Det å planlegge bryllup er ikke bare bare, og ut ifra mine erfaringer så “eter det bare på seg”. Jeg ønsket å lage det mest selv, og etterhvert som ideene strømte på, så ville jeg lage enda mer. Jeg lagde lykter og vaser, alle invitasjonene for hånd, og alt av meny/kirkeprogram/diverse. Jeg scrappet merkelapper til candybaren og til kakebordet, og kan trygt si at jeg har vært en god ebaykunde de siste månedene.
Mitt siste påfunn ble blosmterpikekurv.
Først og fremst så synes jeg at det å kjøpe en kurv til flere hundre kroner, som man bruker i noen få minutter, er bortkastet og dyrt, så jeg bestemte meg for å ta saken i egne hender. Jeg kom over noen lyslykter på kremmerhuset på salg, og i og med at planen min var at alle jentene skulle ha hver sin kurv, ble det fire slike vaser a 29 kroner. De hadde opprinnelig et brunt bånd surret rundt seg, og var igrunn ikke noe man assosierte med verken bryllup eller blomster.
Jeg hadde kjøpt silkebånd og blonder fra ebay tidligere, og hadde fortsatt igjen noen brosjer fra invitasonene. Så med superlim og tosidig tape, ble det omgjort til en blomsterkurv (..som jeg etterhvert klarte å knuse, så siden jeg da hadde bare tre igjen, ble det til at Lilja skulle trille vogn, den nest minste bær blomsterkurven, og de to eldste ha buketter).
Jeg begynte med å feste silkebåndet som en hank. Her er det viktig å knyte hardt nok, slik at ikke silkebåndet glir av når man skal holde i den. Den må tåle litt bevegelse. Deretter klipper du til blonder slik at den går kant i kant rundt krukken. Fest eventuell pynt til blondene før du går videre. her festet jeg på brosjen. Etter dette klipper du to biter tosidig tape, som du fester til bredden av blondene, for så å ta av baksiden av tapen og surre dette rundt krukken på ønsket plass. Da sitter dette som det skal, men fortsatt må det festes med superlim for å ikke løstne når krukken røres. Bruk superlim på blondene under brosjen/pynten og der endene av blondene møtes. Ev flekkvis rundt krukken (husk superlimet kan bli litt grått/virke skittent, så ikke bruk over alt)
VIPS ferdig, og klar for å fylles med friske elelr falske roseblader. Jeg hadde bestilt roseblander fra ebay, men disse kom ikke før dagen ETTER bryllupet, så da ble det friske. Tips om du skal bruke friske roseblader er å legge de i en pose med litt vann. Rist posen og sprøyt inn nytt vann med jevne mellomrom. Ikke gjør dette før så sent som mulig opp mot når de skal brukes. Da holder de seg pene og crispy til vielsen.
Det kommer også et eget innlegg med ting som er til salgs fra bryllupet, så om du ønsker å kjøpe noe, så er det bare å sende meg en mail på [email protected]
Planen var å strø roseblader langs kirkegangen, men i og med at de ikke kom før vielsen, så ble dette sløyfet..
Det er over en uke siden vi ga hverandre vårt JA i Havstein Kirke i Trondheim, og ble Herr & Fru. Pulsen stiger med en gang ejg begynner ås e på bildene fra bryllupsdagen, og gråten sitter langt opp i halsen i skrivende stund. Jeg følte meg som en prinsesse, og verdens heldigste jente!
Det har lat vente på seg med bilder, og årsaken er at jeg rett og slett ikke har hatt noen! Fotografbildene kommer i løpet av neste uke, og de to fotografene, Hanne & Torgrim, fra Titt Melhuus har tatt utrolig MANGE og FANTASTISKE bryllupsbilder for oss. . . men i mellomtiden kan dere ihvertfall få se hvordan vår perfekte dag utløpte seg gjennom gjestenes bilder.
Det vil komme flere innlegg om tiden før kirken, festen, pynten osv, men la oss begynne med en total oppsummering av hele dagen!
Pappa fulgte meg ned kirkegulvet til en litt annerledes innmarsj, og det var en stolt Robin som sto ved løperens ende. .
