superhelter for en helg. De markerer den internasjonale barnekreftdagen med kapper og masker og leder en landsomfattende innsamlingsaksjon til støtte for forskning på barnekreft.
Vår appell er at flere barn kan reddes eller få et bedre liv i etterkant av behandling, dersom arbeidet styrkes gjennom økte bevilgninger og mer støtte til forskning.
For mer informasjon om Juniorheltene og en oversikt over aktiviteter under den internasjonale barnekreftdagen, besøk Barnekreftforeningens nettsider: www.barnekreftforeningen.no.
Jeg har aldri vært spesielt fjong av meg, og tilbringer nok under snittet med tid forran speilet. Og noe av det siste jeg tenker på om morningen, er hvordan frisyre jeg skal ha. Det blir som oftest febrilsk leting etter en hårstrikk på vei ut døra, for så å stappe alt inn i en trendy hårball ? som jo egentlig ikke er så veldig trendy lenger.
I de siste dagene har jeg sett så mange fancy fletter, så da jeg var til frisøren her om dagen for å sette opp hår extensionsene, spurte jeg om de ikke kunne prøve ut noen fletter på meg. Fletter ser ofte vanskeligere ute enn det er, og kanskje må man øve litt foran speilet før man oppnår “riktig look”. Den kan være bustete, stram, tykk eller glatt. Den kan være røff, rocka, romantisk eller supervakker. Den kan gå over deler av håret eller samle hele manken. Hvilken variant liker du best? Jeg har funnet mange favoritter, og under ser dere en av dem. Jeg liker også flettene til jenta bak instagramprofilen @amberfillerup (ble tiset om denne jenta av Frumaela!). Liker også denne “Twisted Waterfall Braid“, som er enkel og fungerer like godt til hverdag som til fest.
Mange drømmer om langt, feminint og bølgete hår, men det kan være vanskelig å spare, og ikke minst en tålmodighetsrøve. Så hvordan få så langt hår som man ønsker seg, akkurat når man vill? Svaret er extensions! – Men hva skal man velge? Tape, punkt eller clip-on?
Jeg har prøvd alt, og har gode opplevelser med både Clip-on og Tape.
– For over 2 år siden satte jeg på meg mine første tape extensions fra Peaks Hair, i anledning bryllupet vårt. Jeg følte meg som eventyrprinsesse med langt blondt hår, og ble i grunn bitt av basillen, så jeg fortsatte med det. Mange lurer på om det sliter på håret, og ut ifra bildene under – hvor jeg har funnet frem bilder fra håret mitt uten extension fra tre ulike perioder, – så ser dere at det er ikke stor forksjell på mitt eget hår. Altså; det sliter svært lite med tape extensions fra Peaks Hair. Jeg kan selvfølgelig kun si dette om dette merket, og har ingen kjennskap til kvalitet og slitestyrke på andre merker. Peaks Hair brukes hos flere salonger over hele Norge, og en oversikt kan du finne HER. Så ønsker du mer fylde eller lengde på håret ditt, kan jeg varmt anbefale Peaks Hair. Jeg går hos Fiinbeck og Fia i Ila her i Trondheim, som også er de som fører merket her i Norge.
Økonomisk så koster det litt, men ut ifra hvilken følelse det med langt hår gir meg, føler jeg at det er verdt det. Prisen kommer helt an på lengde og fylde,- og det er “første runde” som er den dyreste. Tapeextensions tapes fast i håret helt opp mot hodebunnen, og vokser ut sammen med håret. Dette gjør at man må flytte opp festene med et intervall på 2 – 3 måneder, alt ettersom hvor raskt håret vokser og hvor flink man er til å vedlikeholde det. Og med vedlikehold er det så enkle “knep” som det å ligge med flette om natten, tørke håret helt tørt helt inn i festene (ikke nødvendigvis hele håret), og bruke en hårbørste som er tilpasset extensions.
Har dere noen sørsmål angående mine extensions eller peaks hair, så svarer jeg på dem i kommentarfeltet 🙂 Dere kan sjekke ut @fiinbeckogfia å instagram, eller følge dem på facebook for sennende kampanjer og nyheter. NYHET nå er Flip-in Hair. Sjekk ut video på facebooksiden dems!
Det er kanskje vanskelig å tro at våren snart er her, men det er altså sant. Nettbutikkene fylles sakte men sikkert opp med nye kolleksjoner i vårens herlige farger. Duse pasteller går igjen i år som i fjor, noe jeg er veldig glad for. Jeg elsker pasteller, og har lagt min elsk på mint og gult. Rosa er alltid en slager, og det samme gjelder små søte shortser som kan brukes både med og uten strømpebukser. Flere av mine favorittmerker kommer med slike favoritter i år, så dere har mye å glede dere til.
