Noen ganger gjør de det. Dagene, altså. Andre ganger ikke. Men i dag, er den sykt lang. Jeg skal egentlig ikke noe, men dagen er likevell stappfull. Jeg står opp med det som til vanlig kalles maxpuls, og før jeg har rukket å få i meg dagens første banan, har både førstesiden på VG truffet meg i trynet flere ganger, jeg har rast sammen en hel vogn med plummer, glemt å bestille blomster, og trippelbooket et møte fordi jeg “egentlig ikke skulle noe spesielt”, og vurdert “rachels tilstand” flere ganger. . Skrittelleren min viser 7000 skritt før jeg har rukket å åpne butikken kl 07.
Hverdagen min er ofte slik. Og jeg liker den. Vi er som regel venner. Jeg og hverdagen. Vi har våre uenigheter, oppturer og neturer, men sammen er vi ofte dynamitt. Den gir meg tid til å ikke eksplodere, knekke sammen eller falle i grus. . ikke alle løfter deg opp, men min hverdag gjør det.
Den gir meg lov til å stoppe opp, å lene hodet inn mot veggen, og lar ørene mine fylles med musikk fra min nyeste spotify liste. Tankene har for lengst forlatt nåtiden, og jeg har beveget meg inn i dagens frisone. Der ingen dømmer, krever, maser, skuffer eller forventer. Jeg er ikke sjef, ikke mamma, kone, kjæreste, eldst, minst, venninne eller venn. Bare meg. Helt for meg selv. Noen ganger trenger man det. Å være helt alene.Jeg MÅ det. For å ikke eksplodere, knekke sammen eller falle i grus. Jeg kan liksom ikke bare gi opp!
I need me! ….egoistisk? – men helt sant…!
Jeg drømmer meg bort.
Har du noen ganger drømt deg bort, og latt deg selv glemme hverdagens virkelighet, plikter og roller? Ofte beveger jeg meg inn i “roller” eller “hendelser” som til vanlig ikke er lov, eller som kanksje ikke er helt “normalen, eller voksent” nok. En dagdrøm kan utgjøre stor forskjell. Ihvertfall for meg. Det å “oppnå” noe på bare noen sekunder er en magisk følelse. Barnslig eller voksen, who cares? Fra en pall bakerst på lageret, med en ørepropp i øret, skal det bare sekunder til før jeg har hentet litt energi, roet kroppen nok til å gjennomføre, prestere, og oppnå det som forventes, og puttet smilet tilbake på plass.
Kanskje har du noen favorittscener du trekker litt ektra på smilebåndet av, og tenker forsiktig *enn om jeg faktisk hadde turt å gjøre det der*. Noe er kanskje for “flaut” å si høyt, andre ting er nesten litt skummelt å tenke. Jeg har mange slike tanker. Både flaue, skumle, fine, glade, og gale.. .
Det er lov, og det beste, er at du ikke trenger å dele dem med noen. ..
Jeg og hverdagen trenger dagdrømmer for å fungere. For å kunne være meg.
De fleste av oss har kanskje en eller flere filmer dere husker fra da dere var små? Jeg husket vi hadde mange VHS kasetter undertv benken, og at det var ekstremt stas å få se på film. Det var ikke slik det er i dag, der man har tilgang fra både ipad, pc, tv og helt uavhengig av hvor man er i verden. Nå kan det meste lastet ned eller taes opp på decoderen, og de gode gamle filmene har nok set dagens siste lys.
Men selv om VHS tiden er over, lever filmene videre. Disnayklassikere som Løvenes Konge, Pocahontas, Askepott, Tornerose og de syv dvergene, Skjønnheten og Udyret, og Rapunsell er bare noen få av filmene som også våre barn har fått et forhold til, og som stadig kommer i nye varianter.
Dagens tips er TV – serien “To på rømmen” som starter allerede i morgen LØRDAG 7 okt. kl 08 på DISNEY JUNIOR.
“To på rømmen-serien” utspiller seg i tiden etter Disneys kinosuksess “To på rømmen” (2010), og oppfølgeren har en morsom vri på det klassiske eventyret. Lykkelig alle sine dager ble nemlig ikke helt slik Rapunsel hadde drømt om. Mens Eugene føler seg hjemme i sitt nye liv, i kongelig luksus, overveldes Rapunsel av nye forpliktelser. Hun velger å stikke av med venninnen Cassandra ut på nye eventyr. De norske stemmene til Rapunsel og Eugene gjøres også denne gangen av Marion Ravn og Christian Ingebrigtsen (tidligere kjent som Flynn Rider).
