Det å pynte på utseende har blitt en trend. En trend som kanskje mange synes er farlig, dyr og unødvendig. Noen tyr til endringer med botox, restylane eller plastiske inngrep, mens andre foretar en mindre drastisk løsning, som feks hårextensions, vippeextensions, solarium/selvbruning, bleke tenner, og manikyr/pedikyr for å oppnå ønsket utseende. Jeg er innenfor den sistnevnte gruppen. Jeg ønsker å se freshere ut, og føler at det å trene og holde seg sunn ikke lengre er nok. Jeg har valgt endringer jeg kan stå for, og som passer meg. 

Nesten alle ønsker å gjøre en eller annen form for forandring, men de trenger ikke være store, men vesentlig for deg selv.

For min del har jeg “mye” jeg gjerne skulle gjort noe med. … og noe har jeg gjort noe med.

Jeg har lenge irritert meg over at jeg ser trøtt ut på morningen, og har for dårlig tid til å gjøre meg fresh før jobb. Med to unger som krever sitt, og et tidsskjema som ikke har rom for mammasminking, har vippeextensions blitt min redning. Nå er jeg jo også så heldig som har en søster innenfor bransjen, som har god peiling på siste skrik, og kunne anbefale meg det som var det beste på markedet. Hennes siste anbefaling var vippeextensions fra Pure Lash, som man får satt på hos utvalgte forhandlere i Norge.

 

I begynnelsen av november satte jeg på meg vippeextensions for første gang, og tror sannelig det er noe jeg kan bli avhengig av.

Genialt ja? Mange tror at vippene faller av raskt, og at dette er bortkastede penger, men her kan jeg bevise det motsatte. Nå har jeg vært superflink å bruke et AfterCare Kit som er spesialberegnet på vippeextensions, og av den grunn har mine vart lenge. Hadde ikke Ronja vært hjemme nå til jul, hadde det nok ikke blitt påfyll av vipper før i januar.

Har du allerede vipper, men ikke Aftercare Kit, kan du kjøpe dette hos cosmeticspot.no .

Nå trenger jeg ikke bruke mascara i det hele tatt! Prisen er heller ikke ille. Det kommer selvfølgelig an på hvor mye du ønsker og hvor lange vipper, men alt mellom 1800-2500 kr alt ettersom hvor i landet du befinner deg. Etterfyll fra 600 til 900 kroner.

Bildet over er fra første gangen Ronja satte på meg vipper.

På bildet under ser du den fantastiske vippebørsten som man bare MÅ ha! Denne bruker jeg hver morgen og hver kveld, sammen med et serum som gjør at limet holder bedre og vippene sitter lengre på. Jeg har et Aftercare Kit som brukes flittig, som inneholder vippebørste, extensions coating (den som forsterker limet) og Mascara som er egnet til bruk på vippeextensions. Anbefaler dette settet til alle som har vippeextensions fra før, eller som tenker å sette på seg. For de som ikke ønsker å sette på, men som ønsker lengre og mykere vipper, kan dere prøve ut DETTE Enchanging Serumet, som det faktisk var 50 % på akkurat nå!

Det er viktig å si at man KAN bruke mascara, men da må den være oljefri, og man må ta den av med fingrene uten å bruke mye makt!

Jeg har brukt mascara et fåtall av ganger, og ser at det igrunn ikke utgjør store forskjellen i og med at vippene er så svarte fra før.

På bildet over har jeg hatt vippene på i 8 uker! !

Med flittig bruk av After Care Kitet så har de vart superlenge!!

Jeg hadde også vipper på med i bryllupet! ABSOLUTT noe jeg ikke angrer på. Anbefales!

Og det beste med “nye vipper” er at folk spørr hva jeg egentlig har gjort, så er det bare så enkelt som vippeextensions. Blikket blir våknere, man føler seg freshere og kanskje et steg i retningen mot å være fornyd? For min del gjorde det absolutt det 🙂

I et tidligere innlegg skrev jeg om supersmarte produkter fra www.cosmeticspot.no, som blant annet SELVBRUNINGEN dems, CLEAR EYES og AIRSTOCKING. Du kan se hva air stocking er HER. 

