hits

Kledd for trøndersk vår..!

Reklame | knertenogkaroline.no

Etter noen dager på hytta alene med ungene, sitter vi igjen med inntrykket over at våren faktisk er på vei. For bare noen uker siden akte vi på akebrett nedover åkrene her i lofjorden, men nå kunne vi rulle oss i søla og endelig pakke bort de tyngste klærne. Både jeg og ungene har storkost oss med noen dagers "fri" fra bylivet, og ser frem til tide som kommer.

Superstolt krabbefanger!

Nå får du 20% på alt yttertøy, fastdrakter, pentøy og kjoler hos knertenogkaroline.no med kodeord Rachelvår20

www.knertenogkaroline.no

Hugs ang Kisses from the woods..!

Jeg har endelig begynt å bruke konfirmasjonsbunaden min igjen, etter bare 15 år uten! Ungene har strikkede bunader fra både mormor og farmor, men for de som ikke har festplaggene i hus, kan nå sikre seg bunader til årets festligheter hos knertenogkaroline.no

Frakt tilkommer på kr 69 uansett størrelse på ordre

Goooood Søndag!

Ukas Escape..

Det er rundt det kaotiske middagsbordet torsdag ettermiddag at beslutningen om å ta med meg alle ungene alene på hytta blir tatt. Jeg er usikker på om det var et svakt eller desperat øyeblikk, men tur ble det, og det samme kveld. Så mens Lilja var i bursdag, Fiola og Linus rullet rundt hylende på kjøkkengulvet og Filip sang for full hals på trampolina, pakket jeg baggene, og fylte bilen til randen. Ja, for selv om man er en rutinert "i farta pakker", blir det mye når man i tillegg skal ha med seg tre sykler, barnevogn og uteklær til så mange småtroll.

Da klokken nærmet seg en time etter ordinær leggetid, var Rema 1000 Flatåsen første stopp. Selv om barna har planleggingsdag i barehagen, betyr jo ikke det at arbeidsoppgavene mine gjør seg selv, så barna ble med på en fellesrunde på jobb før turen gikk videre. Når frukt og kjølevarer var bestilt, kunne vi endelig vende snuten mot Lofjorden. Jeg var kanskje en smule optimistisk da jeg trodde jeg kunne holde fire unger våkne i en time i bil så sent på kvelden, for til tross for kjeks, allsang og andre bestikkelser, sovnet de i tur og orden.

Med fire trøtte sutreunger, vogn, klær og mat, fikk jeg omsider kommet meg ned den jørmete åkeren i mørket, og inn på hytta. Da hadde de selvfølgelig våknet, og var i sine fulle fem den neste halvtimen, før døgnklokka slo inn, og alle sluktnet på sekundet.

Morningen etter startet som den alltid gjør: med et pang! - og resten av dagen ble slik den skulle bli. Full av latter, smil, tårer, sutring, masing, opplevelser, sang, bløte klær, skitne unger og kos.

Blant tang, skrot og steiner fant vi et mekka av krabber og tanglus, som vi eksporterte til et "nytt og bedre liv" inne i en boks. Med full forståelse for fangenskap, fikk de bare være inne i boksen til leken var over, og til de hadde fått smake på de ferske blåskjellene vi nettopp hadde knust til dem. De skulle vist bli høvdingkrabber i sitt neste liv..! 

Vi "tømte" også brygga for småstein og kongler, for det er sannelig gøy å kaste ting i vannet..!

Gjengen har levert på alle plan. Og foreløbig har vi hatt det som plummen i egget. Krangling og høyt støynivå er vi vant til, og helgaturen som alenemor gjør også godt for samvittigheten. Vi har alle godt av en timeout fra hverdagens mas i byen, og koble ut med frisk luft og andre gjøremål på landet.

I dag er det storm, så jeg er spent på hva dagen bringer..!

Mammsen & gjengen!

