Ordene forsvinner så raskt de er skrevet. Backspace på tastaturet er flittig brukt, og tankene kommer seg liksom ikke ned på papiret. Jeg grubler på hvordan jeg skal fortelle dere det jeg vil si. Fortelle, forklare, beskrive og biledgjøre de enkleste, vanligste, morsomste, koseligste og dummeste situasjonene med det å være akkurat meg. Hvordan livet egentlig er som travel firebarnsmamma, og hvilke utfordringer og gleder jeg, og vi har.

Jeg kunne egentlig skrevet en bok.

Kanskje har jeg vært litt redd for å skrive akkurat det jeg mener, og dele tanker og følelser. Redd for at folk skal vite for mye, og lage seg et bilde på hvordan jeg er, både som mamma og person. – uten å egentlig kjenne meg. Jeg er nok litt redd for å bli misforstått, og kanskje mest redd for å bli sammenlignet med andre. Jeg liker ikke sympati, men ros. Jeg blir flau over at andre mener jeg er god, flink, og et forbilde. Flau, men ekstremt stolt. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har valgt å dele. Valgt å dele oss med dere, både på godt og vondt. Jeg er meg, og sammen er vi en helt vanlig storfamilie på seks. Jeg ønsker på langt nær å være perfekt, og trives med akkurat den jeg er, både som mamma, kjøpmann, kone, venninne, søster, og bare meg. Jeg har ingen intensjon om å bli en annen utgave, men har likevell mange forbilder der ute som gir meg inspirasjon, påfyll og motivasjon. – likevell har skrivegleden stoppet opp. 

F A V O R I T T kjole fra IIs Woodling <3 GLED dere til vårkolleksjon, både til små og store!

Følelsen av å måtte ha noe å komme med har blitt større og større for hvert bloggår. Det skal liksom være en prestasjon i det du skriver. Det skal ha en mening, må være korrekt skrevet, og helst med mange ord man egentlig ikke bruker til vanlig. Du må ha noe å komme med, for at man skal henge med blant de beste. Man må kunne skrive på en humoristisk, sarkastisk, følelsesmessig og engasjert måte. Helst bør man ha bilder som er tatt av en innleid fotograf som følger deg 24 timer i døgnet for å få med seg de hendelsene og sekundene man faktisk ønsker å skrive om.

Følelsen av at hverdagen og familielivet ikke lengre er nok har økt, og ordrett fra dagboken “så har jeg vært drittlei”.

Heldigvis er det bare en periode, og skrivelysten begynner så smått å komme tilbake. Fohåpentligvis vil nye hverdagsskildringer om vår glade kaotiske hverdag komme frem i lyset, og tekster om annerledeshet, perfeksjonisme, motivasjon, dårlige dager, sutrete unger, middagsvaner, trassalder, budsjett, klesvalg, søskenkjærlighet, husvask, utflukter, planlegging, kjærlighet, øving, aktiviteter, og mye mye mer..

God kveld fra hu mor i stua! 🙂

Det er hverdag. Onsdag, faktisk. Lillelørdag skal det liksom være det. Inn i mellom føler jeg at det er det, andre ganger føles det som en hel evighet til helg. I dag er det en litt midt i mellom dag. I grunn en ganske så fin onsdag. En helt vanlig hverdagsonsdag, med fult opp fra morgen til kveld. I skrivende stund er barna lagt, huset er ryddet, og vi har tatt et skippertak på “annen” rydding som har latt vente på seg. Sånn rydding som er gørr kjedelig,, og som bare utsettes og utsettes. Sånn rydding man bare tar hvis man får besøk eller skal vise frem huset.

Ettermiddagen ble slik den skulle, og alle var blide og fornøyde. Barna har vært i toppform denne uka, og gledet seg til både middag og kvelds!

Linus er en forøyd kar, som nå har begynt å skravle. Han er veldig opptatt av hva de andre søskenene gjør, og kommer nok til å løpe ifra dem alle om litt. Denne karen elsker ball, og usler rundt i stua med fotballen sin. .

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kosestund i sofaen på storungene. Fiola ønsker så veldig gjerne å være en av de store. Hun prøver så godt hun kan å følge med på det de gjør, og på bildet over er hun meget konsentrert på å ikke svelge tyggisen hun har i munnen…!
 