Det var et sterkt øyeblikk da jeg ble tatt imot av Robin. Han var synlig preget av situasjonen, og en følsom mann som han er, var det ikke vanskelig å se at han synes at jeg var helt fantastisk nydelig. Det skal sies at jeg aldri før har følt meg så flott, og at prinsessefølelsen hadde inntatt sin plass.. Etter en salme, skriftslesning fra presten, og ekteskapsinngåelsen, ble det nydelig sang fra Cecilie Sørmeland og hennes gitarist Jørgen Sørmeland, som sang vårt ønske: Feels Like Home av Chantal kreviazuk. Det ble felt noen tårer, smilt mange kjærlige smil, og satt mange spor i humkommelsen de 40 minuttene vi tilbragte i kirken, og toppet det hele med Elton John – Can you feel the love tonight på gitar og solosang på vei ut av kirken. Helt PERFEKT!
Etter kirken ble det gråting, klemming og kyssing. Det var så utrolig mange herlige mennesker som hadde møtt opp i kriken, og det var sannelig vanskelig å holde sminken på plass. Heldigvis hadde jeg med meg min “personlige sminkør” (forloveren min), som passet på så det ikke ble for mye kyss klapp og klem.
Vårt herlige brudefølge besto av fire nydelig jenter og lille Filip. Alle jentene hadde lik rosa kjole, mens Filip hadde fått på smoking. Så nydelige alle sammen! (bilder kommer..! ) Lilja trillet Filip inn i en Rema 1000 vogn som jeg hadde pyntet, Julie som er niesen vår var blomsterpike, mens Anna & Jenny (søskenbarna mine) var brudepiker. Alle jentene hadde fått hver sin miniutgave av min brudebukett, samt at Ronja, forloveren min, hadde fått en litt større i lik utgave. Filip hadde fått lik blomst som Robin, og dere skulle hørt da vi åpnet dørene, og barna gikk inn. Gjestene i kirken ga ifra seg et gledelig sukk da de kom trillende å småtrippende inn. Utrolig flinke alle samme, og ikke minst helt fantastisk nydelige!
De største jentene fikk bli med videre til middag og kakespising, mens Lilja og Filip ble kjørt hjem til foreldrene mine, hvor en fra barnehagen til Lilja hadde sagt seg villig til å passe på småtrollene våre. Etter kirken gikk turen for vår del videre til fotografering. En lang reise rundt i trondheim, med fantastiske fotografer fra Titt Melhuus. De fulgte oss fra morgen til kveld, og stilte med to fotografer til disposisjon for å dokumentere hele dagen vår.
Brudebilen var et av Robins oppdrag, og han gjennomførte oppgaven med glans. I en nypolert Rolls Royce cruiset vi gjennom trondheims gater, og følte oss virkelig som nygifte. En bil som fikk enhver til å snu seg, og ikke minst skjønne at det var bryllup på ferde. Mens vi kjørte fra plass til plass var det så mange mennesker som smilte og vinket til oss. Utrolig koselig at folk er så glade på brudeparets vegne.
Etter i overkant av to timer med bilder, gikk turen til lokalet, hvor familie og venner jublet oss velkommen.
Vi ble møtt med champagne og rød løper, og selvfølgelig mange mange gratulasjoner.
Det skulle ihvertfall ikke stå på komplimenter, så det var lett å føle seg som en prinsesse og verdens vakreste.
Lokalet var ferdig pyntet kvelden før bryllupet, så det som gjensto var å tenne lys, skjenke i glass og sette ut blomster. Mine herlige venner i barselgruppen til Filip hadde tatt på seg ansvaret for å være servitører, og ha ansvar for at ting var i orden når gjesene kom. Min gode venninne Karianne Almås hadde vært en engel å laget alle blosmterdekorasjonene våre, inkludert alle bukettene og brystblosmtene til guttaboys.
Gjestene fikk musserende/mozell og frukt da de ankom lokalet, og ble oppfordret til å skrive i gjesteboken. Her hadde jeg ordnet istand med polaroidkamera, slik at alle gjestene kunent a bilde av seg selv og sitt følge, eller vennene rundt, for så å skrive en hilsen til oss. Det ble utrolig mange flotte bilder, og ikke minst morsomme utover kvelden..Vi hadde også laget en stor bildevegg med bilder av oss to i de sju årene vi har vært sammen, og forskjellige ting vi har opplevd.
I et bryllup er det igrunn en selvfølge med taler, og de “obligatoriske” talene av brudens far, brudgom, brudens forlover, brudgommens forlover og brudgommens mor, ble holdt, og det med glans. Alle var utrolig flinke, og rørte oss alle. Robin er en mann med mye kjærlighet, og jeg er så utrolig stolt over at han var så flink under talen sin. Og den var helt nydelig..
