hits

Hvordan unng sskensjalusi?

  • 10.11.2015
  • kl.14:19

Det f ssken kan vre en stor overgang for et barn.Plutselig kommer det noe nytt inn i tilvrelsen som tar mamma bort, og ting blir forandret.Det kan vre vanskelig, og fre til mye frustrasjon for de sm. Mange lurer ofte p hva vi gjr for unng denne sskensjalusien, og for f situasjonen med en ny verdensborger, baby og ikke minst familiemedlem til bli en fin opplevelse og overgangfor barna.


Med nummer fire p vei, fler vi at vi begynner bli flinke til det snakke om hva som skjer, og det som skal skje.Vi har brukt vre erfaringer fra tidligere, og ser at inkludering er nkkelen til glede, entusiasme og spenning rundt den lille i magen. . Men hvordan skal man fortelle det til en 3 ring at han skal bli storebror? Hvordan fr man dem til skjnne at det faktisk er noe i mammas mage? Hvordan skal man klare glede seg over dette mirakelet sammen? Nei, det er nok ikke like enkelt som det kanskje kan hres ut som. For noen er det nok det, men i vrt tilfelle, mtte vi la det synke inn flere ganger.

Selv om jeg gang p gang prvde forklare det til de to strste, bet de liksom ikke helt p at mammas per da normale flate mage skulle inneholde en baby. Akk.. en smule oppgitt blir man jo, nr man prver inkludere, men ikke kommerhelt igjennom med budskapet. Da er det viktig at manikke mister trden, og heller lar barnet modnes. . kanskje er det bilder av en voksende mage som gjr at de forstr, eller et spark fra den lille?

Filip p 3 r interesserte seg svrt lite over at det bodde en baby i magen til mamma, og brukte lang tid p skjnne at magen hadde blitt strre fordi det var noe der, fremfor at det bare vare en stappfull pizzamage. Ja,han levde i god tro p at detvar en traktor der inne, og at nr den kom ut, skulle den vre rd..! Og for all del, s fikk han tro at det var en traktor. I hvert fall for en periode. Vi hadde kommet et steg videre. Det var noe der!

Etter min mening, trenger ikke barna vite at det er en baby i magen til mamma fra frste stund. Graviditeten er lang, og det kan ofte vre vanskelig for sm barn forst nr det er snakk om ting som skal skje s langt frem i tid. . .Vi ventet til tiden rett rundt den ordinre ultralyden med introdusere nyheten for barna. Og selv om de ikke helt fikk tak i hva det var som skulle skje, eller skjnte budskapet, modnet de etter hvert. Siden dette var mitt absolutte siste svangerskap, hadde jeg et nske om dele vrt frste mte med babyen med hele familien, s vi tok med oss bttebaletten (minus minstemor og hund, da selvflgelig) p ultralyd. Ungene var spente, og selv om de kanskje ikke skjnte helt hva vi skulle, hadde de ftt med seg at vi skulle noe litt spesielt. Det var jo ikke hverdag de fikk ha p finsko midt i uka, s noe mtte jo skje.

. Og det som skjedde da barna endelig fikk komme inn p underskelsesrommet der mamma l i mrket, med magen full i kliss, og jordmoren viste frem babyens hender og ftter p skjermen, var magisk. Med smnervs entusiastisk stemme sier Lilja: "Mamma, se, der e jo babyen. ser den.Det va en baby jo! .. ser duhendern? Den vinke t oss". Knappe sekunder seneregr et opp for Filip hva det er han ser, og bryter ut "Mamma, det va jo ikke n traktor!!!" - s mtte vi le litt alle sammen. Med et kjrlig blikk bort p den kommende firebarnspappan kunne jeg skimte noen blanke yne i mrket, da vi fikk beskjed om at det skjulte seg en gutt i magen. Familien var komplett. Lykken over at barna var gladeover det som skulle skje, over vente vrt fjerde friske barn, og ikke minst lykken over dele opplevelsen sammen.

