Årets første skøytetur!

Lilja fikk skøyter til jul, så i dag var tiden inne for å teste ut skøyteferdighetene. Med varme klær fra topp til tå, tok vi turen til kyvannet. Det er utrolig deilig å ha marka så nære, og ikke minst badeplass, skøyteplass, fiskeplass og lekeplass.

Lilja gleder seg til å gå på skøyter! - i ny hals og lue fra Tiny Trolls!

Lilja og Fiola har en del nytt i fra Tiny Trolls of Norway, som vi har fått gjennom kampanjepakkene deres. Det er fortsatt kampanje på skalldresser og tilbehør, og nå får du også 20 % på vinterdresser!

Lilja fikk fleeceklær, bøff of lue, mens Fiola manglet utedress og votter, så hun fikk dette.

 20 % på vinterdresser kun i helgen ved kodeord "vipfeb"


Vinterdressene er laget i to kolleksjoner til både liten og stor.

For å kunne lage en kolleksjon som er mest mulig optimal for både de foreldrene som liker knallfarger, men også til de som liker duse farger, har de delt kolleksjonen i to, og laget to fargenyanser. "Get Urban" er kolleksjonen designet for de fargeglade, mens de duse fargene går under navnet "Back To Nature".

...se tidligere innlegg fra Tiny Trolls Of Norway HER.



KODE VIPFEB gir deg 20 % avslag på vinterdresser!


Mormor er med oss på skøyter! Med kakao og krem i sekken...!

...Litt knall og fall må man regne med!


Ha en finfin lørdag!!

Kveldens Tips: Kreative Barn!

I en vanlig hektisk hverdag, er det lett at alt blir til rutiner. Hos oss er det så vidt vi rekker å ha tid til barna, før de blir loset i seng etter middag og barne-tv.  Inn i mellom tenker jeg at jeg skulle ønske jeg kunne vært litt mer kreativ med den tiden vi faktisk får sammen. Kreativ nok til å lage flere minner og opplevelser sammen. Selv føler jeg at vi er flinke til å bruke tiden vi har med barna, men det kunne alltids blitt brukt mer riktig og fornuftig. Selv om vi klarer å lage tid til å bake boller, perle, tøyse eller lage tog bane før leggetid, er det fortsatt mye annet morsomt man kunne gjort. Ja, og spesielt i helgene. Selv om man har litt bedre tid da, er det som regel kreativiteten det stopper i. Dette har Alex og Mira gjort noe med gjennom Kreakid.no

Kreakid er en aktivitets boks som kommer en gang i måneden. Boksen inneholder to kreative prosjekter og ett eksperiment.  Alle boksene er ulike og inneholder alt man trenger, både av materiale og beskrivelse. Boksen koster 298,- i måneden (fraktfritt) og er perfekt for barn mellom 3 og 8 år.

RABATTKODE "KREAKIDVENN" gir deg 50 kr avslag på din første kreakidboks som kan bestilles HER.

Vi har testet ut JANUAR-boksen, hvor tema var SNØMANN,- og som falt i smak hos både store og små!

Tema var som sagt snømann, og med de kjente strofene fra Frost filmen "blir du med å lage snømann?", var det to entusiastiske barn som gledet seg til dagens aktiviteter. Det var noe helt annerledes enn det vi pleide å gjøre, og det virket som at de synes det var helt topp med noe nytt. Første prosjekt vi prøvde oss på, var "DUSKESNØMANN", som ble laget av garn og utstyr som fulgte med i kreakid-boksen. Utstyret som følger med har vi lagt i en egen boks, slik at vi kan ta det frem i en senere anledning og feks lage duskepåskekyllinger når den tid kommer!

Kreakid prosjekt nr to var "SNØMANNLAMPE". Lilja storkoste seg med prosjektene, og har i flere dager snakket om "snømannen som lyste", og at vi må gjøre det flere ganger. Robin som hadde sett på meg og barna mens vi holdt på med aktivitetene, bet seg merke i at de virket oppslukte og interesserte i det som skjedde og at det var aktiviteter de kom til å huske på som noe spesielt.

Stolt over sin nye snømannlampe..:!

Siste prosjekt i Januar-boksen var et eksperiment. Her skulle vi lage en "SMELTENDE SNØMANN".

Til de av dere som følger oss på snapchat (rachelhauan) har sikkert fått med dere at vi har laget en smeltende snømann?

video:img2279

Synes du det virker spennende med slike prosjekter? Det synes vi, og anbefaler dere med barn over 3 år til å prøve!

I kreakidboksen får du også generell informasjon, fakta og kunnskap om noe som er relatert til prosjektene. Som feks SNØ.

HVORFOR bør du prøve KREAKID til dine barn?

Med Kreakid blir det lett for barn å være kreative hjemme. Kreakid er utviklende for barnas egenskaper.

- Kreativitet gjør det lettere og morsommere for barn å lære. 