Etter suskessen med oppfølgerserien til Løvenes Konge, som heter Løvenes Garde, har vi full tro på at “To på rømmen” er en serie ungene vil like godt. Vi har sett filmen flere ganger, og kjenner god karakterene i filmen.
Vi er oppe tidlig på morningen, og skal få med oss premieren i morgen tidlig!
Det er noe helt fantastisk med det å ha søsken. Selv har jeg to, og de har gitt meg mye opp gjennom årene. Vi har nok ikke alltid vært bestevenner, og kan nok avskrive flere år med krangling, men sammen har vi også opplevd mye og hatt det mye morsomt. I dag har vi et veldig godt forhold, både med hverandre, men også resten av familien. Da jeg var yngre, ønsket jeg at det hadde vært litt kortere tid mellom oss, slik at vi kanskje var litt mer på samme planet i ungdomsårene. Derfor ble det naturlig for oss at våre barn skulle komme tett. Det var nok ikke helt planlagt at man ikke skulle rekke å trekke pusten før nestemann var på vei, men det at de skulle vokse opp med noen å leke med var en baktanke. Vi har blitt en stor familie, noe jeg kun ser på som positivt. Vi har fire tette barn som har utrolig stort glede av hverandre. De strekker seg etter hverandre, og har store som små blitt veldig flinke på både omsorg og empati.
Vi er heldige å har to av hver, født anenhver. Ofte leker de sammen, noen ganger blander de, og noen ganger grupperes det på stor og liten. Alt ettersom aktivitet, tempo, lengde, grad av morsomhet osv. Linus tror ofte han er like stor som storerbor, noe Filip kan føle på som litt plagsomt. Det er ofte ikke langt mellom glede og tårer, og ofte er bagateller store verdensproblem. Men tydeligvis har alt sin sjarm, og jeg blir sannelig ikke mettet av disse skjønningene..
Noen mennesker får alt til å virke så enkelt. Alt er liksom en lek. Så lett.
Her i huset er det absolutt ikke slik. Jeg kjenner jeg blir frustrert helt innerst i kroppen når ungene ikke liker, ikke vil smake,eller ikke vil ha middag.
“Det er lurt å etablere rutiner ved matbordet, spise ved en fast plass, bruke innestemme, og være fast bestemt på å sitte på stolen mens man spiser, er tipsene man får når man googler “barn ved matbordet”. ” Etter å ha lest flere artikler, sitter jeg igjen med en følelse av å gjøre alt rikig, men samtidig feile totalt. How come? …for å være ærlig så synes jeg kombinasjonen av unger med mark i kroppen, som ikke vil ha mat, og som hyler fordi det som står på bordet ikke er favoritten, er vanskelig å ikke heve stemmen over. .Det søren meg vanskelig å være pedagogisk korrekt til enhver tid, og det som kanskje fungerer til de som har skrevet disse artiklene, fungerer altså ikke hos oss…! Jeg blir frustrert.. Do you blame me?
Videre står det at man må la barna velge selv, ikke la dem sitte igjen ved matbordet for å spise mat, og la dem få lov til å “ikke like”. Det anbefales å fokusere på de positive tingene under måltidet, og heller prøve på nytt senere. – og noe er jeg enig i. Barn er ekstremt utholdende når det kommer til matvilje. Men som mamma blir jeg frustrert og oppgitt. Fordi, vi blir fortalt å ha klare retningslinjer for barna våre. Vi må ha sunne og gode måltider, slik at de får i seg de riktige vitaminene, og vokser seg store og sterke. Vi skal være konsekvente, vi skal veilede og lære. Men selv hvor mye gulerot jeg spiser foran Fiola, er et godt gulerotspiserforbilde, hvor positivt jeg snakker om denne guleroten, eller hvor mange varianter jeg har laget den i, så nektes det å spise. Selv om jeg har ventet i dager og uker for å prøve på nytt, nekter hun. “Mamma, æ spise den neste gang sjø”, sier hun.Vi starter alltid her. Rolig og behersket, med innestemme, men etterhvert som de andre blir ferdige, og maten fortsatt ikke er rørt, og hun forstår at hun må smake på maten, blir det et kaos uten like. Dermed faller også matroen, den rolige beherskede stemmen, og lydnivået i grus. Det trenger ikke være en gulerot, men hvilken som helst ting som ikke er fra topplista.
Så er det da greit å la barna ikke smake? Er det greit å alltid la dem slippe unna?