Endelig hadde de forsttt hva det var som skulle skje, og den videre forberedelsen over bli flere ssken i flokken kunne begynne. Vi begynte i det sm. De fikk hvert sitt bilde etter ultralyden, som de stolt viste frem. S lot vi tema ligge for en stund. Mnedene var fortsatt mange, og vi nsket ikke ha et s stort fokus p den lille s tidlig. De tre smtrollene vi allerede hadde trengte all den tid de kunne f med oss som foreldre, s vi lot dem f det. Uten ha et fokus p babyen. Vi hadde jo for s vidt en baby i hus. Fiola hadde knapt blitt et r, og hadde null forstelse for det som ventet. S vi lot det ligge.


Etter hvert som tiden gikk, og magen til mamma vokste, ble det mer og mer snakk om babyen. Vi lot dem sprre og gruble. De ga uttrykk for at det var fint f en baby i hus, og vi forklarte at babyen gledet seg til bli kjent med akkurat dem. Denne gangen kom de strre sprsmlene frst,og kosepratenom det bli storessken uteble. De oppgavene hadde de klart for seg. Det var de andre tingene som var mer interessante n. De lurte p hva babyen skulle hete, nr han skulle komme, hva han skulle ha p seg nr han skulle dra hjem. Om pappa skulle ta ut babyen, hvor de skulle sove nr babyen skulle bli fdt, hvordan farge han hadde p hret, hva han spiste, eller om han grt i magen. De lurte p om han kunne hikke, og om han likte bltt eller grnt best. De lurte p om han ogs skulle g p samme barnehage som dem, og om han skulle f refleksvest han ogs. De lurte p hva jeg skulle drikke for f melk i puppene, og om babyen kunne f bli med til Syden i sommer, og om jeg bare skulle strikke til babyen. De lurte p om babyen skulle f et bilde p veggen slik som dem, og om han ogs kom til ha en bursdag..

I vr situasjon, med s mange tette barn, har det nok vrt enklere f aksept for babyen, enn det kan vre for andre. Det er ikke lenge siden vi forklarte dem viktigheten over skulle bli store sster og storebror til Fiola, og alle de fine tingene som frte med det vre flere ssken.. Vi synes nettopp vi hadde snakket om de oppgavene en storebror og storesster har ovenfor babyen, som for eksempel vre med p stell, kos, ha babyen p fanget, synge for babyen, hjelpe til lage mat, passe p babyen osv, s dette var ikke relevant for dem. De viste det fra fr. "JADA" var svaret jeg fikk da jeg prvde meg p at de kanskje mtte hjelpe mamma med bleieskift p babyen. De hadde rollen sin klar. De hadde begynt vente.

Lilja p 4 r har det helt klart at nr magen blir stor nok, snen har kommet og julenissen har vrt p besk, s skal babyen ut av rumpa. No filter.


N er det jo slik at graviditeten og svangerskapet er en del av dette, mens nr babyen frst har kommet, blir det innfrt nye regler og rutiner. Mamma skal p nytt bli superhelt, og sjonglere mellom nybakt mor og stabil mamma. Noe som kanskje ikke gr like smertefritt til enhver tid. Og det er forstelig, at barna blir frustrerte, sinte og ikke minst lei seg over at de ikke fr lov til det samme, bare fordi babyen har kommet. Kanskje blir de bedt om leke litt roligere, vre mer forsiktige, ikke styre, senke volumet, og vre gode. I tillegg til alle disse "nye" reglene, fr de mindre mammakos og mammatid, noe som raskt kan ende i mer brk, sty, sinne og frustrasjon. S hvordan unngr vi dette?

Fasiten vil vi aldri komme frem til, men det vi vet er at inkludering og riktig type kommunikasjon er til stor hjelp. Kanskje er det ikke alltid barna som skal endre atferd, men vi foreldre som m legge til rette p en annerledes mteenn ellers.