- Med Kreakid får dere muligheten til å sitte ned å lage noe gøy sammen

- Fordi kreativitet bl.a. styrker selvtillit, forbedrer finmotorikken og gjør barn leseklare

- Kreakid leveres en gang i måneden. Det betyr at du ikke trenger å planlegge eller forberede aktivitetene. Alt kommer i posten, pakket og klart. 

Få med deg rabatten på din første kreakidboks!

RABATTKODE: KREAKIDVENN

//innlegg i samarbeid med kreakid.no//

 Klem Rachel



The Inside Story: Fødselshistorien min ...

Klokken er 09.00 torsdag 28 januar, og jeg setter meg i frisør stolen, klar for å frehe meg opp før den kommende "nybakt mamma tilværelsen" setter inn. Med lange krøllete lokker, drar jeg videre på legekontroll kl 12, hvor jeg uttrykker min frustrasjon over å fortsatt være gravid. Det var 8 dager før termin, og mine tidligere fødsler hadde allerede skjedd. Altså fødsel flere dager før termin. Jeg hadde ved flere anledninger hintet om det "ikke var noe hun kunne gjøre", og denne gangen fikk jeg endelig gjennomslag. På grunn av et høyt symfysemål (stor mage), mye vann og en sliten kropp, gikk hun med på å gjøre en GU-undersøkelse, for å se om de sterke kynnerene jeg hadde hatt over lang tid hadde noen virkning.

Legen rynket litt på pannen i det hun kjente etter på modning, åpning og samtidig gjorde det hun kunne for at det kunne bli noen fortgang på fødselen. Vell nede fra undersøkelsesstolen spurte jeg spent på om det bare var en lurebaby, eller om det i det hele tatt var klart for at han kunne komme. I løpet av de 10 minuttene jeg hadde vært inne hos legen hadde jeg hatt mine vanlige sterke kynnere, noe legen hadde bitt seg merke i, og poengterte at det var gode modningsrier.

"du er moden, så det er klart. Og med 4-5 cm åpning får vi håpe du slipper å gå så lenge. Han må komme seg litt lengre ned, men det tror jeg går fort nå som vi har irritert han litt"..

I det jeg satte meg i bilen og kjørte mot neste gjøremål på dagsplanen som var kurs i "Rema filosofi" med Ole Robert Reitan, kjente jeg adrenalinet pumpe og tankene fly vilt. Hva hadde hun egentlig sagt? Nesten 5 cm? Det var jo halvveis..! Jeg rakk ikke tenke så mye mer på det, før møtet var i gang, og jeg nok en gang fikk poengtert at jeg så meget fødeklar ut, og at sjefen selv mente jeg så ut til å sprekke "in no time".

På vei hjem følte jeg på at kroppen var irritert over legebesøket tidligere på dagen, og turen hjem i rushtrafikken virket uendelig lang. Kynnerene hadde blitt mer intense, men likevell ikke "gode nok" til at jeg følte på meg at noe var på gang. Vell hjemme måtte jeg legge meg på sofaen, før de siste dagsrutinene skulle gjøres. Barna måtte i seng, og jeg psyket meg opp til planleggingsdag med gjengen neste dag. Underveis den kvelden spurte Robin meg om hvilken skala jeg var på. Vi hadde de siste ukene brukt en skala fra 1 - 10 (hvor 10 var fødsel på gang!) til å kategorisere meg og min tro på fødsel. Jeg endte stort sett på skala 1-2, men da jeg kom hjem fra kurs, hadde jeg svart 6. Etter avsløringene mine fra legekontoret, ble også uttrykket hans endret, og lurte på hvor høyt jeg egentlig måtte være før vi skulle på sykehuset. Svaret var 8-9.


To uker tidligere hadde kroppen min lurt meg på samme måte som jeg følte meg den kvelden. Jeg trodde noe var på gang, så jeg hadde lastet ned en rie-teller, for å prøve å bli klok på kroppen min. Jeg viste hvor vondt jeg skulle ha før det var action, men var også nervøs over å vite at jeg allerede hadde 5 cm åpning og hadde hatt tre kjappe fødsler tidligere. Mellom bretting av klær, dusjing og kveldsstell tok jeg tiden på de såkalte kynnerene mine, og ble ikke mindre rolig i kroppen av å se at de kom med 2 minutters mellomrom. Likevell, sta som jeg er, la jeg meg for å sove, og nektet på at dette var noe annerledes enn to uker tidligere. Det ble jo tross alt bedre av å ligge, så da måtte det jo bare være lureri. Jeg kjente kroppen begynne å bli sliten. Med sterke kynnere i flere uker, hadde jeg etter hvert begynt å sove dårlig om nettene, og som vanlig ha litt for mye å gjøre på dagtid.

Jeg sovnet. Våknet. Sovnet. Sto opp. Klokken var 02.30.