God onsdagskveld, Klem Rachel

For oss som jobber innefor fire vegger uten spesielt amnge vinduer, er det utrolig deilig når man kan dra hjem far jobb, og fortsatt se dagslys. Dagene blir plutselig lengere, entusiasmen og pågangsmotet komemr tilbake, og ihvertfall jeg nyter ettermiddagene litt mer enn i mørketida. Og for min del som elsker å ta bilder, blir det også flere bilder desto lysere det blir.

Denne ettermiddagen ble Linus den utvalgte, og jeg hadde en visjon. Men de av dere som har prøvd å ta “ønskebilder” av barna, spesielt de minste, vet at det som regel ikke går helt etter planen.. Som regel får ting bli om de blir, og har man flaks, treffer man blink sånn inn i mellom. Kanskje ikke slik man hadde tenkt, men et tilnærming. Linus hadde ihvertfall ingen plan om å leke modell, men med en GOD dose tålmodighet, fikk jeg knipset noen bilder som etterhvert skal opp på barneromsveggen.. 

Linus & Reven

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Mitt tips til barnefotografering: tålmodighet, og ikke så alt for høye forventnigner 😉

Jeg er litt usikker på hvor luen er ifra, men jeg har bestilt lignende på Ebay som kommer i posten om litt.. Link til de jeg har kjøpt kan du finne HER, HER og denne søte bodyen bare måtte jeg ha..!

Linus ønsker dere ei riktig god helg!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det var fredag og morfar hadde hentet barna i barnehagen litt tidligere enn vanlig. Ingen av dem hadde sovnet i bilen, sutret eller mast om noe da de kom hjem. Alt gikk lekende lett, – for en gangs skyld. Ingen kavet på gulvet etter hjelp, ingen var sutrete fordi de ikke ble hjulpet først, ingen løp inn med yttersko, og ingen veltet hundeskåla med vann. Ingen terget hunden, og ingen lugget eller dyttet. Klærne ble lagt på plass, uten å måtte heve stemmen, og skoene ble satt i skapet. Helt av seg selv. Det var i grunn et ganske så magisk øyeblikk. – og på en fredag da!

Videre fortsatte idyllen, og de lekte sammen som aldri før. Det var ingen som kranglet om å klatre opp på kjøkkenbenken for å få med seg middagslagingen, eller rotet ut alt i kjøkkenskuffene. Ingen hylte, skrek, sutret eller snakket høyt. Ingen av dem snakket i munnen på hverandre, ingen lugget og ingen maste. Det var rolig i huset, etter barnehagetid. Det er sannelig sjeldent! Det var nesten for godt til å være sant.

Inn i mellom har man slike øyeblikk, og i senere tid, har jeg lært å nyte dem. . Man vet de ikke varer så lenge, og da er det viktig å nyte hver sekund med idyll, før det plutselig braker løs igjen. Det er så fint å se dem leke sammen,lære hverandre, vise hverandre, og være venner.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

…men som jeg nevnte tidligere, varer slike øyeblikk relativt kort, noe også denne hendelsen gjorde. Dette idylliske øyeblikket snudde raskt da fiola plutselig fikk panikk fordi hun ikke fikk ut LEGO hun hadde puttet i nesa. Ja, fordi noe måtte hun jo gjøre i denne stillheten? De to største barna som har fått klar beskjed om at lego ikke hører hjemme i nesa, sto skrekkslagen ved siden av Fiola, som nå hadde begynt å hyle…

..og etter noen “på kanten”skrekkhistorier, en pinsett og et strengt mammablikk kom Fiola like hel og legofri ut av situasjonen, og var ganske så klar på at lego ikke skulle i nesa. “Bare leke legooo, ikke nesa!- vont i nesa da!!”. Jepp!

Idyllen var over, og ettermiddagen utartet sleg den pleier å være. Litt av det meste, men absolutt overlevelig.

GOD HELG!

“du rote litt du, mamma!”

– ne-ei, gjør jeg vel ikke, har jeg lyst til å svare da..men sannheten er at jeg gør det. Jeg er kanskje den værste også..!

