Det handler om å komme seg ned på gulvet og leke med barna. Ungene elsker at vi setter oss ned og virkelig leker med dem. Nå for tiden er det LEGO som er førstevalget, og alle mann er på byggeplassen..! Ofte bytter de på om det er duplo eller lego som bygges..
TIPS: dersom du ønsker å kjøpe billig lego her i Trondheim, bør du ta en tur til Fretex på Nardo. Der har de masse masse leker, bøker og klær, og selger blant annet store kasser med lego og duplo SUPERBILLIG. Det er snakk om lego for mange mange penger til bare noen hundringser..!
..jeg blir plassert i midten så jeg klarer å hjelpe alle sammen… 😛
Her i huset er det tomler opp! og skal sannelig innom Fretex flere ganger før det kjøpes noe nytt..! Snart skal de to eldste får være med å plukke seg ut nye bøker til nattahistorier. DET er stas. Og når man kan kjøpe helt fine bøker til bare 19 kr er jo det supert, og helt innafor..! Gjør en gor gjerning du også, kjøp brukt 🙂
Konkurranse avsluttet Da vi kom hjem fra barnehagen i dag, tente vi i peisen og tok på oss nattiser alle mann. Det er lov til å kose seg litt ekstra når kulden sniker seg på slik den har gjort de siste dagene. Ungene elsker når vi legger utover skinn og tepper på gulvet, og lager en stor deilig koseseng. Her kan vi ligge lenge å snakke om hva vi har gjort i dag, og hva resten av uka bringer. Stillheten er det kanksje ikke så mye å si på, fordi minimum 1 av 4 har absolutt ikke tenkt å være stille eller rolig, så det er bare å regne med at en fot eller kropp kommer deisende midt inn i idyllen sånn plutselig. Men koselig er det ihvertfall..
Når det er så kaldt som det er ute nå, minner deg meg om innedager på hytta da vi var små. Vi spilte spill og koste oss med kakao og boller. Ofte måtte vi være ute litt først, men så var det lange ettermiddager med spilling. God gammeldags B R E T T S P I L L .
I romjula hadde vi en skikkelig spilldag. Ungene har fått teste ut brettspillet Loopin’ Louie gjennom den store spillgiganten TacTic. Det ble en suksess, og vekte konkurranseinstinktet i både store og små. Dette spillet gikk ut på å ikke la Louie i helekopteret få tak i kyllingmyntene vi hadde i båsen vår. For å dytte Louie bort ifra myntene måtte man trykke på et opp slika t flyet hans fikk fart, og tok en annen retning. Her gjaldt dedt å følge med, for sannelig var det noen som var sulten på hønsemynter..! sjekk deres Facebookside HER.
…alle sammen spilte spill, og det var sannelig hett rundt brettet mens spillet sto på. . ALLE ville vinne…! !
Spillet var enkelt i bruk og enkelt å forstå for barna. Anbefales 🙂
.. dett spilelt er bare et av mange mange favoritter hos spillgiganten Tactic
Dere kan se flere spill i bruk på facebooksiden deres, TID SAMMEN, og få inspirasjon til nye spennende spill som kan være interessant nå som spillsesongen er på vei. Vinteren er spilltid, både hjemme og på hytta!. Ellers er min favoritt Alias.
Desember er en pyton måned med tanke på tid. Det at jeg for første år på lenge er tilbake i fulls tilling, rett inn i juletider i butikken, og det UTEN my wing man, er både rart og utfordrende. Fra vi stengte butikken 22 oktober i år, til nå, har det gått i ett. Jeg har vært på jobb i snitt 15 timer stort sett hver dag siden den dagen, og de få pustehullene som har vært, har jeg fylt med juleforberedelser. Siste pakke ble både kjøpt og pakket inn på julaften, og i løpet av desember måned fikk vi sannelig også gjort en god del koselige ting inn i mellom jobbingen, og alle rundene med syke barn.