Når det kommer til brudens tale, så er ikke dette en selvfølge i et bryllup, men selvfølgelig er det mange som også ønsker å gi uttrykk for sin kjærlighet. Jeg er ei jente som til vanlig er flink til å prate for meg, og har igrunn ingen problemer med store forsamlinger, men når det kommer til å fortelle noen hva jeg føler, spesielt når det er så sterkt som det er med Robin, er det sannelig ingen enkel sak. Jeg hadde grublet lenge, og kom etterhvert frem til en litt annerledes tale.
Da vi ble sammen, og det hadde gått en tid, hadde Robin en oppfatning av at jeg var flink til å synge. Altså, jeg synger i dusjen slik som de fleste andre, og nynner når det er sanger jeg liker, men utover det er jeg ingen sangfugl. Under en av våre dype samtaler en sen lørdagskveld, og forsåvidt i flere sammenhenger etter det, har han nevnt at det fineste jeg noen gang kunne gjøre for han, var å synge for han..
..and the case is clear.. jeg bestemte meg for å synge. Men hva jeg skulle synge ble en stor utfordring, da alle “våre” sanger, var sanger om kjærlighetssorg. .
Heldigvis finnes det folk her i verden som liker å hjelpe andre, og er gode på ting man selv ikke er så fryktelig flink til, så jeg fikk god hjelp av en dame ved navnet Mira Mireya Nordbye. Både Robin og jeg synes Bruno Mars er en flott artist, og har mange gode sanger, så jeg bestemte meg for å synge en av hans låter: “When I was your man”. Båte tittel og tekst som ikek helt egner seg i et bryllup, så den hjelpen ejg trengte var til å skrive om sangen til en kjærlighetssang. Den nye tittelen ble “Cause You Are My Man”. . .
Det kom som et sjokk på de fleste at jeg skulle synge, siden jeg ikke informerte noen om dette, og plutselig bare begynte..It was a Hit.. 😉
Dette bildet ble tatt dagen før bryllupet, da jeg skulle teste om jeg skulle ha en eller to lysestaker på bordene. . Derfor er ikke alle lysene tent.. og vi gikk for to.. !
Posing with my girls! – og selvfølgelig synes jo jentene at brudeskoene var heeelt rå!
Noen av gjestene våre. Festkledde og nydelige folk. Rett og slett et herlig selskap ! Øverst til venstre finner du Tone som er sammen emd onkelen min carsten, og mormor&morfar. Til høyre er turtelduene Sandra & Håkon (broren min), og under til venstre har vi Anne Lise & Thomas som hadde med seg lille Mille på 1,5 uke! Nesten så det begynte å krible litt i kroppen da jeg så den lille herlige jenta dems..! I midten er forloveren til Robin, Stephan, og nydelige Sonja, og helt til sist er Emil og Tine som også er fadderene til Lilja. Herlige folk! . . and more pictures to come!!
…og min fantastiske Pappa!
Etter disse bildene var kvelden enda ung, og kaffegjestene hadde akkurat begynt å innta plassene. Det skal ikke stå på bilder, men jeg tror vi tar det i flere omganger!
Som dere ser så hadde vi en helt fantastisk dag, og som jeg rett og slett må kalle perfekt.
Det er to ting jeg kan sette fingeren på, men det er ikke nødvendig at andre enn meg vet 😉
For noen måneder siden, så ble det drama i huset når jeg tok frem kamera. IKKE BILDE AV MÆ, MAMMA!
Nå, derimot, stiller hun seg velvillig opp til posering, og hun synes det er superstas å gjøre sånn som mamma gjør. Tulle og tøyse litt, for så å sette handa i siden. “Se på mæ da, mamma”, sier hun, og fniser.. Det er ekstra stas å ha på seg nye klær, og siden snuppa har begynt å vokse ut av både 80 og 86 (som vi har brukt i en eeeevighet fordi hun er så liten), må vi investere i nytt.. Huffda? 😛 Absolutt en fryd for meg som shoppeglad mor å faktisk få lov til å fylle opp klesskapene igjen.
