Når dette innlegget kommer ut, er det akkurat 1 år siden du ble født. Vår fantastiske nydelige lille Linus August. Som nummer 4 i flokken er du utålmodig og lærevillig, har det travelt og er ivrig. Samtidig er du en mammagutt som de tre andre, og liker både kos, sang og dans. Du har lært å gå, ja, nesten løpe, rukket å få 6 tenner, vært på din første sydentur, flydd flere ganger, opplevd Remakulturen på nært hold, og stort sett vært med der det skjer. Du har blitt en “on the go baby” som vil kaller det, som pent nødt må bli med på det som enn måtte skje. Du har alltid et smil om munnen, har en fantastisk latter og øyne som ståler.
Jeg får flashback når jeg ser på bildene, og synes det er både godt og vemodig at min tid som rugemamma er over. En ny epoke er i gang, og vips så er du blitt en stor og voksen mann.
Det er 4 dager igjen til denne karen blir 1 år, og sannelig har han det travelt med å bli stor. De andre barna fikk sine første tenner da de rundet 11 måneder, gikk ikke før de var over året, og pratet gerelt ganske sent. De likte generelt lite avansert mat, og hadde tidlig preferanser på leker. Linus derimot går andre veier, og har rukket å gå i flere uker, fått sin 6 tann, og babler i vei. Selv om ordene ikke er helt på plass, klarer han fint å gjøre seg forstått, og har skjønt at det er vilje og volum som må til for å komme igjennom mengden. Han leker med det som er tilgjengelig, og skal helst være med de største barna. Her ender han ofte opp som “hund” eller en “skrikerunge”, og om han er heldig, får han være “en pappa som ikke kan å si nå”..
Temperamentet har han kanskje arvet av mammsen, og jeg liker å tro at det kan være meget positivt under kontrollerte forhold 😛 Linus er en smørblid kar, som tar livet med ro, og synes ting er greit. Han elsker å bade, synes det er rart å gå naken, og er første baby som fortsatt drikker melk og våkner om natten i en alder av snart 1 år.
Noen ettermiddager er jeg ekstra sliten etter jobb, og det er som regel disse ettermiddagene alle trenger mammaen sin litt ekstra. Er ikke det typisk? De gangene du tenker “det hadde vært godt med en cowboystrekk på sofaen”, så er det så absolutt ikke mulig. Alle vil fortelle, vise frem, leke og kose. Alle skal gjøre det samtidig, helst oppå hverandre. . Noen begynner selvfølgelig å skrike, og ikke nødvendigvis fordi de ikke fikk fortelle eller kose først, men fordi de egentlig hadde fått et sår på barnehagen som de tilfeldigvis kom på akkurat i det de ble lei seg for noe helt annet. Disse situasjonene og avsporingene har vi mange av, og det beste trikset er å svare med samme mynt. For å ta dem bort ifra den masete, klengete og sutrete situasjonen som ofte opsptår, begynner vi å tøyse, danse, snurre eller lage lyder. Ja, vi lager lyder.. ..du skulle bare vist hvor samstemt en gjeng med 6 menneskeapekatter kan høres ut.. 😛
…og omsider blir alle venner, har fått kos, plaster, oppmerksomhet og er mette i magen. De går tilbake til sitt, og så lenge jeg bare er der, får jeg nesten slappet av litt.. ihvertfall i noen sekunder, før en fot streifter ansiktet og en farskete unge har begynt å lage prompelyder på meg. .
…og nei, her er det ikke ryddig til enhver tid,- det er preget av at det bor mange små barn her, og selv om alle er med på “ryddetid” når leken er over, står fortsatt lekene sånn halvveis i stua . .
Det er snart ett år siden Linus ble født, og tiden har mildt sagt gått rasende fort. Mye har skjedd, og vi har opplevd mye i året som har gått. Før Linus ble født, var det allerede mye avction på hjemmebane, så det at det føles ut som at tiden løper forbi meg, er kanksje ikke så rart. Ungene vokser i en reserfart, og det er stadig nye barrierer, trassaldre, oppnåelser, mestringer og prøvelser man kommer ut for. Ofte får jeg spørsmål om hvordan det er å ha fire barn, og hvordan oppmerksomheten deles mellom dem. Hvordan klarer man å dekke behovet til alle, følge opp, og være tilstede for alle. . Det skal jeg komme tilbake til i detalj i et senere innlegg.