For oss som har fire små barn som alle holder på å lære seg å spise ulik mat, synes jeg det blir feil at en skal få lov å slippe, når resten må. Slipper en unna, er det enklere for nestemann å si det samme. Og plutselig har vi fire unger som kun skal ha pølser og ketchup. Hos oss har de fått “slippe unna” frem til de har vært 3 år. Mat har sakte men sikkert blitt innført, og barna må spise den i ulik grad ut ifra alder.. Men alle MÅ smake. Det er en regel alle klarer å følge, bortsett fra 3 åringen i huset, som helst vil ha pannekaker til middag hver dag. . .
Generelt er de flinke til bordskikk, men noen utfordringer med å ha fire så små tette unger er det jo også..!
Selv om det å vaske hendene før middagstid kan ofte resultere i krangling fordi vasken ikke er stor nok til fire stk samtidig, kommer de i tur og orden tilbake til bordet. Ja, nesten alle ihvertfall. Det hender joa t det er noen som sporer av, og heller begynner leke seg med vannet istede..! Pussig nok! Vell plassert rundt bordet, er det andre utfordringer som står for tur. Fordi, alle vil jo ha mat samtidig. Uansett hvor rutinerte vi er med å skjære opp før de skal sette seg, eller mens de krangler på badet, rekker vi aldri å være i forkant av alle sammen. Så selv om regelen er at man venter på tur, er det sannelig ikke enkelt å følge når man er så sulten at man nesten dør. Ja, for i følge barna så er de supersultne og kan egentlig ikke vente helt til slutt…! Ikke være sist liksom. Da blir de nemlig ikke sultne lengre..! Nå er det ikke mange sekundene det tar før alle har fått servert maten sin, og da er det drikke som står for tur. Da trenger de faktisk ikke å være tørste, men bare det å ha drikke i glasset, er noe som må skje straks maten treffer tallerkenen. Helst skal alle være først her også. Og hvordan løse det med at fire stk skal bli “førstemann”? (…joda, vi har funnet løsningen!)
Og endelig har maten kommet på tallerkenen hos de voksne også. Og i det jeg skal til å spise, har en eller flere spist opp, og man begynner forfra igjen. Det hender jo også at det er som nevnt i innellget over, at det er noe de ikke liker, og selv om de har fått “ok” på å ikke spise, er det totalt uaktuelt å spise det andre som er på fatet, så lenge det de ikke liker ligger der..! “Crie me a river” tenker jeg da, og har lyst til himle med øynene. – Jeg biter det i meg, og tenker noen sekunder på om jeg skal ta kampen eller ikke. Som regel løser det seg etter litt ramaskrik og noen forklarende ord fra søskenene om at alle MÅ smake, men det finnes litt for mange av de gangene der alt går i stå også. Noen ganger tar vi kampen, andre ganger ikke.
…men hvordan skal man liksom vite hva som er riktig? Det virker så himla enkelt når man leser om det. Det er “bare å gjøre sånn eller sånn”.
Det skal sies at vi har mange koselige stunder rundt matbordet også. Hvis man ser bort ifra middager som presenteres som en NYHET eller de som inneholder gulrot, så har vi det ganske så hyggelig. Alle spiser, maser, venter, drikker, er både først og sist, vasker hender, takker for maten og dekker av etter seg selv. Rutinene er på plass, de er flinke, men det snur så rasende fort..!
Det å vaske klær er ofte ingen lystbetont sak. Det er noe ihvertfall jeg føler jeg bare “må” gjøre. En plikt som blir bare større og større desto flere barn som kommer i hus. Skittentøyskurva blir liksom aldri tom, og dersom den er det, ja, da er det ettappe nummer to soms tår for tur. Bretting av klær. Det er her det begynner å bli tidskrevende med klær..- benken full av rene klær, klare til bretting. Aner du hvor mye klær som skal brettes med fire små unger som søler, skjiter, sikler, tegner og maler på seg hver dag? Det er mye det…! – Fordi, selv om kanskje mange tror at vi er ekstemt flinke til å holde orden i alt, så er vi ikke det. Vi vasker klærne når vi må. Når det har begynt å falle ut av skittentøyskurva, eller når ungene lurer på hvor trusene blir av, DA, ja da må vi ta affære. Men ellers er døra til vaskerommet ekstremt enkel å bare lukke og glemme.
…og inn i mellom, så ser det ut til at vi er anstendige folk med kontroll på truser og den slags..!
På vaskerommet har alle barna hver sin skuff, som vi legger rene klær i dersom vi orker å brette dem etter hver maskin. Ofte tar vi et skippertak når skuffene er såppas fulle, og mangelen på klær begynner å melde seg. Ellers så har vi mye sko her, og noen knaggrekker emd litt yttertøy, treningstøy og sekkene deres. Hver av barna har hver sin skorekke, og hver sin plass til sekken sin. Skohyllene til barna er fra IKEA, og er opprinnelig en CD hylle.