Her poserer fineste Lilja i ny tights og genser fra //hm//
I de siste dagene har jeg hadd skikkelig dårlig samvittighet for lille Filip som begynner i barnehagen snart. Det er virkelig sant at det er vi foreldre som må jobbe litt med oss selv før vi kan sende de små på oppdagelsesferd. Lilja var 3 måneder eldre enn Filip da hun begynte, og hadde lært seg å gå. Sannsynligheten for at Filip går alene innen en uke, er sannelig veldig liten, og jeg føler litt på det at han har fått litt liten alenetid i det siste. Etter at jeg begynte i jobb, så har det blitt lite alenetid med begge barna, noe jeg kjenner på meg at jeg ikke liker. Jeg skulle ønske at jeg kunne vært hjemme litt lengre når han endelig hadde begynt å krype og sitte selv. Ja, fordi jeg begynte jo i jobb samme uken som han begynte å krype. Og det å sette seg opp selv, gjorde han noen dager etter det. De siste månedene før Lilja begynte i barnehagen, var ejg gravid, og hadde mer tid hjemme. Da fikk vi tid til å sitte på kjøkkenbenken, ha fine samtaler ved kjøkkenbordet, bake, dra på treff med andre småttiser og gjøre litt ting for oss selv. Jeg føler litt på det at jeg ikke har tid med Filip, og at han ikke har fått den alenetiden som hun fikk. Det normale svaret her er sikkert at “ja, men han er jo nr to, det er jo normalt at det blir mindre tid”… men likevell så er følelsen der. Akk, noe må det jo være! Heldigvis ser det jo ut til at han blir kar han og, så han tar seg nok ikke så nær av at han ikke får lagd like mange boller eller plukket like mange blomster som Lilja…
********
Kåring av vinner på forrige måneds Giveaway, MUSICANGEL, publiseres i konkurranseinnlegget i løpet av kvelden!!
HVA ønsker dere å høre om/se bilder fra først fra BRYLLUPSDAGEN?
Det er ikke lenge igjen til vi har to søte små i barnehagen, og jeg grugleder meg litt til å ha to barnehagebarn.
For ett år siden begynte Lilja i barnehagen, og det ble en positiv opplevelse for oss begge. Vi håper at det skal bli samme opplevelse for Filip, og utfordringen ligger nok i tiden. Da Lilja begynte i bhg var jeg i permisjon, og ganske gravid med filip. Jeg hadde god tid til å bli med i barnehagen, og være der til hun ble trygg. Det ble få avskjedsdager med gråting, noe jeg som mor satte pris på. Generelt sett er det greit at mor eller far er med i barnehagen, og er sammen med barnet, slik at både personalet og barnet blir trygge på de nye omgivelsene. Har barnet et koseklut, smukk elller bamse som det er glad i, kan det være lurt å ta emd denne til de første dagene i barnehagen.
Listen over nødvendige klær og ting er lang. Bleier, matboks, drikkeflaske og sekk er igrunn småtterier, og jeg synes igrunn at listen man får av bhg er for lang til de første ukene i barnehagen, og mener at det ikke er all verden av klær som trengs å kjøpes ekstra med en gang. Selvfølgelig må barna ha klær etter årstid, og mange tror at man må kjøpe inn alt på en gang. Da blir det nemlig dyrt, og kanskje uoverkommelig for mange. Jeg har laget en oversikt over hva jeg mener bør være med i barnehagen fra første dag, og hva man kanskje kan vente litt med. Her er det selvfølgelig forskjellig fra type barnehage og ikke minst barna, men av erfaring så behøver man ikke alt på en gang.
Når det kommer til tips i barnehagen, så må det igrunn være å bruke tid. Be de ansatte i barnehagen om ås ende deg en melding de gangene du går ifra barnet, slika t du selv slipeper å være bekymret. Barna merker fort om vi som foreldre er usikre på situasjonen, og kan lett bli påvirket av mamma eller pappas skeptiske blikk. Gi barnehagen en sjanse med åpent sinn, og vær positiv. I de fleste tilfeller så er det foreldrene som sliter mest med det å tilpasse seg den nye tilværelsen uten barn hjemme. For vår del ble det veldig rart da Lilja skulle i barnehagen, men vi så jo at hun hadde godt av det. Jeg slet med å “være alene”, og ikke hele tidne ha kontrollen over henne. Jeg ville jo se hva hun gjorde, og om hun gjorde noe nytt. Jeg fryktet hele tiden at hun ville gjøre noe nytt i barnehagen, og det gjorde hun jo selvfølgelig. Hun lærte mye i barnehagen, og det er jeg takknemlig for den dag i dag. Tidspunktet for å slipper barna i barnehagen kommer for de fleste, og heldigvis for oss så har vi kun positive opplevelser med det.
