Svangerskapsuke 20

Tiden flyr i hektiske tider, og etter en kort men lang uke har vi endelig tatt påskeferie i noen dager. Vi har tatt turen til hytta til foreldrene mine i Åsenfjorden, og gleder oss til god mat og familiekos. Barna dro i forveien, så det var godt å se dem igjen også. . . ! Man merker at man har blitt foreldre når man etter bare 1,5 døgn uten barna får deg til å mimre på alle de gode stundene man har hatt på bilturen inn til hytta.

Det er flere av dere som etterlyser magebilder, og jeg har tenkt på det flere ganger, at NÅ må jeg ta dem. . men så kommer det noe i veien! Men NÅ skal dere få se denne magen som har en supertrang til å vokse seg større og større. Fortvilelsen tar meg i ny og ne, og frykten for å ende opp som en strandet flodhest før vi har kommet oss forbi sommeren er eksisterende. Selv om det er den samme kroppen som bærer barnet denne gangen også, så er det sannelig ikke SAMME kroppen likevell. Den en gang så stramme og trente kroppen, var kanskje ikke like stram og trent denne gangen, og det merkes godt på magestørrelsen! Ikke minst på psyken. Det å vite at jeg KANSKJE blir enda større denne gangen skremmer meg, og panikken tar meg oftere enn jeg hadde trodd.

Motivasjonen til å trene har dabbet av ettersom jeg har vært mye syk og dårlig i de siste ukene, og jeg føler at tiden ejg bruker på å trene ødelegger alenetiden jeg har med Robin. Vi har to dager hver vi trener etter at barna har lagt seg, og når man også jobber sent en kveld i uken + drar til ulik tid hver morgen, samt jobber hver andre helg omhverandre, så ser man ikke mye til hverandre. Så tenker kanskje dere at “dere jobebr jo sammen”, men det betyr ikke at vi ser så mye til hverandre. På jobb er det jobb, og vi har hver våre oppgaver. Vi snakekr sjeldent om ting hjemme når vi er på jobb, så tiden vi har privat er knapp.

Nå har vi derimot en ferietur i sikte, og motivasjonen for å komme meg i litt bedre form både fysisk og psykisk har kommet tilbake. I juni tar vi turen til Barcelona for å nyte hverandre, se på gumball3000, oppleve Barcelona, slikke litt sol og småshoppe. Jeg har bestilt meg noen kjoler fra nelly som jeg har sååå lyst til å gå med, men det krever disiplin og positive tanker. Planen er at jeg ikke skal kjøpe meg et eneste gravid/mammaplagg, og jeg akter å holde meg til den planen.

…og siden vi ikke vet hva det blir denne gangen, så er jeg jo spent på om dette er en JENTE eller GUTTE mage??

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Du har jo kjempe liten mage og ser flott ut 🙂 nyt svangerskapet i stede for å bekymre deg over hvor stor du blir 🙂 du ser kjempe fin ut:)

    2. Jeg synes du skal fokusere på det faktum at du er så heldig å få gå gravid enda en gang enn det at magen vokser! Magen SKAL vokse! Det tar jo helt av når det gjelder gravide og presset om å være minst mulig. Helt feil spørr du meg!

    3. Du skjer veldig fin ut Rachel! 🙂 Prøv å fokuser på helsa di og at du har et sunt frisk barn inni dæ istedenfor å ha sånn fokus på størrelsen 🙂 Det e itj det som e det viktigste vettu 🙂 Hilsen sykepleier på fødeavdelingen

