Min lille sjarmis har begynt å utforske verden på de fleste måter, og siste avkrysning i boka, er “å stå selv”.
Etter nye sko i barnehagen, ble ikke balansen noe problem, og Filip er så stolt over å kunne stå selv.
I en alder av 1 år og 1/2 mnd klarer Filip Valentin å stå selv. Jippii 🙂
I forhold til Lilja er han ikke mange ukene bak henne, da hun lærte seg å gå selv 1 uke etter at hun ble 1 år.
Se SÅÅÅ stolt han er!
Filip har nå gått i barnehagen i 3 uker, og det ser ut til at han trives like godt som storesøster.Hun er for så vidt et eget kapittel nå om dagen.. Minstemann har begynt å kreve mer oppmerksomhet, og skjønner at han ikke ser mammsen og papsen så ofte som før. Han har aldri vært spesielt klengete, men når han ser oss komme i barnehagen, så strekker han opp armene og gliser stort. MAMMA, sier han, og skal selvfølgelig opp i fanget. Det er så herlig å se at de små har det bra, selv om de konkurrerer stort om oppmerksmheten vår når de blir hentet.
Sjarmtroll med stil! Han har ei søster med et enormt klesskap, og det er jo ikke slika t han må vre noe dårligere? NOE blir det jo på denne karen også!
Her har han på seg genser fra Pomp de lux, Dongribukse med seler og sko fra H&M, tørkle fra name it.
Lilja synes det er superstas at Filip blir mer som en lekekammerat. Foreløbig er det hun som er sjefen, men jeg tror at denne rolle vil endre seg raskt når Filip kommer seg på beina.. .Lilja ELSKER å kose, og gir gjerne Filip en kos eller nuss når sjansen byr seg. Får hun ikke en nuss tilbake, blir hun småsur, og tar den! ! hihi.. Her ser dere at det er ikke to store søtiser jeg har, men sånn akkurat passe <3
Dere som har barn som går, når begynte de å gå? Og når begynte du å gå som liten?
Kjøleskapsdøra blir åpnet for n`te gang, og hånda strekkes mot den iskalde smashposen som ble kjøpt for bare noen timer siden. Bare EN til kan da ikke skade? Posen begynner å bli halvfull. Jeg har for lengst hoppet i joggeklærne, for at ikke samvittigheten skal føles på bukselinningen. Akk ja, det er jo snart mandag. På mandager er det jo ny start. Alltid ny start. Jeg begynner å tenke på å bli sunn, skjerpe meg, og endre kostholdet. Det varer i noen minutter, kanskje til og med en time, før søt suget tar meg igjen, og jeg atter en gang har sneket meg bort til kjøleskapet. Det er jo helg! Det er jo lov?
Jeg trekker inn magen for å se «hvordan jeg egentlig kan se ut». Æsj, i hvert fall ikke sånn. Bare nesten.
Been there done that!
Men noen muskler og litt oppstramming hadde i grunn ikke skadet.
Jeg går bort i kjøleskapet for å se om vi har noe godt.. Lørdagskvelden er ikke helt den samme uten noe ekstra. Spesielt når man så absolutt ikke er på noen form for diett eller matregime å forholde seg til. Jeg er ingen slanker, men jeg har så absolutt vært bort i mye rart opp gjennom årene.
Tiden og kostholdet før bryllupet var nøye planlagt, og målene ble nådd med god margin. I tiden etter har jeg i grunn unnet meg det jeg har hatt lyst på, og selvfølelsen blir jo deretter. Altså, jeg er ingen boms, men jeg er absolutt for et måteholdent kosthold. Vanlig mat, helst med mye proteiner, og trening! ..og trening er et sjeldent ord for tiden! Jeg begynner å drømme. Drømme om det kanskje mange andre drømmer om. Være fornøyd. Selv om man ikke er direkte misfornøyd, så er man ofte ikke helt fornøyd. Noe kan forbedres, og hos noen mer enn andre. Jeg tenker på alderen min. Gud, jeg nærmer meg 30. Tiden flyr avgårde, og tendensen til å tenke “neste uke, neste mandag” begynner å virke håpløs. Er det ikke NÅ vi skal leve? I “nuet”, liksom?