Jeg kjente igjen nattens forløp.

Jeg kjente igjen adrenalinet som bygde seg opp i kroppen. Nervøsiteten. Spenningen.

Jeg kunne ikke ringe enda. Jeg måtte være sikker selv. Så jeg ventet. Ventet, telte, og ventet. Til slutt tok fornuften over, og føden ble ringt. Etter flere minutters skravling fra min side, mente de at jeg burde ta turen nedover. Jeg var nervøs. Enn om jeg måtte dra hjem igjen..! Uansett, vi måtte ha barnevakt, så jeg dristet meg til å sende mamma en melding for å spørre om hun var våken. Det tok ikke mange sekundene før hun svarte "jeg kommer". . Plutselig skjedde alt så fort, og vips så var vi på vei ut døra, og Robin stakkar som ikke hadde blitt varslet før i siste sekund, rakk så vidt å våkne.

Vi kjørte den vanlige veien. Ikke snarveien. Det var jo ikke fødsel på gang, liksom!

- bare litt usikker på hvor nære den jeg var..

Klokken var 03, og vell inne på sykehuset ble vi møtt av en koselig jordmor, som helt tilfeldig også tok imot Filip da han ble født. Hun fortalte at hun hadde tappet i badevannet til meg, og jeg tenkte for meg selv at denne prosedyren gikk kjapt, vell vitende etter tre fødsler, at hun ikke verken sjekket "tilstand" (åpning) eller målte aktiviteten av kynnerene.

Neida, denne dama var klar i sin tale: du skal føde.

Jeg kjente en lettelse i kroppen i det hun sa det, samtidig som angst, panikk, lettelse, glede, spenning og adrenalin bygde seg opp i kroppen. .  

Etter tre vanlige fødsler og ingen smertelindring, var jeg fast bestemt på å klare det selv denne gangen også, så hun foreslo at jeg skulle føde i vann. Hun var den jordmoren som hadde tatt i mot flest vann-fødsler på St. Olavs, så jeg var glad for å få dette tilbudet. Før plaskingen begynte, ble jeg tilbud klyster, noe jeg heller aldri hadde behøvd før, men som jeg følte var helt ok siden jeg skulle føde i vann. Og for de som synes at det høres ekkelt ut, så er det ikke det. Go for it.. ! -no more said.


Den første timen var det behagelig. Plaske slik rundt og skravle mellom riene, men det skulle ikke vedvare. Jeg ble utålmodig, ønsket å vite mer om status. Hvor langt i prosessen hadde jeg egentlig kommet? Jeg pustet meg gjennom lange sterke rier, og helt bevist drøyde hun sjekken enda 30 minutter bare ved å prate med oss. Hun hadde god tid til oss da jeg var den eneste fødende kvinnen på avdelingen den natten. Med stearinlys og god stemning i badekaret mellom riene, hadde klokken blitt 04:45, og det var tid for sjekk. Jordmoren gjorde undersøkelsen i vann, og kunne konstatere at jeg hadde 8 cm åpning, men at en "kant" hindret babyen i å komme helt ned, så vi ble enige om at hun skulle hjelpe til med kanten når det nærmet seg innspurt. Jeg poengterte at hos alle de andre hadde de tatt vannet, og ønsket veldig at hun også skulle gjøre det når jeg følte for å presse. - hun pleide sjeldent å ta vannet, men gikk med på å vurdere det underveis.

Jeg måtte på do! - og sannelig hadde kroppen gjort seg opp en mening om å starte innspurt riene på do!

"Nei nei, kom deg i vannet, vi vil vel ikke ha babyen i do?" - sa jordmoren, og hjalp meg tilbake. Hun gjorde slik hun hadde lovet, og hjalp babyen "over kanten" samtidig som hun tok vannet, og i samme sekund som hun gjorde dette, hadde jeg min første press-rie. Hodet var nesten ute, og den berømte "hold igjen, ikke press" strofen klinget i ørene mine. Med kun EN tanke i hodet på at dette var absolutt siste gang jeg skulle føde, og at lillebror var kun et press unna, klarte jeg det. Alt gikk så fort, og plutselig etter neste press kl 05:22 var lillebror ute.

Jeg hentet opp min nyfødte sønn fra vannet, og la han på brystet. Jeg gråt. Han gråt. Det var et fantastisk øyeblikk i det han åpnet øynene sine og ser rett på meg. Han var helt perfekt. Jeg hadde født mitt fjerde friske nydelige barn, vår andre sønn. Følelsen var og er ubeskrivelig.


Kl 05.22, 29 januar ble lillebror født. Han veide hele 4055 gram, og var 50 cm lang.

Det å føde i vann var en magisk opplevelse, og anbefaler de som får muligheten til å gjøre det. Jeg takker også jordmoren Nina og hjelpepleieren Anniken for en veldig fin opplevelse. Vi følte oss godt tatt imot, og trygge under hele fødselen.