Opplevelsestur til Spania

Torsdag i forrige uke pakket jeg kofferten og satte kursen mot det store utlandet. Spania sto for tur, - et ubesøkt land for min del. Jeg reiste med 8 Frukt & Grønt ansvarlige fra Trondheim, samt rundt 20 andre Rema 1000 entusiaster fra andre deler i Norge. Turen hadde vi alle vunnet i en konkurranse som omhandlet appelsiner. Derfor var også formålet med turen å få et bedre innblikk i appelsinprosessen fra dyrkelse, plukking, sortering, pakking og ut til butikk.

Turen ble en opplevelse for livet.

Fra Alicante tok det to timer med buss til appelsinfarmen i Valencia. Vell fremme ble vi møtt av sjefen selv, og noen av hans arbeidere. Gutta synes det var stas å få "jentebesøk", og ble mer enn villig med på noen bilder. Selv ble jeg overrasket over at alle appelsiner plukkes for hånd med saks, og alt av frakt, pakking og merking skjer av menneskehånd.

Området var enormt, og teknikken til disse gutta var enestående. Her merkes og stables varene, før de fraktes videre til fabrikken.

Inne på fabrikken har alle sin plass. Her er det både appelsiner, klementiner og Persimon i omløp, og alt av pakking skjer av mennesker. Førstesortering skjer av mennesker, 2 sortering av størrelsesmaskin, og videre sorteringer av mennesker. Det sorteres på størrelse, farge og form. Det som ikke går gjennom "godkjenningen" i noen av leddene, ender opp i et stort trau, som går videre til hoteller og restauranter for bruk til appelsinjuice.

Kanskje ikke helt tilfeldig at akkurat denne dagen skulle det produseres opp appelsiner til Rema 1000s egen PRIMA appelsin? Det var spennende å se prosessen fra plukk til ferdig palle, klar for reisen til Norge, som ville ankommet norge 2-3 dager senere, og i butikk etter 4 dager. Magisk!

Gjengen hadde det morsomt på tur, og vi kan nok alle skrive under på at denne turen vil bli husket.. !

...så får resten være opp til fantasien ;)

Takk for denne gang, Spania.

PS: I Alicante bodde vi på et superfint hotell ved stranden som het Melia Alicante. Anbefales!

See You Soon Spain

R.

Påska 2018

Vips så var påska over, og høytiden som for oss i butikk er lengre enn jula, var plutselig et tilbakelagt kapittel. Med småbrune kinn og et smil om munnen sitter vi igjen med gode minner fra påska 2018 som vi har tilbragt på hytta i Åsenfjorden. Det ble en snøfylt påsketur, selv ved sjøen, noe som falt i smak til barna. Med akeutstyr i de feste varianter, akte både små og store dagen lang. Ja, og i en familie med "adrenalin og fartspøbel" som mellomnavn, måtte vi finne oss i noen blåmerker, forslåtte ribbein, og svinn i akeutvaget. Hele familien var stasjonert på hytta, så selv om jeg bare rakk å se Ronja og Frøya i noen timer (...uten kamera!), fikk i hvert fall ungene tilbrakt tid med dem <3 

Det ble også Lilja og Filips første tur på slalom....

Jakten på påskeharen ble en suksess i år også :P 

Lofjordiaden ble arrangert for første gang, hvor aking sto i fokus. "Festivalen" eller "Gaukrennet" som det også ble kalt ble en suksess, og har allerede blitt skrevet inn i bøkene som en varig tradisjon.. 

Vi avsluttet påskeferien med en sentrumstur langs kaia ... 

R. 

PS: i morgen reiser jeg på nye eventyr. Følg med på snap: @rachelhauan

Tidstyven..