Jeg blir mer og mer irritert på meg selv desto lengre ut i dette innlegget jeg kommer. Desto lenre tid jeg bruker på å få ned tankene mine på papiret, innser jeg at det er kun en ting å gjøre. Ja, for ikke å nevne at jo lengre tid det tar fra jeg begynner å skrive, til det er publisert, jo mer rart blir alt jeg har skrevet. Dele slike tanker med hvem som helst? Akk.. jeg tror igrunn det er mange som sitter med de samme. De samme tankene og ordene som jeg sier hver mandag, “denne gangen, NÅ skal jeg begynne”. Fornøyd eller ikke fornøyd. Det er ikke det jeg skal frem til her. Det er kun en tanke, som kanksje kommer oftere i perioder enn andre. Jeg drømmer ofte om å være noen andre. Kanskje ikke for alltid, men for en periode, eller bare en dag. . jeg kan godt innrømme at jeg til tider en ganske så misunnelig på flere sjeler der ute. Misunnelig og sjalu i den forstand at det er positivt. Det er mange jeg ser opp til, som jeg så gjerne skulle lært mer av.
… kjøleskapsdøra går opp igjen. Pepsi Max. Det er min redning. Ihvertfall for i dag.
Supersøte tøfler gjør antrekket til de små. Til bare 79.90 er det så absolutt en overkommelig pris for å friske opp antrekket.
Filip har fått seg et par brune tøfler/sko, og de er knallfine!!
MiniBoy favoritter. Det er SÅÅ mye stilig til gutter…!
Det er ikke mange ukene siden jeg kjøpte en hel haug av salgsklær. Blant annet denne mingrønne buksa med knallrosa belte, og rosa tskorte + mye mye mer!
Supersøte jenteklær i både duse og knall farger!
….og litt til de større jentene – som jeg pleier å kjøpe fra selv!
Det kommer et eget innelgg om Kappahls damemote, så stay tuned!
HUSK at Kappahl har 3 for 2 på alel barneklær frem til LØRDAG 79september
KONKURRANSEN gjelder ikke bare de som ønsker barneklær, men er for ALLE 🙂
I et tidligere innlegg skrev jeg om forloverens rolle, og hvilke oppgaver jeg hadde tildelt min forlover, og hvilke oppgaver Robin hadde tildelt sin forlover. . For de som ikke vet det, var det søsteren min, Ronja, som var forloveren min, mens kompisen til Robin, Stephan, var hans. Begge utfylte rollene helt supert, og dagen hadde ikke blitt den samme uten dem.Og det skal sies, at begge hadde gjort forarbeidet, og satt seg inn i hva som var deres oppgaver og ikke.
Fra tidlig morgen på bryllupsdagen var Ronja på plass for å ordne brudesminken. Vi hadde testet ut produktene tidligere, så makeupen ble plankekjøring for hennes del. Enn å være så heldig å ha en egen makeupartist il stede under hele bryllupsdagen da..! I tillegg til å troppe opp på døra med champagne på morgenkvisten, kom hun med en kurv full av godsaker som skulle “redde meg” utover dagen. Ja, fordi, jeg har en tendens til å bli småsur om jeg ikke får i meg nok mat, så hun hadde utstyrt meg med småsnacks som jeg kunne spise + flere flasker pepsi max! Gjennomtenkt! Fotografene fra Titt Melhuus fulgte oss fra mrogen til kveld, og her er noen bilder av meg og min forlover.
Tips om du er forlover: lag en kurv med noe bruden synes er godt, og som får opp energien! Kjempesmart, og ikke minst koselig.