Nå koser vi oss hjemme, og lærer å kjenne hverandre. Tiden etter fødselen har vært noe tyngre enn tidligere, og det har tatt lengre tid før jeg har kunnet gjøre vanlige ting. Man sette plutselig ting i perspektiv, og selv om man priser seg lykkelig over en frisk nyfødt baby, er det så unødvendig med alt det andre som skal følge med i tiden etter. Jeg viste det skulle skje, men det er ting man ikke kan forberede seg på.

Nå er det tid for pupp, kos og kaos her i huset, og jeg gleder meg så til å vise dere flere bilder av lillebror, og ikke minst meddele hva han skal hete..!

...han har nemlig fått et navn!

Klem Mamma Rachel

 

 

 

 

 

 

 

 

Termindato - og 10 år med min kjære

I dag, 5 februar 2016, er det 10 år siden Robin og jeg ble sammen, og helt tilfeldig hadde lillebror termindato akkurat i dag. Han har allerede blitt en uke gammel, og livet begynner å ta form som firebarnsforeldre.

10 år har gått fort, men vi har rukket å gjøre mye. Vi har blant annet vært i Tyrkia, Hellas, Tsjekkia, Hellas, Danmark, Sverige, Mauritius, Thailand, Barcelona og USA. Vi har bodd i Oslo, tatt Bachelor i Varehandelsledelse, kjøpt oss hund, kjøpt rekkehus, pusset opp rekkehus, stiftet familie -  med ikke bare ett barn, men fire, kjøpt enda en hund, giftet oss, solgt rekkehus og bygd drømmehuset. I mellom her har det også vært mange hytteturer, utflukter, festligheter og ikke minst kjærestestunder.  






Med noen av minnene vi har sammen vil jeg si til min aller beste venn, kjæreste, ledsager og ektemann at jeg er uendelig glad i deg, og at du gjør meg til et bedre menneske. Du utfyller meg, støtter meg, ler med meg, opplever med meg og utforsker med meg. Jeg er stolt av å si at du er min, og vet at du og jeg er ment for hverandre livet ut.

Elsker Deg Robin,

Lenge Leve Kjærligheten <3

Forever And Ever

 

 

 

 

Gravidpropell i hormonrus..

Det har vært stille fra denne kanten i noen dager, og det skyldes at lillebror E N D E L I G bestemte seg for å komme.

Samme kveld som jeg sendte mitt neste innlegg for Byavisa, ble vi firebarnsforeldre. Fødselshistorien er "in progress" så den kommer om litt. I mellomtiden kan dere lese mine siste tanker og følelser før fødselen i Byavisa, eller i teksten under.


Klikk på bildet så kommer du til E-avisen

Det er så vidt jeg ser veien gjennom det enorme regnværet og de dårlige vindusviskerne. Det at øynene mine er fylt med tårer hjelper absolutt ikke, noe som gjør meg enda mer frustrert og forbannet. Plutselig er bilen fylt med gloser jeg ikke en gang trodde jeg kunne, og rattet har fått seg en omgang eller to med knyttneven. Litt ut av det blå hadde hormonene tatt overhånd, og satt meg ut av spill. For slik kan det faktisk være når man er gravid.

Det å være gravid kan være fantastisk og slitsomt, ofte samtidig. Som fjerdegangsgravid er jeg et levende bevis på at «man glemmer fort», og at det er det positive som blir satt i fokus. I hvert fall etter hvert når man har fått svangerskapet og fødselen litt på avstand. Man vet liksom at magen vil vokse, men alt det andre er på en måte glemt på veien. Bekkenløsning, sure oppstøt, vann i kroppen, unormal sterk luktesans, kløe, kvalme, og humørsvingninger av en annen verden er bare for å nevne noe som etter hvert forsvinner inn i lykkerusen.

Nå som jeg er i absolutt siste innspurt av svangerskapet, er det på tide å sette gravidtankene og tilbakeblikkene på papiret, og forhåpentligvis le av dem en gang i fremtiden. Fokuset vil om litt gå fra meg og magen, til et nytt lite mirakel.

Alle svangerskap er forskjellige, og man har ulike plager. Noen gjennomgår de 9 rugende månedene uten en plage, mens andre blir sengeliggende før den positive testen lyser imot seg. For min del har jeg vært gjennom fire ulike svangerskap, med ulike opp og nedturer. Min siste har desidert vært den mest hormonelle, og også kanskje den tyngste. ? og det er kanskje ikke så rart når man presterer å lage 4 barn på 4,5 år, og i tillegg har ambisjoner om å være «verdensmester» i andre ting.