I dag viser jeg dere nyheter fra Memini, som er å finne hos blant annet barnebutikken www.barnogbaby.no .
PS:Se eksklusivt tilbud på salgsvarer nederst i innlegget.
GAVEKORT: Bli med i trekningen av et gavekort på 500 kr ved å følge @barnogbaby på instagram. Vinneren trekkes når de når 1000 følgere! !
Nydelige farger. Disse blå favorittene kan jo godt brukes som penklær til 17.mai, men også som vanlige klær! Shorts og nickers er supersøtt med og uten strømpis, og er like tøft til gutt som søtt til jente. Varier med krage, hårbånd, knallfarger kombinert med det dus blå, sixpence til guttaboys, blonder til jentene. MANGE anrekk ut av få plagg!
Barnogbaby.no ønsker å gi mine lesere forsprang på salgsinnspurten, slik at dere er nå DE FØRSTE så vet at det er 3 for 2 på alle salgsprodukter. !
Barnogbaby spanderer den billigste av tre varer . Hvis man bestiller 6, 9, 12 etc varer, så velger de til det beste for kjøper. Altså hvis du kjøper 4 produkter til kr 200 og 2 produkter til kr 100, så velger de det slik at kunden får 1 produkt til kr 100 og 1 produkt til kr 200 gratis (i stedet for begge 100kroners-produktene). For å få dette tilbudet, MÅ du betale med kort (ikke Klarna/faktura og ikke bankoverføring). I praksis betaler du for alt, men før det trekkes fra kortet, vil de tilbakeføre salgsbeløp ved behandling av ordren. Du MÅ huske å merke bestillingen sin med “3 for 2”.Selvfølgelig kan du også handle andre produkter (fullprisprodukter) i samme bestilling. 3 for 2 vil da gjelde for salgsvarene, og ikke for fullprisproduktene.
Visste du at barn allerede fra fødselen er sensitive for foreldrenes sinnstilstand og følelsesuttrykk? Tilknytningen mellom barn og voksne starter allerede ved fødselen, og er et fundamentalt, biologisk, medfødt behov hos barn. Tilknytning handler blant annet om hvordan barn opplever at foreldrene er psykologisk tilgjengelige når de trenger støtte, oppmerksomhet, beskyttelse og trøst. Selv om tilknytningen starter allerede ved fødselen, er det først etter rundt seks måneder at barnet tydelig skiller mellom foreldrene og andre voksne.
30. januar ble Fiola Sofie 5 måneder. Jeg kan nesten ikke fatte og begripe at tiden har gått så fort, og føler at jeg må tviholde på det som er igjen av permisjonstiden. Jeg som skulle få så god tid til å bare kose meg med denne tulla, har nesten ikke tilbragt en dag innenfor disse nye “fire veggene” i #Villarachel. For mange er januar en rolig måned, men for min del har den i grunn vært like hektisk som desember… og vips så har min lille baby blitt stor baby!
Vi merker godt at hun ikke er et sedbarn lengre, og at hun begynner å skille mellom kjente og ukjente ansikter. Hun er mer krevende både på natt og dag enn aldri før, og tester sine egne og andres grenser for tiden. Altså med andre ord: NULL søvn på mammsen!Storesøskenene er også i en utfordrende alder, og vi har for tiden en stk Filip som tester det som testes kan, og veslevoksne Lilja som til tider tror hun er sjefen over alle sjefer.
Bildet er tatt hos Titt Melhuus Fotografene i Trondheim for 1,5 år siden …og selv om man er klar over at barna får med seg det meste, så er det ikke alltid like enkelt å skulle være så pedagogisk riktig hele tiden. Det å bruke et millisekud på å uffe seg over “alle disse barna” og kaoset som følger med, er et faktum, men overraskende nok klarer jeg stort sett å ro meg inn igjen, puste med magen, og dempe frustrasjonen.. Ihvertfall så holder jeg roen for dem. Innvendig kan kroppen skrike om både søvn, ro, mat, egentid og egenpleie, men det er goder og ønsker som kommer i andre rekke. Fordi, jeg har sagt til meg selv, at om jeg bare skal være sint og sur hele tiden, så kunne jeg i grunn revurdert å få barn. Noen dager og perioder are ER slik. Barna er i utvikling, mammsen har mye på tapeten og dagene går rett og slett ikke opp, men man må uansett være der for barna. De trenger oss, uansett hvilken type dag vi som foreldre har. For er det noe som er fantastisk med disse barna, denne alderen og dette kaoset, så er det faktisk det at det er JEG som er mamman. Det er vi som er foreldre. Det er jeg som skal ordne opp i kaoset, det er jeg som skal ta imot klemmene, tårene og smilene. Det er jeg som kan berolige, trøste, rose og beundre. Det er jeg som faktisk kan bestemme, veilede, irettesette og påvirke. Det er jeg som skal gjøre dem klare for verden der ute. Det er jeg som kan påvirke dem i stor grad til å bli trygg hjemme, og ikke minst trygge på seg selv. Det er vi som foreldre som skal lage plattformen og fundamentet for barna, kaostider eller ikke kaos.