I skapene har vi sengetøy, vaskemidler, diverse til husvask, oppbevaring av babyting (whipes, bleier, etc), “apotek”, og duker. Ellers i skuffene har vi “rest sokke skuff”, “for små klær skuff”, “rote skuff” og “nye klær kjøpt til neste årstid skuff”.
Vaskerommet vårt er fra IKEA, og er opprinnelig en kjøkkeninnredning. Den er av billigste sort, og vi er veldig fornøyde med valget.
Vår første skikkelige ferieuke har startet, og det med godvær. Dagene i Vest Sverige for noenuker siden var spontan, og en bonus, men nå har fellesferien satt inn, og vi er stasjonert på hytta i Åsenfjorden. Jeg skal jobbe noen dager, noe som er null problem med bare 1 times kjøring fra hytteidyllen.
Barna ble satt i arbeid, og dagens prosjekt ble å bygge en båt. Båten er egentlig en sandkasse, men vi har valgt å bare ha den som en lekekasse/ benk. Her samler vi lekene når vi ikke bruker dem, og kan også bruke båten som lunsjplass. Ungene elsket den, og gikk straks inn i rollen som sjørøvere..!
Barna er i full sving med skrumaskin og hammer. Perfekt sysselsetting på en dag som denne. . .
Lilja i kløverenga <3
På bølgene blå! Det ble kapteinsabeltann for full rulle, og rollespillet var straks i gang..
(… også viktig å holde i rattet så ingen andre tar over leken..!)
Det be med den ene dagen med finvær. Siden har det regnet i ett sett..! Men det er jo noe som heter at det ikke er noe problem med dårlig vær så lenge man har gode klær..! Så ut med seg..!
Det er bare 4 uker til vi drar på 1 ukes seiltur i Kroatia med hele familien. Badedrakten er kjøpt inn, og ungene pugges i bptvettregler. I topplokket til mor har angsten for sommerkroppen begynt å melde seg, og frustrasjonen kryper hardt og brutalt under huden på meg. I følge formen og fremgangen er jeg der jeg startet i februar, selv om innsatsen i grunn har vært bra. Godteri ble kuttet ut i april, og har et relativt vanlig kosthold, og et over normalen aktivitetsnivå. Men tyeligvis er det ikke nok, og et ekstra gir må settes inn. Det passer jo aldri bra å “bli sunn” eller “trene mer”, så da får man kanskje bare gjøre det beste ut av det….? – virkelig overbevisende ... – #himlermedøynene!
Spillelista er fylt opp med godlåter, og forhåpentligvis får jeg noen mil på beina i løpet av de neste ukene.
Hvilke sanger trener du til? Hva får opp din treningsmotivasjon?
Har du testet ut et treningsprogram, et coach e.l som du anbefaler?
På spillelisten for tiden er det disse som troner toppen:
Selv med fire barn på tur, er det en slags ro over det å være i skogen. Maset om TV, og kjedsomhet er ikkeeksisterende, og de uendelige mulighetene ligger rett foran oss. Vi pleier ofte å ta turen til Tusseløypa i Bymarka. Dette er en liten runde inne i skogen, som er fylt med spennende trollfigurer på trærne, og ikke minst smukker. Hit drar trønderbarna for å levere smukkene sine når tiden er inne. Foreløbig er det litt tidlig for minstemann her i huset, men også han skal følge i storesøskenenes fotspor, og avlevere smukkene sine her. I mellomtiden utforsker vi skogen, og barna begynner å bli trygge i denne løypa. Med Linus på ryggen, og de tre andre til fots, tar runden fort 40 minutter og vell så det, selv om den bare er en km eller to. .
“…og hvis jeg ikke får en seigmann eller to, nei, da går jeg inn i skogen helt alene jeg da..! “
Lilja studerer navnene på smukkene som henger på treet.. Det var vist Jacob sine..!
Fiola synes det er stor stas å se “smukkene sine” igjen. Hun føler litt på at det nesten nettopp var hun som leverte dem ifra seg..selv om det allerede er gått over ett år. .
Ut på tur er ungene stort sett venner og enige.. noe som ikke alltid er hverdagskost…!
Ved veis ende i tusseløypa er det noen planker, en sittegruppe, en bålplass og mye annet moro til barna. . Rachel
Fredagsfølelsen har meldt seg, da jeg har tatt med meg de to minste på hytta sammen med søsteren min og Frøya. Her skal vi nyte, og virkelig leve livet. Det er kanskje å smøre litt på hvis jeg sier vi skal ha “late dager” med tre barn under tre år, men kose oss skal vi ihvertfall!