Alle bildene er tatt av fotografene fra Titt Melhuus som fulgte oss hele dagen, men NOEN egne bilder må man jo ta!
Ronja er størst på Instagram! (følg henne på ronjahauan, og meg på rachelhauan)
Siste finish før kjolen skal på…
Sisterlove <3
Etter noen timer med hår og sminke, følte jeg meg smashing, og var klar for å ta mannen i mitt liv med storm. .Ronja sørget for at undertøyet lå riktig, og at jeg kom meg helberget i kjolen uten sminkeflekker og feiltråkk. Hun var den første til å beundre meg, og fortelle meg hvor fin jeg var, og den første til å tørke en tåre i øyekroken. Jeg følte meg som nummer 1 og helt perfekt, takket være henne.
Det å komme seg opp i kjolen var ikke bare bare, og det ble sannelig noen latterkuler der.. . . .
Jeg hadde blitt bedt om å skrive ned noen ord om Ronja, slik at toastmasteren hadde noe å bygg opp under når hun skulle holde tale. Jeg begynte min beskrivelse med å si at “vi har vokst opp som hund og katt, og aldri vært spesielt gode venner”. Ronja innledet talen sin med å si ” “Rachel som min søster, var du ikke alltid grei.. Nånn gang va du faktisk ganske så trasig og lei”. videre sa hun ” Det ble en del krangel, og at du valgt mæ som forlover, skull bare mangel”. Og mot alle odds, ble vi plutselig venner. I en voksnere utgave fant vi tilbake til hverandre, og klarte å verdsette det båndet vi har som søstre, og har skapt et unikt vennskap de siste årene.
Som storesøster ble jeg rørt av å høre lillesøster si så flotte ord om meg som hun gjorde i talen sin. Hun hadde skrevet et rim som tok for seg vårt forhold, hennes forhold til robin, og mitt og robins forhold på en humoristisk og fin måte. Det kom ikke som noen overraskelse at hun var superflink “i rollen sin”, da hun er ei jente som må gjennomføre med glans. Hun er flink i det hun gjør, og det å være forlover var heller ingen unntak. Det kom kanseje ikke frem på selve bryllupsdagen at jeg satte utrolig stor pris på det hun gjorde og hadde gjort i forkant av bryllupet, men etter at jeg fikk summet meg litt og tenkt tilbake på dagen, så føler jeg at jeg glemte å takke henne sånn skikkelig. Jeg hadde igrunn glemt å si bra jobba, og ikke minst, well done!
Så Ronja; takk for et fantastisk utdrikkningslag med et super opplegg. Takk for all støtten i tiden før bryllupet med diverse valg og bestemmelser. Takk for at du hele tiden backet meg opp, og takk for at du til tider bet tennene sammen og lot meg ha rett. Takk for at du så det positive i situasjonene hvor jeg var på kanten til sammenbrudd av fortvilelse, og takk for at du pushet meg til å gjøre ting jeg ellers ikke ville gjort. Takk for all hjelp i uken før den store dagen, og ikke minst takk for at du var med å gjorde dagen vår helt perfekt og fikk meg til å føle meg slik jeg gjorde. Takk for at du ville dele denne dagen med meg.
Jeg kjøpte min i fjor, på salg! – ELSKER ull på slag!
Et generelt tips er Lille Lam produktene.
De er supermyke, og varme. De er pene å se på, og er plagg som definitivt går under kategorien ” i arv”. Jeg har ved flere anledninger kjøpt produkter fra Lille Lam i gaver til mine venners barn, fordi jeg vet det er plagg de fleste setter pris på å få, og plagg som stort sett alle liker. Både som barselsgave, fødselsgave, bursdagsgave eller bare “fordi man vil kjøpe noe fint” gave, så er Lille Lam helt topp! ! – og fiiint!
Strålende fornøyd med å få bli med på tur. Han elsker å sitte i vogna, og ha oversikt over det som skjer.
