På lørdag hadde vi booket oss 3D ultralydtime hos ultraportalen i Trondheim. Jeg har gått hos dem tidligere, og har vært veldig fornøyd med bildene og ikke minst personalet der. Selv om det koster skjorta, så er noen blikk på den ufødte babyen verdt pengene. Spesielt når man får så fine bilder og videoer med seg til odel og eie.
Den lille rakkeren i magen hadde det helt topp, og med sine 4% over snittet blir det ingen lettvekter om det skal fortsette denne vegen. Jeg var akkurat 27 + 0 uker på vei, og 94 dager igjen til termin. Ultralydbildene under viser bilder fra Lilja, Filip og lille i magen. . hva tror dere?
Noen dager, spesielt de dagene man kanskje har hatt en eller ti ting for mye å gjøre, fylles topplokket med tanker og teorier. Ja, jeg tror i grunn det finnes et lager for følelser der oppe også, ihvertfall så gjør slike dager at jeg blir mer sentimental og følelsesregisteret er mer følsomt enn vanlig. Og i skrivende stund, er jeg helt enig med meg selv om at humøret, nei det har da vell ikke forandret seg noe under svangerskapet? Min skybert er i grunn ikke helt på min side og mener at det ikke alltid er overfylte dager og smågretne unger som gjør at tårene triller på de minst tenkelige tidspunkt. . . og hadde jeg spurt Robin samme spørsmål, hadde han nok ikke turt å si noe annet enn at han ikke hadde “lagt merke til noen forskjell”. Selvfølgelig hadde nok jeg som jente analysert det svaret, og tenkt som så at han ikke legger merke til forandringene som skjer under graviditeten, og konkludert for meg selv at han ga meg alt for liten oppmerksomhet, og blitt småsippen av min egen konklusjon. Kanskje til og med så sippen at jeg hadde tatt meg en lang dusj, bare for å dvele litt mer ved mitt eget svar, for så å sette meg i sofakroken med røde øyne og svare på hans spørsmål “at det ikke er noe spesielt!, – for så å tro at han skal skjønne at NÅ er tidspunktet til å krype inntil meg, stryke meg over håret og si at jeg ser aldeles nydelig ut, og at han gleder seg til å bli trebarnspappa. For å smøre ekstra på, hadde jeg nok da håpet på at han også skulle stryke meg over magen og kose med den ufødte babyen..
Fordi vi damer er jo litt slik, at vi vil jo veldig, men vi vil ikke legge alt i fanget på mannfolka, men likevell håper, tror og forventer at de skal skjønne alt som skjer med oss under graviditeten. Vi ønsker at de skal delta selv, vi ønsker at de skal ønske å delta, og ikke minst vise at de øsnker det. I løpet av mine tre svangerskap har jeg skjønt at ikke gutta er satt sammen på samme måte som oss jenter, og at tankegangen når det kommer til dette med innvolvering i svangerskapet er noe vi jentene har laget oss en fantasi om hvordan skal være, og at vi forventer at det vi leser om er slik det skal være. Det høres jo veldig koselig ut at den kommende pappan skal pludre og snakke med magen, at i følge babyappen som vi kommende mødre har lastet ned sekundet etter at vi ble gravide så skal han vite at NÅ er det anbefalt å rose den kommende moren opp i skyende fordi nå “er hun på det tidspunktet hvor hun føler seg best”.
Ofte er det slik at mor blir til mor før far blir til far.
