hits

The Inside Story: Fdselshistorien min ...

  • 07.02.2016
  • kl.14:04

Klokken er 09.00 torsdag28 januar, og jeg setter meg i frisr stolen, klar for frehe meg opp fr den kommende "nybakt mamma tilvrelsen" setter inn. Med lange krllete lokker, drar jeg videre p legekontroll kl 12, hvor jeg uttrykker min frustrasjon over fortsatt vre gravid. Det var 8 dager fr termin, og mine tidligere fdsler hadde allerede skjedd. Alts fdsel flere dager fr termin. Jeg hadde ved flere anledninger hintet om det "ikke var noe hun kunne gjre", og denne gangen fikk jeg endelig gjennomslag. P grunn av et hyt symfyseml (stor mage), mye vann og en sliten kropp, gikk hun med p gjre en GU-underskelse, for se om de sterke kynnerene jeg hadde hatt over lang tid hadde noen virkning.

Legen rynket litt p pannen i det hun kjente etter p modning, pning og samtidig gjorde det hun kunne for at det kunne bli noen fortgang p fdselen. Vell nede fra underskelsesstolen spurte jeg spent p om det bare var en lurebaby, eller om det i det hele tatt var klart for at han kunne komme. I lpet av de 10 minuttene jeg hadde vrt inne hos legen hadde jeg hatt mine vanlige sterke kynnere, noe legen hadde bitt seg merke i, og poengterte at det var gode modningsrier.

"du er moden, s det er klart. Og med 4-5 cm pning fr vi hpe du slipper g s lenge. Han m komme seg litt lengre ned, men det tror jeg gr fort n som vi har irritert han litt"..

I det jeg satte meg i bilen og kjrte mot neste gjreml p dagsplanen som var kurs i "Rema filosofi" med Ole Robert Reitan, kjente jeg adrenalinet pumpe og tankene fly vilt. Hva hadde hun egentlig sagt? Nesten 5 cm? Det var jo halvveis..! Jeg rakk ikke tenke s mye mer p det, fr mtet var i gang, og jeg nok en gang fikk poengtert at jeg s meget fdeklar ut, og at sjefen selv mente jeg s ut til sprekke "in no time".

P vei hjem flte jeg p at kroppen var irritert over legebesket tidligere p dagen, og turen hjem i rushtrafikken virket uendelig lang. Kynnerene hadde blitt mer intense, men likevell ikke "gode nok" til at jeg flte p meg at noe var p gang. Vell hjemme mtte jeg legge meg p sofaen, fr de siste dagsrutinene skulle gjres. Barna mtte i seng, og jeg psyket meg opp til planleggingsdag med gjengen neste dag. Underveis den kvelden spurte Robin meg om hvilken skala jeg var p. Vi hadde de siste ukene brukt en skala fra 1 - 10 (hvor 10 varfdsel p gang!)til kategorisere meg og min tro p fdsel. Jeg endte stort sett p skala 1-2, men da jeg kom hjem fra kurs, hadde jeg svart 6. Etter avslringene mine fra legekontoret, ble ogs uttrykket hans endret, og lurte p hvor hyt jeg egentlig mtte vre fr vi skulle p sykehuset. Svaret var 8-9.


To uker tidligere hadde kroppen min lurt meg p samme mte som jeg flte meg den kvelden. Jeg trodde noe var p gang, s jeg hadde lastet ned en rie-teller, for prve bli klok p kroppen min. Jeg viste hvor vondt jeg skulle ha fr det var action, men var ogs nervsover vite at jeg allerede hadde 5 cm pning og hadde hatt tre kjappe fdsler tidligere. Mellom bretting av klr, dusjing og kveldsstell tok jeg tiden p de skalte kynnerene mine, og ble ikke mindre rolig i kroppen av se at de kom med 2 minutters mellomrom. Likevell, sta som jeg er, la jeg megfor sove, og nektet p at dette var noe annerledes enn to uker tidligere. Det ble jo tross alt bedre av ligge, s da mtte det jo bare vre lureri. Jeg kjente kroppen begynne bli sliten. Med sterke kynnere i flere uker, hadde jeg etter hvert begynt sove drlig om nettene, og som vanlig ha litt for mye gjre p dagtid.

Jeg sovnet. Vknet. Sovnet. Sto opp. Klokken var 02.30.

Jeg kjente igjen nattens forlp.

Jeg kjente igjen adrenalinet som bygde seg opp i kroppen. Nervsiteten. Spenningen.

Jeg kunne ikke ringe enda. Jeg mtte vre sikker selv. S jeg ventet. Ventet, telte, og ventet. Til slutt tok fornuften over, og fden ble ringt. Etter flere minutters skravling fra min side, mente de at jeg burde ta turen nedover. Jeg var nervs. Enn om jeg mtte dra hjem igjen..! Uansett, vi mtte ha barnevakt, s jeg dristet meg til sende mamma en melding for sprre om hun var vken. Det tok ikke mange sekundene fr hun svarte "jeg kommer". . Plutselig skjedde alt s fort, og vips s var vi p vei ut dra, og Robin stakkar som ikke hadde blitt varslet fr i siste sekund, rakk s vidt vkne.