På nyttårsaften hadde jeg ikke på meg mascara, og som dere ser på bildet under, er det mer enn nok med bare vipper! 🙂

 

 

 

 

Det var mitt livs lykkeligste dag. Det var det. Forventningene hadde bygd seg opp over lengre tid, og det kriblet i magen. . Jeg hadde fått det akkurat som jeg ville. Tankene, hodet,og nåtiden var den samme, rettet mot samme mål. Det skulle bli perfekt. Det ble perfekt. Alt gikk på skinner, og de skyhøye forventningene til meg selv hadde blitt infridd. Jeg hadde klart å skape drømmen min.Jeg og de nydelige personene rundt meg hadde klart å finne prinsessefølelsen. Klart å få meg til å føle meg som verdens vakreste. 

Kirkeklokkene ringte lenge. Jeg var i grunn litt sen. I tillegg så hadde vi glemt å feste underskjørtet, så pappa måtte holde kjolen min opp kirkegulvet. Det betydde ikke noe. Det skulle ikke ødelegge den store dagen min. Vår store dag. Med utradisjonelle sanger i kirken, tårer og felles ja til hverandre, ble vi mann og kone etter boka. Vi hadde startet på noe nytt. En ny tilværelse. I tykt og tynt, gode og onde dager.

Etterhvert hadde vi tilbakelagt taler om glede, kjærlighet, vennskap, familie og latter. Vi hadde spist deilig treretters middag, og prøvd oss på bryllupsdansen flere ganger. Vi hadde mimret med venner og familie vi ikke hadde sett på lenge, vi hadde takket for alle fantastiske gaver og nesten tømt baren for drikke. Stemningen var på topp, og tiden var inne for å avslutte kvelden. Den store dagen skulle bli et kapittel i den nye boka. Første kapittel.

Etter bare noen timers søvn, og en deilig frokost på Clarion, sto hverdagen og pliktige gjøremål for tur.

Vi hadde nesten ikke sett hverandre den sist tiden. Jeg hadde jobbet, Robin var i pappa permisjon, jeg planla bryllup, reiste til oslo, jobbet litt mer, planla mer bryllup, satt oppe lange netter for å gjøre siste finish og hadde ikke tid til å tenke på han jeg skulle gifte meg med. Vi hadde ikke tid til oss.  Vi brukte våre første timer som nygifte på å rydde bryllupslokalet. De neste timene brukte vi sammen med barna og for å få alle tingene vi hadde med oss på riktig sted. Noe var lånt, noe var leid, noe skulle sendes per post mens andre ting skulle leveres. Vi rakk ikke føle på følelsen av å være nygift. Vi rakk ikke snakke om bryllupsdagen før flere timer ut på kvelden. Roen hadde endelig senket seg, og jeg hadde krøpet inntil Robin i sofaen for første gang på mange mange uker. Jeg kjente et savn. Jeg savnet å ha det slik som denne stunden i armkroken. Sekunder uten bekymringer, ventende gjøremål, ting som skulle planlegges eller en butikk som skulle driftes. Vi trengte mer tid. Vi hadde ikke mer tid.

Vi var gift. Mann og Kone.

Hverdagen kom, og gratulasjonene lot ikke vente på seg. Det var hyggelig, men samtidig litt rart. Hva med forventningene etter bryllupet? Når skulle lykkerusen komme? Når skulle jeg egentlig sveve på en rosa sky og danse i engen? Skulle det bare vare denne ene dagen da kirkeklokkene klang så fint? Hvor var de oppskrytte hvetebrødsdagene alle snakket om? Jeg hadde forventninger. For høye forventninger. Hverdagen var den samme som før. Det skulle sendes takkekort. Ikke vanlige, men litt annerledes. De skulle være like perfekt som resten. Jeg fikk mer og mer å gjøre på jobb, og selv om Robin kom tilbake fra Pappapermisjon, mistet vi samtidig en av våre beste ansatte. Jeg måtte steppe inn. Vi fikk mindre tid..!

Det ble lange dager med mye tenking. Mye ansvar. Forventningene til meg på jobb var store etter to år i permisjon.. Skuta skulle rettes opp og seiles mot riktig kurs. Ingen viste det. Bare Robin og jeg. Vi jobbet, var foreldre, spiste mat og sov. Vi var nygifte. Vi elsket hverandre, men klarte ikke vise det. Tiden strakk ikke til. Men målet var klart; vi skulle klare det.

