Helgemorro!

Det er sannelig søndag igjen, og for mange er det en bedre søndag enn vanlig. Det er jo PÅSKE, og mange heldige der ute har tatt seg langrfi. Mange nyter allerede skiturer på fjellet og roser i kinnene. Planen her i familien er også å reise på hytta, men det skjer ikke før etter Robin er ferdig på jobb på onsdag. Da blir det familiekos med HELE familien. Søskenene mine, Ronja & Håkon, har tatt turen hjem til iskalde snøfylte Trondheim, og lagt Oslos “smertefulle” varme bak seg.

På lørdag besøkte vi farfar, før vi tok turen videre til byen. På grunn av to stk blakke søstre, ble det lite med handling, så etter to bananer og et par plagg på salg, var tiden min over, og jeg skulle videre i selskap. Arna, mormoren til Robin, fylte 80 år i år, og det skulle feires med overraskelsesfest for henne.
Det ble en suksess, og Arna var meget fornøyd 🙂

 

Lørdagskvelden endte på sofaen med potetgull og strikking !

 

På søndag ble det hundestell og besøk av Sonja. Lilo skal på en ukes feriekoloni, så da måtte han være ren og pen til utflukten. Etter det fikk jeg besøk av Sonja som skulle holde meg med selskap mens guttene var ute for å dykke. Vi lagde DEEEILIG horn fylt med ost og skinke, og toppet det hele med en saftig gulrotkake!

 

 

og i dag, MANDAG, venter jeg bare på at klokken skal bli 09.30 og det er klart for UL!!!

PlayTime

I dag har Lilja og jeg laget havregrøt til frokost.
Jeg lagde mat, mens Lilja ryddet i kjøkkenskuffene!

Så hadde vi playtime på stuegulvet, før vi tok en snartur til IKEA.

Det skal ikke stå på været her i Trondheim for tiden. i dag ahr det regnet, snødd, sluddet og vært sol… Så da de få solglimtene tittet frem, tok vi med oss vofsene ut på tur med nysykkelen til Lilja. DET var stas! Hun hylte og hujet hele turen! De forbigående bare lo:P

SUPERFORNØYD med sykkelen sin!

Etter sykkelturen tok vi en tur på lekeplassen, men da kom sluddet tilbake,
så vi fortsatte leken innendørs!

 

 

Bilder i båt-tau på stua..

Det er vell noen ganger i året jeg får “ånden” over meg og min kreative side setter igang. Denne gangen har jeg endret på bildeveggen min. Det ble ikke noe før bilde, men jeg ble ganske fornøyd med resultatet.
Jeg ble ikke helt ferdig, men foreløbig ble dette resultatet:


EGENTLIG så skal jeg ha tre remser med tau, og bildene litt lengre ned fra knutene på tauet. Men jeg gikk tom for tau, og da måtte det bare bli slik. Ellers så har jeg bært ned den hvite benken fra soverommet – der gjorde den jo ingen nytte.
Nå har jeg ihvertfall en plass å ha pynt på som ikke Lilja kan plukke på!

Robin kom hjem med påskepynt til meg. Han hadde til og med sett seg ut hvor den skulle stå… nemlig på den “nye” benken.

 

Hvilke planer har dere for påsken?

Får barna deres påskeegg, i såfall, hva har dere oppi?

 

 

Barnerom-inspirasjon…

Det finnes utallige kreative og inspirerende blogger der ute med tips og triks til barnerommet. . og jeg faller for det hver gang. Jeg blir like engasjert og inspirert, og setter igang med planleggingen. Denne gangen har jeg blitt inspirert til å lage billige kreative hyller på barnerommet. Lilja har nemlig ingen hyller for å sette feks bøker.

Nå har det seg slik at jeg har ikke begynt enda, men i hodet mitt så blir det veldig bra…!

Jeg har kjøpt to billige trehyller på IKEA til rundt 30 kr pr stk, og bestilt meg gratis tapetprøver HER. Disse prøvene er ganske små, men holder til mitt bruk. Skal man bruke lit mer, kan man få tilsendt tost k gratis prøver på ca 1 meter HERFRA.

Resultatet kommer når jeg har funnet ut hvordan jeg vil ha mitt prodjekt..!

Dette er fargene jeg har fått prøver på hittil….

Eller så har jeg fått strikkedilla igjen! Begynt å strikke ny kjole til lilja, og etter helga må jeg nok kjøpe garn så jeg kan begynne å strikke til lillebabyen!

Denne gangen blir det ROSA og TURKISE kjole… ikke helt heldig med bordene, men det fikk så være!!

 

Har du tips eller oppskrifter til noe jeg kan strikke?

Hjemmeryddedag…

Det var sannelig på tide at jeg holdt meg hjemme for å ta i et tak. Jeg hadde en lang lang liste som skulle være ferdig innen Robin kom hjem fra jobb!