Vår førjulstid har vært fin til tross for at jeg har vært litt mer fraværende enn det ungene har vært vant til. Vi har bakt, pyntet, sunget, malt, pakket, shoppet, spist, lekt, gledet og hatt det morsomt. Barna har deltatt i bakingen, og av tradisjon må det alltid lages noe til de flotte menneskene i barnehagen, så denne gangen ble det hjemmelagede fløtekarameller og havreflarn på glass. Enkelt og helt topp gave. Pepperkakebakingen ble unnagjort når en søteste Alicia overnattet hos Lilja, og runde to og tre med karameller foregikk på nattestid..
Adventskalenderen, som til tider var ganske pakkeløs, var et samarbeid mellom mamma og julenissen. Ungene skjønte godt at julenissen ikke kunne komme til dem med pakker hver dag, og konkluderte med at mammsen var en treig pakkeordner. Jammenmeisann, men pakker ble det – selv om jeg ofte våknet med et gisp om at jeg hadde glemt å pakke inn neste dags adventsluke. Ofte er det et hint til en utflukt eller et gjøremål i pakkene, andre ganger noe ekstra til matpakken, en tyggis eller tingde likevell trenger, som feks truser. . Et hint kunne være batterier til lommelykta – som indikerte på at vi skulle på lommelykt tur. Her allierte vi oss med flere som ble med på lommelykttur. Det var stas. Ellers ble pepperkakehuset satt sammen og pyntet, Nisseklærne kunne endelig benyttes på barnehagens nissefest, brevet til nissen ble skrevet, og mammas kakerøre måtte alltid testes ut av tre proffesjonelle smakere.
Førjulstiden består av mye moro, og mye kommer ut av adventskalenderen. Jeg tok med meg de to eldste på kino for å se Snekker Andersens Jul, og Lilja fikk bli med på teater ås e Plutti Plutti Pott. Det vekte gamle minner, og må fra nå av bli en tradisjon! Det er så koselig..! Vi tok oss tid til å dra i pirbadet med tre av fire, og har sett amnge fine julefilmer sammen i førjulstiden. Her likte de Polarekspresse og Arthurs Julerace veldig godt..! Vi har laget julepynt av leire, som vi etterpå har pyntet og pakket inn til resten av slekta 😉
Julekortene ble som vanlig sendt ut i siste juleuke, og ankom de fleste innen julekvelden. Og som nevnt i tidligere innlegg, er det sannelig en kunst å få disse fire søte små til å se inn i kamera, samtidig, uten at vi voksne skal gjøre oss til eller lager lyder. Selvfølgelig ble det noen forsøk, – om ikke mange, – men sannelig ble det julekort og mye moro..!
Søndagene gikk, lysene ble tente, og snøen både kom og gikk. Juletreet ble pyntet rekordtidlig for at vi i det hele tatt skulle få tid til å gjøre det sammen. Det var utrolig koselig pynte litt tidligere enn hva vi er vant til, og ungene synes det var helt topp å dykke ned i de store juleeskene for å se alt jeg hadde spart på fra i fjor..og året før der, og før der osv.. !
Huset luktet omsider nyvasket, og selv om jeg ikke skal ha på meg all æren selv, kan man trygt sia t vi kom i mål i år også.
Julestemningen snek seg sakte men sikkert på, grøt ble det spist opptil flere ganger. På lille julaften, i tradisjons tro, hadde jeg jobbet lenge som vanlig, og kom hjem til disse fine, for å spise grøt med mandel, og se julefilm. Vi feiret at juleferien var i gang, og at vi skulel tilbringe noen dager sammen, uten jobb.
Julemorgenen kom, og de etterlegtede store pakkene som hadde hengt på adventskalenderen skulle endelig åpnes. Der lå det myke, deilige morgenkåper til alle mann. Hele julemorgenen koste vi oss i nattis og morgenkåpe, og spiste frokost akkurat når det passet oss. Vi så film, lekte og forberedte huset til julemiddag noen timer senere.
Med 15 mann til bords på julaften, ble det liv i heimen. Selv om de fleste av de besøkende var i drlig form, ble det en flott julekveld. Støynivået var der det pleier å være, og ungene var ivrige som aldri før. Vi hadde vært snille alle som en, for makan til pakker har vi aldri sett.