Vi flyttet. Vi var overbeviste over at vi kom til å få selge rekkehuset vårt, noe som viste seg å være en vanskeligere prosess enn antatt. Vi lå på en madrass på gulvet, og hadde verken spisebord eller sofa. Vi hadde tvn på gulvet og delte rom med kidsa. Vi følte definitivt at kaittelet som nygifte var over. Vi hadde startet på reisen. Livet.

Ukene og månedene gikk.

Vi måtte prestere. Vi måtte være tilstede, både på jobb, hjemmebane, sosialt og ikke minst gjøre en innsats for drømmehuset som ble bygd bare noen steinkast unna. Vi måtte ta valg. Bruke tid og ta riktige valg. Forvalte pengene riktig, og spare på alle bauer og kanter. Vi måtte være skjerpet. Skjerpet på jobb som aldri før, jobbe kjappere og mer enn aldri før, og i tillegg være så lykkelig som aldri før.

Ballongen sprakk.

Det perfekte bryllupet jeg daglig får mail om, var perfekt. Bloggingen ble et dekkplaster. Jeg ville så gjerne sette ord på situasjonen, men klarte det aldri. Hver gang jeg satte meg ned for å prøve å fortelle, ble det feil. Jeg trengte mannen min. Han trengte meg. .. men ingen av oss hadde tid til å se det. Vi skled fra hverandre på en merkelig måte. . Vi hadde rutiner. For mange rutiner, og for liten tid til impulser. Tiden tikket. Fløy avgårde.

2013 jobbet mot oss på alle kanter.Til tross for to nydelige barn, bygging av drømmehuset og egen butikk, er ikke baksiden av fasaden alltid slik man tror den er. Men det er jo tabu å fortelle? Fortelle slik at alle vet. Fortelle at man ikke lykkes på alle punkt, eller at man faktisk har noe man må jobbe med. Alt skjedde på en gang. Vi brukte mye tid og energi i ukene etter bryllupet på å gjøre huset salgsklart. Vi flyttet, og måtte finne oss til rette med to barn på en ny plass. Med madrass på gulvet, ingen sofa og tvn på gulvet ble det en annerledes tilværelse. Ikke en tilværelse som la til rette for hvetebrødsdager. Det skjedde mye på jobb. Vi hadde konstante disker som mistet strøm på nettene, og måtte gjentatte ganger tømme diskene midt på natten. Døgnet kunne ikke utsettes, og startet som valig med at en dro på jobb før hanen galer, og nestemann ble vekt av kl 05.30 at to lys våkne søtinger. Dagene ble lange for en av oss. Nesten alltid. Vi hang etter. Jeg hadde alltid noe jeg burde gjøre ferdig. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet. En samvittighet som tærte på kroppen.Vi hadde ei jente med nattskrekk som var våken på nettene. Det gjorde ikke situasjonen noe bedre.

En elefant hadde inntatt brystkassen min. Jeg hadde hatt den der tidligere. “stressfanten”.

Det ble stadig nye gjøremål som skulle utføres. Mer på planen, samme tid. Vi skulle delta på lucia, julegrantenning og julefrokost x 2. Jeg skulle handle julegaver, sørge for at julehandelen ble lagt til vår butikk, sørge for at varene var på plass og at vi var innenfor de gitte rammene, jeg skulle ha julekalender på bloggen, møte alle venninnene som endelig var i byen på ferie og delta på x antall julebord som ble arrangert. Kroppen gikk på autopilot. Elefanten ga seg ikke. Jeg måtte begynne å sortere. Sortere viktigheten og prioritere.

Jeg droppet noen luker.

Jeg prioriterte å bake pepperkaker med barna og Robin, og dra på ost og vinkveld med noen venninner. Det var godt. Jeg droppet en trening fordi jeg hadde feber, og brukte kvelden på å se serier med Robin. Vi kunne sikkert sovnet på sofaen, men for anledningen hadde vi kjøpt oss en energidrikk. Vi skulle prøve. Prøve å være sammen. Prøve å finne tid til hverandre. Det var deilig å finne tid. Det var deilig å kunne fortelle noen at jeg var sliten, og at elefanten var kommet tilbake. Det var deilig at noen ble sint på meg fordi jeg ikke hadde sagt ifra, og som straff trakk meg tettere inn mot seg og fortalte meg at han skulle hjelpe meg. Jeg måtte bare spørre. SPØRRE..! Min frykt. Det å spørre om hjelp er noe jeg ikke gjør før jeg må. Ting det forventes at jeg skal gjøre og klare, er ikke ting jeg spør om hjelp til. Slik har jeg alltid vært.