Vi kjrte den vanlige veien. Ikke snarveien. Det var jo ikke fdsel p gang, liksom!

- bare litt usikker p hvor nre den jeg var..

Klokken var 03, og vell inne p sykehuset ble vi mtt av en koselig jordmor, som helt tilfeldig ogs tok imot Filip da han ble fdt. Hunfortalte at hun haddetappet i badevannet til meg, og jeg tenkte for meg selv at denne prosedyren gikk kjapt, vell vitende etter tre fdsler, at hun ikke verken sjekket "tilstand" (pning) eller mlte aktiviteten av kynnerene.

Neida, denne dama var klar i sin tale: du skal fde.

Jeg kjente en lettelse i kroppen i det hun sa det, samtidig som angst, panikk, lettelse, glede, spenning og adrenalin bygde seg opp i kroppen. .

Etter tre vanlige fdsler og ingen smertelindring, var jeg fast bestemt p klare det selv denne gangen ogs, s hun foreslo at jeg skulle fde i vann. Hun var den jordmoren som hadde tatt i mot flest vann-fdsler p St. Olavs, s jeg var glad for f dette tilbudet. Fr plaskingen begynte, ble jeg tilbud klyster, noe jeg heller aldri hadde behvd fr, men som jeg flte var helt ok siden jeg skulle fde i vann. Og for de som synes at det hres ekkelt ut, s er det ikke det.Go for it.. ! -no more said.


Den frste timen var det behagelig. Plaske slik rundt og skravle mellom riene, men det skulle ikke vedvare. Jeg ble utlmodig, nsket vite mer om status. Hvor langt i prosessen hadde jeg egentlig kommet? Jeg pustet meg gjennom lange sterke rier, og helt bevistdryde hun sjekken enda 30 minutter bare ved prate med oss. Hun hadde god tid til oss da jeg var den eneste fdende kvinnen p avdelingen den natten. Med stearinlys og god stemning i badekaret mellom riene, hadde klokken blitt 04:45, og det var tid for sjekk. Jordmoren gjorde underskelsen i vann, og kunne konstatere at jeg hadde 8 cm pning, men at en"kant" hindret babyen i komme helt ned, s vi ble enige om at hun skulle hjelpe til med kanten nr det nrmet seg innspurt. Jeg poengterte at hos alle de andre hadde de tatt vannet, og nsket veldig at hun ogs skulle gjre det nr jeg flte for presse. - hun pleide sjeldent ta vannet, men gikk med p vurdere det underveis.

Jeg mtte p do! - og sannelig hadde kroppen gjort seg opp en mening om starteinnspurt riene p do!

"Nei nei, kom deg i vannet, vi vil vel ikke ha babyen i do?" - sa jordmoren, og hjalp meg tilbake. Hun gjorde slik hun hadde lovet, og hjalp babyen "over kanten" samtidig som hun tok vannet, og i samme sekund som hun gjorde dette, hadde jeg min frste press-rie. Hodet var nesten ute, og den bermte "hold igjen, ikke press" strofen klinget i rene mine. Med kun EN tanke i hodet p at dette var absolutt siste gang jeg skulle fde, og at lillebror var kun et press unna, klarte jeg det. Alt gikk s fort, og plutselig etter neste press kl 05:22var lillebror ute.

Jeg hentet opp min nyfdte snn fra vannet, ogla han p brystet. Jeg grt. Han grt.Det var et fantastisk yeblikk i det han pnet ynene sine og ser rett p meg. Han var helt perfekt. Jeg hadde fdt mitt fjerde friske nydelige barn, vr andre snn. Flelsen var og er ubeskrivelig.


Kl 05.22, 29 januar ble lillebror fdt. Han veide hele 4055 gram, og var 50 cm lang.

Det fde i vann var en magisk opplevelse, og anbefaler de som fr muligheten til gjre det. Jeg takker ogs jordmoren Ninaog hjelpepleieren Anniken for en veldig fin opplevelse. Vi flte oss godt tatt imot, og trygge under hele fdselen.

N koser vi oss hjemme, og lrer kjenne hverandre. Tiden etter fdselen har vrt noe tyngre enn tidligere, og det har tatt lengre tid fr jeg har kunnet gjre vanlige ting. Man sette plutselig ting i perspektiv, og selv om man priser seg lykkelig over en frisk nyfdt baby, er det s undvendig med alt det andre som skal flge med i tiden etter. Jeg viste det skulle skje, men det er ting man ikke kan forberede seg p.

N er det tid for pupp, kos og kaos her i huset, og jeg gleder meg s til vise dere flere bilder av lillebror, og ikke minst meddele hva han skal hete..!

...han har nemlig ftt et navn!