Utstyr!
I første omgang kommer vi til å ta med det som er på disse listene, så tilføyer vi etterhvert. Mange tror at man må ha dobbelt opp med klær, fks to stk parkdress, men det trenger man så absolutt ikke, da det ikke er noe problem å ta med klærne frem og tilbake. . .Vi har pleid å ta med klærne hjem på fredagene, og trenger vi ytterklær på hverdagene, så kan man jo bare ta det med hjem. Vi har pleid å ha en ekstra overtreksbukse her hjemme, slik at vi kan bruke ting vi har hjemme om vi skal ut en tur.
Jeg GLEDER MEG til å handle høstnyheter, og jeg ser det allerede tikker inn nyhetsmailer i mailboksen min. Jeg gleder meg blant annet til Nyhetene fra Racoon, Mini A Ture, MeMini, PompDeLux, Reima, Wheat, mfl. . .
I skrivende stund har jeg ring på fingeren og har sagt JA til verdens herligste mann. Jeg har sannelig blitt kone.
Når det kommer til forventninger til den store dagen, så hadde jeg få., men MYE håp, og mange ønsker.
Først av alt, ønsket jeg at jeg selv skulle føle meg som en prinsesse når je gikk ned over kirkegulvet. Jeg håpet på at Robin fikk tårer i øynene, og at det gikk et sukk gjennom forsamlingen da de små trillet nedover kirkegulvet. Jeg ønsket at gjestene skulle bli rørt, og at jeg fikk se andre gråte gode tårer. Jeg håpet at jeg skulle få en kriblende følelse når jeg fikk på meg ringen, og jeg ønsket at opplevelsen i kriken skulel være litt annerledes både for oss og for gjestene. Jeg ønsket at Robins kulle få høre at han hadde valgt en rå bryllupsbil, og jeg håpte å høre at folk synes lokalene var fint pyntet. Jeg håpte på wow effekt og målløse munner. Jeg håpte på herlige bilder av gjestene og og at bryllupsbildene skulle føles godt. Jeg håpte at gjestene skulle nyte maten, og at kokkene skulle være fornøyde med prestasjonen. Jeg håpte på at ingen skulle på mark i rumpa av å sitte stille og at talene ble for lange. Jeg håpte og ønsket tårer av talene, og ønsket å overraske gjestene. Jeg ønsket å overraske min kjære med en litt spesiell bryllupstale. Jeg håpte at festen skulle vare ut i de lange nattetimene, og at baren var full til enhver tid. Jeg ønsket at folk skulle kose seg og tømme candybaren for godaker. Jeg ønsket at dagen skulle bli perfekt. . .
Dagene før bryllupet var hektiske, og til tider var jeg usikker på om jeg skulle klare å gjennomføre. Det tar på å ha mange tanker i hodet, og ha lyst til så mye! Nøkkelen til suksess er planlegging, og takket være gode hjelpere, ble alle ønskene oppfylt. Mitt aller første tips er å lage lister og planlegge nøye til den store dagen, ned til hver minste detalj. Jeg lagde meg en oversikt, en sjekkliste, hvor jeg skrev ned hver og en ting jeg måtte gjøre eller huske på. Her lagde jeg ulike faner i xl, med feks kakebakere, kjøreplan for bryllupsdagen både for servitører, toastmaser, handleliste, drikkevarer, barmeny, bordplassering osv. Slik hadde jeg alt samlet under en fil, og kunne ha kontroll. Jeg lagde meg bolker på hovedpunkter som feks “det formelle”, “blomster”, “mat, drikke, servering”, “foto, film, bilder, musikk”, “papir, kort”, “kirke/vielse”, “brud/brudepiker/brudesvenn/brudgom”, “lokalet/pynt”, “diverse innkjøp”, osv, Under hver kategori sto det mnge mange punkter, som jeg underveis krysset ut. Selvfølgelig ble listen lengre og lengre, men jeg passet på at for hver gang jeg tilførte noe, så måtte jeg ha gjort ferdig noe.
