Første utgave av Byavisa er ute, og dette blir mitt fjerde innlegg i den lokale Trondheimsavisa. Folk i byen får ta del i vår hektiske hverdag, og det som følger med å være en stor kjøpmannsfamilie. Små innblikk, tanker, følelser og drømmer fra livet vårt. Du kan lese teksten her på bloggen, eller klikke deg inn på Byavisa for å se og lese innlegget i nettutgaven. Noen er også så heldige at de får denne gratisavisen på døra! (det vil si at innleggene i avis og på blogg skrives helt på eget ansvar og uten spons).
HER ER INNLEGGET:
Det hadde nok passet seg å la tema for første innlegg etter nyttår være nyttårfortsetter, og forbedringspotensialer, men i skrivende stund ligger det nye året som en vag sky foran meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg kan forvente meg i den kommende tiden, og synes det er helt greit å ha et avslappet forhold til de personlige målene for 2016. Jeg vagger fortsatt rundt med en enorm kul på magen, og er kommet meg godt inn i svangerskapsuke 38, og er mildt sagt meget klar for å bli firebarnsmamma.
Ja, selvfølgelig skal man prøve å komme i enda bedre form, spise sunnere og være et bedre menneske enn i året som gikk. Man skal være mer aktive med både unger, mann og hund og kanskje til og med spare mer, være mer sosial og mer organisert. Alt skal liksom bli bedre i år, enn i fjor, som om man ikke var god nok før.
..og som kommende firebarnsmamma er det grunn til å bli småstresset dersom man ikke var god nok i fjor da jeg «bare» hadde tre barn. Derfor blir den foreløpige planen, målet og visjonen for året som kommer, å få den nye hverdagen til å fungere for oss, så kommer det kanskje noen mer ekstreme mål når lillebror har kommet, og hverdagen har satt sine spor. Vi har så vidt begynt å tilpasse oss en sparsom økonomi, noe du kan lese mer om på bloggen. HER og HER.
Termindato som er 5.februar nærmer seg med stormskritt, og fordi de andre barna har blitt født før sin termin, er spenningen til å ta og føle på, spesielt etter nattens maserier. Vi er spente på tilværelsen, og ser frem til å bli firebarnsforeldre og det positive kaoset med det å bli en større familie. Ungene gleder seg, og spør daglig om han ikke skal komme snart. Filip på 3 år har startet et rituale om å nusse babymagen mange mange ganger i håp om at han vil komme ut å leke, og storesøster Lilja på 4 år synger og tegner til lillebror. Fiola på 1 år er mer opptatt av å bruke magen som klatrestativ, men har skjønt at både magen og dukka i lekekassen har ordet «baby» til felles. Ellers har de største det klart at babyen ikke spiser pannekaker, men melk fra puppen, at han skal få lov til å sove på rommet til mamma og pappa, men etter hvert må sove alene på rommet sitt han også, og at han kommer ut når han er ferdig.
Bildet er tatt av Titt Melhuus
Med en hektisk førjulstid, romjul og nyttår har jeg nå blitt befalt til å være rolig, og ta vare på meg selv i tiden mot fødselen. «Samle energi» heter det så fint, og jeg grøsser i grunn ved tanken. Jeg er født inn i en turbofamilie som alltid hadde noe på planen, så det ligger ikke i min natur å ta det rolig. Ikke misforstå meg, det er helt topp å slenge beina på sofaen etter at barna er lagt og huset ser ok ut, men det å ikke skulle gjøre noe på en hel dag, og opptil flere dager, får meg til å små stresse. Med et ganske så forhøyet blodtrykk og flere tegn på en begynnende svangerskapsforgiftning, er det likevel fornuften som seirer og strikketøyet er funnet frem. Jeg har så smått vasket bit for bit av huset, og den berømte «redebyggingen» før fødselen er godt i gang. Fryseren er fylt med deilige kanelsnurrer og rundstykker, og skuffer og skap begynner å komme tilbake til «ryddet tilstand» etter mange uker uten tid og energi. Den verkende ryggen, bekkenløsningen og isjas plagene jeg har hatt med meg gjennom svangerskapets snart 38 uker har avtatt takket være fornuften om å ikke gjøre alt på en gang, og hodet er forberedt og klar for fødsel.
Tankene om det å skulle bli mamma for fjerde gang er i grunn ikke spesielt annerledes enn da jeg skulle bli det for første, andre og tredje gang. Rutinene er de samme, og med noen justeringer her og der, kommer det til å gå helt fint. Vi har familie både på min og Robins side som hjelper oss, og har et stort nettverk av venner som stiller opp, og gode ansatte på jobb som tar seg av butikken når babyen kommer.
Jeg har færre bekymringer når det kommer til tiden etterpå enn tidligere, og har en visjon om å klare å holde hverdagen slik den er for de barna vi allerede har. Jeg synes det er viktig å ikke la barna få en negativ opplevelse selv om det kommer en baby i hus, som også trenger mammaen sin, så vi prøver å legge til rette så godt vi kan. Vanlige husregler er allerede etablerte, så det at det skal brukes innestemme, at man må sitte skikkelig ved matbordet, at det ikke er lov å bruke leker i sofaen og at man skal være gode med hverandre er allerede kjent for barna. De får lov til å herje innenfor visse rammer, og vet at de skal rydde opp når vi sier ifra, og det skal de fortsatt få lov til. De elsker kosestund, så for oss er det viktig å fortsette med de tingene vi allerede gjør. Vi skal fortsatt tenne lys og lage det koselig i stua til barne-tv, og inn i mellom kose oss med litt ekstra god frukt, rosiner eller smoothie, vi skal fortsatt avtale hvilke dager de skal få ligge halve natten inne hos oss, eller ligge over til hverandre, og vi skal fortsatt være like strenge på når de skal sove og hvilke rutiner som hører med her.
Justeringene blir først og fremst hos oss foreldre, og den tror jeg vi takler fint.
Så mens babyen styrer sitt liv i magen, prøver vi å ha en så normal og vanlig hverdag som mulig. Han kommer når han er klar, og forhåpentligvis er ikke det lenge til.
For dere som vil følge oss tettere kan dere følge meg på instagram på @Rachelhauan
Klem Rachel
Jeg syns du/dere har en fantastisk holding til det og bli firebarnsforeldre. Dere virker så optimistiske, positive og fornuftige at dette kommer til å gå bra. Og det betyr ikke at det ikke blir slitsomt, stressende og ekstremt travelt til tider, men det betyr at dette går bra fordi dere har den instillingen dere har. Dere har så takhøyde på hvordan det blir at dere kommer til å se på kaoset gjennom positive øynene! Lykke til med fødsel, det misunner jeg deg! Skulle gjerne født igjen! Hilsen fra meg som fikk 3 barn under 2 år, og har den samme positive instillingen til livet som dere 😉