Flere her har kanskje fått med seg at vi har begynt med pottetrening på Lilja. Ja, nå er det noen uker siden vi begynte, og timingen kunne ikke vært bedre. Hun ble 2 år i slutten av mai, og sommeren lå for tur. Vi hadde en langhelg på hytta, tok med oss potten i bilen, og bestemte oss for at nå ville vi se om hun var klar for å slutte med bleie. Det er veldig forskjellig når foreldre “tar jobben” med bleieavvenning, og vi følte for at dette var vår store sjanse til å gjennomføre. Jeg hadde lest litt på forhånd, og notert meg stikkord som tålmodighet, for høye forventninger, og at prosessen skulle være lystbetont. Noen barn skjønner tegninga med en gang, og vil veldig gjerne, mens andre gråter og gråter, noe som kan  være et tegn på at barnet rett og slett ikke vill, og at det er for tidlig. Barn er forskjellige, og jeg synes det er viktig at de får bestemme litt selv. Selvfølgelig veiledning og prøvelser, men ingen tvang.

Til å begynne med ble hun litt forvirret, fordi hun ikke helt skjønte hvordan hun skulle holde seg, men etterhvert som dagene gikk, og vi lærte oss tegnene for at hun måtte på do, gikk det bedre. Uhellene ble færre og færre, og etter bare noen dager på hytta hadde hun kommet langt. Ikke bleiefri, og ikke alltid like vellvillig, men på vei! Etterhvert ble det ikke så skummelt med potte, og hun kunne fint sette seg der på eget initiativ. “Det første tegnet på at barnet forstår sammenhengen mellom det å føle trykk på tarm og blære og at urin og avføring kommer, er når de sier fra etter at det har gjort i buksa. Deretter vil barnet si ifra mens det gjør i buksa. Så kommer barnet til å si ifra når det skal på do.” Altså, en prosess.

Hverdagen kom, og barnehagen sto for tur. Vi hadde tre dager i barnehagen før vi skulle dra på 2 ukers ferie, så vi informerte barnehagen om at vi var på avvenning, og hadde med et lass av skifteklær. Den første barnehagedagen gikk, og uhellene var flere. Hun klarte ikke å holde seg når hun begynte å leke, og glemte at hun skulle gå på do, så vi innførte bleie i barnehagen de siste dagene, for så å ta opp tråden da vi dro på ferie. Hjemme hadde vi lagt alt til rette for at Lilja skulle klare å gå på do selv, så med en gang vi kom hjem fra bhg, tok vi på kjole og av med bleien. Resten ordnet hun selv. Med kjole så klarte hun fint å gå på potta selv. Vi hadde potte oppe på badet, og nede i gangen. De første dagene vi begynte var det selvfølgelig uhell, men det tok ikke lange stunden før hun skjønte at dette var ekkelt. Det var en prøvelse da vi hadde bursdagsbesøk, og det ble mye annet å tenke på. Selv om vi spurte om hun måtte på do, var svaret alltid nei, og plutselig så var det for sent. Så et tips er at om det skjer mye og det er en liten stund siden sist tisserunde, er å spørre om barnet skal på do, og om det ikke skal-, vent litt, og ta med barnet, slik at det ikke blir for sent. Heller en bomtur, enn å måtte frem med vakebøtta når man har bursdagsfeiring!

• Fra 1940 var over 60 prosent av barna tørre da de var 1 ½ år.
• I 1970 var bare 22 prosent tørre ved 1 ½ år.
• De fleste norske treåringer bruker i dag bleie hele døgnet.
• I dag er 25 prosent av barna tørre ved tre-årsalderen, 68 prosent ved fire-årsalderen og 83 prosent ved fem-årsalderen.

Da vi dro på ferie brukte Lilja kun bleie når hun duppet og på natten. De siste dagene av oppholdet brukte hun ikke bleie verken når hun duppet eller på natten. Det vi gjorde var å ta henne med opp da vi la oss for kvelden, slik at hun fikk tisse. Da ble det litt sutring fordi hun var jo såå trøtt, men det resulterte i flere tørre netter. Trikset på dagtid var å spørre henne med jevne mellomrom om hun måtte på do, men etterhvert begynte hun å si ifra selv. Det ble mer spennende å sitte på do, da vi ikke hadde noen potte med oss på tur. Hun klarte å si ifra om det var bimmelim eller bommelom, og som regel klarte hun å holde seg om det tok noen minutter før vi var fremme på do. Vi dro på utflukter uten bleie, og det gikk som regel helt fint. Hun klarte å holde seg lengre og lengre for hver dag, og ble mer og mer trygg på seg selv og det med å ikke ha på bleie. Hun forsto etterhvert at dette var mye ebdre enn å tisse i bleien. .

Flyturen hjem fra Rhodos var bleiefri! Da hun dro i barnehagen sendte vi henne uten bleie, og hun klarte seg med et lite uhell etter duppen den første dagen. Dag 2 var uten uhell, og slik har det vært siden. i barnehagen har de et lite do som er i barnestørrelse. Da de andre barna fikk se at Lilja skulle tisse der, og ikke trengte å ligge på benken lengre, ble de også ivrige på å ta av bleien! Barnehagen har også vært flinke med å spørre henne om hun må på do, men i den siste tiden har de prøvd å ikke spørre henne for å se om hun sier ifra selv, og det har gått supert. Får hun ikke hjelp av den første hun spør, så går hun til neste, helt til hun får hjelp. 

Da vi kom hjem fra ferie hadde hun et uhell på natten, og i og med at vi ikke hadde noe tisselaken, tok vi på henne bleie nettene som fulgte bare for å være sikre på at det ikke gjentok seg til vi fikk kjøpt tisselaken. Det gikk to dager med en liten skvett, og de siste dagene har vi hatt tørr bleie på morgenen. 

De siste dagene har vært HELT bleiefrie, også om natten! Flinke jenta vår!

Lilja ble bleiefri på ca 3 uker, fri for bleie på natt etter 4 uker *klapp klapp klapp*.

‘