(..her er “jeg” ikke bare meg, men Robin også, selvfølgelig!)
Og noen ganger må vi bremse oss selv. Vi som foreldre. Vi må gå noen skritt tilbake, for å ikke behandle dem for likt. Fordi de er jo så forskjellige. De trenger oss på forskjellig måte. Vi må se dem på ulik måte i samme setting. Vi må sile ut hvem de er, og ikke hvor like de er hverandre.
Alle barn er ulike, og man må være oppmerksom på barnets signaler, og la dem dele både gleder, erfaringer og sorger med oss. Man må huske at de trygge barna er flinkere til både å samarbeide, tolerere stress og regulere følelsene sine enn barn som har en utrygg tilknytning. Man bør tenke over at man gjennom trygge barn forebygger lærevansker og følelsesmessige problemer. Har du et barn som gjerne utforsker verden rundt seg, men som titt og ofte kommer tilbake til mor eller far som en trygg base, er dette bare positivt og et tegn på trygghet og god tilknytning. Trygge barn kan selvsagt protestere når foreldrene blir borte, men viser også glede når de er tilbake igjen. De kan la seg trøste av fremmede, men foretrekker mor eller far om de får velge.
Har barnet trygge omsorgspersoner rundt seg utover foreldrene, er det ikke noe problem å overlate ettåringen til for eksempel besteforeldrene eller andre tilknytningspersoner. Det skal mye mer til for at et trygt tilknyttet barn skal bli utrygt.
Det antas at 60?70 prosent av alle barn har en trygg tilknytning, men husk at vi gjør alle feil. Selv de mest velfungerende foreldre kan gjøre feil i samspillet med barnet sitt. Blant de vanligste feilene er at mange foreldre signaliserer én ting med ansiktsuttrykket og en annen ting med stemmen, noe små barn gjennomskuer lett. Foreldre gjør også feil om de bagatelliserer eller latterliggjør barnets reaksjoner, for eksempel når barnet søker trøst etter å ha slått seg. En annen vanlig situasjon er at barnet kommer til foreldrene og holder fram en leke. Foreldrene blir opptatt av gjenstanden, men forstår ikke at barnet egentlig ville invitere foreldrene til nærhet.
…og jeg kan skrive under på at alle gjør feil. Vi også. Fordi det er sannelig ikke enkelt at stemmen skal være beroligende, koselig eller spesielt vennlig etter en runde med tre skirikerunger samtidig som du allerede har dårlig tid og finner ut på vei ut døra at du har glemt å lage matpakker til turdagen, som du i utgangsuktet stresset for å rekke. Og at ansiktsuttrykket som viser mammsen som biter tennene sammen og smiler, og bærer to av tre under armen og ut i bilen, for å så spørre pent om de ikke “vææær så snill” kan være stille, ofte ikke samsvarer med den halvsinte og opgitte stemmen. Det er ikke superenkelt å forklare på en rolig måte når Filip som akkurat har sluttet med bleie presterer å tisse i den helt nye sofaen, eller når han prøver så godt han kan å tørke seg etter å ha vært på potta selv, og presterer å bomme med innholdet, og selv prøver å tørke opp – for så å fylle toalettet med dopapir. Nei da er jeg nok ingen prakteksemplar på å “stay calm”.
Og med dette så kan jeg konkludere med meg selv, at jeg, vi, føler oss som trygge foreldre. Vi føler at vi ser dem, til tross for kaos og våkenetter. Vi føler at de har en plattform, en armkrok og mennesker rundt dem som gjør dem trygge. Vi har fått bevist at samme situasjon kan ha tre utfall, og tre ulike måter å reagere på. Vi vet at de er forskjellige, og at vi ikke bare kan være en type mamma eller pappa, men at vi må tilpasse omsorg, trøst, entusiasme, glede, toneleie, ansiktsuttrykk ut ifra den aktuelle situasjon og person.