Diverse utvalgte klær fra Lille Lam kan kjøpes hos lillemartine.no
. . . . og noen ganger MÅ det bli litt emr shopping til filip også. Det er så mye mer stas å kjøpe klær nå når han begynner å røre seg litt mer, og klarer å stå selv!
Jeg DIGGER dongribukser på småttiser, og den var jo superkul med seler!!
. . .og litt shopping på til! Klær fra //hm, og sko fra //Kappahl// – ps: sko/tøflene koster bare 79 kr!!
Det var stille i huset, og jeg følte meg overraskende våken. Det var ingen som var våkne. Hvordan kunne det ha seg? Det var søndag, og ikke en lyd i den lille leiligheten. Et vagt minne om nattens rabalder gled innover hukommelsen, og det skulle i grunn bare manle at de sov noen minutter ekstra. . Jeg rakk å nyte hele 5 minutters stillhet, før de våknet i tur og orden, og morgenen var fulkommen. Med snørrete neser, halvtrøtte øyne og kjælne kropper, kom de seg opp i senga alle mann, og mammsen fikk sin dose kos før vi tok fatt på den nye dagen. Det var søndag, og familiedag sto for tur.
Det tok ikke lange stunden før barna var sultne, og brødskivene ble smurt i en fei, og melkeglasset ble fylt og tømt. Dagens store spørsmål fra Lilja var om NÅR skulle vi ut? Det var ikke noe å vente med, så vi kledde på oss, og trillet en tur til et vann like ved oss. Her kastet vi uendelige mengder småstein i vannet, tittet på bekken, fossen, vannet, dammen og regnet.., og besøkte skogen.. . Vi spiste nesten en hel pakke med kjeks, tok av og på luer og jakker, vinket til endene, så på ting i vannet og svarte på de samme spørsmålene fra liljasnupp utallige ganger. . hver alder har sin sjarm, ikke sant?
Pappsen og Lilja kaster stener i vannet…
“Mamma, no e vi inni skogen… mamma se da, inni skogen. Trolle bor her. Kom da mamma!!”
ENDELIG begynner lillebror å bli så stor at han kan være med på leken!!
Etter en finfin søndagstur i deilig vær, ble det rydding på tomta.
I morgen, mandag, er det klart for å fylle masse langs husveggen, og lage bakkenivå!
SPENNENDE!!!
Her kommer det et eget innlegg om husbygingen i løpet av noen få dager!!
Håper dere har hatt ei finfin helg, og nyter siste del av søndagen!
Selv om det går mot høst og vinter, er det ingen hindring for å kjøpe litt letere plagg. Jeg har tipset dere om www.trendsales.no tidligere, og gjør det igjen. På denne siden kan dere, på samme måte som finn.no, kjøpe og selge produkter og klær, men her er også danmark og sverige inkludert. Deriblant mange flotte merker som jeg elsker over alt på jord. Hva med å kjøpe fjorårets vinterskomodeller for under 200 kr, helt ny? Har du gått tom for merker eller ideer å søke på, er det noen tips her:
Sko: Superfit, Bisgaard, Bundgaard, Kavat, Ecco, Converse, Angulus, Pom Pom, Kamik, Skofus, Petit By Sofie Schnoor, UGG, Primigi, Elefant…
Barnerom: Sebra Interiør, Smallstuff, Lisbeth Dahl, By Nord, Tina Wodstrup, MyBaby, Teddykompaniet, Lene Bjerre, Hollys, Ferm Living, Ej Sikke Lej, Sillyu, Present Time, Speedtsberg og mange mange flere!
Her selges både nytt og brukt, fra forhandlere/butikker og fra privatpersoner.
Converse i ulike størrelser og farger…
…jeg kjøpte i farger som kan brukes av begge barna…
Jeg har kjøpt ikke mindre enn tre par converse til Filipgutten min, som jeg er så superfornøyd med. Jeg betalte rundt 70 kr inkl frakt på disse parene (pr stk). . og det er jo en heeelt grei pris, for sko som i grunns er helt nye ut 🙂 Nå er jeg igang med å lete etter ting til nyhuset.