Det har vært noen tøffe uker den siste tiden etter jul, og siden forrige innlegg har jeg heldigvis kommet meg ut av både svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, og sitter igjen med et papirskjema som forteller meg at lillebror er stor, at magen er stor, og at jeg er stor. Hvor betryggende det er vet jeg ikke, men det jeg vet er at det går mot slutten, og at ethvert menneske jeg møter minner meg på akkurat dette. For all del, det er veldig koselig at folk kommenterer graviditeten, men når samtalen starter med «så stor du er blitt» eller «er det kanskje tvillinger du skal ha?», er det vanskelig å la alle gravidhormoner feies under teppet. For hva skal man si? Ehm, takk? Takk for at du påpeker at jeg faktisk har lagt på meg de 17 kiloene mannen min mener han «ikke legger merke til»?

..og det er lett å bli revet med når man først har havnet i hormonfella. Den ene lille kommentaren kan være nok til at tårekanalene åpnes på vidt gap i det man setter seg i bilen, og etter noen minutter ikke helt skjønner hvorfor man gråter. Det kan være nok til at alle de andre kommentarene og tankene man har feid under teppet i det siste blusser opp i forsterket tilstand, og at man for et øyeblikk føler at alt går i motgang. Filleting som det å streve med å få på seg sokker og sko blir plutselig et verdensproblem, og det at kroppen har sugd til seg så mye vann at man ikke klarer å pusse tennene til barna sine eller ikke klarer å bære dem alle tre samtidig eller rulle rundt på gulvet i lek, gjør meg plutselig til en dårlig mor. I hvert fall ifølge meg selv.

Jeg hadde kanskje ikke glemt at kroppen kom til å forandre seg, fordi det har den jo gjort tre ganger tidligere, men realiteten på at det faktisk skjer forstår jeg liksom ikke før det faktisk har skjedd. Når magen har blitt så stor at jeg må stå på tå for å komme langt nok inntil kjøkkenbenken for å lage matpakker til barna, eller at jeg må kjøre bil hvor jeg så vidt når bort i pedalene fordi magen kommer i veien, er påminnelser om at ikke kroppen er helt slik den pleier å være. Ofte glemmer jeg magen, men blir raskt påminnet den i det jeg prøver å smyge meg forbi noen ved å trekke den inn, uten at noe skjer, eller i det jeg går inn i prøverommet og ser at jeg kun har plukket med meg størrelse Small som for øyeblikket ikke kommer lengre enn til anklene eller over puppene. Det er heller ikke helt det samme å skulle ligge i skje med en diger ballong mellom seg, og det er kanskje ikke det mest flatterende å komme til sengs med en utvasket t-skjorte og tore truser, - bare fordi det er behagelig.

«Sexyness» er for 2 trimester der selvfølelsen er på topp og magen er på det fineste. Det er i hvert fall da jeg føler at den berømte gløden over å være gravid viser seg frem, og både hormoner og plager tar en pause.

I store deler av svangerskapet er det ikke selve magen som er «problemet», men «alt det andre». Alt det andre en kanskje ikke snakker så mye om, og som kun de på hjemmebane får et innblikk i. Et pent gravid ytre, trenger ikke være en dans på roser, og det at kroppen forandres i den grad den gjør, er for mange både fantastisk, skremmende, overraskende og tøft.

Det å bære frem et barn er magisk på mange måter. Jeg liker å holde fokuset på premien som venter, og er mest sannsynlig innen neste innlegg blitt mamma for fjerde gang. Jeg kan nesten ikke vente!


Klem fra Rachel, en gravidpropell på hormonrus.

....så lover jeg at fødselshistorien kommer om litt!!

 

Middagsplanlegging på budsjett Uke 4 (+oppskrift)

Siste uke i januar er her, og det nye året er allerede godt i gang. Flere har enda ikke fått lønn etter desember, så lommeboka er rimelig skrapet! Men mat må man ha, så da er det jo greit med noen små tips på veien. I månedsskiftet januar februar er det flere varer som går både inn og ut av sortiment i butikk, så nå gjelder det å se etter gode kupp. Her er det spesielt kosmetikk, hygiene og vaskemidler man kan kuppe til 50 % (..gjelder så langt beholdningen rekker). Det er også siste uke med flere kampanjeprodukter, så har du noen favoritter, er det kanskje lurt å kjøpe litt ekstra.

Tips: Sørlandschips KRISP før kr 31,50 - NÅ: 15,75 kr.

Ukens Middagsplan ser slik ut:

Denne uken har det blitt en del "lettvint" middager, siden formen til mor i huset ikke er på topp, og lillebror ser ut til å stortrives i magen, til tross for at han allerede er "på overtid" i forhold til de andre tre barna vi har, og er estimert mye større enn dem. Barna har fått velge, og noen ganger er det helt greit å være litt rundere i kantene. Jeg er ikke bekymret for verken vårt eller barnas kosthold, så her er et tips til en rask middager som barna EEELSKER!


