Det var fredag og morfar hadde hentet barna i barnehagen litt tidligere enn vanlig. Ingen av dem hadde sovnet i bilen, sutret eller mast om noe da de kom hjem. Alt gikk lekende lett, – for en gangs skyld. Ingen kavet på gulvet etter hjelp, ingen var sutrete fordi de ikke ble hjulpet først, ingen løp inn med yttersko, og ingen veltet hundeskåla med vann. Ingen terget hunden, og ingen lugget eller dyttet. Klærne ble lagt på plass, uten å måtte heve stemmen, og skoene ble satt i skapet. Helt av seg selv. Det var i grunn et ganske så magisk øyeblikk. – og på en fredag da!
Videre fortsatte idyllen, og de lekte sammen som aldri før. Det var ingen som kranglet om å klatre opp på kjøkkenbenken for å få med seg middagslagingen, eller rotet ut alt i kjøkkenskuffene. Ingen hylte, skrek, sutret eller snakket høyt. Ingen av dem snakket i munnen på hverandre, ingen lugget og ingen maste. Det var rolig i huset, etter barnehagetid. Det er sannelig sjeldent! Det var nesten for godt til å være sant.
Inn i mellom har man slike øyeblikk, og i senere tid, har jeg lært å nyte dem. . Man vet de ikke varer så lenge, og da er det viktig å nyte hver sekund med idyll, før det plutselig braker løs igjen. Det er så fint å se dem leke sammen,lære hverandre, vise hverandre, og være venner.
…men som jeg nevnte tidligere, varer slike øyeblikk relativt kort, noe også denne hendelsen gjorde. Dette idylliske øyeblikket snudde raskt da fiola plutselig fikk panikk fordi hun ikke fikk ut LEGO hun hadde puttet i nesa. Ja, fordi noe måtte hun jo gjøre i denne stillheten? De to største barna som har fått klar beskjed om at lego ikke hører hjemme i nesa, sto skrekkslagen ved siden av Fiola, som nå hadde begynt å hyle…
..og etter noen “på kanten”skrekkhistorier, en pinsett og et strengt mammablikk kom Fiola like hel og legofri ut av situasjonen, og var ganske så klar på at lego ikke skulle i nesa. “Bare leke legooo, ikke nesa!- vont i nesa da!!”. Jepp!
Idyllen var over, og ettermiddagen utartet sleg den pleier å være. Litt av det meste, men absolutt overlevelig.
GOD HELG!