Mye spennende å finne, og ikke minst mye å drømme om!
lag deg en gratis brukerkonto på www.trendsales.no – og shop i vei! 😉
Det er snart 3 uker siden bryllupsdagen vår, og det er enda så mye å dele med dere.
I dag ønsker jeg å vise dere noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre.
Som dere vet, så er taler et omtalt tema i et bryllup, og mange gruer seg til dette. Første tale ut er Brudens far, deretter brudgom, etteruflgt av brudens forlover, brudgommens forlover og etter det, bruden selv.
Til vanlig er jeg en pratsom jente, og har igrunn ingen vanskeligheter med å snakke for meg, men når det kommer til store forsamlinger, så kvier jeg meg alltid. Jeg liker ikke å få oppmerksomhet for noe jeg sal gjøre, men for noe som er gjort. Jeg synes ikke noe om at folk skal ha “all eyes on me”, og virkelig fokusere på det jeg har å si. Derfor hadde jeg sagt til Robin at jeg ikke ønsket å holde noen tale for han. Selvfølgelig var det et lite sukk fra hans side, men som en kjernekar som han er, så kjenner han meg såppas godt til at han vet hvor mye jeg hadde kommet til å grudd meg hvis jeg skulle holdt noen tale.
…jeg følte likevell jeg måtte fortelle Robin hvor mye han betyr for meg, og hvor glad jeg er i han, så da var det igrunn bare en måte å gjøre det på..
Alle bildene er tatt av fotografene Hanne & Torgrim fra Titt Melhuus som fulgte oss fra mrogen til kveld. . . Herlig å fange slike øyeblikk!
For mange år siden, da vi ble sammen, sang jeg en sang til Robin. Vell og merke en sang om kjærlighetssorg, men etter denne episoden, har Robin alltid sagt at han vil høre meg synge mer. Når jeg har sunget for barna, er det ikke barna barna som vil høre mer, men Robin vil også høre mer. Han har stadig spurt hvorfor jeg ikke synger mer, og svaret er alltid det samme; hvorfor skal jeg synge?? Jeg har aldri synes at jeg har vært spesielt flink. Jeg har alltid likt det, ja, men ikke følt at det var noe å satse på. Så igrunn er jeg ei helt vanlig jente som liker å synge i dusjen, og er en reser på barnesanger.
For noen måneder tilbake, en en av våre fine stunder, sa Robin at det fineste jeg noen gang kunn gjort for han, var å synge for han. Bare for han. han mente at om det var noe jeg kunne gjøre for å vise hvor glad jeg var i han, så var det å synge. Dette gikk i glemmeboka, og da jeg satt hos frisøren noen uker før bryllupet, begynt jeg å gruble på denne talen. Det var jo liksom for ille at jeg ikke skulle fortelle han at jeg følte jeg hadde funnet den rette, og at han var verdens mest fantastiske person som jeg ikke kunne levd foruten. . så jeg bestemte meg for å synge.
Da jeg var på besøk hos Ronja i oslo, begynte vi å øve på piano. Planen var at Ronja skulle lære seg en sang på piano, så skulle jeg synge. Den planen gikk i vasken, da den ble for vanskelig å lære seg på bare noen få dager. . . melodien var en ting, men teksten var en annen. Sangen ejg hadde valgt, var så aldeles ingen kjærlighetssang, så jeg måtte legge hodet i bløtt. Skulel ejg velge en sang som opprinnelig var en sang man kunne synge i et bryllup, eller skulle jeg skrive om en sang jeg likte? Det ble sistnevnte alternativ, og jeg fikk hjelp av en supertivelig jente ved navnet Mira Mireya Norbye.