Jeg har gått å kjent på følelsen lenge. En svak vibrering, som føles varmere og varmere, og mer intens for hvert sekund som går. En følelse av noe forstyrrende, men som samtidig har fanget oppmerksomheten min. "Rachel, du må ta telefonen", hører jeg i det fjerne. Telefonen? Hvor har jeg gjort av den da? Hvem ringer meg nå liksom, midt på dagen? Sett utenifra ser jeg nok ut som en 50 år gammel surrete frøken i det jeg klapper på alle lommer jeg har, i håp om å treffe på denne telefonen, som har ligget i bukselommen siden jeg la den der noen timer tidligere. Den har sluttet å ringe.  Med 14 ubesvarte anrop, 17 nye meldinger og 25 oppdateringer på jobbportalen vår, blir jeg svett bare av tanken på å måtte gå igjennom alt, så jeg gløtter på den, og legger den tilbake i lomma. Lydløs.

Bare gi meg en liten pause til. Telefonpause.

"Rachel", du MÅ ta telefonen din, sier en ansatt. "Åhh?" svarer jeg spørrende. "Jo, nå ringer de jo meg, for å si at du må sjekke telefonen din..!" Så jeg sjekker telefonen, og møter på nytt de gamle oppdateringene som raskt har steget til flere. Dagsprosjekt, er det første jeg tenker. Den neste tanken går til alt det andre viktige jeg egentlig burde gjort, fremfor å taste på telefonen. Jeg sukker, og setter meg i trappa på vei opp til kontoret. Jeg har liksom ikke tid til å gå helt opp. Der har jeg jo pc og det er ihvertfall en farlig sak..! - så nok får være nok. Jeg trykker i meg en halvmoden banan og en lunken pepsi max mens jeg scroller meg nedover alt som har skjedd. Jeg hører meg selv gjenta ordene "E d mulig","Nei kutt ut", "Seriøst?", "hææ?" mens jeg leser meldingene. Blant alle meldingene konkluderte jeg med at 2 av dem var nødvendige, og de resterende var tidstyver.

Jeg får gjort noe med de to viktige, og forviller meg samtidig inn på snapchat. Jeg blir sittende i flere minutter å se på unødvendige bilder, svare på tøysete kommentarer, og se på merkelige videoer med null mening. Jeg blir revet med. Sender et tøysete bilde, og får noen morsomme kommentarer tilbake. Plutselig har minuttene blitt til et kvarter. Et kvarter i trappa liksom.

Det tikker inn en snap med ordene "sjekk meding". Jeg ler litt for meg selv og tenker at noen mennesker kjenner meg godt, og vet at den røde prikken på meldingsikonet ikke forsvinner før kvelden kommer, og at den eneste muligheten til å nå meg, er gjennom snap - fordi den sjekker jeg. Som regel ringer jeg tilbake, men når antallet ubesvarte anrop overstiger et tosifret tall, skal du vinne i lotto for at det er akkurat deg jeg ringer tilbake. Og svarer du ikke, nei, da får du starte mølla på nytt igjen..!

Min jobbhverdag blir stadig blir mer og mer digitaisert, og det meste skal til slutt foregå gjennom telefonen. Utviklingen i vår bransje går i en rasende fart, og nye apper, kurs, møter, ny plattform, all informasjon, all kommunikasjon og det meste av læring foregår nå på telefonen. Den dingsen som jeg putter lydløs i lomma, eller legger ifra meg over alt i butikken, skal være min nye veileder. Telefonen som jeg klarer å legge ifra meg på jobb, men som blir en redning når jeg kommer hjem. . eller en ny tidstyv

Tidstyven jeg irriterer meg over på jobb, som jeg skulle ønske jeg var for uten enkelte dager, blir til underholdning, en flukt fra virkeligheten, til nyheter, til musikk, og fjas når jeg først kommer hjem. Det kvarteret jeg forbanner meg over i trappa på jobb, blir til mange kvarter, og i løpet av de to timene jeg har med ungene mellom barnehage og leggeitd, har jeg tatt i telefonen minimum 20 ganger. Hvor viktig er det å sjekke snap, fremfor de usle to timene man har med barna, liksom? Hvor gikk det feil i prioriteringene? Hvorfor må vi dokumentere alt vi gjør med snap, eller ta bilder hver eneste gang det skjer noe som ikke skjer til vanlig? Hvorfor skal jeg ha så mye mer respekt for det som skjer på jobb, enn ovenfor mine egne barn? Hvordan ble jeg slik? Så avhengig på hjemmebane, men totalt uinteressert på jobb?

