I går tok jeg turen til Natalie for å knipse noen bilder av sønnen hennes Mathias. Mathias hadde nok bestemt seg på forhånd at dagen ikke var spesielt god å ha fotosession på, så selv om høygravide mamma Natalie hadde ordnet istand og fått låne loven til naboen, var ikke humøret til å snu! Typisk med disse små…..
Det skal sies at det var kaldt ute, men inn i mellom tårer og bobblejakka, knipset vi noen brukbare juleinspirerte bilder.
I denne “forvandlingen” fra gravid til dvask til normal, er det virkigt å sette lys på de små tingene og å ha delmål “along the way”. Det er fortsatt lenge til jeg har nådd målet som henger der framme, men det er faktisk en milepæl å komme seg inn i buksene sine igjen. Nå har jeg brukt “mine egne klær” en god stund, men det å faktisk føle at de sitter ok, er en god følelse. Selvfølelsen jobbes med, og med litt godlukt, nyfønet prinsessehår, og fornøyd kjæreste, er målet plutselig et hakk nærmere. Det er en flott dag, og sannelig blir dagens første innlegg om bare meg, til en forandring!!
Fløtegutten har kost seg med en rolig dag, og tar en timeout ute i vogna. Senere i dag kommer svigerforeldrene mine på middag, og for å sitte barnevakt.
Filip har på seg det som for tiden er yndlingsdrakten vår. Ulldrakt fra Racoon i 100% merinoull. Superdeilig og myk! Den kan blant annet kjøpes hos MinSommerfugl. Finnes også i jentemodell! Anbefales. Super til å ha i vognen med bare strømpis og body under.
Det skal ikke stå på for lite klær her i heimen. Barna har så det holder, og bare fordi jeg har hatt kjøpestopp på barneklær denne måneden (med unntak av en glipp), har vi fortsatt penger på kontoen.. I dag skulle de ha teater i barnehagen, og da benyttet Lilja anledningen til å pynte seg litt ekstra. Strutteskjørt it is!
BallerinaPrincess i PompDeLux klær (strømpis + body + skjørt)
Etter snart 2 år med graviditet og amming, ligger det kanskje i kortene at kroppen ikke er som før.Den engang så faste sprettrumpa har blitt dvask, og englehåret har falt til grunn. Med en enorm dose hormoner, er det meste i forandring. Noe til det bedre, mens noe til ettertanke. . Jeg har bestemt meg for at selv om jeg har fått barn og går hjemme i permisjon, så skal jeg ikke forfalle. Jeg har en mann og imponere, og ikke minst en selvfølelse å ta vare på. Jeg er ikke av den drastiske typen, så her kan et lag med neglelakk eller en ansiktsskrubb være nok til at jeg føler med litt freshere. Men jeg synes mest av alt at det er viktig å ikke la seg selv forfalle. Det er så alt for lett å tusle rundt i joggebuksa dag etter dag, hive vann i ansiktet og pusse tennene, så er man «good to go». Men er dere ikke enig i at det er litt godt å ordne seg litt også? Noen ganger er det kanskje et tiltak, ja, men følelsen etterpå er jo så mye bedre!
Her om dagen var jeg hos Anita på Fiinbeck & Fia for å fjonge meg opp. Første del i “mission feelgood mum”! Jeg har en svakhet for langt hår, men synes håret blir så slitt av punkt extensions, så jeg har avventet litt med å sette på. Jeg kunne jo brukt clips, men det har jeg rett og slett ikke tålmodighet til!! Så da jeg kom over Peaks tape extensions, ble saken en annen, og sannelig ble det ikke langt hår igjen!