Fedrene får ikke oppleve mors morgenkvalme, sparkende barn i magen, søvnproblemer og strekkmerker. Far kan fort bli litt distansert, og kanskje litt frustrert over hva som forventes av han. . Noen er fantastisk flinke til å spørre, innvolvere seg, være interessert og si de rette tingene, mens andre tenker ikke tanken på at den gravide trenger noe mer enn vanlig, og lever slik de pleier å gjøre, og i uvitenhet om at partneren har forventninger og behov. Jeg er av den oppfatning av at de fleste kommende fedre ønsker å stille opp for mor og barn på best mulig måte, men at ikke alle vet helt hva de kan, skal eller bør gjøre. Ikke minst hva de skal si og ikke si. De fleste er ikke av typen som googler, laster ned svangerskaps apper, legger seg til grupper på facebook for å spørre om det de eventuelt måtte lure på eller spørr kompisene om hva som er vanlig hos “frua”. Som nevnt innledningsvis så føler jeg selv at humøret ikke er spesielt påvirket av svangerskapet, men at følelsene blir lettere satt ut av spill. Jeg føler nok oftere at verden ikke er helt på min side, og at jeg godt kunne trengt min manns støttende ord litt oftere enn ellers. Og selv om jeg har gjort dette to gang tidligere, og Robin har vært gjennom min “sinnstilstand” tidligere, så er det ikke noe lettere av den grunn. Men det vi har lært oss, er å snakke mer sammen. Vi har lært oss at det å kommunisere er nøkkelen til det meste, og at bare man setter ord på følelser, frustrasjon og tanker, så blir hverdagen lettere for alle parter.
.Involver partneren, og han kan lettere gi deg følelsen av at dere er to om graviditeten.
Som jente og gravid så skjønner jeg mye av frustrasjonen over mannfolk der ute, og mange er håpløse, men kanskje flere enn vi tror har et ønske om å være der for oss. Det vet bare ikke hva vi trenger og når. Uten at vi forteller, så er det feige lag, og jeg skjønner at flere kakker hodet i veggen og banner i søvne.. (sånn inn i mellom). Fordi hvordan skal de vite at du trenger flere positive kommentarer på klærne du har på deg fordi at du selv føler at ikke noe ser fint ut lengre og ikke passer? Hvordan skal de vite at nå er riktig tidspunkt å si at du er fin som gravid, eller at de liker deg enda bedre nå som gravid? Hvordan skal de vite at du analyserer hvordan de ser på deg nå kontra da du ikke var gravid, og at vi som gravid kan gjøre en stor sak ut av et blikk? Hvordan kan de skjønne at siden du har hatt ekstra med kynnere akkurat den dagen, at det er et smart trekk å si selv at du kan ta både oppvask, kveldsstell på barna og tilby sofakveld? Hvordan skal de vite at den ene kvelden vil du ha bare sunt, mens den neste kvelden skal ha sjokolade? Hvordan skal de vite at akkurat denne kvelden hadde du lyst til at han skulle ta litt mer på deg, kjenne på magen og ligge inntil deg? Hvordan kan han vite at akkurat i dag vil du noe mer, kontra de andre dagene der ting er forbudt…
Flere dager på rad, har Robin uoppfordret fortalt meg at jeg har vært fin. Selv om jeg har sovnet på sofaen uten å i grunn gjort noe mer spesielt den dagen, så har han kommentert at jeg har vært vakker når jeg sover, og fortalt meg at han synes den nye kjolen min var kjempefin. Han har kost med magen, og strøket meg over håret. Han har sagt at jeg har vært nydelig, og at han liker hvordan kroppen min har forandret seg (..jada, større rumpe og pupper, hvem liker ikke det?!). Men poenget er, at alle disse små kommentarene har fått meg til å føle meg bra. Det har fått meg til å føle meg bedre, og glede meg mer over graviditeten og det som skjer med kroppen.. Det får meg til å bli småforelsket igjen, og til å sette pris på den mannen jeg har kapret meg. Love u <3
Jeg har entret min 26 svangerskapsuke, og livet suser og går som vanlig. Det begynner å bli tygre, og jeg merker at jeg “hindrer” meg selv mer og mer for hver dag som går. I mitt andre avangerskap ble jeg sykemeldt i 80 % allerede nå, mens denne gangen er jeg fortsatt i 100 % jobb. Jeg har fortsatt mine vanlige gjøremål, og dagen etter jobb er mer hektisk nå enn for et år siden. Hverdagen har blitt en annen, og selv om vi kanskje ikke tror vi rekker over så mye, så rekker vi mye mer enn før. Det var selvfølgelig en omstilling å skulle bli tobarnsforeldre, og endringen ble ikke større før etter en stund. Nå som vi går trebarnstilværelsen i møte, ser vi ikke mørkt på dette kapitlet heller, og gleder oss til å fylle smutthullene av fritid til randen. . Med en familie på allerede to barn, to voksne og to firbente, blir det godt å flytte inn i nytt hus, og starte på det nye livet der, med nye rutiner og den slags. .