  • Støvsuge 2 etg
  • Vaske 2 etg
  • Vaske trapp
  • Vaske badet
  • Fikse vaskemaskin + vaske klær
  • Brette klær + legge på plass (…ca 3 stamper med klær!!)
  • Støvsuge 1 etg
  • Tur med hundene
  • Lage middag
  • Endre bildeveggen min til slike tau med bilder
  • Bære ned kommode fra soverom til stue
  • Bestille frisørtime
  • Melde på hundene på hundeutstilling
  • Lese av strømmen
  • Handle
  • Lage BellyBand til Lilo

Lilja koser seg med frukt.
Her har jeg kuttet 4stk druer, 1/2 plumme, 4 stk bringebær, 4 stk store blåbær i små biter.

Det ble stabburets kjøttkaker til middag!

…så dagen var over før den hadde startet. Heldigvis er det ikke mye som gjenstår, men det får faktisk vente til i morgen. Nå skal jeg ta en vellfortjent timeout på sofaen med nyyydelige plummer!

 

Vaffeldagen feires med herlige mammaer og nydelige små!

Det er ingen tilfeldighet at Vaffeldagen faller på navedagen til Maria som har bedt oss i barselgruppa hjem på mammasladring og småkos!

Det blir desverre færre og færre møter, men vi er ganske sikre på at vi er den barselgruppa i trondheim som har hengt sammen mest i de siste månedene, og vil fortsette å henge sammen. Vi er alle enige i at både store og små har veldig godt av denne skravlesosialiseringen.  – og ikke minst all den gode maten! ! !

Det er utrolig hvordan de utvikler seg. En av dem GÅR allerede i en alder av 10 måneder, og resten er på full fart etter. De ser ut til å trives sammen og leker godt. Spesielt er det spennende med nye leker, andres smukk og mye god mat rundt bordet. Flere av dem danser hvis vi ber dem om det, og vinker når man sier hade.

 

…det går fort! SÅ ALT FOR FORT!!!! – bare 3 uker til 100% jobb…!

Snavvelmoms!!

Det er utrolig hva som skjer for tiden. Det er slutt på grøt og den slags, nå er det bare voksenmat som duger, og det i store mengder. Til frokost spiser Lilja hele 2 brødskiver (uten skorper) , og i går spiste hun en HEL ostesnitzel til middag!!! Hjelpes….!

Ryddedag!

Noe av det værste jeg vet, er å rydde klær. I flere dager har jeg utsatt å rydde bort de klærne som ikke passer Lilja lengre, og endelig har jeg fått ut fingern og blitt ferdig. Før den tid gikk vi oss en tur til morfaren til Lilja, og en laaaang tur på butikken.. . .

hihi…hver gang hun spiser så dingler hun sånn med beina!


Leketid mens mamma bretter klær…! (…buksen er fra Thailand)


Vi lagde fiskeboller til middag. . . . og det er UMULIG å spise eller drikke noe, uten at hun vil smake..
Sjokomelk falt i smak!
I dag ble det kveldsmat i nattesen på kjøkkenbenken!


Hvorfor er jeg en mammablogger?

Etter artikkelen i Adresseavisen og Aftenposten på lørdag, har selvfølgeig antall besøkende her inne steget, og med det fører det også med seg flere kommentarer og spørsmål. Jeg har nok gjort meg opp en mening om at spørsmålene kommer fra personer som ikke leser denne bloggen fast, men som har tatt turen innom nettopp pga artikkelen og av ren nysgjerrighet.

“…..hvem er denne jenta som offentliggjør livet til datteren sin, og hvorfor gjør hun det?”

Det er både vanskelig og enkelt å svare på spørsmålene som kommer, men ikke minst krevende. Jeg må innrømme at jeg er litt redd for å ordlegge meg feil. Jeg liker best å snakke i virkeligheten jeg.

En påstand om at mammabloggere bruker barna for å fronte seg selv og for å bygge en perfekt fasade rundt livene sine, får meg til å bli smålig irritert. . Det er sant at de mødre som blogger, inkludert meg, ikke legger ut bilder av barna når de er lei seg, syke, gretne/sinte, nakne, eller i “unormale” situasjoner, men hva har det med fasadebygging å gjøre? Grunnen til at det kun er de smilende, glade og morsomme bildene som blir lagt ut er jo nettopp fordi vi ikke ønsker å vise frem ungene våre slik.
SELVFØLGELIG er de slik! Altså, gretne, sinte, sure, syke osv…!

Det er jo ikke slik at vi mammabloggere er så mye bedre mødre fordi vi bare har smilende barn, eller har så mye bedre liv fordi vi forteller om gledene i livene våre. Men vi VELGER å skrive om og legge vekt på de POSITIVE tingene.

Jeg har fått spørsmål angående privatlivet til Lilja.  Jeg har selv skrevet og sagt at Lilja er ei “offentlig” jente, og at det kommer hun til å forbli. Men det betyr ikke at hun ikke har et privatliv. Dere får ta del i noe, men det er stunder, situasjoner, tanker, hendelser og hverdagslige ting jeg ikke deler. Det er mye som er privat, selv for en mammablogger og hennes 9 mnd baby. Dere får ta del i overflaten, og av og til glimter vi til med noe fra “behind the scenes”, men da er det fordi vi har lyst til å dele det.
Ikke fordi jeg føler jeg må for å oppnå noe.