Det er ikke noe nytt at oppdragelse er sport. En helt egen liga, faktisk. Den kan liksom inngå så mye i den der oppdragelsen, og ofte skjønner vi ikke helt hvor den oppstår. Ihvertfall ikke den delen der ingen hører på deg, og du mener at du absolutt har terpet på det samme både en, to og tre ganger. I grunnmange millioner ganger. Ofte skjønner vi ikke hvor den “dårige oppførselen” kommer ifra, og jeg klør meg i hodet i full frustrasjon over at en og samme beskjed kan oppfattes på så uendelig mange måter og varianter. Jeg skal ikke legge skjul på  at jeg noen ganger later som at ungene ikke er mine, når de ruller rundt reolene på ikea, hyler etter is og godterier på butikken, eller ikke vil gjøre noe før de får noe. Jeg kjenner liksom ikke igjen oppførselen. Ihvertfall later jeg som, i noen sekunder, før jeg faktisk må løfte dem opp etter “bukseselene” og på nytt ta frem oppdragelses-stemmen, og forklare. Ikke på en sint måte, nei, det gjør ting bare værre, men på en måte slik at det skal være bra å følge regler, og høre etter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Heldigvis har vi et helt liv å lære dem nye ting på. Noen vaner må kanskje endres på med årene, men stort sett er det barndommens basic som er grunnmuren. Vi kan prøve å lære barna så mye vi bare vill, men en ting er sikkert, og det er at de blir påvirket av hva vi som foreldre gjør i praksis. Regler kan være regler, men dersom man ikke følger dem selv, eller presiserer at det er forskjell på voksenregler og barneregler, så sitter man dypt i smørja når man skal forklare til en “faktisk snart seks åring” at ting ikke er slik likevell.. !

Noen ganger kommer jeg over innlegg og artikler på nett som vekker interessen min. Tekster jeg må lese til siste slutt, og som får meg til å tenke, analysere og endre. Jeg føler vi gjør så godt vi kan, både når det kommer til jobb, venner og ikke minst familie, men noen ganger er det helt greit å få ting i perspektiv, og plukke opp det som kan gjøre hverdagen enda bedre både for oss og barna.  Noen ganger er det greit å klappe seg på skuldra å si “du gjør så godt du kan, og det er bra nok”. Og andre ganger er det fint å se potensialet man har, og hva man kan endre.

Jeg leste nettopp et utdrag fra boken “Antisuper“, og føler nå jeg må lese hele boken. Jeg har allerede plukket opp ting jeg ønsker å innføre hos oss, og de få linjene jeg leste fikk meg til å tenke på hva vi egentlig ønsker at barna skal ha med seg i ryggsekken når de flytter og drar videre ut i livet.

…..så da er det vel bare å starte med å rydde selv, så kanskje de etterhvert endrer mening om at mamma er rotete ? 😛

Rachel

I hverdagen er det mye som ikke er like morsomt, spesielt ikke etter middagstid, leggetid og istede for alenetid.

..det å vaske huset er en av de største grøss momentene som alltid henger på skuldrene mine, og som stadig blir utsatt fordi det er andre viktigere, og kanskje morsommere ting som kan gjøres. Det er liksom ikke satt av tid til å vaske huset. Da må det i såfall være på en fridag, og de vokser jo ikke på trær de heller? – så det ender ofte opp at det vaskes litt nå og da, og vips har man brukt over en uke på å komme igjennom alt, før man må begynne på nytt igjen.

Vaskehjelp har absolutt vært tingen for oss, men når man er så kresen som meg, og mener alt kan gjøres billigere og bedre selv, så må man bare bite tennene sammen, og ikke klage på at tiden ikke strekker til, og at ting kanskje tar litt lengre tid. Vi har hatt ulike byråer innom, men det blir liksom aldri godt nok. Ikke godt nok til å skulle ha betalt xxx kr i timen for å vaske, liksom..!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

– så da er den briljante greia som har utartet seg til å bli en veldig spennende ettermiddagsaktivitet, – en vaskeettermiddag.

Det ristes, støvsuges og vaskes… – og hoppes! Det er jo sååå gøy å hoppe på alle putene!!

Her forberedes de før de drar i barnehagen, at etter middagen skal vi alle sammen leke vaskedame, og belønnes med smoothie etterpå. Dette er utrolig stas for de tre største, som ofte krangler om hvem som skal vaske hva.Ofte har de egne “oppdrag” som må gjennomføres før de kommer til en ny “level”. En level kan være en fiktiv plass vi later som at vi er, feks  i Hellas. Ofte lever ungene seg inn i “hvor vi er”, og bruker vaskingen som lek. Piratene må bare passe seg for støvsugeren, for den er den skumleste på de syv hav ” HA HA HA”.. !