Peaks Hair tilbyr full forlengelse, eller bare fortykkelse i løpet av en liten time. Peaks tilbyr både tape, keratin og clip ons. Jeg har valgt peaks stolthet, nemlig tape. Håret festes med en teipfunksjon som sitter godt i håret, samtidig som det er enkelt for frisøren din å ta det av. Ditt eget hår slites ikke, og man kan bruke håret opptil flere ganger. Man velger selv lengde, og finnes fra 30 ? 60 cm. Det er 10 tape-remser i hver pakke, og som regel trenger man 2 ? 3 pakker, alt etter som hvor tykt hår du har fra før og hvor tykt du ønsker det. Prisen kommer selvfølgelig an på lengde og mengde, men for 2-3 pakker inkludert påsetting og klipp blir det rundt 6000 kr. Ønsker du peaks extensions? Forhør deg med din frisørsalong, kanskje er de forhandler eller ønsker å bli? Oversikt over salonger som utfører peaks extensions finner du HER. Fiinbeck&Fia som har agentur på peaks hair i Norge, utfører selvfølgelig dette i alle sine salonger 🙂
Dårlig med fotolys i slike salonger, men bedre bilder kommer 🙂
Jeg er fornøyd, og gleder meg til å nyte det lange deilige håret mitt. Jeg ELSKER det, og det beste av alt er jo at jeg ikke kjenner at jeg har det på. Jeg har i ettertid fått høre av flere at det ser akkurat ut som mitt eget hår, og at de ikke hadde trodd det var “juks” om de ikke allerede viste det. Og det er jo betryggende å høre!
Første del i Mission FeelGood Mum er i books!
Neste steg er “getting some tan!”, så har jeg planer om å få ordnet neglene mine en plass (anbefalinger i trondheim?) OG få trent minst 2 dager i uken. Klarer jeg å få det i boks, så tror jeg sannelig jeg kan se meg i speilet, klappe meg på skuldra og smile. You look good, mum 😉
Still gjerne spørsmål om Peaks Hair, så lager jeg et innlegg om dette om ønskelig 🙂
– det er jo tross alt et hav av “hår” der ute, så man kan jo bli frustrert av å ikke vite hva som er bra, og ikke. Jeg har brukt lang tid på å finne ut hva som er det rette for meg, så kanksje jeg kan hjelpe deg? 🙂
Etter en laaaang natt, og en enda lengre dag, sitter jeg som gèle i sofaen, med en blandet følelse av dagen. I dag har vært en “sånn” dag. En slik som man helst bare vil pakke bort og sende ned elva!
Dagen min strekker ikke til, og til min store forundring så gjør ikke jeg det heller…! HVA SKJER?
Dagene flyr avgårde litt raskere enn jeg kunne tenkt meg, og sannelig så blir begge barna mer og mer krevende for hver dag som går.. Altså, jeg klager ikke på det, men jeg henger litt etter på det å innstille meg på at nå er det faktisk ikke “bare meg”. Det å klare å holde på positiviteten etter våkenetter, tomme pupper og alt for mange ventende gjøremål, er ikke like lett hver dag! Som dere vet, så er jeg veldig glad i kveldene mine, der jeg kan sitte å pusle med “mitt” til langt på kveld, uten forstyrrelser fra verken mann eller barn. De siste dagene har det vært dårlig med rom “for a mor”, og jobbrelaterte ting har tatt min tid. Ja, for ikke å snakke om lille godgutten Filip som plutselig har bestemt seg for at det beste er å sovne mellom puppene på mora si, og nekter å sove uten en ekstra “dæsj” kos! Balansegangen mellom å legge barna og forlate rommet, og det å ligge der til de har sovnt, eksisterer til vanlig ikke i min verden. Her i huset legges barna mellom 19-1930, og da sovner de som regel innen 10 minutter, om de ikke ligger å gurgler litt for seg selv. Men unntak forekommer, slik som nå for tiden… ikke hver dag blir som man forvener. Ikke med disse små !
Når man i tillegg til to natteranglere har morgenfugler, for mye på dagsplanen og humørsvigninger, og får uforberedte beskjeder og gjøremål, er det ikke rart at min verden nesten faller i grus. Jeg liker å ha ting planlagt og kontrollert til en viss grad, men er så absolutt spontan, – så lenge jeg har TID!
I dag blir en av de dagene jeg husker fordi den ikke ble som den skulle.
