Endelig er oppussingen av barnerommet igang. Thomas har vært en engel og hjulpet oss med gipsplater på veggene, så både i går og i dag har jeg sparklet og sparklet. Må si jeg blir rimelig forbannet over denne tapen som de har funnet ut skal legges i skjøtene. Makan til drittarbeid. . . pussingen har jeg funnet ut at jeg er “for gravid” til å gjøre, så den jobben overlater jeg til Robin. I mellomtiden sparklet tørker, skal jeg strikke ferdig kjolen til lillemor.
Jeg ba inn vennene til Robin på pizzakveld i anledning bursdagen hans. Sonja & Stephan + Thomas & Anne Lise tok turen. Det ble masse pizza spising, Norske talenter og Senkveld.
KOSELIG 🙂
Når man begynner å tenke på det, er hun allerede ganske så bortskjemt når det kommer til antall soveplasser. Hun må jo ha bag til vognen, seng på soverommet, seng på barnerommet og noe å ligge i på stua. Skulle man kjøpt alt dette nytt, hadde man jo blitt ruinert, så heldigvis er vi så heldig å få arve noe. På soverommet skal vi ha en vugge fra familien til Robin (det er så lite på soverommet at vi får ikek sprinkelsengen inn dit), på barnerommet blir det sprinkelseng, nede blir det vogga på bildet + at vi har jo bag til vognen.
I og med at resten av stua og møblene er hvite, malte jeg vugga 🙂 Det mangler “meier” på den nå da, men det blir ei vugge til slutt 🙂
….anbefaler ikke å stå å male en hel dag….ihvertfall ikke i denne høyden! My back is killing me… og heldigvis er det bare min egen feil!!
På torsdag var vi på svangerskapskurs. Robin hadde virkelig gledet seg til disse berømte pusteøvelsene, men det viste seg at de hadde tatt bort fra kursene for mange herrens år siden, så vi slapp billig unna med å sitte i en forelesningssal og se på lysbilder. Stakkar Robin klarte å sovne et utallig ganger under foredraget. Tenk å tilbringe bursdagen sin “på skolen” da? 😛 hehe
Jeg følte ikke at jeg lærte spesielt mye nytt, og for å være helt ærlig tror jeg heller ikke Robin fikk med seg mye mellom duppene sine. . . – JO, han husket at jordmoren sa at vi kvinner ikke må bli sinte på pappaen om han ikke kler på babyen slik vi ville ha gjort det selv, og at vi måtte snakke om han skulle være stille eller pushende under fødselen. Det siste klarte han å resonere seg frem til helt selv, og konkluderte med at jeg kom til å bli forbannet om han sa noe i det hele tatt når jeg hadde det som værst og at han bare skulle være der. Det var det lureste..
… vi får se 😛
14 april fylte Robin hele 27 år! Jeg hadde bestemt meg for at denne bursdagen skulle jeg virkelig bake, så det ble ikke mindre enn tre kaker, muffins og boller. Faktisk så var det første gang i hele mitt liv jeg har laget gulrotkake, og sannelig ble den ikke god!! Dommerne sa ihvertfall så..! Mens jeg styrte på kjøkkenet hjemme, var Robin på jobb, og rett etter jobb dro vi på svangerskapskurs, og videre rett hjem til selskap med familien.
Jepp jepp… du leste riktig. NY SOFFA! – og ja, helt riktig, den er rimelig lik den vi hadde før, bare litt mindre og gråere. Jeg fant ut at det å ha en helt hvit sofa når det kommer barn i hus ikke var det mest praktiske. Den gamle sofaen besto av fire deler, så to av de har jeg solgt og to skal jeg ha på barnerommet.