2 juledag 2013 var det 8 år siden vi møtte hverandre for første gang i en vinrød opel vectra utenfor en uteplass i trondheim. De første timene vi tilbragte sammen kjørte vi rundt på byåsen for å se på Robins drømmehus, som tilfeldigvis var et hus pappa hadde vist meg bare uker tidligere. . Vi snakket om familie, venner og fremtid, og pratet i mange timer. .Vi tok oss tid til det. Vi var forskjellige. Så veldig forskjellige, men likevell så like. Vi hadde mange av de samme verdiene, oppfatningene og målene. Vi delte mange av de samme meningene, og hadde skremmende mange tilfeldigheter sammen.

For noen uker siden, måtte jeg begynne å tenke tilbake. Tenke tilbake på oss. Oss to, før unger og store forventninger. Hva var det som betydde noe? Sånn egentlig? Vi snakket om det. Vi har alltid vært god på å prate sammen om alt og ingenting. Det er en av våre styrker sammen. Vi finner alltid ut av det. Vi fant ut av det. Vi trengte tid. Tid til å se hverandre, til å være oppmerksom og gi av oss selv. Vi trengte å finne tid til å legge merke til det vi la merke til før, og trengte å legge fokus på å ha familieliv og jobb adskilt. Vi trengte nye retningslinjer, og en dytt i riktig retning.

Vi heier på 2014 og et fantastisk år sammen!

…i gode og onde dager, til døden skiller oss ad…

Elsker Deg <3

 

… ja, de berømte julekortene ble jo aldri sendt ut, så i år ble det ingen julekort fra denne kanten.. og selv om tradisjonen sier at man skal lage syv sorter, så holdt det med to for vår del. Sjokolade og pepperkaker var det vi rakk før desember var omme og sunnhetsfokuset var i gang. Vi som de fleste andre slenger oss på bølgen, og satser på at livsstilen varer lengre enn to uker ut i januar.

Søtisene ble selvfølgelig pyntet opp og forberedt til julefotografering. Litt sånn på tampen av desember og etter en halv dag i svømmehallen.

Ikke akkurat helt sjakktrekk!

 
Barna har på seg antrekk fra flere av mine samarbeidspartnere.

Lilja har på seg strømpis fra knerten&karoline, skjørt og genser fra Wheat, hårsløyfe fra Lillemartine og sko fra Falkanger.

Filip har på seg Skjorte fra LilleMartine, vest og bukse fra Wheat og vintersko fra Superfit.

LiljaJeg har handlet på budsjett for denne uken, og sannelig endte jeg på 1003 kr. Til tross for at det allerede er torsdag, så handlet vi for tusenlappen, selv om denne skal vare for en uke. Vi fylte opp av det vi trengte, og håper at neste uke kan bringer noen kroner i sparekassa. På ukens meny er det ikke mye fancy, men en av de tingene jeg har tenkt å prøve meg på, er vårruller fra det nyeste oppskriftsheftet til Rema 1000 🙂 Dere skal få høre hvordan det går, da det kan bli en spennende seanse. Jeg har aldri laget vårruller, og heller ikke vært spesielt glad i det fordi det er så mye rart i dem.. så nå tenkte jeg at om jeg lager dem selv, og ser hva som er inni, at det kanskje var noe for meg. Tenkte jeg skulle steke dem, og ikke fritere dem, da det blir jo veeeldig usundt!  I’ll get back to this springrolls!

Så kommer vi til dette med nyttårsfortsetter. Jeg synes de er de samme hvert år, og at de forsvinner litt med tiden. Jeg er overivrig når januar kommer, men sklir ut når det oppstår feks selskap, bursdager osv. Da klarer jeg aldri å komme meg tilbake til den opprinnelige planen. I år har jeg ETT nyttårsønske. Ønske, vell og merke! Og det er et året 2014 skal bli bedre enn 2013. Det kan da vell ikke være så mye å be om? Eller jobbe litt ekstra for? Det er oppnåelig. . .

(så kommer alt dette med å trene mer, spise sundt, aktivisere barna mer, gå mer tur med hundene, prioritere bedre osv som en selvfølge..)

