Flinke gutten!

Min lille sjarmis har begynt å utforske verden på de fleste måter, og siste avkrysning i boka, er “å stå selv”.

Etter nye sko i barnehagen, ble ikke balansen noe problem, og Filip er så stolt over å kunne stå selv.

I en alder av 1 år og 1/2 mnd klarer Filip Valentin å stå selv. Jippii 🙂

I forhold til Lilja er han ikke mange ukene bak henne, da hun lærte seg å gå selv 1 uke etter at hun ble 1 år.

Se SÅÅÅ stolt han er!

Filip har nå gått i barnehagen i 3 uker, og det ser ut til at han trives like godt som storesøster. Hun er for så vidt et eget kapittel nå om dagen.. Minstemann har begynt å kreve mer oppmerksomhet, og skjønner at han ikke ser mammsen og papsen så ofte som før. Han har aldri vært spesielt klengete, men når han ser oss komme i barnehagen, så strekker han opp armene og gliser stort. MAMMA, sier han, og skal selvfølgelig opp i fanget. Det er så herlig å se at de små har det bra, selv om de konkurrerer stort om oppmerksmheten vår når de blir hentet.

Sjarmtroll med stil! Han har ei søster med et enormt klesskap, og det er jo ikke slika t han må vre noe dårligere? NOE blir det jo på denne karen også!

Her har han på seg genser fra Pomp de lux, Dongribukse med seler og sko fra H&M, tørkle fra name it.


Lilja synes det er superstas at Filip blir mer som en lekekammerat. Foreløbig er det hun som er sjefen, men jeg tror at denne rolle vil endre seg raskt når Filip kommer seg på beina.. .Lilja ELSKER å kose, og gir gjerne Filip en kos eller nuss når sjansen byr seg. Får hun ikke en nuss tilbake, blir hun småsur, og tar den! ! hihi.. Her ser dere at det er ikke to store søtiser jeg har, men sånn akkurat passe <3

Dere som har barn som går, når begynte de å gå? Og når begynte du å gå som liten?

Søndag og FAMILIETID!

Det var stille i huset, og jeg følte meg overraskende våken. Det var ingen som var våkne. Hvordan kunne det ha seg? Det var søndag, og ikke en lyd i den lille leiligheten. Et vagt minne om nattens rabalder gled innover hukommelsen, og det skulle i grunn bare manle at de sov noen minutter ekstra. . Jeg rakk å nyte hele 5 minutters stillhet, før de våknet i tur og orden, og morgenen var fulkommen. Med snørrete neser, halvtrøtte øyne og kjælne kropper, kom de seg opp i senga alle mann, og mammsen fikk sin dose kos før vi tok fatt på den nye dagen. Det var søndag, og familiedag sto for tur.

Det tok ikke lange stunden før barna var sultne, og brødskivene ble smurt i en fei, og melkeglasset ble fylt og tømt. Dagens store spørsmål fra Lilja var om NÅR skulle vi ut? Det var ikke noe å vente med, så vi kledde på oss, og trillet en tur til et vann like ved oss. Her kastet vi uendelige mengder småstein i vannet, tittet på bekken, fossen, vannet, dammen og regnet.., og besøkte skogen.. . Vi spiste nesten en hel pakke med kjeks, tok av og på luer og jakker, vinket til endene, så på ting i vannet og svarte på de samme spørsmålene fra liljasnupp utallige ganger. . hver alder har sin sjarm, ikke sant?

Pappsen og Lilja kaster stener i vannet…


“Mamma, no e vi inni skogen… mamma se da, inni skogen. Trolle bor her. Kom da mamma!!”

ENDELIG begynner lillebror å bli så stor at han kan være med på leken!!

Etter en finfin søndagstur i deilig vær, ble det rydding på tomta.

I morgen, mandag, er det klart for å fylle masse langs husveggen, og lage bakkenivå!

SPENNENDE!!!

Her kommer det et eget innlegg om husbygingen i løpet av noen få dager!!

Håper dere har hatt ei finfin helg, og nyter siste del av søndagen!


Rachel

 

 

 

Filip 1 år!

27 august 2012 kl 04.00 ble Filip Valentin født. Med sine 47 cm, og 3585 gram var han verdens herligste guttebass. Han var helt perfekt.  Etter en litt turbulent fødselstid med Lilja, fikk jeg endelig oppleve det å bli «mamma med en gang», og fikk kjenne på det å få barnet mitt i armene. Jeg husker enda den stolte, glade og ikke minst takknemlige følelsen jeg fikk da jeg kunne holde han. Babyen min.

Søtisen fikk parkdress fra Ticket To Heaven fra Lillemartine.no. Her har Filip pyntet seg i dongribukse og skjorte fra hm, vest fra Phister og Philina, og lue fra Kappahl.


Pakketid!

Det er helt utrolig at dette året allerede er omme. Det at vi har to barnehagebarn og at Filip har blitt ett år er i grunn ikke til å tro. Permisjonstiden er over for lenge siden, og hverdagen har kastet seg over oss alle mann. Med krone på hode og ventende gaver, var Filip en forundret gutt på dagen sin, men som nesten alle andre barn var kake og ballonger en slager, og det så ut til at bursdagsfeiringen var vellykket. Med nye sko, klær og en hel haug av leker, var det absolutt ingen sak å være minstemann og bursdagsbarn! Lilja fikk selvfølgelig være med på moroa, og synes at nye leker var helt topp!

Morgenstund på plattingen. Matboks er faktisk noe vi ikke har, så sølvfolie duger nå om dagen! ! !

Ellers så flyr dagene litt ifra meg for tiden. Vi er på flytte fot, og har beveget oss på vestkanten av Trondheims by, nærmere bestemt Byåsen. Vi har flyttet inn i en leilighet mens vi bygger hus, og er i ferd med å selge rekkehuset vårt på Nidarvoll. Vi har begynt i jobb begge to, og det er herlig å endelig ha tilbake sin høyre hånd. Mye tid går med til rushtrafikk, noe som er en ny opplevelse for oss, da en av oss har vært i permisjon de siste årene (svangerskapspermisjon, fødselspermisjon, mammapermisjon, pappapermisjon? og så på nytt igjen..! ).  Derfor er planlegging av dagen er et must for at kabalen skal gå opp, og for at ting skal gå på skinner.


Husprosjektet går fremover, og Robin, Pappa og Håkon (broren min), har jobbet tidlig og sent for å få lagt ferdig isolasjonen innen tidsfristen. Både store og små hjelper til rundt huset når vi kan, og Lilja er blitt en ivrig rydder. Jeg har brukt kveldene på å pakke ut i «den nye leiligheten». Snart ser det faktisk ut som om at vi bor her! ? bortsett fra at vi mangler kjøleskap!

På grunn av at vi IKKE HAR INTERNETT blir det litt i rykk og napp herfra! Forhåpentligvis er jeg tilbake og back on track i løpet av helga!

Følg meg gjerne på instagram: rachelhauan , og se hverdagen vår derfra!

 

Rachel

Filip har blitt barnehagegutt!

..og vips så hadde vi to barnehagebarn, og vi begge var tilbake i full jobb.

Sannelig går ikke tiden fort når man har fått barn.

Filip hadde ordnet seg ekstra fin for damerne på avdelingen, og slått til med voks i håret og tøffe klær. Første dag gikk som en drøm, og det ble lek og fiskekaker uten noe problem.Det ble jo ikke lange dagen på han, men et par timer var helt greit for første innkjøringsdag. I dag, some r dag nr to ble det så jeg dro ifra han i noen timer slik at han fikk prøve ut det å sove i vognen sin i barnehagen, mens ejg hadde jobbintervju på jobb. Sanneli hva man får tid til inn imellom slagene!


Sjarmisen fikk dra i barnehagen i superdeilige klær, og endte opp med grå joggebukse fra newbie, grå body fra Lindex og grå genser fra Zarah.

Med sine 69 cm på strømpelesten, og ustø bein, virker han så liten i forhold til Lilja da hun begynte. Forskjellen er nok større fordi hun begynte tre måneder senere, og hadde lært seg å gå innen da. Hun hadde gått i 3 måneder før hun begynte i barnehagen, men utforskningsmessig så er filipgutten over alt, til tross for krabbing. Sjarmøren vår har til nå syens det har vært helt greit å få leke med traktorer og reserbiler i barnehagen, fremfor barniehår og rosa ting og tank som pryder lekekassen her hjemme. ..


…hmm, vet ikke heeeeelt hva jeg gjør her..? ..også oppå benken, a gitt! ! !

Nå er det bare EN UKE til FILIP VVALENTIN BLIR ETT ÅR, og sannelig så skal det bli stas å få en ettåring i hus !

Ønskelisten er lang, og i og med at vi ikke har noe uteklær til denne karen enda, og at strømmen av gutteleker så og si aldri har vært tilstede,  så er ønskelisten lang.

Sovedupp, og sånt..

“Det er nesten så jeg kjører av veien i det jeg skal prøve å holde henne våken. Jeg har tatt ibruk så og si alle midler, men veien hjem fra barnehagen blir for lang. For lang, varm, humpete og døsig. Hun har evnen til å få den harde og rette barnestolen til å virke svevende god å sove i. Det tar bare 5 minutter. Det er 5 minutter for mye. Uansett hvor mye jeg synger, gjør ablegøyer eller setter på favorittsangen, så er øyelokkene for tunge.”

Ja, fordi det er jo ikke så lett å være ei så lita og søt jente som så gjerne vil være oppe lenge lenge på kveldene, for så å stå opp tidlig tidlig og ikke få noen dupp på kveldsid. Duppen er på vei ut, og et nytt regime innføres. Vi har blitt frarøvet voksentiden i den siste tiden, nettopp på grunn av ei alt for våken og sta snuppe som overhode ikke skal sove. En dupp på 5 minutter i bilen er er enn nok til at hun ikke er trøtt når barnekvelden kommer, og rabalderet er i gang. Sovetid FØR 12, er det nye vi har begynt med. Ja, igrunn inst mulig soving.. noe vi som foreldre selvfølgelig merker når det nærmer seg middagstid..!

…strike a pose, mama! * Smiiiiil * Genser //HM//, Shorts //NameIt//, Sko //TOMS//

Nøkkelen for vår del er å være aktive og stille spørsmål. Det trenger ikke være avansert, men noe så man holder praten i gang. Hos oss er valg av middag en slager på vei hjem fra barnehagen, eller det å ha med en ekstra boks druer eller blåbær som hun kan spise på vei hjem.

I DAG, onsdag, begynte FILIP i barnehagen. Et eget innlegg om denne guttebassen kommer 😉

…se på mæ da, mamma!

 

For noen måneder siden, så ble det drama i huset når jeg tok frem kamera. IKKE BILDE AV MÆ, MAMMA!

Nå, derimot, stiller hun seg velvillig opp til posering, og hun synes det er superstas å gjøre sånn som mamma gjør. Tulle og tøyse litt, for så å sette handa i siden. “Se på mæ da, mamma”, sier hun, og fniser.. Det er ekstra stas å ha på seg nye klær, og siden snuppa har begynt å vokse ut av både 80 og 86 (som vi har brukt i en eeeevighet fordi hun er så liten), må vi investere i nytt.. Huffda? 😛 Absolutt en fryd for meg som shoppeglad mor å faktisk få lov til å fylle opp klesskapene igjen.


Her poserer fineste Lilja i ny tights og genser fra //hm//


*******

I de siste dagene har jeg hadd skikkelig dårlig samvittighet for lille Filip som begynner i barnehagen snart. Det er virkelig sant at det er vi foreldre som må jobbe litt med oss selv før vi kan sende de små på oppdagelsesferd. Lilja var 3 måneder eldre enn Filip da hun begynte, og hadde lært seg å gå. Sannsynligheten for at Filip går alene innen en uke, er sannelig veldig liten, og jeg føler litt på det at han har fått litt liten alenetid i det siste. Etter at jeg begynte i jobb, så har det blitt lite alenetid med begge barna, noe jeg kjenner på meg at jeg ikke liker. Jeg skulle ønske at jeg kunne vært hjemme litt lengre når han endelig hadde begynt å krype og sitte selv. Ja, fordi jeg begynte jo i jobb samme uken som han begynte å krype. Og det å sette seg opp selv, gjorde han noen dager etter det. De siste månedene før Lilja begynte i barnehagen, var ejg gravid, og hadde mer tid hjemme. Da fikk vi tid til å sitte på kjøkkenbenken, ha fine samtaler ved kjøkkenbordet, bake, dra på treff med andre småttiser og gjøre litt ting for oss selv. Jeg føler litt på det at jeg ikke har tid med Filip, og at han ikke har fått den alenetiden som hun fikk. Det normale svaret her er sikkert at “ja, men han er jo nr to, det er jo normalt at det blir mindre tid”… men likevell så er følelsen der. Akk, noe må det jo være! Heldigvis ser det jo ut til at han blir kar han og, så han tar seg nok ikke så nær av at han ikke får lagd like mange boller eller plukket like mange blomster som Lilja…

********

Kåring av vinner på forrige måneds Giveaway, MUSICANGEL, publiseres i konkurranseinnlegget i løpet av kvelden!!

 

HVA ønsker dere å høre om/se bilder fra først fra BRYLLUPSDAGEN?

 

 

 

 

 

En finværsdag!

På lørdag spurte jeg pent om ikke Robin ville ta jobbvakten min, så jeg fikk litt tid med barna.

Vi startet med å lage oss havregrøt til frokost, som vi toppet med hjemmelagede muffins til dessert. Etter litt lek her hjemme, og en dupp på Filip, bestemte vi oss for å utnytte det gode været, og dro for å bade. Vi hadde pakket baggen full av godsaker og leker, og gledet oss til å nyte solen! Solen forsvant, men det ødela ikke picnikken vår.

Vi koste oss på Lian med regnbuesol og småyr. Ungene badet i deilig vann, og vi fikk spist både muffins og drukket saft. Alt i alt en superkoselig dag!


Her kooooser vi oss på picnikk!!

Filip er en morsk og tankefull type. Han liker å sitte å observere omgivelsene, og suger til seg all infoormasjon. Her følger han spent med på noen sm bader, og var snar med å kaste seg etter vannet da anledningen bød seg!!

Beklager dårlig med innlegg for tiden!! Det er en god del å gjøre….. The BIG day is getting real!!

VINNEREN av forrige ukes konkurranse kommeri løpet av morgendagen!!

Barneoppdragelse i alderen 2-3 år..

Det er mye som er i forandring, og da spesielt med tanke på barna. De utvikler seg i en reserfart, og jeg kan nesten ikke tro at lille Filip snart er ett år. I slutten av august, nærmere sagt 27 august, blir han 1 år, og har da begynt i barnehagen. Lilja blir mer og mer storesøster for hver dag som går, og tar rollen alvorlig. Hun passer godt på Filip. . Er det feks noe vi har sagt han ikke får lov til, så går hun rundt å sier ” ikke loooov, ikke loooov”. Eller, så sier hun “siktig Fia, siktig, ikke looov”. Så med andre ord sier vi tydeligvis mye “forsiktig” og “ikke lov” …! Begge to er i utforskende faser av livet.. (en fase man kanskje alltid er i?!?), og utfordringene er mange. Vi har bestemt oss for at vi skal prøve å ikke si så mye NEI, men det er sannelig ikke så enkelt. Frustrasjonen tar meg titt og ofte om dagen, og det skal sies at vi har TO bestemte små i hus.


Liljas Antrekk for dagen er fra Kappahl. Bukse kr 50 på salg, og Tskjorte kr 25 kr på salg! KUPP!

Lilja er i en fase hvor hun blir mer selvstendig, og egenviljen blir sterkere. “Hukommelsen har utviklet seg slik at barnet har en klarere oppfatning av hva det går glipp av hvis det ikke får viljen sin, noe som øker motivasjonen for å kjempe for å få gjennomslag. Mange omtaler trassalderen som en negativ fase, ihvertfall for foreldrene, men det er viktig å huske på at dette er en svært viktig fase i barnets liv. Barnet må teste grenser for å finne sin plass i familien og for å utvikle sin indre stemme, den som skal fortelle barnet hva som er riktig og galt i samværet med andre mennesker. Stahet er en god egenskap for den som skal greie å hevde sine egne interesser her i verden.”

Lilja skal bestemme, og er ganske så sta når det er noe hun vil. “Den voldsomme selvstendighetstrangen kan være frustrerende for mange foreldre, men man må ikke glemme at valgsituasjoner og forhandlinger kan gi mulighet for viktige opplevelser og god trening for barnet. Det er positivt for språkutviklingen, og barnet får bekreftet at det kan påvirke omgivelsene sine.” Vi har begynt å velge kampene med omhu, og har merket at kampene som virkelig taes blir færre. Det er igrunn helt greit at hun får velge hvilken lue hun skal ha på, eller hva hun skal ha på brødskiva. Det er helt ok at hun ikke vil ha noe i håret, og heller se ut som et bustetroll, og det er helt greit at hun får pusse tennene selv enten morgen eller kveld.

Det kan likevel være lurt å begrense valgsituasjonene slik at barnet ikke blir overveldet. La barnet velge i situasjoner hvor det har forutsetninger for det. Altfor mange forhandlingssituasjoner i løpet av dagen blir slitsomt både for barnet og deg. Generelt fungerer kommandoer dårlig. Dette gjelder også i det voksnere liv. Men om man formulerer ønsket som e t spørsmål, som feks “hvor ligger lua di?”,”greier du å ta den på deg selv?”, får man barnet til å delta og ting glir litt lettere. Lilja er en “gjøre det selv” jente, og vi bruker ofte trikset med å spørre henne spørsmål, som fører til handlinger vi ønsker. 

Selv om barna er små, har de evner til å utvikle empati. Snakk gjerne om følelser når man feks har slått seg eller er lei seg. her ser man at barna raskt lærer se å trøste om noen er lei seg, eller noen har det vondt. Lilja har god lærdom i Filip. “Filip leisæ mamma”, sier hun når han gråter. Og om jeg ikke ikke går til Filip med en gang, sier hun det litt strengere, og sier at jeg må gå..

I 2-3 års alderen er de fleste klare for små oppgaver i hjemmet, og det kan være nyttig å bli lært fra tidlig at man må hjelpe til hjemme. Det er også tid for at barnet lærer å ordne opp is må uhells elv. Om barnet søler, kan man vise hvordan man tørker opp, og hvor man finner utstyr for å gjøre det. Her i huset har Lilja alltid vært en vasker. Hun liker å hjelpe til, og er ikke vond å be når vi trenger hjelp til feks å dekke på bordet. Jeg har igrunn alltid vært imponert over hvor mye de små skjønner, vill og kan.

Vi som har ei som har gått fra å elske mat, til å nesten ikke vil ha noe, står over utfordringen om å få henne til å smake på mer. Sakte men sikkert har vi lært oss noen triks, og mange er grunn veldig enkle. Det er kanskje aktuelt med et innlegg om mattrassige småttiser?

Med to som krever mye, er det bare å tilpasse seg som foreldre. Jeg føler at vi tilpasser oss når det kommer til barna. Ikke i den forstand at det er de som styrer oss, men at det skal bli best for alle parter. Barna krever sitt, og vi krever vårt. Vi har satt klare grenser, og har “Nei faktorer” som vi står for. Vi velger kampene med omhu, og har et ønske om å klare å oppdra barna på en forklarende måte, og ikke bruke for mye nei. Jeg er så absolutt FOR ros og begeistring, og tilbake på det forklarende om man kanskje burde gjort det annerledes. Vi er heldige som har blide og fornøyde barn, med en god desj av alderens utviklignspreg ..


 

Oslohelg!

Forrige helg tok jeg turen til Oslo for å besøke søsteren min, Ronja. Vi hadde en fullbooket plan vi skulle gjennom, så vi satte igang så snart jeg hadde kommet meg inn til sentrum. Første stopp var Garderobemannen, som vi hadde hørt så mye positivt om, men som vi ble mildt sagt skuffet over på både pris og service. Etter en bomtur hos dem, dro vi videre til ikea. Oppdraget var å kjøpe garderobeskap til tre ulike rom, OG montere disse. Skapene skulle ha ulik høyde og bredde, og dørene skulle være i speil.

På IKEA leverte vi målene våre til en på garderobeavdelingen, og forklarte hva vi ville ha. Etter noen minutter hadde vi det klart, og fikk plukklisten printet ut fra den ansatte. Fornøyde over handelen, fikk vi en sterk kar til å hjelpe oss med å løfte over 500kg med flatpakker. Du skulle sett de blikkene vi fikk da to småjenter som oss kom rullende på digre vogner med en hel haug av skap I HØYHÆLA SKO! Jadda… planen var at ting skulel skje kjapt, men ikke så kjapt!

GARDEROBE = CHECK!

Da vi kom hjem etter runden vår,bar turen videre på lunsj med han som skal være toastmasteren i bryllupet vårt. Vi koste oss i solen på Tjuvholmen, og ble godt kjent på bare tre timer. Etter lunsj, hadde ikeavarene blitt levert på døren, så vi satte igang emd å montere! Ronja hadde utstyrt seg med borrmaskin, så monteringen skulle gå lekende lett. Noe den igrunn gjorde, helt til vi skulle reise opp skapet. Da viste det seg at vi hadde fått for høye skap, og at vi ikke klarte å reise det opp. Skapet endte i tusen knas på gulvet, og vi satt tilbake tappet for mot. For en uflaks!

Ronja hadde til og med bestilt expresslevering hjem, slik at vi kunne montere skapene mens jeg var på besøk. Det var jo en av hovedgrunnene for at jeg dro dit!!

Uansett, så ble ikke kvelden helt vi hadde trodd. Vi måtte legge ifra oss skapene og sinnet, for å møte to venninner av meg på Aker Brygge til middag. Det ble sannelig cæsarsalat nr 2 den dagen!

Etter en intensiv middag, gikkt uren videre til IKEA IGJEN. De stengte kl 23, så vi hadde satt av en time for å få klarhet i feilen angående garderobeskapene, og løse problemet. Etter mye om og men, endte det i at saken ble sendt til kundeservice, og at vi etterhvert ble lovet av ikea skulle ta kostnadene med å hente de produktene som var plukekt feil, samt bringe nytt og i tillegg montere skapene.

Fredag kveld stupte vi i seng, og startet lørdag morgen med støvsuging, maling og rydding. Etter noen timer med det kjedelige, var tiden inne for å prøve ut brudesminken, samt se hvordan brudehåret ble seende ut etter at jeg hadde satt på meg peaks hår. Det ble jo bare sååå fint, så nå kan jeg huke av både hår og sminke på bryllupslista mi!

Etter lange innetimer på lørdag, ble det en tur til byen for å finne forloverkjole, og småtterier.

Søndag ble det avslapping før jeg skulle dra. Jeg avsluttet den hetiske helga med å dra fra flyplassen og rett på besøk, og var så og si klar som aldri før til ei ny og hektisk uke, som i skrivende stund snart er over!

 

 

…og en til..!

En det da dere, at vi har hatt flere enn to dager med godvær på rad her i bartebyen!

Det lukter maling i leiligheten vår og det er strøkent på benkene. Garasjen tyter av esker og gammelt skrot, men  inne er det en tom, men samtidig harmonisk følelse. Veggene er kritthvite, listverket er på plass og kjøkkenet er endelig ferdigmontert etter snart 5 år som sånn halvveis. Trappa er nymalt, og pynteputene på terrassen er pent dandert. Grillen er pusset og plenen er trimmet. ENDELIG var dagen her.

Her i huset skjer ting litt plutselig, og vips var vi i gang med å selge. Ting som ikke har blitt fikset på mange år, måtte fikses, og det brennkvikt. Både natt og dag har vi stått på, og inn i mellom varetelling, 2 x utdrikknignslag, barnehagefri, mye jobbing, husbygging, møter, bryllupsplanlegging og det meste, har vi sannelig klart å pusse opp og rydde oss ut av huset. Ihvertfall sånn nesten. Rommene er ferdig ryddet, og både stue, kjøkken, gang og kjeller er tømt for flytting.

Onsdag var fotografen på runde, og ENDELIG var vi ferdige med “mini oppussingen”!

Ettermiddagen benyttet vi til en tur, en is, grilling og lek. . . og i stede for å stå hodestups over en malingsbøtte og opp etter veggene, tilbragte vi onsdagskvelden godt plantet i sofaen. Vell og merke ganske “duppende”. Torsdag er siste jobbdag for uken, og sannelig skal det bli deilig med ei langhelg i Oslo!