Pølsegrateng: her kan man variere med hva man har i. En perfekt RESTE MIDDAG. Feks så kan man bytte ut ketchup med hvit saus som man enkelt lager fra bunnen med smør, hvetemel og melk. Pølsene kan byttes ut med skinke, rester fra kjøttkaker, karbonader, fiskekaker osv, og grønnsakene varierer med det vi har i kjøleskapet. Vips får man en relativt billig middag. Det ble ca 50 kr for denne middagen til 5 personer. Ingredienser: pølser 8 pk kr 25, makaroni hel pk 12,70kr, ost fra kjøleskapet ca 8 kr, blomkål fra forrige ukes innkjøl = 0kr, Potetmos fra skuffen (egentlig ca 5 kr i butikk) + ketchups ca 3 kr for det vi brukte.

Ukeplanleggeren jeg har laget kan dere få tilsendt på mail hvis ønskelig. Send mail til rachelhauan@hotmail.no (NO)

Jeg lager meg en oversikt over hvilke middager vi skal ha, gjerne litt videre inn i neste uke, slik at jeg kan planlegge langt frem i tid. Her har jeg alltid tatt en runde i skuffer og skap før jeg skriver listen, slik at jeg har litt peiling på hva vi har fra før, slik at vi kan bruke noe av det. Deretter går jeg inn i "Middag og innkjøp" og skriver opp hva vi skal ha, samt hva vi må kjøpe for å klare å lage denne middagen. Videre markerer jeg "kjøp" med rødt, og skriver disse inn i Handlelisten til høyre. Skal man feks bruke rømme til flere middager enn en, ser man lett om man trenger to bokser eller om det holder med en. Når middagene er ferdig skrevet og satt opp i handlelisten, fyller jeg inn med andre nødvendige ting i hverdagen. Har under går brød, frukt & grønt, det som eventuelt skal skje ekstra, hygiene, vaskeprodukter osv. Her er det lett å spare noen kroner på å se litt fremover. Man kan også lage seg en kolonne på "snart tomt", i tilfelle man kommer over noen kupp i butikken som man bør kjøpe denne uken, og ikke vente. Som feks når det er tilbud som går ut før neste handling. Nå har det vært priskrig en stund på frukt & grønt, og man har kunnet kjøpe feks druer røde til bare 11 kroner.. da kjøper jeg selvfølgelig 3 kurver og ikke 1... vips noen kroner spart! ! - og kan eventuelt droppe noe av den andre frukte jeg tenkte å kjøpe.  


Denne handlelappen kom seg på
1141,75 kr - og da har jeg IKKE kjøpt roser og bind som står på lista. Hadde jeg gjort det hadde jeg likevel vært innenfor budsjett på 1250 kr.

På ukens innkjøpsliste står det blant annet 10 * smoothie. Barna elsker det, og jeg synes det er greit å la dem få en slik i matpakken inn i mellom, eller til barne-tv. Jeg vil tipse dere om at nå har Rema 1000 kommet med sine egne smoothies som koster UNDER 10 kr. Barna har smakt alle, og de faller virkelig i smak, noe jeg også tror at våre kunder har erfart, da vi har solgt over 500 stk den første uken de ble lansert.

SUKSESS hos de små!


Våre småtroll <3

Håper dere fikk litt inspirasjon til å starte med budsjett, eller fortsette med en allerede god trend! :)


Rachel

 

 

 

Barneklær: 50 % på en mengde varer!

Det er for tredje år på rad jeg stolt tar med meg nettbutikken www.knertenogkaroline.no videre som sponsor. Tidligere har de kun hatt Name It klær, men i løpet av 2015 har det vært flere spennende merker å finne, som blant annet Hust & Claire, Celavi, Lego, og Fixoni. 2016 blir nok et spennende år, og med rabattkoder eller gode tilbud til dere lesere en gang i måneden, samt et gravidtilbud til alle dere som enten har fått termindato eller har født, er det absolutt penger å spare, og inspirasjon å hente.

Nå som det har blitt snø i store deler av Norge, passer det veldig bra at RESTEKURVEN som inneholder varer til 50 %, er fylt opp med yttertøy. LEGO, som er et stort merke i Danmark, er kåret til testvinner i hjemlandet, og kan nå kjøpes til knallpriser i restekurva, og på bildene under kan du se hva som blant annet ligger der:





. . . . og for de som er mest opptatt av NYHETER, begynner nettbutikken å fylles med nytt! La deg inspirere! !

 

Baby NYHETER (ikke rabatt på disse, men så søøøøte!)


For de av dere som er gravide og har fått en termindato, eller har født innenfor 6 mnd, kan dere få 35 % på ALT i kategorien 0-9 mnd ved å sende mail til:

gravid@knertenogkaroline




Kjøp antrekkene: Filip: bukse & genser, Lilja: Genser & Bukse, Fiola: Body & bukse

Sjarmtrollene mine



Rabattkode Rachel50 gjelder på varene i Rabattkurven, men du kan selvfølgelig kjøper nyheter samtidig! ! Frakt på 59 kr er fast pris uansett hvor mye du handler.