 

Hvis du skulle si ETT nyttårsfortsett, hva er det?

 

2014 er her, og gårsdagen feiret vi med gode venner. Vi legger det inholdsrike 2013 bak oss og fokuserer på nye gleder, måloppnåelser, familieturer, høyder og minner i året som kommer. 2013 var året “alt skjedde” , og her kommer noen av mine tilbakeblikk. .

..jeg fikk Londontur i julegave av søskenene mine, så i januar dro jeg og Ronja på jentetur til storbyen. Her møtte vi søskenarna våre og mamma. Turen ble en suksess, og skal så absolutt gjentas i 2014!

Jeg startet “prosjekt feel good mama”, og satte på meg hår fra Peaks <3 samtidig som jej begynte å trene og komme meg i form etter to tette svangerskap. .

Vi brukte en formue på å bygge om butikken til modellbutikk i januar, med reåpning 1 Februar. Her skiftet vi ut alle kasser, flaskeautomat, allef rysedisker, forstørret melkekjøla, skiftet kjøledisker, utvidet frukt og kjøleavdeling, skiftet lysrør i hele butikken, samt omprofilerte alt. En STOR jobb som resulterte i tidenes RÅESTE reåpning med dagsomsetningsrekord og ikke mindre enn 7 paller laks, 6 paller svinestrimler og flere tusen brød på bare få timer. En suksessfaktor som bidrog til å øke omsetningen til butikken betraktelig!

Desto større disse to søtingene har blitt, har de kunnet lekt seg mer sammen. Februar måned, Filip har blitt 5 måneder og øver seg på å ligge på magen.

…Bryllupsforberedelsene var i gang!

I mars fant jeg min utkårede kjole hos Eva Brud <3 med god hjelp fra forloveren min Ronja, og min gode venninne Sonja 🙂

Påska 2013 var turbulent da farfar ble veldig syk og jeg pendlet mye frem og tilbake fra hytta og sykehuset.

Vi fikk besøk av Sonja, Stephan og Celina på hytta i Åsenfjorden og koste oss med grilling og aking.

I slutten av mars, ikke et sekund for tidlig, ble bryllupsinvitasjonene sendt ut!

Denne sjarmøren begynte å sitte <3

…jeg proppet dere lesere fulle med vårnyheter!

Det ble flere hytteturer utover våren <3

Lilja utviklet språket veldig godt denne våren, og blomstret virkelig som ei “storjente”, og ikke minst som storesøster. 

Lilja var på sin første Sirkus-forestilling. . .

Jeg dro på besøk til bloggeren Rebekka Mæla og hennes nydlige familie. Jeg og Filip hadde “husmorferie”.

Mai hadde mange fine solværsdager, og jeg benyttet noen av dagene til å dra på hytta. Mine siste uker med mammapermisjon!

I mai feiret vi at Lilja Ambrosia ble 2 år, 28.05 <3 Og jeg lagde min første prinsesse barbiekake.

Vi hadde knallvær på bursdagen hennes, og feiret først med familie, så med venner og mange mange barn! Kakeoppskriften kan du finne HER

Jeg nøt mine siste dager i mammapermisjon på Rhodos sammen med Robin, Filip og Lilja, samt Sonja, Stephan og Celina.

Her var vi i 2 uker, og storkoste oss.

I løpet av ferieturen sluttet Lilja med bleie, og ble bleiefri, til og med om natten! Innelgg om dette kan leses HER.

I juni ble jeg møtt av et heidundranes utdrikkningslag. Dette kan du lese om HER.

Byggetilatelsen var i boks, og vi kunne begynne med grunnmuren i juni.

Jeg tok turen til min kjære søster Ronja i Oslo for å øve på sangen som jeg skulle synge i bryllupet. .

Vi ble med Ina, Steinar og Anna på Smøla for å se pappsen sykle sykkelrittet Smøla rundt. . .Heia Pappa heia Pappa! juli 2013

Vi tok en fridag fra jobb for å kose oss med barna i byen <3

…vi nøt hver og en finværsdag vi fikk tildelt. Her i juli <3 IS ble godt mottatt!!

Første helgen i august tok jeg med meg barna på Lianvannet for å bade. Der var det vind, og etter 30 min kom regnet!

Lilja startet sin karriere som modell, og begynte å si hvordan bildene skulle være! 