Klem Mamma Rachel





17 kommentarer

Skrevet av Stine m den 07.02.2016 kl.19:46

Fantastisk lesing! Rrende !! :) har lange 8 uker igjen av mitt tredje svangerskap, og kjenner jeg gruer meg til fdselen n mer enn fr.. Er det noe du har gjort? I sfall, har du noen beroligende tips? :) selvom det lese din fjerde fdselshistorie er faktisk overraskende beroligende :) gleder meg til hre navnet ! Gratulerer s masse <3

Skrevet av Rachel den 07.02.2016 kl.22:59

Stine m: 8 uker er lenge nr man allerede har begynt g lei. For min del hjalp det tenke p at babyen i magen hadde det bedre hos meg enn utenfor magen i noen uker til, og at alternativet med en for tidlig fdt baby i kuvse ikke var ettertrakte. Lykke til med innspurten, kos deg med magen s langt det gr ! :) En fdsel er noe fantastisk, og som jeg heller gjennomgr en ekstra gang, i forhold til g 9 mneder gravid..! Lykke til :)

Skrevet av Miriam den 07.02.2016 kl.19:46

S fin fdselshistorie😊 Kjenner meg igjen i tanken om vre "helt sikker" fr man drar til fden som flergangsfdende😉

Skrevet av f o r b i p o l e n e den 07.02.2016 kl.19:56

Hey hey, trer i ynene for dere her i Stjrdal i kveld. S nydelig lese. Og du, jeg gidder aldri lese ferdig drlig skrevne setninger. Dette leste jeg til siste ord. Du er r til skrive, skriver fengende og bra.

Skrevet av Rachel den 07.02.2016 kl.23:01

f o r b i p o l e n e: S hyggelig hre. Det setter jeg pris p :) takk for det. ! :)

Skrevet av Kirsti den 07.02.2016 kl.21:44

S flott, nydelig historie <3

Gratulerer s mye med ditt fjerde velskapte barn og kos dere i tiden fremover <3

Klem

Skrevet av Tine den 07.02.2016 kl.21:45

Tusen takk for at du deler med oss lesere. Helt fantastisk historie, nok en gang <3 dere er alts s herlige! Jeg nsker dere alt godt. Jeg hper du fr det lettere framover. Hver fdsel er en ny opplevelse og en ny tid etter. Men er det noen som klarer det perfekt s er det deg! Du er virkelig et forbilde. Som dame, mor, kone, huseier, hundemor, butikkdriver, osvosvosv. Du er s god i alt. Sender deg en god klem.

Skrevet av Gril den 07.02.2016 kl.23:04

h, etter 3 slike flotte opplevelser selv , elsker jeg fortsatt lese andres og er bittelitt lei meg for ikke f oppleve det igjen. Sier meg fornyd med 3 flotte eksemplar ;-)

Spent p navnet, og holder en knapp p et L-navn.... (Hvis du er like "grn" som meg p bokstaver og symmetri da)

Skrevet av Maria den 08.02.2016 kl.09:25

Hei Rachel! Gratulerer med den lille<3 Med tanke p at du har fdt fr termin alle fire gangene - har du noen triks for f igang fdselen som du vil dele med oss? Fikk du gjort snn GU fr de andre fdslene og? Eller tror du det er tilfeldig at du har fdt tidlig hver gang?

Skrevet av Rachel den 08.02.2016 kl.17:17

Maria: jeg ble sjekket slik fr alle de andre ogs, men jeg tror ikke at det er tilfeldig at barna er fdt p datoene 27,28,29 og 30 !! :) :) s det har nok mest med min syklus og lengde p svangerskap gjre, men tror ogs at det hjalp meg med noen dager!!

Skrevet av Heidi den 08.02.2016 kl.09:31

h! For en fin og rrende opplevelse! Har selv 2 fine gutter, det er noe helt spesielt med fdsel. Gir et skikkelig adrenalinkick synes jeg <3 takk forvalt du deler, liker bloggen din s godt. nsker dere alt godt i tiden fremover :)

Skrevet av Heidi den 08.02.2016 kl.09:33

Er s spent p navnevalget deres foresten!! Synes dere har s fine navn p ungene deres <3

Skrevet av Silje den 08.02.2016 kl.17:04

For en fantastisk fin og "kontrollert" fdselshistorie. Ingen tvil om at du stoler p kroppen din og forstr nr den gjr seg klar. Gratulerer s mye!

Skrevet av Hanna den 08.02.2016 kl.17:17

S fin fdselshistorie! Har ingen barn selv, men grter like mye hver gang jeg leser fdselshistorie eller ser en fdsel p TV :p Det er noe helt spesielt med fdsler, helt utrolig fascinerende synes jeg.

Er s spent p navnet hans! du har s fine navn p de 3 andre :) Holder en knapp p et L-navn!

Skrevet av Kamilla den 08.02.2016 kl.18:57

Utrolig fin fdselhistorie, Rachel! 😊 ❤️ Ble jo selvsagt rrt til trer her sitter 🙈

Skrevet av Benedicte den 09.02.2016 kl.21:07

S koselig lese om din hverdag! Du skriver s levende :) Nyt tiden med den nye verdensborgeren <3 vips s er de komfirmanter!

Skrevet av Tone den 13.02.2016 kl.00:21

Fin historie :) Gratulerer s masse med den flotte gutten deres :) Bildet av dere tre var helskjnt! Nyt tiden :)