Økt mobilbruk kan vi nok ikke unngå, men for min del handler det om å prioritere riktig. Prioritere å se de vi skal være gode forbilder ovenfor, og vise dem at det finnes andre sysler enn en telefon. At ikke alt skal sees gjennom en firkantet touchskjerm, og at jeg som mamma er mentalt tilstede når ting skjer. Jeg forventer av meg selv at jeg fremmover klarer å prioritere, formidle og fortelle barna at de er viktigere en en snap eller en video på youtube. De skal vite at de er viktigere enn å skrive et blogginnlegg, eller surfe etter barneklær på nett. De skal vite at det blir sett.

Pass deg for tidstyven, he is out there!

R.

 

Snart vår da, eller? (20 %)

//reklame//

Det er kanskje litt tidlig å si at våren er i anmarsj, men ut ifra klesbutikkene er det ikke lenge til vi kan begynne å glede oss på litt varmere dager. Jeg gleder meg til vårsko, lette farger, lys dongri og mindre ytterklær..! Barna arver en del av hverandre, men noen ganger må det fylles på med nytt. I dag hamstret vi vintervotter på Barnashus til neste sesong, og i går kom det pakke fra knertenogkaroline.no med nye ytterjakker. . Nå får du nemlig 20 % på alt yttertøy HER. Kodeord: Rachelmars20

Noen ytterklær du finner til 20 % fra og med i dag og ut fredag 16 mars

Lilja i vårjakke fra Name it, mens Fiola og Linus i vårjakker fra Hust & Claire! Disse finner du i Yttertøykurven til 20 % hos knertenogkaroline.no

20 % på yttertøy varer ut fredag 16 mars :D

R.

 

Karnevalstid..

Februar er for mange en karnevalsmåned, noe det ihvertfall er hos oss. I barnehagen vår har de gått bort ifra det tradisjonelle karnevallet, og heller valgt å dramatisere en fortelling (feks, Pulverheksa eller Hakkebakkeskogen). Da lager barna kostymer og utstyr til showet i barnehagen, slik at alle stiller likt når det kommer til kostymer, sminke osv. Ungene elsker det, og lærer veldig mye på å gjøre det slikt.

Likevell E L S K E R de å kle seg ut. De har en stor eske full av utkledningsutstyr som har samlet seg opp gjennom tiden, og det er alltid stas når vi tar frem denne. Noen har karneval på denne tiden av året, mens andre har det på høsten. Butikkene er ihvertfall fulle av all verdens av utkledingsutstyr, masker, sminke og kostymer. Ungene har vært så heldige å få tilsendt en pakke fra coolstuff.no med mange godsaker til utkledningsboksen vår..!


Filip ELSKET Hulken kostymet sitt..!


Fiola synes Spiderman var superkul,og vips hadde jeg to småskumle i stua..!


Lilja likte veldig godt klovnekjolen..! Den var supersøt..! og kunne brukes både som kort og lang.. (Fiola vs Lilja).


Fiola i "My Little Poy" kjole.. supersøt.. og kunne like godt brukes til vanlig..!

Coolstuff.no har masse masse fint til både store og små, og har utrolig mye annet enn kostymer også...!

//reklame//

R.

Lørdagsnurr på bordet..!

Klokka har passert 10, og vi har kost oss med frokost og utallige barnesysler. Ungene har alt vært oppe i flere timer, og er klare for at ett eller annet skal skje. Som regel er det fire forskjellige forslag som kommer på bordet, og uenighetene er til å ta og føle på. I dag ble de enige uten å krangle, og ønsket disko. Her hadde de to kriterier; mamma MÅ bli med, og vi måtte høre på den nye yndlingssangen deres. Despacito. 

