Jeg gnir meg i øynene og strekker meg etter telefonen. Lyset har så smått begynt å smyge seg inn på soverommet, og ut ifra trøttheten, er ikke klokken mer enn når hanen galer. Det er såvidt jeg skimter tallene fra klokka gjennom det halvåpne øyet mitt, og om det er flasken med rødvin som utgjør et duggete syn, eller rett og slett at det er tidlig, er vanskelig å si. Det gikk et lykkelig sukk i meg da det gikk opp for meg at det var lørdag, og at jeg fortsatt kunne legge meg med hodet trykt ned i puta, og nyte noen minutter til.
Helgene uten barn er annerledes. Jeg har rom for å gjøre det jeg selv vil, og finne på ting jeg kanskje ikke har tid til ellers. Men likevel er det rart å sitte ved kjøkkenbordet alene for å spise frokost, uten en eneste lyd i huset. Noen ganger kan stillheten være god, men ikke når det blir for mye av den. Jeg liker å ha folk rundt meg, samtidig som jeg liker å ha tid til å sortere tanker, reflektere, planlegge og lade batteriene. Med tiden har jeg funnet ut at jeg trenger en god porsjon sosialisering sammen med litt egen tid, før mamma Rachel er fulladet, og klar for nye eventyr og sprell.. Tålmodighets boksen fylles opp, og når de kommer løpende imot meg, er jeg mamma 110% igjen.
Hverdagen uten barn fylles med jobb på dagtid, og ofte en tur på ettermiddagen, før jeg kanskje besøker noen eller får besøk på kveldstid. Inn i mellom klarer jeg å sette meg ned med en serie, en god bok, eller et nytt strikkeprosjekt, men liker oftest at det skjer noe eller at jeg har noen å være med. Heldigvis for meg har jeg søsteren min like ved, og da er det lett å trippe over i joggedressen, med et glass rødvin, for å løse verdensproblem. Både store og små..!
På onsdag var jeg med Linn, ei venninne fra Videregående.
Vi koste oss på Olivia på Solsiden, og tok livet helt med ro! En liten påfyll i hverdagen har vi godt av!
Elsker jakka di😍 Er det short wooljacket fra mitt skattekammer?