//Innlegget i samarbeid med knertenogkaroline.no//

HAPPY SHOPPING! !

 

 

 

 

Navnerulett..

Det evig store spørsmålet begynner å holde meg våken om nettene. Det hadde vært annerledes om det var vårt første barn, men nå skal det liksom passe til tre andre relativ spesielle navn. . Hva skal barnet hete? Jeg trenger all hjelp og råd jeg kan få!

Alle barna har for og mellomnavn, hvor alle mellomnavn er tatt ut ifra mitt slektstre. Nærmeste link er oldemor som het Rachel Ambrosia. Lilja betyr renhet og uskyld, mens Ambrosia stammer fra norrøn mytologi og omtales som en drikk eller nektar som gir udødelighet, noe som passet godt med tanke på hennes start på livet. Filip, som er sammensatt av "venn" og "hest" var en stor kar i forhold til søsteren sin da han kom, Valentin,som betyr sunn & sterk, passet godt. A friend for life <3 . Fiola stammer fra fiolslekten, og betyr ydmykhet og renhet, mens Sofie betyr visdom.

Så det at lillebror skal ha noe som passer til disse sjarmtrollene, er sannelig ikke enkelt.

Jeg er glad i navn som ikke alle andre har. Det trenger ikke være en enorm betydning ved navnet, men det er et absolutt pluss. Det bør passe inn med de andre, men trenger ikke nødvendigvis være et dobbelt navn. Jeg liker ikke kongelige navn.


Vi venter og vi venter...

Klem fra oss !

 

 

Byavisa:livet før kaos!

Første utgave av Byavisa er ute, og dette blir mitt fjerde innlegg i den lokale Trondheimsavisa. Folk i byen får ta del i vår hektiske hverdag, og det som følger med å være en stor kjøpmannsfamilie. Små innblikk, tanker, følelser og drømmer fra livet vårt. Du kan lese teksten her på bloggen, eller klikke deg inn på Byavisa for å se og lese innlegget i nettutgaven. Noen er også så heldige at de får denne gratisavisen på døra! (det vil si at innleggene i avis og på blogg skrives helt på eget ansvar og uten spons).


HER ER INNLEGGET:

Det hadde nok passet seg å la tema for første innlegg etter nyttår være nyttårfortsetter, og forbedringspotensialer, men i skrivende stund ligger det nye året som en vag sky foran meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg kan forvente meg i den kommende tiden, og synes det er helt greit å ha et avslappet forhold til de personlige målene for 2016. Jeg vagger fortsatt rundt med en enorm kul på magen, og er kommet meg godt inn i svangerskapsuke 38, og er mildt sagt meget klar for å bli firebarnsmamma.

Ja, selvfølgelig skal man prøve å komme i enda bedre form, spise sunnere og være et bedre menneske enn i året som gikk. Man skal være mer aktive med både unger, mann og hund og kanskje til og med spare mer, være mer sosial og mer organisert. Alt skal liksom bli bedre i år, enn i fjor, som om man ikke var god nok før.

..og som kommende firebarnsmamma er det grunn til å bli småstresset dersom man ikke var god nok i fjor da jeg «bare» hadde tre barn. Derfor blir den foreløpige planen, målet og visjonen for året som kommer, å få den nye hverdagen til å fungere for oss, så kommer det kanskje noen mer ekstreme mål når lillebror har kommet, og hverdagen har satt sine spor. Vi har så vidt begynt å tilpasse oss en sparsom økonomi, noe du kan lese mer om på bloggen. HER og HER.

Termindato som er 5.februar nærmer seg med stormskritt, og fordi de andre barna har blitt født før sin termin, er spenningen til å ta og føle på, spesielt etter nattens maserier. Vi er spente på tilværelsen, og ser frem til å bli firebarnsforeldre og det positive kaoset med det å bli en større familie. Ungene gleder seg, og spør daglig om han ikke skal komme snart. Filip på 3 år har startet et rituale om å nusse babymagen mange mange ganger i håp om at han vil komme ut å leke, og storesøster Lilja på 4 år synger og tegner til lillebror. Fiola på 1 år er mer opptatt av å bruke magen som klatrestativ, men har skjønt at både magen og dukka i lekekassen har ordet «baby» til felles. Ellers har de største det klart at babyen ikke spiser pannekaker, men melk fra puppen, at han skal få lov til å sove på rommet til mamma og pappa, men etter hvert må sove alene på rommet sitt han også, og at han kommer ut når han er ferdig.