Klide: klikk.no, plusstid.no (artiklene jeg har skrevet ut ifra hos klikk.no har ikke hatt spesifikke navn å refere til, men brukt “helsesøster”)
Bildene i innlegget er tatt av Titt Melhuus Fotografer her i Trondheim for 1,5 år siden. På tide med noen nye med hele hurven! !
Det å bygge hus virker veldig råflott, og det er i grunn det. Vi får bestemme selv, og får det akkurat slik vi vil ha det. Vi er priviligert som får lov til å bygge hus, og er veldig takknemlige til foreldrene mine som hat gitt oss denne muligheten. Det som kanskje ikke synes så godt i byggeprosessen er alle valgene som må taes, og alle mulighetene man egentlig har. Tiden og energien som er lagt ned er mer enn man noen gang kunne tenke seg..
Noen valg er større og viktigere enn andre,og som krever mer fra oss som byggherre. Hvis man ikke ønsker å ha de gulvene, trappene eller kjøkkenet som et eventuelt tilbud fra entreprenøren inneholder, må man på leting etter det man vil ha. Og kanskje ønsker man en sprekere farge eller tapet på veggene? Ja, og hva vil man egentlig ha? I havet av muligheter, farger, leverandrer og materialer er det sannelig ikke lett å bestemme seg. Når det kommer til trapp, gulv, kjøkken og bad er dette ting vi synes er veldig viktig, og som vi har brukt lang tid på å bestemme oss for.
Og for deg som bygger, skal bygge eller ønsker å pusse opp der du bor, så kan vi på det varmeste anbefale trapp fra Nytrapp.no, Gulv fra Breckan, kjøkken fra HTH og fliser fra Modena (..og flislegging av Murtec i trondheim). Hadde jeg fått disse leverandørene slengt i fanget til å begynne med, og sluppet å gå gjennom alle leverandører og lese meg frem til hva vi egentlig ville ha, hadde jeg vært evig takknemlig. Dette er IKKE sponsede produkter eller tjenester, men et tips til dere som skal gjennom samme prosess som oss.
Og for deg som bygger, skal bygge eller ønsker å pusse opp der du bor, så kan vi på det varmeste anbefale trapp fra Nytrapp.no, Gulv fra Breckan, kjøkken fra HTH og fliser fra Modena (..og flislegging av Murtec i trondheim). Hadde jeg fått disse leverandørene slengt i fanget til å begynne med, og sluppet å gå gjennom alle leverandører og lese meg frem til hva vi egentlig ville ha, hadde jeg vært evig takknemlig. Dette er IKKE sponsede produkter eller tjenester, men et tips til dere som skal gjennom samme prosess som oss.
Jeg har tidligere skrevet DETTE innlegget med byggetips, og her kommer noen flere ting man kanskje burde tenke på:
BAD: hvilket fall ønsker du? Noen fliser egner seg bedre til ulike fall inn mot dusjen. Hvilken slukrist skal du ha? I generele tilbud ligger det inn een rund eller hjørne rist, mens vi ønsket en avlang rist fra purus. Dobbeltsjekk at dusjen du har valgt er tilpasset høyden under taket på badt (..hos oss var den for lang og taket for lavt…) Har du tenkt HVOR og HVILKE lys du vil ha over speilet? Spotter er greit,men man må som regel ha mer lys ved speilet. Dette bør elektrikeren vite for å sette uttak på riktig plass. Passpå at spotter ikke blir satt i dusjen dersom man ønsker et stort dusjhode (eventuelt såppas langt ut at lyset ikke blendes av dusjhodet). Mest sannsynlig ligger flisarbeid med i prisen, men hvilke fliser skal man velge? Tar de samme pris uansett hvilken flis man velger? Er det fineste å ha flislagte vinduskarmer eller skal de være i tre? – vi valgte flislagte, og det ble knallfint! ! Så kommer alle valg om garnityr, badekar eller ikke badekar, speil på vegg eller litt ut fra veg, evt speilskap? Lys på siden eller over speil? Hvilket toalett, og HVA er egentlig bra eller godt nok? Dere skal om litt få se vårt bad! – i mellomtiden ligger det et bilde på instagram..
