Ordene forsvinner så raskt de er skrevet. Backspace på tastaturet er flittig brukt, og tankene kommer seg liksom ikke ned på papiret. Jeg grubler på hvordan jeg skal fortelle dere det jeg vil si. Fortelle, forklare, beskrive og biledgjøre de enkleste, vanligste, morsomste, koseligste og dummeste situasjonene med det å være akkurat meg. Hvordan livet egentlig er som travel firebarnsmamma, og hvilke utfordringer og gleder jeg, og vi har.
Jeg kunne egentlig skrevet en bok.
Kanskje har jeg vært litt redd for å skrive akkurat det jeg mener, og dele tanker og følelser. Redd for at folk skal vite for mye, og lage seg et bilde på hvordan jeg er, både som mamma og person. – uten å egentlig kjenne meg. Jeg er nok litt redd for å bli misforstått, og kanskje mest redd for å bli sammenlignet med andre. Jeg liker ikke sympati, men ros. Jeg blir flau over at andre mener jeg er god, flink, og et forbilde. Flau, men ekstremt stolt.
Jeg har valgt å dele. Valgt å dele oss med dere, både på godt og vondt. Jeg er meg, og sammen er vi en helt vanlig storfamilie på seks. Jeg ønsker på langt nær å være perfekt, og trives med akkurat den jeg er, både som mamma, kjøpmann, kone, venninne, søster, og bare meg. Jeg har ingen intensjon om å bli en annen utgave, men har likevell mange forbilder der ute som gir meg inspirasjon, påfyll og motivasjon. – likevell har skrivegleden stoppet opp.
F A V O R I T T kjole fra IIs Woodling <3 GLED dere til vårkolleksjon, både til små og store!
Følelsen av å måtte ha noe å komme med har blitt større og større for hvert bloggår. Det skal liksom være en prestasjon i det du skriver. Det skal ha en mening, må være korrekt skrevet, og helst med mange ord man egentlig ikke bruker til vanlig. Du må ha noe å komme med, for at man skal henge med blant de beste. Man må kunne skrive på en humoristisk, sarkastisk, følelsesmessig og engasjert måte. Helst bør man ha bilder som er tatt av en innleid fotograf som følger deg 24 timer i døgnet for å få med seg de hendelsene og sekundene man faktisk ønsker å skrive om.
Følelsen av at hverdagen og familielivet ikke lengre er nok har økt, og ordrett fra dagboken “så har jeg vært drittlei”.
Heldigvis er det bare en periode, og skrivelysten begynner så smått å komme tilbake. Fohåpentligvis vil nye hverdagsskildringer om vår glade kaotiske hverdag komme frem i lyset, og tekster om annerledeshet, perfeksjonisme, motivasjon, dårlige dager, sutrete unger, middagsvaner, trassalder, budsjett, klesvalg, søskenkjærlighet, husvask, utflukter, planlegging, kjærlighet, øving, aktiviteter, og mye mye mer..
God kveld fra hu mor i stua! 🙂
Ønsker deg en fin kveld videre:)
Jeg liker bloggen din!
Den er ekte, morsom, lærerik og god.
Du deler akkurat passe, ikke for mye og ikke for lite 🙂
Og man trenger ikke blogginnlegg hver dag for å være en god blogger 🙂
Stå på rachel.
Ønsker deg en nydelig helg med familien din 😉
Fantastisk fin og ærleg blogg!!😃 Tommel opp! Ønsker deg og dine ei flott helg😃
Det er det som er så fint med bloggen din, Rachel! Det virker så ekte og ærlig. Du prøver ikke være noe du ikke er, slik som mange andre bloggere. Du har ikke innleid fotograf, og tegner ikke noe glansbilde. Og det virker som om du skriver rett fra sjela. Det er utrolig å se hvordan du balanserer jobb, barn, mann, hus, hund og deg selv. Stå på, elsker bloggen din! 🙂
Jeg er så glad i bloggen din.
Dine tips for alt mulig rart, dine søte bilder, husprosjekter og hverdagstips.
Jeg brukte ebay-tipset ditt om hårspenner til jenter og ble sååå fornøyd!! Fortsett i samme stil, ikke press deg til å skrive for ofte heller. Det er travelt nok som det er med småbarn. Og vi faste lesere er jo her enda, så noe rett gjør du jo 😉