hits

Tidstyven..

  • 22.03.2018
  • kl.00:46

Jeg har gtt kjent p flelsen lenge. En svak vibrering, som fles varmere og varmere, og mer intens for hvert sekund som gr. En flelse av noe forstyrrende, men som samtidig har fanget oppmerksomheten min. "Rachel, du m ta telefonen", hrer jeg i det fjerne. Telefonen? Hvor har jeg gjort av den da? Hvem ringer meg n liksom, midt p dagen? Sett utenifra ser jeg nok ut som en 50 r gammel surrete frken i det jeg klapper p alle lommer jeg har, i hp om treffe p denne telefonen, som har ligget i bukselommen siden jeg la den der noen timer tidligere. Den har sluttet ringe.  Med 14 ubesvarte anrop, 17 nye meldinger og 25 oppdateringer p jobbportalen vr, blir jeg svett bare av tanken p mtte g igjennom alt, s jeg gltter p den, og legger den tilbake i lomma. Lydls.

Bare gi meg en liten pause til. Telefonpause.

"Rachel", du M ta telefonen din, sier en ansatt. "hh?" svarer jeg sprrende. "Jo, n ringer de jo meg, for si at du m sjekke telefonen din..!" S jeg sjekker telefonen, og mter p nytt de gamle oppdateringene som raskt har steget til flere. Dagsprosjekt, er det frste jeg tenker. Den neste tanken gr til alt det andre viktige jeg egentlig burde gjort, fremfor taste p telefonen. Jeg sukker, og setter meg i trappa p vei opp til kontoret. Jeg har liksom ikke tid til g helt opp. Der har jeg jo pc og det er ihvertfall en farlig sak..! - s nok fr vre nok. Jeg trykker i meg en halvmoden banan og en lunken pepsi max mens jeg scroller meg nedover alt som har skjedd. Jeg hrer meg selv gjenta ordene "E d mulig","Nei kutt ut", "Serist?", "h?" mens jeg leser meldingene. Blant alle meldingene konkluderte jeg med at 2 av dem var ndvendige, og de resterende var tidstyver.

Jeg fr gjort noe med de to viktige, og forviller meg samtidig inn p snapchat. Jeg blir sittende i flere minutter se p undvendige bilder, svare p tysete kommentarer, og se p merkelige videoer med null mening. Jeg blir revet med. Sender et tysete bilde, og fr noen morsomme kommentarer tilbake. Plutselig har minuttene blitt til et kvarter. Et kvarter i trappa liksom.

Det tikker inn en snap med ordene "sjekk meding". Jeg ler litt for meg selv og tenker at noen mennesker kjenner meg godt, og vet at den rde prikken p meldingsikonet ikke forsvinner fr kvelden kommer, og at den eneste muligheten til n meg, er gjennom snap - fordi den sjekker jeg. Som regel ringer jeg tilbake, men nr antallet ubesvarte anrop overstiger et tosifret tall, skal du vinne i lotto for at det er akkurat deg jeg ringer tilbake. Og svarer du ikke, nei, da fr du starte mlla p nytt igjen..!

Min jobbhverdag blir stadig blir mer og mer digitaisert, og det meste skal til slutt foreg gjennom telefonen. Utviklingen i vr bransje gr i en rasende fart, og nye apper, kurs, mter, ny plattform, all informasjon, all kommunikasjon og det meste av lring foregr n p telefonen. Den dingsen som jeg putter lydls i lomma, eller legger ifra meg over alt i butikken, skal vre min nye veileder. Telefonen som jeg klarer legge ifra meg p jobb, men som blir en redning nr jeg kommer hjem. . eller en ny tidstyv

Tidstyven jeg irriterer meg over p jobb, som jeg skulle nske jeg var for uten enkelte dager, blir til underholdning, en flukt fra virkeligheten, til nyheter, til musikk, og fjas nr jeg frst kommer hjem. Det kvarteret jeg forbanner meg over i trappa p jobb, blir til mange kvarter, og i lpet av de to timene jeg har med ungene mellom barnehage og leggeitd, har jeg tatt i telefonen minimum 20 ganger. Hvor viktig er det sjekke snap, fremfor de usle to timene man har med barna, liksom? Hvor gikk det feil i prioriteringene? Hvorfor m vi dokumentere alt vi gjr med snap, eller ta bilder hver eneste gang det skjer noe som ikke skjer til vanlig? Hvorfor skal jeg ha s mye mer respekt for det som skjer p jobb, enn ovenfor mine egne barn? Hvordan ble jeg slik? S avhengig p hjemmebane, men totalt uinteressert p jobb?

kt mobilbruk kan vi nok ikke unng, men for min del handler det om prioritere riktig. Prioritere se de vi skal vre gode forbilder ovenfor, og vise dem at det finnes andre sysler enn en telefon. At ikke alt skal sees gjennom en firkantet touchskjerm, og at jeg som mamma er mentalt tilstede nr ting skjer. Jeg forventer av meg selv at jeg fremmover klarer prioritere, formidle og fortelle barna at de er viktigere en en snap eller en video p youtube. De skal vite at de er viktigere enn skrive et blogginnlegg, eller surfe etter barneklr p nett. De skal vite at det blir sett.

Pass deg for tidstyven, he is out there!

R.

 





4 kommentarer

Skrevet av Helen den 22.03.2018 kl.08:52

Bra skrevet! 😊

Skrevet av den 22.03.2018 kl.23:10

👍🏻👏🌺

Skrevet av Tussi den 22.03.2018 kl.23:38

Wow sykt bra skreve😁

Skrevet av Herta den 26.03.2018 kl.12:46

Hej!

Jag heter Herta och jobbar p Tourn. Vi jobbar med Influence marketing och jag undrar drfr lite hur du jobbar med samarbeten.

Vad tar du fr ett samarbete och inlgg p din blogg?

Skulle du vilja gra ett samarbete med ett fretag som vill jobba med dej!

Ser fram emot din terkoppling!

Ha en fin dag!