Det er snart ett år siden jeg gikk gravid.Ett år, er nesten det lengste kroppen min har gått uten å være gravid. . . . . . . .
Gravidbildene er tatt av Torgrim Melhuus fra Titt Melhuus Fotografene. . På seks år, har jeg 5 graviditeter og 4 friske barn. Det er nesten litt rart, å ikke ha en luring i magen… Litt rart, godt og nytt…
Bilde fra Skansen, hvor vi skimter Munkholmen i forgrunn. Antrekket er fra Iis Woodling, som er designet av fantastiske Siw Elise, en utrolig flink Norsk designer. Kroppen begynner sakte men sikkert å komme tilbake til deler av det den en gang var, og klesskapet fornyes i retningen “normal bekledning”. Undertøysskuffen som er full av ammeBHr som er aaalt for store til de nokså ferdigammede puppene er halvert, og de en gang stramme kjolene som ble brukt under graviditeten, bærer preg av å være strekt i alle retninger. Buksene jeg har spart på siden før Liljas fødsel, i håp om at hoftene kanssje skulle snurpe seg sammen igjen, er nå pakket i en “gi bort sekk til Fretex”, og de sukkersøte toppene, lårkorte kjolene og sylstramme low waist shortsene har måttet bøte med samme skjebne. Jeg har måttet innse at bildene fra da vi var unge, alltid vil være “den gang”, og at nåtiden byr på noe nytt. Og noe nytt kan være så mye. Skremmende nytt og spennende, positivt nytt, og utfordrende. Nytt er bra.
Antrekket er fra Iis Woodling, som er designet av fantastiske Siv Elise, en utrolig flink Norsk designer. Louis Vuitton vesken fikk jeg til min kjøre i 30 års gave <3
Jeg er klar, og ser frem til hva tilværelsen som en 30 år gammel firebarnsmamma vil bringe. Jeg er klar for opp og nedturer, og ikke minst det å nyte familielivet. Per nå er mitt oppdrag som rugekasse over for alltid. Noen ganger er det trist å tenk på, mens andre ganger kunne jeg ikke vært mer ferdig. Jeg elsker babytid, men hater å gå gravid. Jeg elsker disse nydelige barna som har kommet til verden og som gjør meg komplett, men sannelig er de fryktelig irriterende, høylydt, plagsomme og uoppdragne til tider også.. Sammen ser vi frem til å bare nyte, oppleve, erfare og leve.
Etter en fuktig helg, og relativt laber form, var det godt å komme seg ut på søndag. Vi tok med oss både pulk, ski, akebrett og akematte, og lekte oss i bakken sammen med Sonja, Stephan og Celina. Med boller i sekken, pølser på termos og hjemmelaget kakao ble det noen deilige timer ute, før snøen dalte så tett at det å ake ikke ble en like positiv opplevelse som den hadde vært tidligere.
Det handler om å komme seg ned på gulvet og leke med barna. Ungene elsker at vi setter oss ned og virkelig leker med dem. Nå for tiden er det LEGO som er førstevalget, og alle mann er på byggeplassen..! Ofte bytter de på om det er duplo eller lego som bygges..
TIPS: dersom du ønsker å kjøpe billig lego her i Trondheim, bør du ta en tur til Fretex på Nardo. Der har de masse masse leker, bøker og klær, og selger blant annet store kasser med lego og duplo SUPERBILLIG. Det er snakk om lego for mange mange penger til bare noen hundringser..!
..jeg blir plassert i midten så jeg klarer å hjelpe alle sammen… 😛
Her i huset er det tomler opp! og skal sannelig innom Fretex flere ganger før det kjøpes noe nytt..! Snart skal de to eldste får være med å plukke seg ut nye bøker til nattahistorier. DET er stas. Og når man kan kjøpe helt fine bøker til bare 19 kr er jo det supert, og helt innafor..! Gjør en gor gjerning du også, kjøp brukt 🙂
Sånn inn i mellom, er jeg på randen til sammenbrudd. Søvnsammenbrudd.