    4. Syns du ser kjempeflott ut, og ikke minst veltrent!? 🙂 Jeg vet hvor mye det tar på kroppen med 3 tette svangerskap, spesielt når jeg selv ikke har vært så flink til å prioritere trening som jeg skulle ønsket jeg hadde. Jeg er snart 18 uker, og har en helt annen mage enn deg, uten at den er blitt særlig stor. Men den vokser, men det er jo det den skal også! 🙂 Når jeg ser bildene av deg her og leser det du skriver så føler jeg meg nok litt større enn jeg er (ikke ta det negativt, hehe), men gleden av å være gravid og få muligheten til å bære frem enda et barn gjør rett og slett at jeg ikke bryr meg så mye om hvordan jeg vokser akkurat nå 🙂 Prøv å slapp av og nyt muligheten du har fått, det er så altfor mange som strever og skulle gitt mye for muligheten til å bære frem et barn.
      Du ser lekker ut, Rachel! 🙂 Høres fantastisk ut med kjærestetur til Barcelona, det fortjener du!

    5. Du har jo veldig liten mage jo, så høygravid ut med nr to på den tiden 😉 Synes det er farlig dette presset om ikke være noe stor som gravid!

    6. Charlotte: joda, den er ikke SÅ stor, men følelsen er jo der, så det er nokd en som må jobbes med! ! 😀 Men HELT enig i at presset mot kvinners graviditet og utseende har blitt mer og mernegativt.. =/ desverre.

    7. Solveig: Tusen takk for det <3 jeg beklager selvfølgelig omd et er noen som føler at ejg trekker andre ned, det var jo ikke meningen. Men vilel få frem at tankene forandrer seg fra svangerskap til svangerskap, og at for å kanskje komme på "rett kjør" så må det endiring i tankegangen..

    8. Skal man ikke være glad for at magen og babyen vokser som den skal? Og ikke minst, være glad for at man har en frisk baby i magen? Herlighet for et kroppspress vi lever under. Magen din SKAL vokse under et svangerskap, og etter mitt syn ser magen din fin og normal ut. At mammaer “konkurrerer” om å ha minst mage og få minst baby er jo helt sykt?!

    9. Jeg blir også oppgitt over at gravide gremmes over at magen vokser. Det er jo det mest naturlige i hele verden. Det at kroppen forandres under/etter svangerskap er noe som følger med. Vil man ikke at kroppen skal forandre seg så får man la være å bli gravid. Når det er sagt så tror jeg at veldig mange blir påvirket av presset som har blitt så stort. Man skal være som fotballfrue; ha sixpack 3 dager etter fødsel. Hun er virkelig et unntak, og er i mine øyne altfor tynn. I tillegg har noen mer anlegg for å få kvapsete hud og strekkmerker etter svangerskap enn andre. Jeg tror at mange hadde hatt et helt annerledes forhold til kroppen om presset ikke hadde vært så stort! Der har alle et ansvar i å ikke fokusere så ekstremt mye på at kroppen skal være “perfekt”. Vet om noen som egentlig ikke ser ille ut i det hele tatt men som følge av kroppspress skal både ha silikon og fettsuging. Hun er IKKE stor og tykk. Dette mener jeg bunner i altfor stort press i media. Hun mener at hun har dårlig selvbilde. MEN det er jo ikke noe hun bare har fått av seg selv. Dette er skapt gjennom kroppshysteri. I tillegg er jo klær blitt veldig små i str. Jeg som er helt normal vil jeg si, bruker jo 42 i klær. DET er noe som gjør noe med tankene. Da har man plutselig blitt for stor for mange butikker hvor str L tilsvarer 40. Er jo ikke rart at mange føler seg tykke når butikkene lager klær til sylfider. Og er man litt rundere enn fotballfrue så må man på +size nesten. Vil vi ha det sånn? Er det greit at presset har blitt så stort på å se bra ut at noen rett og slett vil fettsuging seg, legge inn silikon og trene seg halvt ihjel for å tro at de skal få et bedre selvbilde av det? For gjør de egentlig det? Tror mye psykiske problemer som følge av kroppshysteri kunne vært unngått med mer aksept av kropper som ikke ser ut som beinrangel og at butikker hadde laget klær i litt mer normale former og str……
      En liten digresjon fra min side….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg