Denne helga har vi tilbragt i Rørvik hos søsteren til Robin, og vært i konfirmasjon til tanteungen vår, Krister, som endelig entret de voksnes rekker. Det var ei flott helg, med mye kaos, lek og mat. Ungene storkoste seg på Torstad gård, og Filip var i ekstase over å få sitte på traktor… ! Ungene hadde også gledet seg lenge til å få ha på bunadene sine, så det var lykken da konfirmasjonsdagen endelig var her, og de fikk pyntet seg.
Fiola fikk hjemmesydd matroskjole fra farmoren sin. Enn å være så heldig å få slike strikkeplagg!
Nyyydelig kjole på supersøt snupp <3
Lilja og Filip i finstasen. Lilja fikk bunad i fjor, mens farmoren dems har strikket knebukse og sokker til Filip i år.
Lilja synes dette er den fineste kjolen hun har, og vil helst bruke den i alle anledninger..!
Unger i bunad er jo såååå søtt!
..og pappsen i finstas er ikek så værst det heller ;).. eg guttebass som begynner å bli veldig lik pappan sin, og som selvfølgelig vil være lik som pappa på håret! <3
Det er bare 14 dager til permisjonslivet er over for godt, og jeg skal ta fatt på 100 % stilling som Kjøpmann i Rema 1000 igjen. Jeg kjenner at jeg gleder meg, men samtidig er det vemodig å skulle dra fra minstemor som har blitt storjente så alt for fort. Fiola er over 8 måneder nå, og I GÅR knakk hun endelig koden på å komme seg fremmover. Hun babbler og hyler, og har nok fått mammsens “urolige kropp”. Det er ikke til å gjemme bort at jeg har hatt en aktiv permisjonstid, og at Fiola har fått kjenne på det å være aktiv.. For en ukes tid siden bestemte jeg meg for å ta det helt rolig en hel uke, og det viste seg skulle være den mest krevende uken av dem alle. FOrdi, denne lilel jenta er jo ikek vant til å ligge på lekamatta å leke med mammsen, så det ble jo superkjedelig etter noen minutter. Uansett hvor mye jeg tullet og tøyset, sang og lekte, var det bare morro i noen minutter, før hun ble utålmodig og ville at det skulle skje noe.. Noe “vanlig”. Det endte i flere trilleturer, huskvask, besøk og mer til, og vips ble hun superhappy.. Som mor så datter.. ! Action is life..
… hun sitter ikek selv enda, så bildet er mer eller mindre tatt i fart.. men det er ikek lenge til.. Jeg husker at Filip akkurat hadde lørt seg å sitte da han ble 9 måneder, så det er nok rett rundt hjørnet.. Det jo litt praktisk når de kan å sitte, ihvertfall når de er så aktive som de er i denne alderen. .
Den suuuperfine genseren som jeg har ønsket meg lenge er det farmoren til Fiola som har strikket… og under her se dere at jeg prøver meg på å strikke en til Lilja.. Fargen er fantastisk fin, og jeg EEELSKER oppskriftene fra paelas. Garnet er kjøpt hos Pickles.no . Popcorn ble en utfordring.. men øvelse gjør mester, så neste prosjekt blit nok enda bedre..!
Vi skal tilbringe helga i Rørvik hos storesøsteren til Robin som har konfirmant.
Tirsdag etter barnehagen tok vi turen på Hugos Tivoli på Leangen i Trondheim. Ungene har ikke kjørt så mye karuseller tidligere, men da vi lanserte at vi skulle på tivoli etter barnehagen, ble det jubel i heimen. Det første de sa da de kom i barnehagen var at de skulle kjøre karusell. Vi hadde været på vår side, så vi hadde en helt topp ettermiddag med sol, sukkerspinn og latter.
Vi måtte selvfølgelig kjøpe noen lodd.. og “sannelig” så vant kidsa en bamse hver.. #vinnerlykke 😛
I går hadde vi planleggingsdag, og turen gikk til hytta i Åsenfjorden
Først måtte vi handle, og da er dette et helt vanlig syn for kundene på Rema 1000 Flatåsen. . Alle mann i handlevogna de første 2 minuttene, før det i grunn blir ganske så kjedelig fordi de må være forsiktige, og rolige, så vips er de over alle bauer og kanter og leter etter pappsen..
Filip i deilig deilig deilig joggedress fra Phister og Philina, klar for tur til hytta i finværet!
Jeg så det sterke røde lyset langt der framme, og smilte lett da det var lenge til det var min tur. Øynene som for litt siden hadde skreket etter mer søvn, var klare og fokuserte i det nydelige vårværet. Fokuserte, skjerpet, men ett annet sted. Jeg hadde for lengst ignorert krangelen over en halvspis brødskive med brunost fra de to eldste i baksetet, og hadde blikket andre plasser. Ubestemmelige plasser. Jeg tenkte på syklisten i den signalgule jakka som akkurat hadde passert oss. Han hadde sett så frisk og rask ut, til tross for at klokken ikke var med enn halv åtte. Innen han hadde kommet seg på jobb, skole eller hjem, hadde han unnagjort treningen, og det før klokken åtte. Jeg kjente jeg ble misunnelig. Misunnelig og litt irritert. Irritert fordi jeg skulle ønske det var meg som hadde motivasjon til å sykle til jobb, eller trene før klokken åtte.