Linus utforsker rundt huset, og finner mange skjulte skatter..
..og det er utrolig hvor fort tiden går. Linus har blitt 1 år og 4 måneder, og henger i halen på storesøskenene sine. Han tror han er større enn han er, og at språket allerede er vellutviklet og at han gjør seg fult forståelig, men vi klør oss ofte i hodet for å skjønne hva det er denne kroppen egentlig vil… Vi føler ofte vi har både 1, 2, 3 og 4 trassaldre samtidig i hus, og at vi som foreldre i grunn ikke har så mye å komme med.. Ørene virker liksom ikke til tider, og alt vi sier, er feil, eller ikke verdt å høre på.. Men det er vi kanskje ikke alene om? Det å føle oss litt frustrerte i foreldrerollen til tider? Det er lov sånn inn i mellom. Noen ganger ofte.. andre ganger litt mindre ofte 😛 Noen ganger hele tiden! Vips så er en fase over, og den er glemt, helt til man begynner på en ny en, bare noen dager senere.. !
Såååå STOR!! <3
Linus har på seg jakke som er kjøpt på Fretex til bare 35 kr og superkule støvler fra Reima 😀 Støvler kan kjøpes HER 😀
Det er lenge mellom dere får se noe av #villarachel, selv om vi nå har bodd her i litt over 2 år, og skulle tro at det var tilstrekkelig med tid til å “bo seg inn”. Men nei. For min del, som er ekstremt lite opptatt av,men samtidig opptatt av, interiør og den slags, så tar det veldig lang tid før jeg klarer å bestemme meg. Jeg synes det meste er fint, men ender stort sett ikke opp med noe fordi jeg blir en “vinglepetter”. Det blir ofte for mye å velge i, og for mange stiler jeg ønsker å kombinere. Mye er fint hos andre, men hos oss er det ikke alltid det blir like riktig.
Jeg er ikke spesielt opptatt av merker, men synes at det er litt stas når det først kommer noe litt annerledes i hus. Jeg er kanskje rundt snittet når det kommer til sammensetninger av farger og “ting”, men synes ikke det er supergøy å holde på med, men på den andre siden liker jeg å ha det fint rundt meg. Fint og koselig. – og den nordiske stilen som kanskje #villarachel faller inn under, er jo ikke spesielt intim og koselig, så nå har jeg startet oppdrag “koselig”.
Deler av stua har endret farge fra lys grå, til mørk blå, og prosessen med å henge opp bilder på veggene, er i gang. Per i dag, har jeg INGEN bilder på veggene i hele huset. INGEN. Det er litt sykt.. ! (ja, ok – barnerommene har til sammen 2 bilder som henger i en spiker..!) . Hyllene jeg tok ned i forbindelse med maleprosjektet står fortsatt på gulvet i påvente av å få en ny plassering, og bildene som ble tatt ned, har enda ikke fått sin plass. Jeg har så lyst til så mye, og har sett det for meg, men for liksom aldri ut fingeren til å faktisk gjøre det.
Men NÅ bare må jeg gjøre noe!
Så da startet jeg med badet. Ekkofølelsen måtte bort.
Badet tok etterhvert form, og ble litt mer koselig enn hva det var.
Info om badet:
Flisen er fra Modena og heter Marazzi Treverk Chic Noce Tinto 120 cm x 3 ulike tykkelser, Veggflisene heter Buchtal Uniqe Uni/Weiss.
Badekar: KNIEF Loom Frittstående Badekar med Hans Grohe Axor Starck X 1 greps
Baderomsinnredning fra Foss Bad + Servantbatteri fra HG Axor
Toalett fra Illbagno Alessi Laufen
Det ryddige og rene badet hold seg slik sånn ca i noen timer, før barna skulle vaskes og pusses før sengetid. Da var kleskaoset på nytt et faktum, og tannkremflekkene hadde på nytt inntatt vasken, fingeravtrykkene fant sin plass tilbake til speilet, og skittentøyskurven var atter en gang full. Håndklær er fra HM Home, Kommode fra Ellos Home, Skuresvamp fra Hellas, Skrubb fra Andre Jardin, bodyscrub fra Rituals og diverse produkter fra Alexander Sprekenhus/Meraki. Badematte fra Gripsholm.
Vi er veldig fornøyd med baderomsinnredningen vår, og føler den er litt annerledes enn andre..!
Neste rom som står for tur er soverommet, så stay tuned!