Jeg har vært gjennom flere svangerskapsplager de siste årene. Det begynte i mild dose med Lilja, med kun rastløse bein. lavt blodtrykk, svimmelhet og mild bekkenløsning i de siste ukene. Med Filip oppgraderte jeg til tidlig bekkenløsning, rastløse bein, svimmelhet, lavt bodtrykk, carpal unnel syndrome, problemer med hisjas nerven, migrene og utmattelse. Mens i dette svangerskapet har jeg foreløbig holdt meg til svimmelheten, migrene, lavt blodtrykk og en halvveis rygg. Ellers kan jeg si meg meget fornøyd med å ligge på magen store deler av natten, og ikke minst få innvilget timeout på sofaen på kveldstid. Jeg som aldri sover på ettermiddagen, før leggetid, har sannelig begynt å duppe til både titt og ofte. Selvfølgelig er det tyngre for kroppen denne gangen, med to små som trenger mamman sin i tillegg, og som er såppas små at de ofte vil bæres og koses med, så jeg kjenner jo at kroppen har godt av disse småduppene, og at migrenen kanksje sniker seg på oftere nå enn før fordi kroppen sier ifra på en form for måte.. Begge mine små er mammaunger, noe som er en dårlig kombinasjon med bollemage og slitne mammaceller. Uansett, så får vi det til på et magisk vis, og det virker som at ungene bare gleder seg til at babyen skal komme.
Jeg har i grunn hatt to like, men ulike fødsler. Begge ble født på samme side av døgnet, og på bare noen timer. Jeg brukte ingen smertestillende med Lilja, men prøvde lystgass med Filip. Nå som lystgassen er borte fra St. Olavs, er det ikke noe mer å be om, så jeg forbereder meg mentalt på å komme meg gjennom denne fødselen også uten sterkere saker. Dere kan lese Liljas dramatiske, men fine fødsel HER, og Filips fantastiske fødsel HER. Selv om jeg har født to ganger tidligere, så er det samme tankeprosessen som går gjennom meg denne gangen også. Jeg skal ikke lyve på meg noe, og er like nerøs, spent og optimist om denne fødselen også. Jeg gruer og gleder meg på samme måte, og gleder meg stort til å få oppleve det igjen, samtidig som jeg kan nesten ikke vente på å få det overstått. .
. .. og selv om magen kanskje ikke ser såå gedigen ut på bildene, så føles den større ut. Det føles ut som om at jeg skal sprekke til tider, og at det er en ivrig krabat der inne som sørger for at den plassen som en gang var “til go”, blir brukt til all verdens akrobatikk. Det merkes godt å ha morkaken på baksiden, når man har hatt to svangerskap med det motsatte. Sparkingen begynner å bli mer som et mønster, men jeg frykter at dette er en baby som skjønner at det er bare å holde seg våken for å få med seg det som skjer, så det er skjeldent rolig der inne. Robin synes det er litt absurd at jeg kan klare å sove når hele magen min rister av full fest. .Jeg krysser fingrene for at denne skatten er like snill og go som de to jeg har, og at lykkerusen stiger til nye høyder om noen måneder. .
Flere har etterspurt en utstyrsguide, og siden jeg har solgt unna det meste etter Lilja & Filip, så trenger vi så og si alt nytt. En utstyrsguide er på vei 🙂 Må bare bestemme meg for hva jeg vil ha! ! Noen erfaringer har man jo gjort seg opp gjennom årene, og noen favoritter har jeg sannlig fått! !
Det er alltid stas å ha giveaway når det er så mange som melder seg på. Denne gangen var premien et gavekort på hele 2000kr fra Kappahl, og den heldige vinneren står i bildet under. Med 2000 kroner kan man sannelig fylle noen saftige handleposer med vår og sommernytt til både store og små! !