Det å ha fullbookede dager som starter tidlig på morningen, samtidig som man har unger som ikke vil sove, er en fryktelig dårlig kombinasjon over lengre tid. Som småbarnsmamma har jeg satt meg selv i situasjonen, og vet at lite søvn er noe som kommer med småbarnspakken. Nå som vi har fire slike småbarnspakker i hus, skulle det i grunn bare mangle at det tærer litt på søvnen til mor. Det hadde jo vært for godt til å være sant, dersom man kunne fått sove en natt eller to, sånn helt alene, uten noe forstyrrelser. . .
Som firebarnsmamma til mange små, begynner jeg nå å kjenne på det at jeg har sovet fryktelig lite de siste årene. Det går fint, og kroppen har vent seg til det, men noen ganger – bare noen – kjenner jeg at det hadde vært så godt med sovende barn. Bare noen netter i strekk, liksom! Spesielt i desember da vi jobber ekstremt mye, og i tillegg har hatt fire barn som har rullert på å være syke og hjemme fra barnehagen, og familie rundt oss som har vært dårlige og i tillegg vært dårlig selv, kjenner jeg at søvn har vært en mangelvare. Januar har liksom startet med underskudd.
Vi har i grunn alltid vært heldige når det kommer til leggerutiner, og har faste rutiner på morgen og kveld. Alle barna følger de samme rutinene, og alle legger seg stort sett til samme tid, men har noe ulike leggemønster ut ifra hva barna liker. Filip liker å bli strøket på ryggen, Lilja liker at vi prater sammen, Fiola vil bare sove og Linus vil ha kos og melk. De er alle forskjellige, og vi synes det er viktig å se dem hver for seg. Og det er heller ikke her det starter. Alle legger seg, og det blir stille. Stille i ca 10 minutter, noen ganger lengre.
Så begynner kveldens evige kamp. Lilja vil ikke sove.
Hun vil bare være med meg. Hun er ikke redd, ikke tørst, ikke sulten og må ikke på do. Hun vil bare ha kos. Og hun får kos. Lange gode klemmer, vi snakker sammen, planlegger, ser fremmover, snakker om ting vi har gjort, og er sammen, bare vi to. Men det blir aldri nok. Hun blir sint, og høylytt dersom hun må tilbake på rommet. Hun vekker de andre barna som sover, og lager et rabalder uten like, dersom hun ikke får sove i vår seng. Sier hun ikke får til å sove, og at hun kommer til å rope og hyle dersom hun må tilbake på rommet sitt. Noen ganger gir vi etter for roens skyld, andre ganger må vi være strenge og konsekvente. Noen ganger prøver vi med kompromiss. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Ofte går vi tilbake på rommet med henne mellom 5-15 ganger før vi legger oss på kvelden. Etter at vi har lagt oss, står hun fortsatt opp med jevne mellomrom gjennom hele natten, og er lys våken når jeg skal stå opp 05.30. Da har hun sovet max 3 timer i strekk, og vært våken mange mange ganger i løpet av kvelden og natten. Dersom hun får ligge inntil meg, kan hun sove hele natten. Det kan jo umulig være normalt? Eller?
..Og hva skal vi gjøre? Hun sier hun trenger mammaen sin, hun vil bare ha en klem. Hvor mye er det å be om, liksom?
..i fornøyd frøken som fikk ligge sammen mammsen.. Hun har gått fra å ligge på rom alene, til å dele rom med Filip. Vi har prøvd med og uten lys, lite og mye klær, åpen og lukket dør, bytte av seng, med og uten bamse, klokke, eventyr og lesing, belønningssystem, mm…
Vi prøvde belønningssystem stjernedryss som fungerte i en periode, men plutselig var hun tilbake i gamle vaner igjen..
Da hun var mindre hadde vi en fase med nattskrekk. Hun våknet i løpet av kvelden, og var hysterisk. vi fikk ikke kontakt me henne, og vi fikk verken snakke med eller røre henne. Hun var i en form for transe. Tydeligvis en tilstand mange barn får, og som går over etterhvert. Hos oss kommer den og går, men har blitt bedre med årene.
Liljas barnerom – som Fiola har tatt over, og Lilja har flyttet inn til Filip.. . . . og de gangene Lilja endelig sover, har hun bråket så mye at minimum et av de andre barna har våknet, og vi må begynne på nye runder med dem. Heldigvis klarer de å sovne lett igjen, men det er klart at dette begynner å slite på oss som foreldre også. Kveldene blir “ødelagte”, og nettene blir slitsomme, og det lille man i utgangspunktet kunne fått av søvn, fordufter. .