Ingen, bortsett fra Ronja, viste at jeg skulle synge. Jeg hadde øvd og øvd i skjul, noe som var en utfordring da det konstant var folk rundt meg, jeg var på jobb, var med ungene eller med Robin. Heldigvis er jeg ei jente som MÅ gjennomføre. Har jeg først bestemt meg, så bare må jeg. No matter what..!
Etter at talen til brudgommens mor var ferdig, sa jeg ifra til Robin at jeg skulle på toalettet, så da ble Ronja med meg ut. I mellomtiden strømmet det på med jenter for å kysse Robin. Ja, for det er jo en uskreven regel, at i det bruden forlater sin mann, skal jentene opp å kysse brudgommen. Sannelig litt stas det der… spesielt siden jeg ikke viste noe før jeg så bildene to uker etter bryllupet…
I mellomtiden ble jeg utstyrt med mikrofon, og toastmasteren ga beskjed om at han skulle si noe først, så skulle jeg komme inn. Ingen viste fortsatt at jeg skulle noe annet enn på toalettet, så i det toastmasteren begynner å prate, hører vi mumling blant gjestene. “bruden mangler”, “han kan ikke begynne før bruden kommer”.. men så begynner musikken, og da blir det helt stille..
Så til tross for ingen pianospilling, nyskrevet sang og for å ikke nevne debutering med sang offentlig, ble det en minnerik seanse, og reaksjonen til Robin ble akkurat slik jeg forventet og håpte. Han ble rørende glad, og hørte med en gang at sangen var skrevet om.
Og for at ingen skal tro at dette er noen stor sak, så er det kun jeg som synger en sang til min kjære mann av ren kærlighet. Thats it, and its enough.
Bruno Mars – When I was Your Man, ble skrevet om, og fikk ny tittel:
Bruno Mars – Cause you Are My Man
Takket være søsteren min, så klarte jeg å gjennomføre. Hun hadde gitt meg veiledning fra dagen jeg begynte å øve, og sagt kart ifra på hva som ikke var bra og hva som var bra. Hadde det ikke vært for henne, så hadde jeg aldri følt meg så trygg på scenen som jeg gjorde. Hun sto å fulgte med meg under hele sangen, i tilfelle jeg skulle glemme teksten. Hun var jo den eneste som faktisk kunne den nye teksten…!
. . . og siden dette opptaket, så vil Lilja høre på mamman sin synge før hun skal sove på kveldene.. og det er jo koselig, spesielt når hun også vil gaule med på de lyseste tonene..
Første og mest sannsynlig siste sangprestasjon på film for min del!
Flere innlegg om bryllupet finner du i bryllupskategorien min på bloggen HER.
Det er tre timer siden leggetid, og jeg har allerede rukket å telt til 10 opptil flere ganger. I løpet av arbeidsdagen skryter jeg barne opp i skyene, men sannelig går det en liten faen i meg når de spiser opp det lille som er igjen av dagen etter sengetid. Når barnehagedagen er over, er det middag og lek før vi avrunder på badet med sang og tannpuss. Så er vi i gang med den eviglange leggingen. Jeg føler vi har prøvd det meste, men når ingen triks hjelper, så er det lett å bli oppgitt, og heve stemmen. Det er kanskje å være egoistis, men litt mammatid, og ikke minst kjærestetid er noe vi trenger for å fungere her i heimen. Med en liten søtis som murrer på forksjølelse og to gedigne fortenner, og ei tuppe som for tiden ikke er spesielt trøtt, til tross for kutting av dupp på dagtid, er det ikke alltid like lett å være positiv. I kveld, som de siste kveldene de siste ukene, har jeg telt til ti flere ganger, og fortalt meg selv at dette er bare en fase.Jeg HÅPER det er en fase.