Carina er ei venninne av oss så det er jo ekstra stas når ungene begynner å kunne låtene hennes 3 dager etter singelslippen på fredag. 

Despacito -  med Carina Dahl/Adrian Jørgensen


...og som en klesglad mamma jeg er, så benyttet jeg diskolørdagen til litt "jobb" også. For hva er vell ikke kulere enn å få lov til å leke gangster oppe på bordet, med musikken på full vreng? Vi hadde det i hvert fall veldig gøy, og latterkulene kom som perler på en snor. . 

"Du e min magnet, og æ e ditt metall".. 

Søndagens store kupp finner du hos knertenogkaroline.no som har hele 50% på ull fra Hust & Claire, + en mengder av Name it ull til bare 150 kr per del.  Kodeord: HCULL50

Vi er veldig glade i basic klær fra Name it, og nå som du får kjøpt fjorårets ull til 50 % kan det være lurt å tenke litt lengre frem. Hust & Claire er superfine gaver, så kanskje du allerede nå kan gjøre unna noen julegaver? Heldraktene deres kan både brukes som nattis, og som jumpsuit, og er helt supre. 


Lillemann <3 


Filip ble superfornøyd med den nye genseren sin fra Name It. Denne kan du finne HER

Her er Fiolas favoritter som er på vei hjem i postkassen: 

Rabattkoden på Hust & Claire varer til og med onsdag 28 februar, og frakt kommer utenom. 

//reklame//

Happy Shopping, og GOOOOD SØNDAG! 

R. 

PS: Følg oss gjerne på instagram og snapchat: @rachelhauan

 

 

Søndagsrusling

Selv om jeg i utgangspunktet er en spontan person, som liker å ta ting som de kommer, er det likevell noe som er greit å planlegge. - som blant annet skitur med gjengen. En skitur er nemlig ikke *bare* en skitur, det er en flere timers lang utflukt med latter, bannskap, bestikkelser, opp og nedturer (bokstavelig talt..) Det kan enten være veldig koselig, eller totalt katastrofe. Denne søndagen fører vi opp på lista over de bedre. 

Med hjemmelaget kakao, bestikkelser i store forhold, pølser og været på vår side, tok vi turen sammen med Zelia og jentene til bymarka. Her brukte vi vell og merke flere timer på en strekning som egentlig tar 15 minutter, men for at alle armer, bein, ski og staver skulle komme seg i samlet tropp til rasteplassen, var det nødvendig. 


Fiolas første skitur utenfor barnehagen.. mestret  (..de første meterene..) lett...! Deretter begynte vi å tære på bestikkelseslageret..! 


Bymarka leverer toppvær og god stemning 


Filip <3 Olivia


Fiola Sofie <3 (elsker forresten denne vinterdressen fra Reima!!) 


Med røde kinn, bål lukt i håret og en litt lettere ryggsekk, vendte vi snuten hjemover til resten av søndagen..! 

R.

"men lille venn, hvorfor gråter du?"

"men lille venn, hvorfor gråter du?"

Hverdagen byr på flere utfordringer, og med fire små hender det at samvittigheten ikke er helt der den burde være. Som en "workaholic-mom" hender det ofte at jeg føler at jeg ikke strekker til når det kommer til å gjøre nok, gi nok og være nok for barna mine. Ja, for ikke nevne å være det jeg burde være for mine ansatte, venner, mann, foreldre, tantebarn, og resten av samfunnet. 

Barn er egentlig enkle, men de er også forskjellige, og har ulike behov. Våre barn er like, men forskjellige på hvordan de ønsker at deres behov skal dekkes. Som mamma føler jeg at utfordringen ligger i det å dekke det riktige behovet til riktig tid. Akkurat når de trenger det, og ikke når jeg har tid til det. Og selv om barn egentlig er enkle små skapninger, er det også vanskelig å skjønne seg på dem til tider. Hvilken trass har vi kommet til nå liksom..? 