Det er ikke lenge til det dukekr opp nye og spennende konkurranser her, så staaaay tuned peeeps! 😛
Det er helgas siste dag, og barna stupte til sengs lenge før klokken ble 19. Lilja har vært med pappsen, Emil og Niklas i pirbadet, og var ganske så utslitt etter det. Jeg og Filip har kost oss med babyNora og mamma Tine imens, og disket opp med taco til badegjengen. Det ble endelig litt alene til for meg og Filip, noe jeg tror han satte stor pris på. Dagen gikk fort, og vips så var jeg tilbake i sofaen med min kjære pc på fanget. Det er trapper i fokus for tiden. Et ekstremt viktig og vanskelig valg å ta, og som burde vært bestemt for lenge lenge siden. Jeg kommer med et eget innlegg angående huset, så får dere se hvor alng vi er kommet. Ting skjer, og det er ikke lnge før leveringsukene til både gulv, kjøkken og annen innredning står for tur. . !
I mellomtiden vokser magen seg god, og en aktiv baby vokser seg større. Det er deilig å kjenne at det er noe der, og at babyen “svarer” når vi koser med magen. Lilja er spesielt blitt opptatt av dette emd bayen, og spørr titt og ofte hvordan den har det. Hun lurer på hvordan den koms eg dit, og hvodan den har tenkt å komme ut. For noen dager siden spurte hun eg hvordan babyen fikk mat, og da svarte jeg at babyen spiste det samme som meg.. og da vi var på babybesøk i dag, og babyen siste pupp, sa hu “mamma, hu nora spise samme som babyen din, men din baby får tacopupp i dag!” 😛 Hrhrh.. vi hadde jo spist taco til middag, så det var jo i grunn ganske riktig.. Hu er også veldig opptatt av at lillebror Filip må være forsiktig. Han skjønner ikke så mye av at det er noe som lever der inne, og synes det er supergøy å hoppe og leke på magen min. Da er det greit å ha ei streng frøken å sidelinja som passer på at ting går riktig for seg. “Mamma, fikk babyen vondt? Ska æ kos litt på den?” – herlig – <3
Det er fredag morgen, og til vanlig pleier jeg å være langt inn i arbeidsdagen. I dag har jeg tatt noen timer fri, for å lage noe godt til arbeiderene som jobber på huset. Jeg tenkte de fortjente noe godt, nå som det straks er helg igjen. . og hva er bedre da enn nybakte boller? I mellomtiden titter jeg ut på verandaen som å nytt er dekket av snø. Det i grunn absurd å tenke på at for bare en uke siden så var det 19 grader og helsol, og man kunne sitte ute i bikini. . Jeg savner det allerede! Selv om jeg synes det er ganske så godt å lage kakao, tulle seg inn i teppet og bare kose seg inne.
I dette snøværet, og ukas siste arbeidsdag for mange, ønsker jeg å kjøre en GIVEAWAY i samarbeid med nettbutikken BarnogBaby.no . De forhandler barneklær fra 0 – 14 år med merker som blant annet LilleLam, Wheat, Mole Little Norway, Serpendipity, Rileyroos, Tiljamid mfl. Nå som jeg har begynt å se etter babyklær igjen, så har jeg oppdaget mang nye nettbutikker, og dette er en av dem. Og til min positive overraskelse lå prisene på feks LilleLam over 100 kr under det de selges for på feks barnashus. Det er jo et pluss! !
Dere får FRI FRAKT ved å trykke på “hente på lager” og merke bestillingen med “RACHEL”.
Og bestiller dere varer innen 4 mai, får dere et gavekort på 30 % av bestillingen deres. Så da kan man handle enda mer! !
Som sagt kan du velge mellom et valgfritt plagg fra LilleLam eller Wheat. . To av mine favorittmerker når det kommer til barneklær! Kjolen fra Wheat som du ser øverst til venstre på bildet er aldeles NYDELIG, og sommerdressene til lillelam sverger vi til på litt kjølige dager! Perfekte..!
MELD DEG PÅ PÅ GIVEAWAY VED Å LIKE innlegget nederst på siden, OG skrive ditt favorittplagg og str i kommentarfeltet.
Vinneren trekkes ONSDAG 7 mai kl 20
Gjør også noen kupp på vintervarer! Alle vinterplagg er satt ned på 35 % – FØRSTEMANN TIL MØLLA! !
FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER, og INSTAGRAM @rachelhauan
Få gode tilbud, rabattkoder og nyheter på facebooksiden til Barn & Baby !