Våken snuppe langt på kveld! ! !Nattis fra Ebay – se her –
Ellers så har Lilja merket at hun ikke er alene om å gå i barnehagen. Hun skjønner at Filip ikke skal være med mammsen lengre, og at hun må dele oppmerksomheten også på barnehagen. Han har blitt mer klengete i de siste dagene etter barneagestarten til Filip. Her jobber vi for å dele oppmerksomheten så godt vi kan, og bytter på hvem vi leverer først, og hvem vi henter først. Foreløbig er det nok bare Lilja som skjønner om hun blir hentet først eller sist, men for å gjøre likt, så blir situasjonen vurdert for hver dag.
Veien til og fra barnehagen er også en utfordring, da vi er vant til å ha 5 minutter uten rushtrafikk, til å nå bruke 45 til eller fra barnehagen i rushtrafikk. Lilja er trøtt som en dupp etter barnehagen, og utfordringen ligger i at hun ikke skal sovne. Her har vi utstyrt oss med forksjellig ting i bilen, slik at vi klarer å holde henne våken. Her har vi funnet ut at en boks med bær eller en smoothie i tillegg til en god samtale gjør susen.
27 august 2012 kl 04.00 ble Filip Valentin født. Med sine 47 cm, og 3585 gram var han verdens herligste guttebass. Han var helt perfekt. Etter en litt turbulent fødselstid med Lilja, fikk jeg endelig oppleve det å bli «mamma med en gang», og fikk kjenne på det å få barnet mitt i armene. Jeg husker enda den stolte, glade og ikke minst takknemlige følelsen jeg fikk da jeg kunne holde han. Babyen min.
Søtisen fikk parkdress fra Ticket To Heaven fra Lillemartine.no. Her har Filip pyntet seg i dongribukse og skjorte fra hm, vest fra Phister og Philina, og lue fra Kappahl.
Pakketid!
Det er helt utrolig at dette året allerede er omme. Det at vi har to barnehagebarn og at Filip har blitt ett år er i grunn ikke til å tro. Permisjonstiden er over for lenge siden, og hverdagen har kastet seg over oss alle mann. Med krone på hode og ventende gaver, var Filip en forundret gutt på dagen sin, men som nesten alle andre barn var kake og ballonger en slager, og det så ut til at bursdagsfeiringen var vellykket. Med nye sko, klær og en hel haug av leker, var det absolutt ingen sak å være minstemann og bursdagsbarn! Lilja fikk selvfølgelig være med på moroa, og synes at nye leker var helt topp!
Morgenstund på plattingen. Matboks er faktisk noe vi ikke har, så sølvfolie duger nå om dagen! ! !
Ellers så flyr dagene litt ifra meg for tiden. Vi er på flytte fot, og har beveget oss på vestkanten av Trondheims by, nærmere bestemt Byåsen. Vi har flyttet inn i en leilighet mens vi bygger hus, og er i ferd med å selge rekkehuset vårt på Nidarvoll. Vi har begynt i jobb begge to, og det er herlig å endelig ha tilbake sin høyre hånd. Mye tid går med til rushtrafikk, noe som er en ny opplevelse for oss, da en av oss har vært i permisjon de siste årene (svangerskapspermisjon, fødselspermisjon, mammapermisjon, pappapermisjon? og så på nytt igjen..! ). Derfor er planlegging av dagen er et must for at kabalen skal gå opp, og for at ting skal gå på skinner.
Husprosjektet går fremover, og Robin, Pappa og Håkon (broren min), har jobbet tidlig og sent for å få lagt ferdig isolasjonen innen tidsfristen. Både store og små hjelper til rundt huset når vi kan, og Lilja er blitt en ivrig rydder. Jeg har brukt kveldene på å pakke ut i «den nye leiligheten». Snart ser det faktisk ut som om at vi bor her! ? bortsett fra at vi mangler kjøleskap!
På grunn av at vi IKKE HAR INTERNETT blir det litt i rykk og napp herfra! Forhåpentligvis er jeg tilbake og back on track i løpet av helga!
Følg meg gjerne på instagram: rachelhauan , og se hverdagen vår derfra!