Er det noen som har vært bort i noe lignende? Eller har tips å komme med?
Konkurranse avsluttet Da vi kom hjem fra barnehagen i dag, tente vi i peisen og tok på oss nattiser alle mann. Det er lov til å kose seg litt ekstra når kulden sniker seg på slik den har gjort de siste dagene. Ungene elsker når vi legger utover skinn og tepper på gulvet, og lager en stor deilig koseseng. Her kan vi ligge lenge å snakke om hva vi har gjort i dag, og hva resten av uka bringer. Stillheten er det kanksje ikke så mye å si på, fordi minimum 1 av 4 har absolutt ikke tenkt å være stille eller rolig, så det er bare å regne med at en fot eller kropp kommer deisende midt inn i idyllen sånn plutselig. Men koselig er det ihvertfall..
Når det er så kaldt som det er ute nå, minner deg meg om innedager på hytta da vi var små. Vi spilte spill og koste oss med kakao og boller. Ofte måtte vi være ute litt først, men så var det lange ettermiddager med spilling. God gammeldags B R E T T S P I L L .
I romjula hadde vi en skikkelig spilldag. Ungene har fått teste ut brettspillet Loopin’ Louie gjennom den store spillgiganten TacTic. Det ble en suksess, og vekte konkurranseinstinktet i både store og små. Dette spillet gikk ut på å ikke la Louie i helekopteret få tak i kyllingmyntene vi hadde i båsen vår. For å dytte Louie bort ifra myntene måtte man trykke på et opp slika t flyet hans fikk fart, og tok en annen retning. Her gjaldt dedt å følge med, for sannelig var det noen som var sulten på hønsemynter..! sjekk deres Facebookside HER.
.. dett spilelt er bare et av mange mange favoritter hos spillgiganten Tactic
Dere kan se flere spill i bruk på facebooksiden deres, TID SAMMEN, og få inspirasjon til nye spennende spill som kan være interessant nå som spillsesongen er på vei. Vinteren er spilltid, både hjemme og på hytta!. Ellers er min favoritt Alias.
Det er bare dager til det store startskuddet for årets gode start. Her i huset er skapene propp fulle av godsaker, og det skal holde hardt å komme seg over det første største sukkersuget. Together we cant be strong? Motivasjonen pleier ofte å komme i jula. NÅ, liksom, NÅ skal vi bli sunne og starte på nytt. . . i år også! Å joda, jeg er en av de i år også jeg, som skal starte på nytt, kaste alt det usunne og fylle skapene med fiber og sånnt. Ihvertfall litt.. sånn nesten.
For min del handler det om motivasjonen. Den MÅ være der, hvis ikke gidder jeg ikke. Ofte starter jeg med å investere i treningsklær. Det skal sies at jeg elsker treningsklær, og synes et er mye morsommere å kjøpe det fremfor mye annet!
Her har jeg samlet mine favoritter til en pangstart på januar og en ny start!
OBS OBS OBS: opptil 70 % på salg hos ellos.no NÅ! og 25 % på HELE kjøpet ved bruk av kodeord: 355404
Tilbudet kan brukes en gang per kundemedlem, og gjelder nybestilling av klær, sko, møbler, hjemmetekstil, innendørsbelysning, tapeter og tepper på Ellos. an ikke kombineres med andre tilbud. Kan ikke brukes på “design by”. UGG, Odd Molly, SPANX, Vagabond og Odd Molly home.
Desember er en pyton måned med tanke på tid. Det at jeg for første år på lenge er tilbake i fulls tilling, rett inn i juletider i butikken, og det UTEN my wing man, er både rart og utfordrende. Fra vi stengte butikken 22 oktober i år, til nå, har det gått i ett. Jeg har vært på jobb i snitt 15 timer stort sett hver dag siden den dagen, og de få pustehullene som har vært, har jeg fylt med juleforberedelser. Siste pakke ble både kjøpt og pakket inn på julaften, og i løpet av desember måned fikk vi sannelig også gjort en god del koselige ting inn i mellom jobbingen, og alle rundene med syke barn.