Hvert år er pakkene borte fra treet liek raskt som de kom seg dit, og år etter år, sier jeg til emg selv,a t jeg må huske åt a bilder av det fine treet i dagslys. Men husker jeg det? Neida.. da har man så mye annet å tenke på, så det får bli til neste år, tenker jeg! 😛
Inn i mellom alt det andre som skjer i desember, skal det også ordnes julekort. Ja, jeg er vokst opp i en familie der julekort er et “must”, så her kan man da altså ikke “sløyfe” julekortet. Som regel er det Titt Melhuus som har tatt bildene våre, men i år ble det ingen tid, så hu mor måtte stå for fotograferinga selv. Ja, rettere sagt, selvutløser. Det som kanskje er mer imponerende er at samtlige i storfamilien klarte å se inn i kamera samtidig.. ihvertfall sånn nesten!
Nå som julaften er i gang, kalkunen er ferdig marinert, tilbehøret står klart for å puttes o kjelen, bordet er dekket og siste gave er nettopp plassert under treet, ønsker vi dere en riktig god jul, og en super julefeiring!
Med så mange barn i hus, er det viktig for oss å se dem hver for seg. Det er godt både for oss og barna å være litt alene, og noen ganger skille på det å være stor og liten. Her i huset kategoriseres Fiola og Linus som “småungene”, mens Lilja og Filip er “storungene”.
For ikke så lenge siden tok jeg med meg storungene på tur til Oslo. Vi besøkte tante Ronja og Frøya, og var på Dora Show. Ungene storkoste seg, og satte veldig pris på tiden de fikk med meg alene. Fokuset kunne da være på de to, og ikke fire. Som regel er de jo sammen her i huset, og da er det ofte vanskelig å høre og se dem alle samtidig. Ja, fordi alle skal jo vise, fortelle eller gjøre noe akkurat samtidig. Slik er det bare.
De snakker fortsatt om turen, og senest i kveld ville Lilja at vi skulle snakke sammen om da vi var i Oslo og så på slottet til kongen. Hun lurte veldig på når det ble en ny slik tur, og synes at det var veldig kult at storungene hadde begynt å få lov til litt andre ting enn de småungene fikk.
Kvalitetstid er godt for både meg og barna, og jeg føler de setter litt ekstra pris på det. Nå i disse travle hverdagstider har vi innført kosekveld på fredagene. Da får de to eldste lov til å være litt lengre oppe. Vi lager oss litt snacks og sitter i sofaen og ser på voksentv. Det vil si en julefilm eller noe annet passende for barna 😀 Jeg tørr å påstå at disse fredagskveldene er et av ukas høydepunkt for dem.
Som lite barn, er julen ofte noe helt spesielt. Det er noe litt hemmelig over julen, og alt som skjer og skal skje. Barna synes det er spennende at ikke alle kalendergavene har kommet opp, og lever i god tro på at det er nissens små hjelpere som har det enormt travelt, som gjør at pakkene ofte ikke henger der før morgenen. Det å se gleden og spenningen i øynene deres når de pakker opp er ubeskrivelig. Og det som er det herligste av alt, er at de blir så uendelig glad for de tingene som er i kalenderen. Ja, fordi det skal ikke så mye til. Mange tror at det er så dyrt med disse pakkekalenderene, men nei, det behøver ikke være det.
Her om dagen var det kun en papir-rull med tråd rundt som var dagens pakke. Ungene var spente som vanlig, og da de pakket opp, jublet de av lykke. Der var det nemlig en ønskeliste til julenissen. Denne var da hjemmesnekret i Word av mammsen, og kostet meg tre hvite ark og 5 minutter bak skjermen. Den ettermiddagen skrev vi ønskeliste til julenissen, og dekorerte konvolutter som vi skulle sende til selveste julenissen.
Lilja er godt i gang med å skrive ønskelisten sin. Hun ønsker seg skisko, rullesko, hodelykt og Raphunsel/Frost ting…
…ei fornøyd frøken som synes kalendergaven var helt topp!