Nå har jeg og barna vært hjemme alene i 11 dager, noe som har gått overraskende bra. Barna har elsket det, nettopp fordi jeg har vært pent nødt til å begynne i normal til på jobb, og faktisk avslutte til vanlig tid for å rekke å hente fire småtroll før dørene lukkes.. Det har ikke vært noen sure miner over å ha blitt levert først og hentet sist, men derimot hoppende glade barn som endelig blir kjørt og hentet av mammaen sin. Små gleder... 

...og i løpet av de 11 dagene har jeg også lært mye. Jeg har blitt minnet på at det er ikke så mye som skal til for at man klarer det man vill, eller tilfredsstiller de behovene disse små dyrebare skattene trenger. Man må bare bestemme seg for det, planlegge, og bygg opp under det. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gjennomføre mange av de tingene vi hele tiden snakker om å gjøre. Det er ikke nødvendigvis store ting, men gjøremål som stadig blir utsatt på grunn av en hektisk hverdag. Om barna har elsket det. Bare å ha tid til å faktisk planlegge noe, og ha noe å glede seg til, som for eksempel å spise middag hos "Beste og Oldefar" rett etter barnehagen, var noe de satte stor pris på. 

Så er det noen magiske øyeblikk man husker resten av livet. 

Som jeg nevnte tidligere, er barna våre forskjellige, og uttrykker behov på ulik måte. Filip er ikke den som roper høyest når det kommer til det å ville ha nærhet og kos, men er den flinkeste jeg vet om til å si fine ting om andre. Spesielt mammaen sin <3 Han er den jeg får høre det først av dersom jeg har pyntet meg, klippet håret, sminket meg, hatt på en annen parfyme, laget en god middag, har sunget en fin sang, eller gjort noe han liker.

"Mamma, du e den fineste æ veit om", "du e så fin at æ nesten smelte", "du e verdens flinkeste t å kos du mamma!", "æ trudd du va ei prinsesse æ"

Her om dagen da jeg sto å lagde mat, fikk Filip for en gangs skyld sitte på benken. Her er det som regel jentene som har inntatt plassen, men denne ene dagen var det hans tur. Vi snakket om alt og ingenting, og uten at jeg egentlig tenkte over det, hadde jeg gitt han en stor klem, holdt han inntil meg, og kysset han på hodet. En i grunn normal ting å gjøre for meg mot mine barn, men kanskje ikke til Filip i og med at han ikke er den som søker nærhet først, og blir trumfet av småsøskenene. Uten å tenke mer over det jeg hadde gjort, fortsatte jeg å lage mat, og hører Lilja plutselig si "Filip, hvorfor gråter du!?". Jeg snudde meg, og ser at han sitter å tørker tårer under de tykke brilleglassene. Han ser opp på meg, og smiler i det jeg spør hva som er galt. "Mamma, det va bare så godt at du kosa med mæ. Æ smelta nesten, så ble det godt inni hjertet mitt. Derfor bynt æ å skrik". Jeg kjente tårene presset seg på, og trakk på smilebåndet. En ting var i hvert fall sikkert, og det var at mammahjertet smeltet. Mamma intuisjonen hadde stemt, og ført til en magisk følelse og hendelse som i hvert fall jeg kommer til å huske i lang tid.

 

...og til alle dere mødre der ute; aksepter at det finnes gode, og mindre gode dager som mamma, og at det er helt greit. Magiske hendelser oppstår ikke når det er planlagt, de bare skjer. Det er ikke meningen at vi skal være perfekte, fikse alt, og huske alt. Den dårlige samvittigheten vil alltid være der, så lenge du ikke gjør noe med den. Jeg gjorde litt, og det førte til så mye godt, både for meg og ungene. Jeg er nå enda mer sikker på at barna formes av våre handlinger, ord, og lovnader. 

R. 

Les eldre innlegg ↓