Vår førjulstid har vært fin til tross for at jeg har vært litt mer fraværende enn det ungene har vært vant til. Vi har bakt, pyntet, sunget, malt, pakket, shoppet, spist, lekt, gledet og hatt det morsomt. Barna har deltatt i bakingen, og av tradisjon må det alltid lages noe til de flotte menneskene i barnehagen, så denne gangen ble det hjemmelagede fløtekarameller og havreflarn på glass. Enkelt og helt topp gave. Pepperkakebakingen ble unnagjort når en søteste Alicia overnattet hos Lilja, og runde to og tre med karameller foregikk på nattestid..
Adventskalenderen, som til tider var ganske pakkeløs, var et samarbeid mellom mamma og julenissen. Ungene skjønte godt at julenissen ikke kunne komme til dem med pakker hver dag, og konkluderte med at mammsen var en treig pakkeordner. Jammenmeisann, men pakker ble det – selv om jeg ofte våknet med et gisp om at jeg hadde glemt å pakke inn neste dags adventsluke. Ofte er det et hint til en utflukt eller et gjøremål i pakkene, andre ganger noe ekstra til matpakken, en tyggis eller tingde likevell trenger, som feks truser. . Et hint kunne være batterier til lommelykta – som indikerte på at vi skulle på lommelykt tur. Her allierte vi oss med flere som ble med på lommelykttur. Det var stas. Ellers ble pepperkakehuset satt sammen og pyntet, Nisseklærne kunne endelig benyttes på barnehagens nissefest, brevet til nissen ble skrevet, og mammas kakerøre måtte alltid testes ut av tre proffesjonelle smakere.
Førjulstiden består av mye moro, og mye kommer ut av adventskalenderen. Jeg tok med meg de to eldste på kino for å se Snekker Andersens Jul, og Lilja fikk bli med på teater ås e Plutti Plutti Pott. Det vekte gamle minner, og må fra nå av bli en tradisjon! Det er så koselig..! Vi tok oss tid til å dra i pirbadet med tre av fire, og har sett amnge fine julefilmer sammen i førjulstiden. Her likte de Polarekspresse og Arthurs Julerace veldig godt..! Vi har laget julepynt av leire, som vi etterpå har pyntet og pakket inn til resten av slekta 😉
Julekortene ble som vanlig sendt ut i siste juleuke, og ankom de fleste innen julekvelden. Og som nevnt i tidligere innlegg, er det sannelig en kunst å få disse fire søte små til å se inn i kamera, samtidig, uten at vi voksne skal gjøre oss til eller lager lyder. Selvfølgelig ble det noen forsøk, – om ikke mange, – men sannelig ble det julekort og mye moro..!
Søndagene gikk, lysene ble tente, og snøen både kom og gikk. Juletreet ble pyntet rekordtidlig for at vi i det hele tatt skulle få tid til å gjøre det sammen. Det var utrolig koselig pynte litt tidligere enn hva vi er vant til, og ungene synes det var helt topp å dykke ned i de store juleeskene for å se alt jeg hadde spart på fra i fjor..og året før der, og før der osv.. !
Huset luktet omsider nyvasket, og selv om jeg ikke skal ha på meg all æren selv, kan man trygt sia t vi kom i mål i år også.
Julestemningen snek seg sakte men sikkert på, grøt ble det spist opptil flere ganger. På lille julaften, i tradisjons tro, hadde jeg jobbet lenge som vanlig, og kom hjem til disse fine, for å spise grøt med mandel, og se julefilm. Vi feiret at juleferien var i gang, og at vi skulel tilbringe noen dager sammen, uten jobb.
Julemorgenen kom, og de etterlegtede store pakkene som hadde hengt på adventskalenderen skulle endelig åpnes. Der lå det myke, deilige morgenkåper til alle mann. Hele julemorgenen koste vi oss i nattis og morgenkåpe, og spiste frokost akkurat når det passet oss. Vi så film, lekte og forberedte huset til julemiddag noen timer senere.
Med 15 mann til bords på julaften, ble det liv i heimen. Selv om de fleste av de besøkende var i drlig form, ble det en flott julekveld. Støynivået var der det pleier å være, og ungene var ivrige som aldri før. Vi hadde vært snille alle som en, for makan til pakker har vi aldri sett.
Hvert år er pakkene borte fra treet liek raskt som de kom seg dit, og år etter år, sier jeg til emg selv,a t jeg må huske åt a bilder av det fine treet i dagslys. Men husker jeg det? Neida.. da har man så mye annet å tenke på, så det får bli til neste år, tenker jeg! 😛