Vr strategi har vrt ikke endre atferd selv om det har kommet en baby i hus. Jeg som mamma og vi som foreldre prver tilrettelegge hverdagen slik at barna ikke opplever den nye hverdagen p en negativ mte.De skal ikke oppleve f mindre tid med mamma n enn fr, og det skal ikke vre ndvendig at de ikke fr vre seg selv p samme mte som fr babyen kom. De skal kunne leke p samme mte, og snakke p samme mte.Det m bare vre tilrettelagt for at det er mulig, og bde oppdragelse, normer og regler m vre satt fr barnet kommer, ikke etterp. Da tenker jeg p at max volum under lek allerede br vre satt, reglene om rydde opp fr middag m vre der, forstelsen over br lek og kos m vre til stede, og det for eksempel "mtte vente p tur" allerede br vre noe de er kjent med. P denne mten er det ikke babyen i seg selv om er rsaken til at advarslene ogs kommer etter at man har blitt flere, eller at man sier ifra om volumet. Da er det en vanlig regel i hjemmet, og som ikke vil bli assosiert med babyen p samme mte dersom disse reglene ikke har vrt til stede tidligere.

For oss er det ogs viktig med alenetid. Selv om de er sm, setter de pris p det f litt ekstra oppmerksomhet.Her i huset gjr vi det p mange ulike mter. Det kan vre at Robin skal vaske bil, eller at jeg skal g en tur med hunden. Da blir en av barna med, og vi fr tid til snakke litt mer sammen bare vi to. En annen variant er dele oss under kveldsstellet. Barna legger seg kl 19, og noen dager steller vi dem allerede kl 18, slik at vi kan gjre ulike ting etterp. Da kan det vre s enkle ting som at den ene fr bli med opp p stua igjen, mens de andre to blir igjen nede for lese bker eller synge sanger. P denne mten fr vi bedre tid med hver og en, og de fler at de fr den kvalitetstiden og nrheten de trenger. Noen ganger kan vi legge dem i god tid fr leggetid, da er det snakk om kvart p sju, og da pleier vi ligge prate sammen. P denne mten stimulerer vi til det prate mer, stille sprsml til hverandre, bry seg om hverandre og vre nr hverandre.


. . . s for vr del, med vre unger, og vrt liv, fler vi at vi har klart unng sskensjalusien nr et nytt familiemedlem inntar flokken. Vi synes at vi har lst hverdagen p en fin mte, og at barna sitter igjen med en flelse over bli sett og hrt. Selvflgelig har de sine dager der alt er feil, og fler at den andre fr lov til mer enn seg selv, men slik vil det nok alltid vre. Det umulig gjre likt samtidig til enhver tid, men totalen er tilnrmet identisk.

Klem Rachel





5 kommentarer

Skrevet av Frida den 10.11.2015 kl.19:57

Du skriver p en utrolig bra mte! Gleder meg til flge deg videre :) Bloggen din er veldig fin!

Skrevet av Mette den 10.11.2015 kl.23:15

Som vanlig var det bra skrevet og fine bilder.

Leser Bloggen din hver dag,for jeg digger maten du

Skriver pa!!!

Klemm

Skrevet av Vibeke den 11.11.2015 kl.11:29

Rachel, du skriver s bra! Gleder meg til flge med nr du fr den lille:) Er selv hjemme med en gutt p 8 uker og har ogs en storebror p snart fire r. Jeg synes dagene er utrolig hektisk til tider (er mye alene da pappaen jobber 3 uker p, 1 uke av for tiden) Vi hadde tenkt oss 3 barn men n m jeg si at det fles nok med 2, hehe:) All re til deg alts!;)

Skrevet av Renate den 12.11.2015 kl.17:53

Sitter med ei p 9 uker p brystet, og mtte felle en liten tre over Filip sin kommentar p ultralyden ;) h, f barn er fantastisk <3

Skrevet av Ronja<3 den 12.11.2015 kl.20:36

S fint skrevet<3