GULV: er parket/laminat med i prisen? Hvor mye utgjør arbeidstimene på legging av parkett? Skal de ha noe ekstra dersom man velger å bytte merke eller kjøper inn gulvet selv, men ønsker at de skal legge den? HVILKET gulv skal man velge? En stavs, trestavs osv… Finn et gulv som passer deg og dine behov. Når gulvet er ferdig MÅ alle flater dekkes over. Veldig lett å få små riper. Dobbeltsjekk gulvet etter det er lagt for skjøter som ikke er bra. Bedre å endre det med en gang, enn å irritere seg over dårlig arbeid senere.Vet du allerede hvilket gulv du ønsker før du har valgt entreprenør, bør du presisere merke og type i kontrakten.Vær nøye ved overgang av gulv da huset ferdigstilles. Knirk skal ikke forekomme å nye gulv.
VARME og LUFT: hvilken type varme skal man velge? Lønner det seg å velge vannbåren varme, hva er fordeler og ulemer med dette? Skal man ha varmekabler? og velger man å ikke ha varmekabler, kanskje burde man hatt det på bad likevell? (…kjipt å være etterpåklok). Vi har vannbåren varme, og har foreløbig delte meninger om dette. Mye bra, noe er vi mer skeptisk til. Tips ved vb.varme: sjekk at tegningene deler av slik at vannsoner deler kalde og varme rom (soverom må ha egen sone, walk in egen sone, gang egen sone osv). Sjekk at dere har temperaturmålere i alle soner, og at dette er med i prisen. Vær klar over at hurtig varme av huset ikke er mulig med vb.varme, og at man ikke vil få samme varmeeffekt som ved strøm/ovn. Kostnadsmessig er det rimeligere å sikt med vb varme. Ventilasjon finnes i mange fasonger og varianter. Vi har et system fra FlexIt. Også delte meningerom dette, men her er nok første råd i å la noen som kan å montere det få gjøre det. ..snekkere skal snekre, ikke ordne ventilasjon! Sørg for at dere forstår tegningene, og at dere er enige i dem. Be entreprenøret forklare hvordan dette vil se ut, og ikke anta at de ønskerå gjøre det på en visuelt bra måte. Dette kan bekreftes at ikke gjøres..! Sørg for at alle rom er innstilt å riktig måte,og krev å få en oversikt over instillinger som er gjort å alle rom. Feks hos oss har vi ingen avtrekk å bad, noe som vil si at hver gang vi dusjer så renner det fra veggene. Dette skal ikke skje, og kommer trolig av feil innstilling av ventilasjonen..
Torsdag i forrige uke dro jeg og Fiola til oslo for å slappe av, og nyte noen dager alene. Hovedplanen va å besøke Gave & Interiør messa pålillestrøm, men også å besøke Ronja. Det ble noen late dager, og null kjøp på varemessa. Vell og merke ble jeg veldig inspirert, og fikk snakket med flere av mine samarbeidspartnere som holdt stand.
Her holder goder jeg meg over høstkolleksjonen til Memini, som er fantastisk som alltid!
Her er en smakebit til dere på farger fra Little Mountains. Fra denne kanten kommer det magisk mye lekkert og søtt til barna! GLED DERE!!
Jeg fikk også møtt gründeren bak Little Mountains, Siw Elise, og mamman hennes Olaug. Fantastiske mennesker, som fortjener å lykkes. Iis Woodling og Little Mountains er merker som er å finne i flere og flere butikker, og som jeg la min elsk på for noen år siden. Jeg har skrevet MASSE om klærne herfra, og kan trygt anbefale dem videre. Her kommer det knallmye fint ut i butikk snart!Jeg kommer til å tipse dere om hvilke nettbutikker som har årets kolleksjon når det tikker inn i nettshoppen!
Fiola var utålmodig fra første stund…og synes igrunn denne shoppingen uten å egentlig shoppe var litt bortkastet… Mammsen derimot synes det var heeelt topp!
Picture of the picture.. I farta da vettu! Sjekk min Instagram for “ferske” dagsbilder @rachelhauan
Bare måtte vise dere disse søte skoene fra et merke som hete “Tova”. Så supersøte..!
..lampene er jo superfine! Jeg har en slik på soverommet, og den er sååå romantisk! <3
…så ville jeg egentlig ha dette bordet. MEEEEN jeg klarte ikke å bestemme meg, så endte tomhendt!
sengeteppe & lampe <3
Flaks for oss så var det mange som skjønte at vi trengte sukker og påfyll under veis.. så sjokolade og andre søtsaker var det massevis av! !
Come play… ! Så mye morsomt til kidsa!