Rett før vi sender kortene, skriver jeg på adressen vår. Det er fordi jeg ønsker å motta dem selv i posten, så jeg kan spare dem, og vise de til dem når de blir eldre. Dette selvfølgelig uten at de ser at jeg får dem. Så har jeg skrevet et brev i word, med store bokstaver og gammel skrift, som forteller at nissen har mottatt ønskelisten, og at det er vitkig å være snill og bry seg om andre, så kanksje et ønske blir oppfylt. Dette brevet legger jeg i postkassen når det nærmer seg jul 🙂 Jeg er spent på reaksjonen på dette brevet 😉
Mellom juleforberedelser og jobb, er det alltids tid til noe av det vanlige. Ungene elsker å gå på tur, og det er veldig godt når vi bestemmer oss for å dra ut. Vi bor like ved bymarka, og har mange turmuligheter. Vi kan velge både korte og lange løyper, alt ut ifra dagsform, vær og hvem som skal på tur. De to eldste vil ofte gå litt lengere, menser Fiola til fots må vit a en kortere runde. Har vi både med bæresele og vogn, kan alle bli med uansett lenge, og er jeg alene, velger jeg ruter som ikke er så vanskelige.
Jeg har tidligere vist dere trollskogen. Dette er i grunn en klynge med store trær, rett ved en gård og en liten skog. Navnet kommer at av trærne har så mye skjegg, så vi kaller det for trollskjegg, og dermed ble det trollskogen. Her har det blitt hengt opp noen plankehusker i trærne, samt noen stubber. Noe som er helt topp for ungene. Turen er perfet lengde, og vi slipper å gå samme vei frem og tilbake.
Nå som jeg er tilbake i jobb og Robin i delvis permisjon med Linus, har jeg en fast dag i uken der det er min oppgave å hente og levere unger. Resterende dager starter jeg 06 på jobb, og har stort sett ikke vært hjemme før leggetid. Denne dagen har blitt spesiell, og ungene gleder seg veldig til disse dagene. De er vant til å ha meg tilgjengelig i større grad, så nå har det vært ekstra viktig å planlegge, og ha noe å glede seg til. Dette må til for at ettermiddagene skal gå så smertefri som mulig, og for at vi skal klare å få alle fire i seng til *rett tid*.
Her er det snakk om å planlegge hva vi skal ha til middag, snakke om hverdagen vår, fortelle hverandre hvordan og hva vi ønsker, for så å finne ut hva som skal gjøres eller hvordan det kan gjennomføres. Vi legger planer, lager lister, og ikke minst – vi koser og bruker tid med hverandre.
Selv om jeg kommer hjem sent, ofte like før de skal legge seg, er det alltid rom for mammakos.
Det er snart et år siden jeg skrev innlegget om julekula på magen i byavisa, og minnene strømmer på. Selvfølgelig husker jeg best de gode minnene med det å ha en kule på magen, og føler jeg hvisker når jeg skriver at tanken om flere unger har streifet meg. Det blir raskt avfeid av den fornuftige delen av meg, ja, og for ikke snakke om de andre fire barna som styrer rundt meg både våkne og halvvåkne stunder her i huset.
Nå som jobbhverdagen har startet, er det mindre tid til skriblerier og det å sette ord på følelsene som strømmer rundt i denne en gang så energiske kroppen. Følelsene blir til elefanter, og elefantene blir til migrene. Hadde jeg så fått disse elefantne ned på papiret hadde hverdagen blitt en annen. Ja, så skal det sies at det å åpne ny butikk, planlegge og feire 30 årsdag og i tillegg ha en bra økning av både varer og kunder ikke er en god kombinasjon, selv om det er positive hendelser alle som en. Nå går vi julen i vente, og for å si det slik, så blir det ingen julevask her i huset.
Adventsgavene blir mest sannsynlig pakket inn natt til 1 desember i svimet av trøtthet, og det at det bare er halvparten av gavene som per da er kjøpt inn, kommer heller ikke som noen overraskelse.. og at julegavene som jeg egentlig skulle være flink å kjøpe inn i gjennom hele året, ikke blir kjøpt før i siste liten,gir en indikasjon på at alt er slik det pleier å være.
Det er under en uke til den store shoppedagen før jul. B L A C K W E E K har også kommet til Norge, og er blitt til en av årets råeste kampanjeuker. De fleste nettbutikker hiver seg på, og er du forberedt, kan du gjøre enormt mange gode kupp, og sikre julegavene til halv pris og vell så det.
Jeg fikk nettopp en mail med “something black is comming”…