De berømte gravidtrusene har holdt meg våken i flere netter. Jeg drømmer om truser. NETTINGTRUSER… Heldigvis har noen hørt min bønn om å prøve så godt jeg kan å se “ok” ut etter fødselen, og en drøss med deilige victoria secret truser dukket opp. Det var min herlige søster som hadde tenkt såppas langt, at var det noe jeg ihverfall skulle unne meg etter fødselen, så var det fine truser! Og det takk gud for at det finnes slike mennesker her i verden 😛 CHECK – da var det truser som ble det første jeg pakket i sykehusbaggen (..som jeg enda ikke har)
Her om dagen sto jeg og mamma og snakket om skohyllen min som er rimelig stappfull av det meste med heler. Jeg forklarte henne at det er jo noen sko jeg bruker mer enn andre, så nå hadde jeg satt opp “rydde skohyllen” på gjørelisten min. Ja, for jeg skal nemlig rydde og kaste/selge litt sko. Det er jo mange som er fine til en kjole, en anledning osv, men så blir de aldri brukt og bare står og ser bra ut. Og da kan jo like godt noen andre bruke dem?? Bare så synd at Ronja har str 38 og mamma har str 39, og lille meg ligger på 36/37!!
Da Ronja kom hjem fra USA hadde hun kjøpt med sko fra mamma og pappa i gave til meg. Det kunne jo ikke passet bedre med et par sko nå som jeg hadde bestemt meg for å kvitte meg med de “ukurante”.
I LOVE ALDO!!!!! <3
…. og det ble ikke mindre enn TO par sko på meg den dagen. Jeg har tydeligvis vært veldig snill og virkelig fått frem budskapet om at det er sko som er tingen, for sannelig dalte det ned enda et par deilige nydelige sko fra himmelen. Mamma hadde vært i NYC, skomekka!! ….og jeg sier ikke nei takk til sko!
me love <3
Det er under 8 uker igjen til termin, og graviditeten er et faktum. Magen vokser og trives, og jeg merker mer og mer at det virkelig skjer noe der inne. Jeg hater å klage, så jeg sier bare at jeg har smålig vondt i ryggen til tider når jeg anstrenger meg for mye eller har vært i for mye aktivitet, enten om det er gjennom jobb eller andre aktiviteter. Det som VIRKELIG plager meg, er at jeg er konstant svimmel. Jeg svimer ikke av, men føler som om jeg akkurat har kommet av en karusell et titals ganger i løpet av dagen + at nettene er som en berg og dalbane. Med ei sta ei i magen som bare lar “mor si” ligge på den ene siden, er det ikke heller ikke mange behagelige stillinger å sove i. Jeg prøver å dysse ned svimmelheten med mye veske, noe som igjen fører til at jeg våkner og må på do.. så slik holder jeg det gående om nettene! Stakkar Robin =/ Men er det noen tips mot denne svimmelheten??
Kynnerene blir “vondere og vondere”. Magen er som et pølseskinn stort sett hele dagen, bortsett fra de gangene jeg virkelig slapper av. Ja, så da er jo alle mans tips “da må du bare slappe av mer da”. . . men sorry altså, jeg har ikke ro i rumpa til å ikke gjøre noe. Ihvertfall ikke samvittighet!! – så da får jeg bare ha kynnere da!?
I dag har jeg tatt med “FRI”, men har smekkfull timeplan likevell…overrasket??
Dette trodde du kanksje ikke om meg: men jeg er redd for å møte folk jeg ikke kjenner…!
Selv så utadvent jeg føler meg, så gruer jeg meg hver gang jeg skal møte noen. Det kan godt være en gammel venninne eller noen jeg har kjent lenge. Uansett gruer jeg meg.
Tenker alltid på “hva om vi ikke har noe å snakke om”?
…men det går jo ALLTID bra, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg er slik. . .
I går psyket jeg meg opp til å bli med på gravidtreff gjennom Babyverden forumet. Jeg møtte mange herlige gravide damer, som har termin i juni 🙂 Vi spiste og koste oss, og endte ensten med å bli jaget ut av Egon fordi vi hadde skravlet til over stengetid. Godt å snakke med flere som både har og ikke har barn fra før, de som er i samme situasjon og sitter med samme spørsmål og tanker som meg. Man har ihvertfall noe å snakke om, det er sikkert!
Det ble gode klær denne gangen. . magen vokser og koser seg, så ikke alt er like behagelig å på lengre..
…pussig nok!