Noe jeg glemte, og gjerne vil tipse andre om, er å sette av tid til å instruere de som skal gjøre ting for deg. Feks så skal noen tenne lys, sette ut blomster, ta med ting fra kirken, sørge for riktig musikk, rulle ut den røde løperen, sjekne velkomstdrink, skjære frukt osv. Uansett HVEM som skal gjøre dette, så må man bruke noen minutter på å instruere. Dette skjer som regel ikke før den siste tiden, i og med at da ser man helheten, og derfor glemmer litt at dette tar tid. Så ja, da jeg var mer enn klar for å dra hjem en av kveldene før bryllupet, måtte jeg begynne å tenke på HVEM som skulle gjøre hva. Heldigvis var jeg godt utstyr med mine herlige venner fra barselgruppen til Filip, og gode Lisa, som tok kjøkkentjenesten, og serverte. De hadde også tatt regien for lokalet før gjestene kom, slik at alt var klappet og klart når det begynte å komme gjester. Her ble det noen som fikk “i siste liten oppgaver”, som feks noe å skrive med til gjesteboken, sette ut askebeger utendørs, og skifte stearinlys etterhvert.
Her er vi igang med å brette pompoms fra partydesign.no . Vi lagde MANGE, og resultatet av lokalet skal dere få se i et eget innlegg. Jeg kan vell si at vi lagde omtrent 160 popoms totalt..og brukte ca 100 meter med hvitt stoff. Vi hadde rundt 70 ballonger, som though hadde en trist ending.. og ikke mindre enn en hel bil stappet full av roser. Vi brukte lang lang tid på å sette opp bordene rett, og dekke bent. Altså det å få servietter og bestikk til å være på linje når man skal ha så mye, er ikke superenkelt når man aldri har gjort det før. Ellers tok det tid å bestemme seg for hvordan vi skulle pynte, hvor gavebord, kakebord, gjestebokbord skulle stå, og ikke minst hvor alt skulle stå i mellomtiden. Alt tar litt lengre tid enn man forventer eller har regnet med. . . Spesielt med en ettåring på slep, tar ting litt lengre tid enn planlagt!!
Både Filip og Lilja fikk kjenne på at mammsen og pappsen hadde mer enn nok å gjøre, og måtte klare seg med middag på låvegulvet.
Bryllupsdagen ble mer enn perfekt og jeg kunne ikke drømt om en bedre dag å feire vår kjærlighet på.
Flere innlegg og bilder kommer etterhvert. Jeg gikk jo selvfølgelig ikke med kamera, så jeg venter på bilder fra alle kanter!!
Som dere kanskje skjønner, så er dagene ganske stappfulle av bryllupsforberedelser, og det har blitt lite tid forran pcn. Ja, generelt liten tid både hjemme, og i sittende stilling.
Lokalet begynner å ta form, og jeg gleder meg til å vise dere bilder. Kokken har allerede inntatt kjøkkenet, og det dufter deilig! Menyen er til å få vann i munnen av, og jeg kan nesten ikke vente!!
I går var vi i samtale med presten, så nå er kirkeprogrammet skrevet og prossedyren gjennomgått. Det skal sannelig ikke være bare bare å gifte seg 😉
Sommerfuglene har begynt å komme for fult, og jeg har kjent på følelser jeg aldri har kjent før. Kroppen går på høygir, samtidig som jeg er ganske avslappet når det kommer tild et å bli gift. Pynten og dekkingen av bord er snart på plass, og småtterier gjennstår. Robin har satt seg bortgjemt i en krok med hodetelefoner, og pizzaen står i ovnen. Ja, i kveld blir det pizza til middag etter flere dager med underskudd på det meste. Filip har vært pyntekonge denne uken, mens Lilja har vært så heldig å få være i barnehagen. Sannelig så tror ejg at Filip hadde foretrukket barnehagen fremfor en låve med pynting..
10. august 2013 i Havstein kirke kl 13, skjer det!
Jeg tar en liten timeout fra blogglivet de neste dagene, og kommer STERKT tilbake med bilder og mange gode tips og triks til bryllup. Jeg har lært mye på veien, og det er mange gode tips å få med seg til de som er i planleggingsfasen.
På lørdag spurte jeg pent om ikke Robin ville ta jobbvakten min, så jeg fikk litt tid med barna.
