I dag har verdens beste herligste lillesøster bursdag. Hipp Hipp Hurra for Ronja!!!
I dag har verdens beste herligste lillesøster bursdag. Hipp Hipp Hurra for Ronja!!!
På søndag våknet vi til fuglesang og solskinn. Før vi rakk å komme oss ut døren på formiddagen hadde temperaturen steget opp mot 25 grader. Vi pakket med oss det nødvendigste, og satte kursen mot Frosta Camping der foreldrene til Robin har vogn. Vi koste oss i sola med grillmat og bading. En herlig avslutning på uka, og en god oppladning til neste uke. Søndag kveld bød på film og godis!
Robin og Lilja i byen for å kjøpe seg solbriller… Hehe.. Det ble desverre ikke noe på noen 😛
En hel nasjon er i sorg. Hvem hadde trodd dette skulle skje her hjemme i Norge? Det er ubegripelig, og ord kan ikke beskrive følelsene. Jeg kjenner på kroppen at det er noe som har skjedd. Noe alvorlig. Først og fremst går tankene til de overlevende, pårørende og de som mistet livet.
Jeg synes det er vanskelig å ordlegge seg om og i en slik situasjon. Vanskelig å oppfatte at det virkelig har skjedd.
Jeg og Lilja har tent lys og sendt gode tanker i dag. . . vi føler oss hjelpesløse i situasjonen. . .
Søndag formiddag bar det ut på tur.Med Lilja på magen, to hunder og mann bars det avgårde til Nedre Leirfoss. Ruten vi gikk var sånn ca 1 mil, og det kjentes på kroppen! Lilja var fortsatt forkjølet, så hun var ikledd lue – men den måtte vi droppe underveis. Stakkar liten, det er da måte på hvor varmt det skal være til henne…
Fra og med søndag bestemte jeg meg for å begynne å ta sit ups. Jeg var kanonferdig etter 75 stk (3×25), men jeg er fast bestemt på å fortsette med dette hver dag..så kan det jo hende jeg skimter magemusklene etterhvert også!
Etter turen plantet jeg litt blomster og solte meg, og resten av kvelden lå vi alle 5 på sofaen. Deilig søndag!!
Robin koser seg i sola!
Vi har fått brostein utenfor inngangspartiet, så nå har jeg pyntet med blomsterpotter 🙂
Som mor så følger det tydeligvis med at man skal lære seg mer enn å skifte bleier, så jeg har laget jordbærsyltetøy for første gang alene. Og sannelig ble det ikke supergodt!!
…bare litt synd at Robin sat etter at jeg hadde laget alt at han ikke spiser syltetøy, så jeg må spise alt selv! HJELPES! Noen som vil ha litt syltetøy, kanskje??
36 bokser syltetøy..!
Småttisene koser seg i sofaen mens mammsen slapper av og ser tv! GODT!
Mellom amming, besøk, smågrining, matlaging, husarbeid og bleieskift klarer jeg så vidt å streife tanken om å oppdatere dere faste lesere. Jeg synes dere fortjener det, og vi vil så gjerne dele hverdagen med dere. Vi har benyttet de siste dagene på hytta, og jeg og Lilja ble igjen noen dager alene for å dyrke landelivet. Vi koste oss med teppekos, pupp og solskinn (..ihvertfall til tider). Guttaboys var også igjen og nøt herlige frihetsdager på hytta.
Da hele familien var på hytta, var det nok å velge i av barnevakter, så jeg og Robin tok oppdraget med å stable en diger haug med ved som hadde ligget midt på plena i flere måneder, – ja om ikke år! Etter at flere og flere kommenterte at det måtte jo se bra ut fra fremsiden, og hvisket meg i øret at “det finnes stableteknikker”, fikk jeg prestasjonsangst, og kunne ikke noe annet enn å rive ned det jeg hadde gjort, og begynne forfra. “Halvferdig” og “ikke etter oppskriften” stabling kunne vi ikke ha noe av, vell? …og sannelig fikk jeg ikke skryt da stablejobben var ferdig!
Alenedagene på hytta benyttet jeg til liljakos, laging av fotobok fra da lilja ble født, og stelling av hundene. Ja, jeg sto i hele 4 timer og stelte hundene, og da de var ferdig fønet og klare til hjemreise, presterte de å hoppe ut i sjøen da søskenbarna mine badet fra brygga. TYPISK!!! Så fra rene og pene lodne herlige vofser, til halvdruknede kattepuser…! Akk…
2 stk ferdigfønede vofser som ser ivrig på at Anna og Jenny bader og hopper fra brygga.
1 stk badet Lilo
1 stk badet Casper..
Badenymfene….! Akkurat slik jeg var da jeg var liten – bare UTEN våtdrakt…!
Da er også bissevovvene vasket og børstet. Deilig å ha nyvaskede hunder som dufter shampoo!
*akk..* skulla ønska æ kunna vært ut å leika med kattepusen…
“…men æ skjønne ikke koffor hu spring hver gang æ bare vil kos med hu…?”
Da var vugga verdig oppreid. Vasket og nystrøket. Soverommet er rundvasket og jeg er klar som et egg.
For noen dager siden skrev jeg et innlegg om at jeg gruet meg til fødselen. Etter mye tenking, og et skritt nærmerel, kjenner jeg at kroppen har blitt litt roligere. Det faktum at jeg skal presse ut en over 3kg unge innen forhåpentligvis en uke eller to er kommet for å bli. Det skal skje, og om jeg velger å grue eller glede meg er kun opp til meg selv. Jeg velger å være positiv, og tenke “at dette klarer jeg”.
En klok dame sa:
” tenk på de som har en kronisk sykdom, som konstant har vondt uten å vite når det går over, om de bli bra og hvorfor de har smerte. Du, på den andre siden har valgt smerten selv. Du har selv valgt å bære frem barnet, og vet hvorfor smertene er der. Smerten er i den forstand kortvarig, og etterfulgt av en premie. Premien er unik. Du er heldig som får oppleve denne typen smerte”.
Så dette skal jeg også klare, som alle dere andre mødre der ute.
Ellers så går det ihvertfall i riktig retning når det gjelder fødsel (…pussig nok). Den berømte slimproppen har gått, og etter mytene og nattskravleri tar det mellom 1 – 7 dager før fødselen er i gang. Da velger jeg å se bort ifra de skribleriene om at det også kan ta flere uker. La optimismen seire!
. . . . og for den som ikke vet hva det huleste jeg snakker om, så kan du søke det opp på nettet, eller bare la tankene svirre og lek litt med ordet, så finner du fort ut hva det er for noe 😛 Slike groteske utdypninger trenger jeg ikke komme med her. Det skal jo tross alt være barnevennlig? :p
(..morrojenta? – eller bare for lite sosial omgang om dagene????)
Her er bildet fra soverommet hvor lillemor skal ligge <3