Etter en natt med en krakilsk liten gutt, våken storesøster, og frustrert mamms, ble dagen også deretter. Robin hadde allerede dratt på jobb da klokka slo 05.30, og begge barna hylte i kor. Akk.. med blå ringer under øynene, som så pent blir tildekket av foundation, ble jeg nesten god som ny. Likevell verket kroppen innvendig etter SAMMENHENGENDE søvn. Vell hjemme igjen fra barnehagen, hadde jeg i tankene å ta igjen den “tapte” alenetiden, men i det jeg hadde satt rundstykkene i ovnen, tulla meg inn i teppet, med Filip i den ene kroken og pcn på fanget, ringte telefonen.“Du må i et møte om 5 min!!”.
Det gikk en FAEN i meg, det skal jeg love deg!
Pliktoppfyllende som jeg er, dro jeg i møte, men glemte selvfølgelig alt av stelleveske og penger her hjemme, så da jeg og Filip hadde sprunget i 10 min fra parkeringsplassen, og entret døren, klarte han å drite ut over hele seg. Redde det som reddes kan, så gutten ble kledd av før jeg hastet avgårde til nærmeste rema butikk… jeg hadde jo ikke penger, så jeg måtte få låne meg bleier hos en kollega! Hastet tilbake igjen, og fortsatte møtet med en krakilsk sutregutt. Etter 2,5 time var vi ferdig, og jeg løp tilbake til bilen med bilstolen på slep, satte kursen hjem for å hente stelleveske, kle på Filip, og få med meg penger! Vell hjemme har hundene tisset OG spydd på teppet fordi jeg har glemt å lukke døra til stua, og jeg oppdager i min frustrsjon og fortvilelse at både stelleveske og penger ligger i vognen som er i bilen. Ja, så satte jeg kursen mot byen IGJEN, og var klar for babykino. Her trodde jo jeg at etter natten som var og dagen hittil, så skulle Filip etter min beregning være trøtt som en dupp, men neida! Han skulle selvfølgelig ikke hvile! Filmen gikk, Lilja ble hentet i bhg. Jeg hadde flerstemt kor i baksetet, og null energi til overs. Jeg hadde glemt å spise, fordi rundstykkene lå jo i ovnen (som jeg faktisk hadde husket å skru av), og resten av dagens timer hadde gått så alt for fort at det hadde blitt nedprioritert. Middag neste. Neeei.. jeg hadde glemt å handle! ! Tomatsuppe ble kastet sammen med Filip på hofta og Lilja på benken. Sånn ble det bare.
Av og til, som i dag, er det nesten så det renner over. Det behøver ikke være noe spesielt, men bare det å være sliten kan være nok. Bare det å ikke ha igjen melk, ikke finne par i sokkene eller ikke bli kysset, kan være mer enn nok til at det blir for mye. Jeg velger jo hva jeg skal gjøre selv, men noen ganger hoper det seg litt opp, og det som egentlig er morsomt, blir til noe jeg bare MÅ gjøre for å bli ferdig med det. Nå er det mye som ligger for tur, som feks dåp, julekort, takkekort, julegaver, adventskalender, planlegging av bryllup, planlegging og tegning av rommene i huset vi skal bygge, julevask, blogging, nyansettelser på jobb, julerush i butikken, møter om ombygging,osv, og i tillegg klare å være mamma til Filip & Lilja, og ikke minst kjæresten til Robin. Stakkar, det er jo ikke mye oppmerksomhet denne herlige mannen får for tiden! <3
Jeg krysser på sovende barn i natt, og en bedre dag i morgen!
Det er så teit å lage seg “lover & regler” som i bunn og grunn er umulig å holde.
Et eksempel er å holde seg unna godis, – noe jeg vet jeg ikke klarer før jeg er 100% innstilt på det, og det er jeg jo ikke bare uker før jul!! Så er det dette med kjøpeforbud! Jeg trodde jeg skulle klare å holde meg uten å kjøpe barneklær til ihvertfall desember, men neida! I dag ble jeg bedt med av ei venninne på lagersalg av barneklær. Og når det er 70 kr per plagg! Ja, da er det jo UMULIG å ikke kjøpe noe.. sant?
Sant ja??
Det ble da noen kupp i dag også!Det ble mest str i 80, men storgutten min vokser da fort inn i det ! hehe..