Men HVORFOR blogger jeg?

Jeg begynte å blogge i 2006 da jeg og Robin skulle flytte til Oslo for å gå skole. Jeg er ikke spesielt glad i å snakke i telefonenen, så for å slippe bekymringstelefonene fra mamma, begynte jeg å legge ut bilder fra hverdagen i Oslo. Etterhvert ble det flere som stakk innom bloggen, men mest venner og familie. Ettersom årene gikk, flyttet vi hjem, og fikk jobb i Rema 1000. Jeg ble kjøpmann, og en artikkel i Byavisa om Norges yngste kjøpkvinne ble publisert. Det førte nok til at noen ble nysgjerrige, og tok saken i egne hender, og søkte meg opp på nett. Etter denne artikkelen tilegnet jeg meg noen flere lesere, og disse tror jeg var mest interessert i å se hvordan jeg gjorde det som kjøpmann. Ja, for fra og med da var min hverdag på en remabutikk. Fra morgen til kveld. Jeg og Robin jobbet sammen, i samme butikk. De første årene som kjøpmann er tøffe, og det er MYE jobbing, og det ble fint lite tid til både venner og familie. Da ble bloggen flittig brukt til oppdateringer på de på hjemmefronten med oppussing av hus, hunder, utstillinger, butikk og diverse. Det var da som nå en slags dagbok.  Etter hvert som tiden gikk fikk vi TO hunder, og flere hundeentusiaster tok turen innom bloggen. 13 november 2009 fridde Robin, og jeg blogget om planlegging av giftemål, noe som igjen førte til flere og andre lesere. Verken kommende bruder, hundeentusiaster, remakjøpmenn eller interessen for oppussing var spesielt store lesergrupper, men da jeg ble gravid, skjøt lesertallene fart. Vi hadde prøvd i over 1 år, og hadde ikke fortalt det til noen. Ingen viste om graviditeten, men da boblen først sprakk hos foreldrene våre, klarte vi ikke holde den herlige nyheten for oss selv. Det måtte deles. Nok en positiv hendelse i livet vårt som vi ønsket å dele med alle. Vi var så stolte over at vi skulle bli foreldre. ALLE fikk vite det. Jeg blogget om magen, frøet, jenta, babyen… Jeg blogget om de positive tingene, og det som hører graviditeten med. Lilja kom til verden uten liv, og jeg brukte bloggen som terapi. Dagene etter en fødsel er fylte med spørsmål fra familie og venner. Gikk det bra? Bilde? osv..Vår fødsel var ikke som alle andre, og det er nok mange lesere som ikke har lest fødselshistorien min, og som enda ikke skjøner min glede over at vi faktisk har en datter i dag. Istede for å svare på de utallige meldingene som tikket inn timene etter fødselen, valgte jeg å la alt ligge, og heller skrive et samlet innlegg på bloggen. For den som leser dette eller har lest, føler jeg det var fra hjertet, men ikke i rota. Vi fikk mange lesere etter fødselen, og disse tror jeg vi har beholdt frem til nå. Jeg tror at mine lesere er glade i lilja, og bryr seg. Jeg er så godtroende at jeg tror at de som er innom min blogg gjør det fordi de bryr seg og er interessert. ..fordi du MÅ jo ikke?
Det gikk bra med Lilja. Nesten 2 uker på sykehuset, og vi fikk reise hjem. Bloggingen fortsatte. Skrytebilder fra hu mor. Det var så fantastiskå kunen vise henne frem. Mirakelungen. Det å kunne dele solskinnhistorien. Deilig! Jeg fortsatte med bilder, utviklingen hennes, vekt og lengde. Det gikk fra mye skrift til flere bilder. Mindre skrift, flere bilder. Jeg ble en mamamblogger. Om det var frivillig eller en bås jeg ble satt i fordi jeg skrev om barnet mitt, det vet jeg ikke…Ofte sier bilder mer enn ord. Bildene jeg har lagt ut mener jeg av hele mitt mammahjerte er positive, og ihvertfall positivt ment. Jeg har ingen behov for å fremme meg selv gjennom barnet mitt. Det klarer jeg fint på egenhånd. Jeg blogger om meg selv, om familien min og ikke minst solstrålen min fordi jeg er stolt.STOLT!

Fordi jeg er så sinnsykt stolt…

Jeg ser ikke for meg at blogging blir min ting når jeg begynner å dra på årene, så det at ungene mine skal vokse opp med mamma som blogger, ser jeg ikke for meg. Men per nå så vil jeg fortsette å fortelle om gledene i hverdagen vår 🙂

(les pappabloggeren Steinars innlegg om artikkelen HER)

 

Rachel