Ronja og Fiola koste seg de også.. litt kjedelig med mor på tokt, men alt i alt en bra “billig” dag på varemessa!
Det er søndag, og for mange er dette dagen for shopping. I dag får mine lesere 30 % på en rekke NYHETER og andre varer hos knertenogkaroline.no. Disse varene har vi samlet i R A B A T T K U R V A. Jeg har satt sammen noen kolasjer med varer som ligger i kurva, og noen med en god blanding, for å gi dere litt inspirasjon!
Bruk Rabattkode: rachel30
Jeans til både store og små til 30 %
Legg varene i handlekurva. Skriv inn rabattkoden på side 2 i bestillingen. Frakt på 59 kr tilkommer uansett hvor mye du bestiller!
PST: er du gravid, kan du sende en mail på [email protected], med termindato, så får du hele 35 % på hele 0-9 mnd kategorien!
Som dere kanskje ser ut ifra headeren min (ihvertfall 1 av 4 bilder), så er jeg nominert til “Årets beste Mammablogger”. Og det er jo veldig koselig! I år har de gjor det slik at alle som synes at min blogg er verdt å stemme på, må sende en SMS med kodeord mblogg28 til 2012. Her koster det 3 kr per melding. Og jeg setter selvfølgelig VELDIG stor pris på om dere lesere stemmer på meg 🙂 sjekk de andre nominerte HER.
SMS: mblogg28 til 2012
Er det en dag i uka jeg virkelig gleder meg til, så er det onsdager. Det er den eneste dagen i uken jeg ikke må hente eller levere i barnehagen, og den eneste dagen i uken jeg sier nei til å dra på jobb. Jeg lager ikke planer som jeg egentlig ikke har lyst til, og prøver å planlegge så lite som mulig.. Jeg unner meg selv å kose med Fiola i sengen helt alene, og jeg ser alltid frem til en dag med en time ekstra på øret. En slik dag i uken unner jeg meg selv i permisjonstiden!
Selv om Fiola er med meg over alt, er disse dagene noe helt ekstra.
I dag har vi strekt oss i dobbeltsenga helt til klokka ble 09. Deretter ble det frokost i rolige omgivelser, og litt småsysling på kjøkkenet. Deretter hadde jeg booket time på 3T, så da ble sannelig dagens trening unnagjort i en fei. Jeg er på dag 35 av 100, så her går det unna..! Etterpå lagde vi mat, og vips så var det sovetid for Fiola igjen, så da benyttet jeg anledningen til å oppdatere bloggens header og lese mail.
En ganske så avslappende og deilig dag, hvor energilagre og motivasjon blir fylt opp. Fiola hjelper til med lunsjen..
..og mange spør hvorfor jeg jobber når jeg har permisjon. Joda, sake er så enkel som det at jeg liker å ha kontroll. I og med at det er vi som driver, og jeg som har ansvar for alt det økonomiske, synes jeg det er ok å være tilstede, slik at al går riktig for seg. Vi har opplevd negative ting mens ejg har vært i permijon, å jeg føler at det er greit å være tilstede. Jeg er ingen kontordame, så som regel blir tiden min spist opp av meg selv fordi jeg heller vil være ute i butiken for å ordne der. Selv om jeg har permisjon, har jeg fortsatt ansvar for å hjelpe til med bestillinger av varer til kampanjer, samt sørge for at ansatte får lønn og oppfølging. I tillegg så har jeg tatt på meg å hjelpe til hos pappan min i noen uker. Her har jeg jobbet (frivillig) tildigere, da jeg hadde permisjon med Lilja, så her har jeg i grunn blitt kontordame, med styrng av alle kanaler som går inn og ut av bedriften. Dette gjør jeg selvfølgelig fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg må. Planen min er å fylle “karma lagrene” som godt som overhode mulig… og tenker at “what goes around comes around”. . Og inn i mellom, spesielt på onsdager, prøver jeg å ha helt permisjon!Det skal sies at jeg er veldig glad i å jobbe, og kjeder meg hakk ihjel dersom jeg har flere dager jeg ikke skal gjøre noe (..det skjer veeeldig sjeldent!). .
Så nå er det straks pannekaker på gang. Barna får velge fritt på onsdager, fordi da har jeg tid til å lage det meste. Og ofte blir det pannekakeonsdag!