Bildet er tatt av Titt Melhuus

Med en hektisk førjulstid, romjul og nyttår har jeg nå blitt befalt til å være rolig, og ta vare på meg selv i tiden mot fødselen. «Samle energi» heter det så fint, og jeg grøsser i grunn ved tanken. Jeg er født inn i en turbofamilie som alltid hadde noe på planen, så det ligger ikke i min natur å ta det rolig. Ikke misforstå meg, det er helt topp å slenge beina på sofaen etter at barna er lagt og huset ser ok ut, men det å ikke skulle gjøre noe på en hel dag, og opptil flere dager, får meg til å små stresse. Med et ganske så forhøyet blodtrykk og flere tegn på en begynnende svangerskapsforgiftning, er det likevel fornuften som seirer og strikketøyet er funnet frem. Jeg har så smått vasket bit for bit av huset, og den berømte «redebyggingen» før fødselen er godt i gang. Fryseren er fylt med deilige kanelsnurrer og rundstykker, og skuffer og skap begynner å komme tilbake til «ryddet tilstand» etter mange uker uten tid og energi. Den verkende ryggen, bekkenløsningen og isjas plagene jeg har hatt med meg gjennom svangerskapets snart 38 uker har avtatt takket være fornuften om å ikke gjøre alt på en gang, og hodet er forberedt og klar for fødsel.

Tankene om det å skulle bli mamma for fjerde gang er i grunn ikke spesielt annerledes enn da jeg skulle bli det for første, andre og tredje gang. Rutinene er de samme, og med noen justeringer her og der, kommer det til å gå helt fint. Vi har familie både på min og Robins side som hjelper oss, og har et stort nettverk av venner som stiller opp, og gode ansatte på jobb som tar seg av butikken når babyen kommer.

Jeg har færre bekymringer når det kommer til tiden etterpå enn tidligere, og har en visjon om å klare å holde hverdagen slik den er for de barna vi allerede har. Jeg synes det er viktig å ikke la barna få en negativ opplevelse selv om det kommer en baby i hus, som også trenger mammaen sin, så vi prøver å legge til rette så godt vi kan. Vanlige husregler er allerede etablerte, så det at det skal brukes innestemme, at man må sitte skikkelig ved matbordet, at det ikke er lov å bruke leker i sofaen og at man skal være gode med hverandre er allerede kjent for barna. De får lov til å herje innenfor visse rammer, og vet at de skal rydde opp når vi sier ifra, og det skal de fortsatt få lov til. De elsker kosestund, så for oss er det viktig å fortsette med de tingene vi allerede gjør. Vi skal fortsatt tenne lys og lage det koselig i stua til barne-tv, og inn i mellom kose oss med litt ekstra god frukt, rosiner eller smoothie, vi skal fortsatt avtale hvilke dager de skal få ligge halve natten inne hos oss, eller ligge over til hverandre, og vi skal fortsatt være like strenge på når de skal sove og hvilke rutiner som hører med her.

Justeringene blir først og fremst hos oss foreldre, og den tror jeg vi takler fint.

Så mens babyen styrer sitt liv i magen, prøver vi å ha en så normal og vanlig hverdag som mulig. Han kommer når han er klar, og forhåpentligvis er ikke det lenge til.

For dere som vil følge oss tettere kan dere følge meg på instagram på @Rachelhauan

Klem Rachel

Fiola Sofie 1,5 år

Det er rart at denne frøkna allerede er 17måneder, og snart 1, 5 år gammel. Det er ikke lenge til hun tar fatt på rollen som storesøster, og skal dele oppmerksomheten med enda flere. Heldigvis lønner det seg å være så søt og sjarmerende, så hun mister nok ikke sjarmplassen selv om det kommer en lillebror i hus. Fiola sier ikke så mange ord enda, og de hun sier er av de mest vanlige som mamma, pappa, baby og traktor, men likevel gjør hun seg så absolutt forstått. Med volum og en enorm skuespillerevne er det ikke vanskelig å skjønne hva det er hun egentlig vill. Jeg trodde i grunn vi hadde prøvd ut det meste med Filip som var treg med språket, men det sannelig ut til at denne jenta er enda mer ekstrem når det kommer til rollespill og "spille for galleriet".

Sjarmtrollet vårt som elsker å være der det skjer. . !

For Fiola er det viktig for oss at vi ikke glemmer at hun faktisk er veldig liten enda, og trenger oss som foreldre like mye, selv om lillebror kommer til verden. Det er viktig at vi tar oss tid til å lære henne, sette grenser, men også vise at vi fortsatt har kjærlighet og tid til henne også. Vi skal fortsatt ha tid til å se på skuespillet hennes, og samtidig le og kose med henne. Det er viktig at hun får utvikle seg i sitt tempo, og bli sin egen lille person.

Fiola har på seg hjemmestrikket genser fra farmor. Jeg har også strikket en i peach farge, og mønster kan kjøpt hos paelas.no. Tights fra Lindex, og hårbånd fra Ebay. Elsker slike hårbånd, og de kjøpes lett for under en tier. Finnes i mange farger og varianter.. !



Klem fra Mammsen og Fiola

 

 

Les eldre innlegg ↓

hits