En sko kom susende fra bakre hold, noe som raskt minnet meg på at denne halvveis drømmetanken på å trene eller være i noen form for egenønsket aktivitet så tidlig på morningen ikke var aktuelt.Det fantes ikke tid. Tid er mangelvare.
Det røde sterke lyset kom nærmere og nærmere. Jeg hadde alt vært inne på treningstanken, og falt tilbake i samme spor, da en sprettensak jogget lett forbi vinduet. Hvorfor skulle de være så irriterende flinke alle sammen? Jeg smilte for meg selv, og beveget meg på nytt inn i tankene. Jeg kunne jo klart det. Det var jo ikke mer enn noen år siden sist, og jeg viste at det fantes i meg en plass. Jeg var sikker. Jeg kom til å klare det.Jeg kunne få det akkurat sik jeg ville, og håpte på.
Det skulle ikke mange sekundene til før jeg på nytt var tilbake til virkeligheten og “gubben og gamla” ble sunget for alle mugger i baksetet. De koste seg. Brødskiva var for lengst glemt, minstemor hadde sovnet, og dagen sto for tur. Vi var ett skritt nærmere. Det var vår tur. Grønt lys. Vi hadde klar bane til endestoppet. Det var bare sekunder til vi var ved endestoppet, men likevell var jeg på nytt et anent sted. I en svevete tilstad der alt var mulig. Jeg kunne rekke alt, dersom jeg var flink nok. Prioriterte riktig. Selv om det i utgangspunktet var umulig å få det til i virkeligheten, hadde jeg en plan. Jeg gløttet bak på de tre små som så til å ta dagen med godt mot og et smil om munnen. Så lenge den riktige cdn var skrudd på, og vi vekslet mellom de to sangene som de likte best, var det lykke på jord.
Vi stanset. Vi var framme. Det var bare minutter til jeg kunne begynne. Begynne på resten av dagen som bød på så mye. Så mange ambisjoner, ønsker og mål. Det var så deilig å starte dagen slik. Med et utgangspunkt i at man skulle fikse og ordne alt. Mestre det meste, liksom. Som regel ble det ikke slik, men det var så godt å kunne drømme.Få det til. Drømme, håpe og ønske at det skulle bli akkurat slik jeg hadde tenkt meg. Jeg lot det bli med det. Drømmene. De daglige tankene var plassert riktig, med positiv innstilling, entusiasme og mål.
Mandagene starter som regel med et brak, og vips er vi ute i bilen med ti små indianere på full vreng ned mot barnehagen. I de 15 (køfri) minuttene til barnehagen synges det barnesanger,snakkes om nidelva, tellers dager til neste bursdagsbarn på kalenderen, og hva vi skal ha til midag. Helt vanlige “topics” for en helt vanlig mandag. Fiola som håper på å få sin første dupp i bilen, må ta til takke med allsang og volum, og får la soving vente, da Lilja ikke lar henne sove, fordi hun vil at hun skal bli med henne inn i barnehagen. . . og straks dørene åpnes løper de ifra meg og inn barnehageporten, og lar meg stå igjen med det jeg liker å se på som “ukas første økt. Med hendene fulle av barnehageklær til to små, tursekker, skiftetøy til ny uke og en baby, stiger pulsen, og lettelsen er stor 15 minutter senere når begge har fått litt barnehagetid med mammsen, og de plutselig ikke har tid til å snakke mer med meg, fordi lek og morro venter. Mammsen utgår, og det er helt ok!
..ei duppeklar frøken, klar for neste stopp på mammsens dagsplan..
Med klare mål om å kjøpe bursdagsgave til Robin som dagens neste gjøremål, ble det bomtur da jeg klarte å glemme igjen pengene hjemme, og dobbel bomtur da jeg endelig hadde hentet dem, men de ikke hadde det jeg skulle kjøpe. Så med null gave og dårlig med penger på kortet, en spent kommende 31 åring, og tusen andre ting som står for tur, ble gavedrysset lagt på is, og snuten vendt mot jobb. Her tilbragte jeg de neste timene rellativt fornuftig, før jeg brukte mine siste slanter på ukes storhandel. Og med bilen full av deilige sunne middager, var det til for barnesang og røverhistorier, og pøbelbanden skulle hentes.
Det var en trøtt gjeng jeg fikk med meg hjem, og kos sto som førsteprioritet. . .helt ok!
Tøffingbanden har tatt på solbriller og er klare for å erobre Byåsen. Med barnehagefri rett før påske, måtte mammsen finne på noe for å ikke bli småsprø av overenergiske småunger som er i sin første store kranglefase. Ertefase.. Og med sekken full av godsaker, sate vi kursen mot Kyvannet bare et steinkas unna. . . og på den 2 km lange turen klarte vi å bruke hele 2,5 time. Til ungenes store begeistring hadde vi fått med oss onkel Håkon på tur.