Vi startet med å lage oss havregrøt til frokost, som vi toppet med hjemmelagede muffins til dessert. Etter litt lek her hjemme, og en dupp på Filip, bestemte vi oss for å utnytte det gode været, og dro for å bade. Vi hadde pakket baggen full av godsaker og leker, og gledet oss til å nyte solen! Solen forsvant, men det ødela ikke picnikken vår.
Vi koste oss på Lian med regnbuesol og småyr. Ungene badet i deilig vann, og vi fikk spist både muffins og drukket saft. Alt i alt en superkoselig dag!
Her kooooser vi oss på picnikk!!
Filip er en morsk og tankefull type. Han liker å sitte å observere omgivelsene, og suger til seg all infoormasjon. Her følger han spent med på noen sm bader, og var snar med å kaste seg etter vannet da anledningen bød seg!!
Beklager dårlig med innlegg for tiden!! Det er en god del å gjøre….. The BIG day is getting real!!
VINNEREN av forrige ukes konkurranse kommeri løpet av morgendagen!!
Tiden er her, og august måned vil for oss preges av barnehagestart. Lilja er allerede godt inn i barnehagerutinene, men nå er det minstemann Filip som står for tur. Heldig som vi er har han kommet inn i samme barnehage som Lilja, og allerede fått prøvd seg på barnehagetilværelsen gjennom å levere og hente Lilja. Han har rukket å hilse på mange nysgjerrige og ivrige barn, og sett ansiktene til mange av de ansatte.
Barnas barnehage er delt inn i små avdelinger for de små, og med en gjeng på rundt 9 stk skal Filip bli kjent med andre jevnaldrende barn. Avdelingen er kun for de minste fra 0-2 år, og Lilja blir flyttet over til avdelingen for de mellom 2 og 3 år. Som mange andre foreldre så er jeg i gang med planleggingen av både klær og utstyr til dem begge, og da er MERKING AV KLÆR en vesentlig del!
Merkelapper på klærne er et must, og sannelig er det MYE som må merkes. Helst vill de at vi skal merke ALT, men jeg må ærlig innrømme at jeg merker de klærne som er nye, og de som litt verdifulle, slik som ull, kjoler, strikkaklær osv. Strømpebuksene er ok, men når det kommer til truser og sokker, så er ikke dette de plaggene jeg merker først!
Denne gangen har jeg bestilt navnelapper fra Askeladden navnelapper, og er foreløbig utrolig fornøyd. Jeg bestilte kun STRYKEFRIE fargelapper, og tenkte å gi dem en sjans. Fordelen med å slippe å stryke er jo at man sparer mye tid, og for den uheldige så slipper man å ødelegge så mange lapper og klær! Lappene kommer i mange herlige mønstre og farger, og her kan kun fantasien bestemme HVA som skal stå på lappene.Jeg har valgt å “sprite” dem opp med litt morsomme navn.
Har du ordnet med merkelapper til klærne til dine barn?
Her har vi også brukt merkelappene på matbokser, fruktbokser og vannflasker. Det er ALLTID noe som forsvinner, så nå har jeg faktisk merket alt av utstyr som blir tatt med i barnehagen! Superenkelt når det bare er klistremerker som skal festes på..! Forrige gang brukte jeg strykelapper, og de var geniale de også. De klærne vi bruker fortsatt har enda lappene på, så kvaliteten er super på de også! De festet jeg enkelt med rettetang..!
Fruktbokser sortert etter farger. Jentefarger og guttefarger, med hver sine navnelapper.
Det er mye som er i forandring, og da spesielt med tanke på barna. De utvikler seg i en reserfart, og jeg kan nesten ikke tro at lille Filip snart er ett år. I slutten av august, nærmere sagt 27 august, blir han 1 år, og har da begynt i barnehagen. Lilja blir mer og mer storesøster for hver dag som går, og tar rollen alvorlig. Hun passer godt på Filip. . Er det feks noe vi har sagt han ikke får lov til, så går hun rundt å sier ” ikke loooov, ikke loooov”. Eller, så sier hun “siktig Fia, siktig, ikke looov”. Så med andre ord sier vi tydeligvis mye “forsiktig” og “ikke lov” …! Begge to er i utforskende faser av livet.. (en fase man kanskje alltid er i?!?), og utfordringene er mange. Vi har bestemt oss for at vi skal prøve å ikke si så mye NEI, men det er sannelig ikke så enkelt. Frustrasjonen tar meg titt og ofte om dagen, og det skal sies at vi har TO bestemte små i hus.