Filip startet i barnehagen, og trivdes godt fra første stund.

Bryllupsdekoreringen startet 5 dager før bryllupet. Det var MANGE pompoms å lage, og MYE å pynte!!

Du kan lese alt om bryllup og forberedelser i Bryllupskategorien.

10.08.13 kl 13 giftet vi oss i Havstein Kirke, og fortsatte festen på lerflaten Gård.

Dagen ble helt PERFEKT!

Vi fikk plutselig en 1 åring i hus 27.08.13Hipp Hipp Hurra for Filip Valentin <3

Utover septemnber ble det flere turer med Alba og Lisa.

Her har vi tatt turen til Teisendammen etter jobb for å grille pølser, mens pappsen var i Finnalnd med guttegjengen. 

Her har søndagsturen gått til Granåsen for å mate endene. . .

….september hadde flott høstvær, så det ble mange turer i skog og mark. Her er vi på kakestopp hjemme hos Lisa og Alba.

I oktober startet vi å handle på budsjett. Vi satte budsjettet til 1000kr på mat og det nødvendige i uken. Middagene skulle planlegges, fryser, skuffer og skap skulle tømmes! Vi testet ut mange nye og spennende oppskrifter, og planen er å begynne med dette igjen nå i januar.

Vi tok familiebilder hos titt melhuus fotografene her i trondheim <3

Vi gikk oss tur rundt Kyvannet sammen med Sonja, Stephan og Celina. Vi toppet turen med rilling på tomta!

Ungene fikk bli med å jobbe på tomta som stadig endrer seg. Huset var påbegynt!

oktober kom, og reisverket var oppe..

Filip fikk sin første modelljobb hos Trend Models

Vi startet november med smukkeslutt for Lilja, noe som gikk overraskende bra!!Innlegget om smukekslutt kan du lese HER. 

Jeg tok høstbilder av barna <3

Jeg og Robin tok en barnefri helg til Hemsedal med Ronja og kjæresten.

Jeg fikk også satt på med vippeextensions fra #purelashnorge for første gang. Ronja tar på seg vippeoppdrag, og jeg bare måtte prøve! Det var heeelt genialt!

Vi hadde julebord med jobben, Julebord med gjengen, guttejulebord og jentejulebord.

November var en HEKTISK måned på sosialfronten i tilegg til at vi sto midt opp i den mest hektiske tiden butikkmessig.

Vi skulle ta mange valg når det kom til huset som etterhvert begynte å ta form og bli tett.

Desember kom, og vi var på nissefest hos Steinar, Ina og Anna. Julekjolen MÅTTE selvfølgelig brukes!

I barnehagen var det julegrantenning, julefrokost, og etterhvert luciafeiring.

Det ble endelig litt snø så vi fikk testet akebrett og nye vinterdresser!

Bloggens Adventskalender var i gang. Årets siste luke er enda ikke kåret og kommer i løpet av de første dagene i dette nye året!

Vi jobbet MYE og så lite til barna og hverandre. Generelt de siste månedene etter august har vært hektiske både på jobb og hjemmebane, og vi har nok lagt noen kjepper i hjulene på oss selv. Nå er vi i gang med 2014 og jobbmessig ser vi frem til et år uten ødelagte frysedisker, uendelige nedringinger på nattestid om alarmer på butikken og pengeslukende tiltak. Vi ser frem til å sette nye gode mål får 2014, vi ser frem til å ta med oss de vi har av ansatte til nye høyder, og ikke minst tøye noen grenser. Vi ser frem til å bli best og størst på Flatåsen! 

Når det kommer til det private så ser jeg frem til nytt fokus. Jeg ser frem til å bevist bruke mer tid på hverandre, og gi mer av oss selv til hverandre. Jeg ser frem til å kunne være kjærester og ikke bare partnere på jobb. Jeg ser frem til å kunne flytte inn i drømmehuset med familien min og ikke minst oppnå nye mål helt personlig. . Jeg ser frem til å komme i min livs beste form før sommeren 2014, og jeg ser frem til å lære nye ting. Jeg ser frem til å starte en ny livsstil og begynne å snu på kronene. Jeg ser frem til et år med Rachelblogging, og ikke bare mamma rache blogging. 

Nyttersaftens bilder kommer etterhvert.

Jeg ønsker dere alle et

RIKTIG GODT NYTT ÅR <3