… og madrassen som vi la ifra oss rett før snøen dalte ned tidlig i vinter, har sannelig kommet til nytte. Man trenger vell verken solseng eller trampoline når man har en gammel madrass slengende i oppkjørselen..! Vår = ryddetid! ..og til Filips store begeistring fant han en eske med to nedfrosne gomp under vogna.. Nam!
Blidfisen min, som går å sier “æ e kosegutten t Casper”, hele tiden. (casper er da altså hunden vår..!)
Bollelunsj med utsikt ut over det frossne Kyvannet. . Lilja lurte på hvor vi skulle bade, men det ble altså ingen bading!
Onkel Håkon viste barna hva som gjemte seg under isen, og sannelig fikk de sett småfisk. Filip var kanskje mest opptatt av å smake på isflakene, mens Lilja var mer opptatt av at fiskene hadde det så kaldt i vannet..!
…det er en sånn ting jeg tenkte på før jeg fikk unger, at jeg synes det så koselig ut når barn kom hjem med hendene fulle av blomster som skulle settes i et mekeglass. Dette var dagen for årets første blomsterbukett. Lilja var i ekstase over alle blomstene!
…tulleonkel fant på mye sprell! ! – som selvfølgelig falt i smak til barna!
…og når vi nesten hadde fullført 2 km på 2,5 time, var det ikke superlett å være denne snuppa…
Denne påska hadde jeg bestemt meg for å legge igjen pcn hjemme, og kun ta med meg en god bok og strikketøy. Skikkelig “gammel kjærring”, men for min del er det slik jeg virkelig slapper av, og ikke minst får et avbrekk fra pcverdenen. Jeg har en tendens til å få mange nye ideer når jeg egeltig skal slappe av, og blir utmattet v meg selv fordi jeg jobber mer enn jeg må når ejg har pcnn i nærheten… I påska har vi vært på hytta til foreldrene mine i Åsenfjorden (Lofjorden), og kost oss masse. Barna elsker hyttelivet, og synes det var superstas at påskeharen hadde tatt turen i år også. .
Casper storkoser seg på hytta. Her får han løpe fritt hele dagen, og kommer sliten hjem til kvelds.. (..eller når det lukter deilig mat!)
Jenny var med barna for å lete etter den lille påskeharen, som hadde gjemt en skatt..!
Filip ville nesten ikke rikke seg fra dissa, og kunne nok sittet der i en evighet..!
…..en godtisglad mamma må være på godfot med barna for å få smake litt.. 😛
my Kids <3
Det ble grilling av pølser, rett før snøen dalte ned..!
Fiola Sofie <3
Søskenkjkærlighet <3
På jakt etter påskeharen.. Sannelig hadde han lagt egg i hønsehuset..!
….og det var jo såååå mye godt!
…..fortsatt på godfot med godisinnehaverene..! 😛
…meget konsentrert med å lese mammas krimbok! :O Filip i deilig sett fra Little Mountains som kan kjøpes hos minlilleskatt.no på 30 % (høstmodell).
Nok et år med en fin hyttepåske. Selv om været ikke var på vår side, og vi opplevde alle årets årstider hver dag, ble det dager fylt med minner- Vi spiste deilig mat, drakk god vin, lekte med barna, spiste godis, leste bøker, strikket, spilte kort, lette etter påskeharen flere ganger, grillet, tente bål, brente gress, husket, hoppet på trampoline, ruslet i fjæra, besøkte alle de ander som har hytte der, og mye mye mer.
Mars har flydd forbi, og vips har vi alt blitt lurt trill rundt 1 april, og spist påskegodt i lange baner. Jeg føler at mars virkelig var over før den rakk å begynne, men at det var en innholdsrik måned er sikkert og vist. Med nesten to uker i herlige Thailand med minstemor, og videre til London i noen dager på messe, og rett over til påske, kan jeg si at april blir på norsk jord. turen til London var gjennom Boss Norge, firma til pappan min, hvor jeg bidrog sammen med Ronja & Lotte på PestEx messe (messe for skadedyrkontroll). Vi hadde et stramt skjema, og klare mål vi gikk etter. . . nye ideer er på papiret, og vi er klare med godt mot til fortsettelsen!
NYDELIG norsk design fra iiS Woodling – iis Of Norway. Jeg Elsker min nye Fiona Cardigan ! Mitt favorittplagg for tiden <3 Kan kjøpes på nett hos blant annet HER eller sjekk din nærmeste forhandler av iis of Norway HER. Litt kortere utgave av cardigan kan du finne feks hos ninafinaballerina.no.
Det ble dårlig med bilder fra turen, men det ble da shoppet NOE!
… Nå skal jeg rigge meg til i godsofaen og fortsette med min “nye hobby”, -nemlig lese en bok!
Det nærmet seg avreise videre til bangkok med stormskritt, men først: nytelse!
Med et glass kald hvitvin, en god bok, og en baby sovende i vogna – var livet veldig greit! !
SheriffPappa
Utsikt fra lunsjbordet på Collonade Hotel HuaHin. Magisk! Her spiste vi også middag en av dagene. Da serverte de “biff buffet”, med en gigantisk dessertmeny..!