GIVEAWAYEN AVSLUTTES ONSDAG 7 mai kl 20.00. VINNEREN kåres like etterpå. . .
Tiden flyr, og 50 % av svangerskapet er allerede over. . Det er i grunn ikke tid til å tenke på at det skal komme et lite mirakel til, og derfor blir jeg like sjokket hver gang telefonen piper på at “nå har du gått inn i svangerskapsuke XX”. I skrivende stund er jeg inne i svangerskapsuke 22, og det er 134 dager igjen til fødselen med termin 09.09.2014. Jeg bruker appen “svangerskaps app”, og synes det er greit å få en pekepinn på at tiden går og hva som skjer med barnet underveis. Skulle jo tro man var et åpent leksikon når man får tre så tette barn, men det er utrolig hvor fort man glemmer. .
Alt sto bra til, og legen konstanterte at det var et aktivt barn i magen, og at det var umulig for henne å gjette seg til om det var gutt elelr jente ut ifra hjerteslagene. Så hva tror dere egentlig? Legen mente at det var en “myte” at når hjerteslagene var under 140 så ble det gutt, og når de var over 140 så ble det jente. Har dere noen erfaring med om dette stemte? Jeg har alle tre svangerskapspapirene her, og kan i grunn ikke se at det er store forskjeller på noen av mine svangerskap FØR frem til de to siste månedene.. Da ser jeg at liljas hjerteslag er langt over Filips. . . Erfaringer?
I følge symfysemålene så var magen litt under normalen. Vekta er rundt det samme som med Filip, og morkaken er denne gang på baksiden og ikke på fremsiden slik den har vært med de andre. Dette gjør at jeg kjenner mye mer liv denne gangen. Jeg har ikke tenkt så mye over fødselen enda, men vet jo hva jeg skal gjennom, og utsetter de tankene i noen måneder til! Sykehubaggen akkes nok ikke før riene er i gang, og noe brev til jormødrene trenger jeg ikke, da jeg prater nok som det er og klarer å forklare meg der og da.. 😛
Tiden flyr i hektiske tider, og etter en kort men lang uke har vi endelig tatt påskeferie i noen dager. Vi har tatt turen til hytta til foreldrene mine i Åsenfjorden, og gleder oss til god mat og familiekos. Barna dro i forveien, så det var godt å se dem igjen også. . . ! Man merker at man har blitt foreldre når man etter bare 1,5 døgn uten barna får deg til å mimre på alle de gode stundene man har hatt på bilturen inn til hytta.
Det er flere av dere som etterlyser magebilder, og jeg har tenkt på det flere ganger, at NÅ må jeg ta dem. . men så kommer det noe i veien! Men NÅ skal dere få se denne magen som har en supertrang til å vokse seg større og større. Fortvilelsen tar meg i ny og ne, og frykten for å ende opp som en strandet flodhest før vi har kommet oss forbi sommeren er eksisterende. Selv om det er den samme kroppen som bærer barnet denne gangen også, så er det sannelig ikke SAMME kroppen likevell. Den en gang så stramme og trente kroppen, var kanskje ikke like stram og trent denne gangen, og det merkes godt på magestørrelsen! Ikke minst på psyken. Det å vite at jeg KANSKJE blir enda større denne gangen skremmer meg, og panikken tar meg oftere enn jeg hadde trodd.
Motivasjonen til å trene har dabbet av ettersom jeg har vært mye syk og dårlig i de siste ukene, og jeg føler at tiden ejg bruker på å trene ødelegger alenetiden jeg har med Robin. Vi har to dager hver vi trener etter at barna har lagt seg, og når man også jobber sent en kveld i uken + drar til ulik tid hver morgen, samt jobber hver andre helg omhverandre, så ser man ikke mye til hverandre. Så tenker kanskje dere at “dere jobebr jo sammen”, men det betyr ikke at vi ser så mye til hverandre. På jobb er det jobb, og vi har hver våre oppgaver. Vi snakekr sjeldent om ting hjemme når vi er på jobb, så tiden vi har privat er knapp.
Nå har vi derimot en ferietur i sikte, og motivasjonen for å komme meg i litt bedre form både fysisk og psykisk har kommet tilbake. I juni tar vi turen til Barcelona for å nyte hverandre, se på gumball3000, oppleve Barcelona, slikke litt sol og småshoppe. Jeg har bestilt meg noen kjoler fra nelly som jeg har sååå lyst til å gå med, men det krever disiplin og positive tanker. Planen er at jeg ikke skal kjøpe meg et eneste gravid/mammaplagg, og jeg akter å holde meg til den planen.
Det er flere dager siden vi var på ordinær ultralyd, og tiden til å oppdatere dere om den har rett og slett ikke strukket til.
Mandag kl 10 var vi to spente kommende trebarnsforeldre som troppet opp på kvinneklinikken for å se vårt lille mirakel. Jordmoren var hyggelig, og var mye mer grundig enn de gangene jeg var på ultralyd med Lilja og Filip. Hun viste oss både utvendig og innvenndig på babyen, og forklarte godt hva det var vi så..Vi ble fortalt av en entusiastisk jordmor at babyen var et prakteksemplar, og lå akkurat slik at hun fikk sett det hun skulle se. Konklusjonen var at jeg hadde en frisk baby i magen, og fikk satt termin til 09.september. Altså noen dager tilbake fra det jeg trodde selv. . .
Så per i dag, er jeg 18 + 6 dager på vei. . med en luring i magen!
Som flere av dere sikkert lurer på, så er det HVA det blir av kjønn denne gangen. Og for å være ekstra kjedelige og spenningsskapende, så har vi valgt å ikke vite kjønnet denne gangen.
Nå skal det sies at ejg har en meget sterk følelse selv på at det er en gutt, og klarte jo ikke å slutte å se på ultralydskjermen OM jeg så en tissefant. . men jeg fikk aldri bekreftet noe, så foreløbig lever vi i spenning og med min skråsikre magefølelse. . I grunn umulig å si, siden begge svangerskapene mine, både med gutt og jente har vært rellativt like. . Ingen forskjell, bortsett fra større bekkenplager og mer sliten med nr 2. Men det vil jeg påstå er en normal virkning når man har småbarn fra før… så denne gangen blir nok noe likt som de andre to.
Foreløbig har jeg satt meg opp i full jobb ut juli, så får vi se hvor stor og vaggete jeg blir i løpet av våren og sommeren. . . planen er ihvertfall å jobbe så lenge som mulig, og spare ferie til huset står klart til innflytting og kroppen begynner å si ifra!
Når det kommer til utstyr, så har jeg solgt unna ALT, så vi må skaffe oss det meste på nytt. Det første jeg sikler på er et av disse nye greiene som babyene ligger i. “Babynest” heter det vell? Kunne sååå gjerne tenkt meg er slikt ett i en fin dus farge, så foreløbig står det øverst på ønskelista.. Jeg ønsker meg sengeklær i duse mønstre (kanskje til og med hjemmesydd?!?), og vugge på stua. SÅ mye fint til baby, og så mange som er så flinke til å sy og lage barneklær! ! Kjenner du noen som er flinke til å feks lage et slikt babynest, eller andre ting til baby, så tips meg gjerne 🙂
Det er dagen før den ordinære ultralyden, og det kribler litt i magen. I morgen får vi se den lille krabaten i magen, og får fastsatt endelig termin. Noe å forholde seg til.
Jeg har fått flere sørsmål om jeg ikke kan skrive litt mer om meg selv, og tanker rundt det å ha tre så tette barn. . så dagens skriblerier er i grunn om meg og mitt. .
Selv om jeg føler at kroppen forandrer seg i en mer negativ retning denne gangen, så ønsker jeg å følge magen. Det er fint å se at BabyBoo vokser seg større, men at lengselen etter å “komme tilbake til meg selv” er større enn noen gang. Jeg synes det er et størrefokus på hvrdan man ser ut under og etter et svangerskap nå, enn det var i 2011 da Lilja ble født. Noen er bare født til å ikke ha mage under graviditeten, og se ut som fotomodeller få dager etter fødselen, men jeg kan med en gang si at jeg ikke ligger under denne kategorien, og har planer om å vise dere både mage, hofter, lår og “dagenderpå magen”.