Her om dagen så jeg igjennom albumet til Lilja, og måtte felle en liten mammatåre over de herlige bildene. Ved siden av meg satt 3,5 år gamle Lilja, frisk og rask, med Fiola i fanget. På 2,5 år hadde hun blitt storesøster til 2, og over natten gått fra å være mammas eneste lille jente, til å være storpie og størst. Hun har fylt rollen serdeles godt, ogvi som foreldre må ofte bremse forventningene, fordi vi stiller krav som er langt over hennes alder.
Her om dagen var vi på kontroll på St.olavs som var en del av oppfølgingen etter Liljas fødsel. Vi var inne hos både, fysioterapaut, lege og språkpedagog,og her var alt tipp topp. Både bevegelse, kropp, språk og forståelse var på linje med en seksåring, så storjenta vår var så absolutt ikke preget av sine første døgn på noen som helst måte. Det hadde vi ikke trodd heller, men det er en befrielse når fagfolk forteller deg at barnet ditt er helt frisk og at vi ikke har noe å være bekymret over. Det gledet mammahjertet.
Når det kommer til lillesøster Fiola, føler jeg at tiden går enda raskere, enn med de to første. Permisjonen sier bare “swoop”, så er den straks over! Hun har alt blitt 4,5 mnd, og jeg lurer på hvor tiden egentlig ble av. Selv om flytting, nytt hus, jul og den slags har kommet midt i disse månedene, kan jeg ikke fatte og begripe at hun snart er 5 måneder. Mange som ikke kjenner hennes alder, tror hun er rundt et halvt år, så det å ha storesøsken har så absolutt hjulpet på tilstedeværelsen hennes.
Hun er veldig opptatt av alt rundt seg, og ansiktene våre blir mer og mer spennende. Hun er nysgjerrig når vi er rundt henne, og det virker som om at hun også vil være med på det vi gjør. Hun vil så absolutt ikke ligge, og skal helst opp hele tiden. Hun reagerer god på kommunikasjonen vår, og gir ofte tilbake smil eller babling. Hun har funnet stemmen for fult, og bruker den for det den er verdt! Hun smiler, ler og babbler, og søker kontakt med de rundt seg. Hun kjenner igjen ansikter, og stråler når hun ser pappsen og barna.
Jeg føler at vi alltid venter på neste steg, men for å være ærlig så synes jeg livet er helt topp slik det er akkurat nå. Jeg går ikke å venter på at Fiola skal rulle eller åle seg fremmover. Jeg venter ikke på at tennene skal komme eller på at hun skal kunne spise vanlig mat. Jeg er ikke utålmodig for at hun skal sitte eller klare å holde lekene sine selv. Jeg liker det slik det er akkurat nå. Hun gjør akkurat det hun skal gjøre på sin alder, og jeg “venter” veldig lite denne gangen. Kanskje er det fordi jeg tviholder på babyen min, som jeg per nå er ganske sikker på blir den siste. .
For det å være trebarnsmamma med et intervall på tre år, er hektisk. Veldig flott, men også veldig kaotisk til tider. De er små alle tre, og trenger voksenhjelp til mye enda. Mange spørr om jeg ikke kan skrive litt rundt det å være trebarnsmamma, og det kan jeg.
Det å få barn har vært det beste som har skjedd meg, og jeg kunne aldri tenkt tanken om å være foruten dem. Ja, dagene har blitt enda mer hektisk, jeg har enda dårligere tid, og jeg er enda mer bundet av mennesker som trenger meg. Noen har blitt avhengig av meg, og i grunn er den følelsen ganske fin. Både jeg og Robin har vokst opp i store familier, og har vært enig i at vi også ville ha en stor familie. Tallet har aldri vært satt, men vi føler oss komplett på fem.
Overgangen fra null til et barn var definitivt stort, men i grunn helt normalt. Fra ett til to barn var overgangen større. Det ble mindre tid til hver barn, og for meg som mamma, hadde jeg mye mer dårlig samvittighet og følte at jeg ikke strakk like godt til. Det skal sies at jeg fikk barna veldig tett, slik at jeg hadde en ett åring + et spedbarn, som var helt avhengig av meg begge to, men etter litt innkjøring, grensesetting, regler og tilvenning fra alle parter, føltes det veldig bra med to. Vi følte at vi “fikset” det, og at vi var en familie. En jente og en gutt.