…alle er med på vaskeleken 😉

…og vips så har jeg kommet et langt stykke på veien, og klarer å gjøre det litt mer overkommelig! Ungene synes de har hatt en topp ettermiddag med mye action, jeg har fått vasket og ordnet litt, og de fleste er slitne og klare for natta. Topp stemning..!

Klem fra vaskefamilien 😉

Det er 4 dager igjen til denne karen blir 1 år, og sannelig har han det travelt med å bli stor. De andre barna fikk sine første tenner da de rundet 11 måneder, gikk ikke før de var over året, og pratet gerelt ganske sent. De likte generelt lite avansert mat, og hadde tidlig preferanser på leker. Linus derimot går andre veier, og har rukket å gå i flere uker, fått sin 6 tann, og babler i vei. Selv om ordene ikke er helt på plass, klarer han fint å gjøre seg forstått, og har skjønt at det er vilje og volum som må til for å komme igjennom mengden. Han leker med det som er tilgjengelig, og skal helst være med de største barna. Her ender han ofte opp som “hund” eller en “skrikerunge”, og om han er heldig, får han være “en pappa som ikke kan å si nå”..

Temperamentet har han kanskje arvet av mammsen, og jeg liker å tro at det kan være meget positivt under kontrollerte forhold 😛 Linus er en smørblid kar, som tar livet med ro, og synes ting er greit. Han elsker å bade, synes det er rart å gå naken, og er første baby som fortsatt drikker melk og våkner om natten i en alder av snart 1 år.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Han begynner å ha egne meninger, og gi uttrykk for hva han vil. . så dette kan bli spennende i tiden fremover.. !

Han er en utspekulertliten søting som elsker oppmerksomhet….

God Kveld fra oss i #VillaRachel

Følg oss gjerne på snapchat og instagram

@rachelhauan
 

Noen ettermiddager er jeg ekstra sliten etter jobb, og det er som regel disse ettermiddagene alle trenger mammaen sin litt ekstra. Er ikke det typisk? De gangene du tenker “det hadde vært godt med en cowboystrekk på sofaen”, så er det så absolutt ikke mulig. Alle vil fortelle, vise frem, leke og kose. Alle skal gjøre det samtidig, helst oppå hverandre. .
Noen begynner selvfølgelig å skrike, og ikke nødvendigvis fordi de ikke fikk fortelle eller kose først, men fordi de egentlig hadde fått et sår på barnehagen som de tilfeldigvis kom på akkurat i det de ble lei seg for noe helt annet. Disse situasjonene og avsporingene har vi mange av, og det beste trikset er å svare med samme mynt. For å ta dem bort ifra den masete, klengete og sutrete situasjonen som ofte opsptår, begynner vi å tøyse, danse, snurre eller lage lyder. Ja, vi lager lyder.. ..du skulle bare vist hvor samstemt en gjeng med 6 menneskeapekatter kan høres ut.. 😛

…og omsider blir alle venner, har fått kos, plaster, oppmerksomhet og er mette i magen. De går tilbake til sitt, og så lenge jeg bare er der, får jeg nesten slappet av litt.. ihvertfall i noen sekunder, før en fot streifter ansiktet og en farskete unge har begynt å lage prompelyder på meg. .

My everyday <3

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

…og nei, her er det ikke ryddig til enhver tid,- det er preget av at det bor mange små barn her, og selv om alle er med på “ryddetid” når leken er over, står fortsatt lekene sånn halvveis i stua . .

Klem Rachel 🙂

Etter en fuktig helg, og relativt laber form, var det godt å komme seg ut på søndag. Vi tok med oss både pulk, ski, akebrett og akematte, og lekte oss i bakken sammen med Sonja, Stephan og Celina. Med boller i sekken, pølser på termos og hjemmelaget kakao ble det noen deilige timer ute, før snøen dalte så tett at det å ake ikke ble en like positiv opplevelse som den hadde vært tidligere.

Gjengen på tur!!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Lilja & Mammsen er klare for å sette utfor bakken. Det var SÅÅÅ gøy..! Like morsomt for oss, som for barna!

Filip skulle ønske han hadde motor på kjelken, så han slapp å gå opp bakken hveeeer gang! !

Unna vei, her kommer jeg – hele bakken trenger jeg! !

Vi hadde en super familietur i dag, og både store og små slappet av med lego da vi var inne i varmen igjen. En topp søndag!

🙂