I forhold til de to forrige svangerskapene, så har dette startet likt. Symtomene har vært de samme, og bortsett fra at jeg har vært mye syk, så har gravidformen vært overraskende bra. Selvfølgelig har jeg vært stuptrøtt til tider, sammen med en vond rygg etter lange arbeidsdager, men dette er ting jeg klarer å gjøre noe med, og tilrettelegge for meg selv. Nå er derimot formen tilbake på topp, og trøttheten er iferd med å bli normalisert. Jeg har en positiv innstilling til jobb og har blitt enig med bekkenet mitt om at vi skal være venner under dette svangerskapet (..noe som ikke ser ut tilå være realiteten..!)
Inne i magen vokser det et menenske som er i sin fjerde utviklingsmåned. Om under et halvt år er vi trebarnsforeldre, og tanken er enda absurd. Folk spør oss hvordan vi skal klare dette, og hvor energien kommer ifra, og for å være ærlig,så har vi ikke svaret på det enda. Vi har foreløbig mer enn nok med de to små vi har, bygging av hus, en butikk å drive, salg av rekkehus og våre to firbente.
Slik jeg føler det, så har man to valg. Man har valget om å være pesimistisk. Stille spørsmål ved situasjonen man har havnet i, og se det negative som følger med. . . ELLER, man kan velge å være positivt og se gledene over det som kommer. Glede seg over å tre inn i rollen som mamma igjen, det å oppleve en fødsel, og ikke minst se sitt nyfødte barn. Glede seg over fars reaksjon, og hans første blikk på barnet. Glede seg over alle gratulasjonene som kommer, og ikke minst til å vise frem lillebror eller lillesøster til to stolte storesøsken. Glede seg over å kjøpe små nydelige babyklær, og re opp sengen til den nyfødte. Glede seg over en enda mer givende, spennende, kaotisk og hektisk hverdag med enda flere å elske. Enda flere som ønsker en ekstra klem før de skal sove, eller enda en som ønsker en ekstra plass i armkroken. . . Mange flere gode minner.
SELVFØLGELIG kommer det tunge dager, men foreløbig er jeg positivt innstilt på at når man har to, så takler man helt fint tre!
SVANGERSKAPSUKE 18 – STATUSRAPPORT:
♥ Termin: 6. september 2014
♥ På vei: 18+2
♥ Igjen til termin: ..lenge!
♥ Kjønn: BabyBoo
♥ Navn: Har jo noen favoritter, men i grunn ikke tenkt så langt enda..
♥ Aktivitet innenfra: Småtterier som bare jeg kjenner.. så venter spent på de sparkene vi kan kjenne. .
♥ Vektøkning: Det er vell et par kilo til nå… more to come!
♥ Strekkmerker:…de er ikke velkomne her i gården!!
♥ Plager: …ikke noe mer enn det som er normalt innen nå. . småtrøtt og vondt i ryggen/bekken om jeg har en tøff dag på jobb..
♥ Utålmodig: tiden flyr, så jeg tenker lite på magen. Kun når jeg skal ha ppå meg klær! !
♥ Tungt: neeh
♥ Humør: …litt mer emosjonell, kanskje??
♥ Melk i brystene: …ikke enda.. men trenger foreløbing ingen silikoN! :O
♥ Vann i Kroppen: ..tror ikke det!
♥ Kynnere: Ja, har kjent dem siden uke 16!
♥ Søvn: …det er nok to andre småtroll som forstyrrer nattesøvnen mer enn krabaten i magen!
♥ Sulten: ..ikke noe mer enn vanlig
♥ Matkikk: lakris? ..ihvertfall IKKE sjokolade!
♥ Barnerom: Det blir nok vugge inne hos oss til å begynne med
♥ Innkjøp: …mangler ALT av utstyr!!!- solgte jo alt!
♥ Fødselen: ….gruer meg mer denne gangen, men det er jo fordi jeg vet at det bare er en måte å gjøre det på!
♥ Hodet ned: aaalt for tidlig!
♥ Høygravid:..lenge til
♥ Sykehusbaggen: det skjer ikke før jeg skal føde!
♥ Neste kontroll: usikker, men ultralyd i morgen, 7 aril.
Spørr gjerne om det er noe dere lurer på når det kommer til svangerkapet, meg eller barna 🙂