Så ble jeg “plutselig” gravid med Fiola. Verden ble snudd opp ned i noen sekunder, før jeg hentet meg inn, og konkluderte med “its ment to be”. For oss som nygifte, kjærester, mann og kone, ble dette det riktige for oss. Etter en turbulent høst, var vårt videre tegn at vi skulle bli foreldre på nytt til ei nydelig lita jente. En “hemmeligbaby”, som vi kalte henne før hun ble født. Og på nytt måtte vi venne oss til den nye tilværelsen. Trebarnstilværelsen meldte seg ikke med et brak, men i det små fikk jeg oppleve å ha både tre og fire armer for lite, og ikke minst ble bredden på fanget ikke stor nok til tre. Det er selvfølgelig tre som trenger oppmerksomhet akkurat samtidig, spesielt når man står i dusjen, lager mat eller kjører bil. Det er typisk at det er tre som må på do samtidig, og tre som er syke samtidig.
Overgangen fra en til to var tøffere enn fra to til tre. Jeg hadde lært etter “forrige runde” at jeg har kjærlighet og oppmerksomhet nok til alle, og at prioriteringer, tålmodighet og planlegging er nøkkelen til suksess. Jeg viste at dette var noe jeg kom til å klare, og innstilte meg på at en ekstra ikke utgjorde noen forskjell. For selv om de er små alle sammen, så har Lilja og Filip en forståelse for det som sies. De klarer å ta imot beksjeder, og skjønner hva som blir sagt. Det forstår hva som menes med konsekvenser, og de skjønner hva som er lov og ikke lov. Selvfølgelig i den forstand vi har lært dem, men det at de faktisk kan snakkes til, er et pluss. Vi har lært oss at forklaring, tempo og tålmodighet hindrer krangler, skrikende unger ålende på gulvet og dårlig stemning.Vi har lært oss at det meste går an. Det er fult mulig å dra på bytur alene med tre unger, og det er absolutt gjennomførbart å dratil lekeland alene på en lørdag. Det er helt topp å få nattakos av tre søte småtroll, og det er enda bedre å føle at det er tre som vil være med mamman sin. Det er ekstra deilig når alle tre får plass i kroken i sofaen, og det er koselig å fylle fem stoler rundt middagsbordet. Det er en unnskyldning til å kanskje kjøpe en ny bil, og det er lov til å kjøpe tre av noe.
Jeg føler at vi har det veldig godt nå, og jeg takker for at jeg har fått tre nydelige og friske barn. Jeg føler jeg har nok å gi dem, og at jeg klarer å følge dem opp alle sammen. Jeg føler jeg har energi og vilje til å engasjere meg med dem hver for seg og sammen, og jeg synes at vi som foreldre har det enda bedre med tre. Jeg føler at vi har økonomi til å stille sterkt for alle barna, og jeg føler at vi klarer å gi dem en så god oppvekst som mulig. Jeg føler at tre er riktig:)
– og for de som lurer på det rundt å ha tre barn, så er det i grunn bare dere som kan avgjøre det. . .
Vi har allerede kommet midt i januar, og det florerer med salg der ute. Høstens “nyheter” skal ut av butikkene, og lagrene skal tømmes og klargjøres for nye kolleksjoner. Jeg E L S K E R vårkolleksjonene som kommer, gleder meg til å dele mye snadder med dere fremover, MEN først må vi tømme noen lagre. Jeg har tidligere nevnt at jeg ihvertfall prøver å tenke smart og langsiktig, og kjøper inn litt ekstra når ting er på salg. Jeg synes det er superkjedelig å kjøpe votter, luer og den slags til fullpris, da dette er bruksvarer i barnehagen, så derfor er jeg veldig glad i salg på akkurat slike ting. Ja, så er jeg veldig glad i salg når det er salg på merker og ting jeg liker, og ønsker meg. Barneklær på nett blir bare større og større, og det er mye å spare om man tenker fremmover i sesonger. Salg er også veldig flott når man kan planlegge gaver og oppmerksomheter. Som feks barselsgaver eller fødselsgaver. I dag har jeg kjøpt barselsgaven til en guttebass som fortsatt koser seg i magen. Hadde Fiola vært gutt, så hadde hun fått det, men denne gangen ble det ikke handling til mine egne!
En av mine samarbeidspartnere i 2014, www.barnogbaby.no, har januarsalg, og FRI FRAKT til og med søndag. For å benytte deg av fri frakt, må du velge “Hentes i butikk” på fraktalternativer, og merke ordren med RACHEL.
Under og over ser dere MINE favoritter til både gutt og jente. Vi har mange av plaggene fra før, og synes at feks heldress til baby er helt topp. Da trenger de bare en body og strømpis under, så er de good to go! Fiola har nok flere heldresser enn kjoler, i motsetning til Lilja som hadde nesten bare kjoler. NOE lærer man jo etter tre små!