Liljas Antrekk for dagen er fra Kappahl. Bukse kr 50 på salg, og Tskjorte kr 25 kr på salg! KUPP!
Lilja er i en fase hvor hun blir mer selvstendig, og egenviljen blir sterkere.“Hukommelsen har utviklet seg slik at barnet har en klarere oppfatning av hva det går glipp av hvis det ikke får viljen sin, noe som øker motivasjonen for å kjempe for å få gjennomslag. Mange omtaler trassalderen som en negativ fase, ihvertfall for foreldrene, men det er viktig å huske på at dette er en svært viktig fase i barnets liv. Barnet må teste grenser for å finne sin plass i familien og for å utvikle sin indre stemme, den som skal fortelle barnet hva som er riktig og galt i samværet med andre mennesker. Stahet er en god egenskap for den som skal greie å hevde sine egne interesser her i verden.”
Lilja skal bestemme, og er ganske så sta når det er noe hun vil. “Den voldsomme selvstendighetstrangen kan være frustrerende for mange foreldre, men man må ikke glemme at valgsituasjoner og forhandlinger kan gi mulighet for viktige opplevelser og god trening for barnet. Det er positivt for språkutviklingen, og barnet får bekreftet at det kan påvirke omgivelsene sine.”Vi har begynt å velge kampene med omhu, og har merket at kampene som virkelig taes blir færre. Det er igrunn helt greit at hun får velge hvilken lue hun skal ha på, eller hva hun skal ha på brødskiva. Det er helt ok at hun ikke vil ha noe i håret, og heller se ut som et bustetroll, og det er helt greit at hun får pusse tennene selv enten morgen eller kveld.
Det kan likevel være lurt å begrense valgsituasjonene slik at barnet ikke blir overveldet. La barnet velge i situasjoner hvor det har forutsetninger for det. Altfor mange forhandlingssituasjoner i løpet av dagen blir slitsomt både for barnet og deg. Generelt fungerer kommandoer dårlig. Dette gjelder også i det voksnere liv. Men om man formulerer ønsket som e t spørsmål, som feks “hvor ligger lua di?”,”greier du å ta den på deg selv?”, får man barnet til å delta og ting glir litt lettere.Lilja er en “gjøre det selv” jente, og vi bruker ofte trikset med å spørre henne spørsmål, som fører til handlinger vi ønsker.
Selv om barna er små, har de evner til å utvikle empati. Snakk gjerne om følelser når man feks har slått seg eller er lei seg. her ser man at barna raskt lærer se å trøste om noen er lei seg, eller noen har det vondt.Lilja har god lærdom i Filip. “Filip leisæ mamma”, sier hun når han gråter. Og om jeg ikke ikke går til Filip med en gang, sier hun det litt strengere, og sier at jeg må gå..
I 2-3 års alderen er de fleste klare for små oppgaver i hjemmet, og det kan være nyttig å bli lært fra tidlig at man må hjelpe til hjemme. Det er også tid for at barnet lærer å ordne opp is må uhells elv. Om barnet søler, kan man vise hvordan man tørker opp, og hvor man finner utstyr for å gjøre det. Her i huset har Lilja alltid vært en vasker. Hun liker å hjelpe til, og er ikke vond å be når vi trenger hjelp til feks å dekke på bordet. Jeg har igrunn alltid vært imponert over hvor mye de små skjønner, vill og kan.
Vi som har ei som har gått fra å elske mat, til å nesten ikke vil ha noe, står over utfordringen om å få henne til å smake på mer. Sakte men sikkert har vi lært oss noen triks, og mange er grunn veldig enkle. Det er kanskje aktuelt med et innlegg om mattrassige småttiser?
Med to som krever mye, er det bare å tilpasse seg som foreldre. Jeg føler at vi tilpasser oss når det kommer til barna. Ikke i den forstand at det er de som styrer oss, men at det skal bli best for alle parter. Barna krever sitt, og vi krever vårt. Vi har satt klare grenser, og har “Nei faktorer” som vi står for. Vi velger kampene med omhu, og har et ønske om å klare å oppdra barna på en forklarende måte, og ikke bruke for mye nei. Jeg er så absolutt FOR ros og begeistring, og tilbake på det forklarende om man kanskje burde gjort det annerledes. Vi er heldige som har blide og fornøyde barn, med en god desj av alderens utviklignspreg ..
